Tryneboka

For ei lita stønn sia bevega jeg meg ut i dagens verden. Nå har ikke den verden som vi hadde før forsvonni helt. Den er der ennå, men det er ikke så mange i den lenger. Før måtte du dit, ut i verden altså, hvis du skulle handle eller hadde noen offentlig gjøremål. Det behøver du ikke lenger. Nå kan du gjør alt dette i dagens verden. Man ser faktisk helst at du gjør det på den måten. Da er det minst mulig bråk med deg.

Den nye verden er veldig praktisk ved at den ikke tar noe særlig plass. Faktisk er det plass til flere av døm i et vanelig møblert norsk hjem. Derfor kan alle ha sin egen verden, og ikke forstyrre hverandre. Data heter den nye verden. Veldig enkel å bruke. Bare å trykke ”start” og vente. ……..og vente lenge. Er du heldig så blinker den mot deg etter ei stønn.

Jeg har for så vidt vært i den nye verden før. Men da har oppgavene vært av mer praktisk art. Nå har jeg gått enda lengre. Jeg har bevega meg til det sosiale hjørnet av den. Jeg har lenge vist at finnes steder i denne nye verden som prøver å tilfredsstille dine behov på andre plan. For eksempel dine kjønnslige behov. Om de klarer det er vel en annen sak. Mange synses vel tvert om. At de etter å ha besøkt et slik sted. Har fått et enda større kjønnslig behov, som man har vansker med å få utløp for.

Jeg har gått til det andre hjørne, der man skal få utløp for sin sosiale trang. Der har jeg bevega meg bort til en plass hvor mange folk møtes. Alt skal være utenlandsk og flott i dag, så de har kalt denne plassen for Facebook. Jeg er oppvokst i Skjeberg, og brukte engelsktimene til å skyte viskelærbiter med linjalen. Derfor er det mer naturlig for meg å bruke norsk. Det fins faktisk et fåtall som forstår dette språket ennå. Derfor kaller jeg plassen fra denne stund for Tryneboka. Også kjekt hvis det skulle komme et tillegg til boka. Det ville bli trynetillegg.

For å komme ut i denne nye verden reiser man med noe som heter internett. Det er veldig rakst, men aldri raskt nok. Da syns jeg det var triveligere å reise ut i den gamle verden. Dit tok vi bussen. Den gikk ikke akkurat fort. Men fort nok til at man kunne bli bilsjuk. Akkurat det var ikke noe trivelig. Det som var koselig var at man traff folk. Man hadde mulighet til å være sosial før man egentlig skulle være det. Og da gjorde det ikke så mye at det tok ei stønn før man var framme. Det var ikke store forskjellen likavæl.

Da bussen ikke gikk, hendte det vi kjørte moped. Det er egentlig litt rart. Ikke det at vi kjørte moped. Det er jo gør arti. Men at bussen ikke gikk. Jeg mener ikke det er rart, at det ikke kom noen buss. Det er utrykket ”bussen ikke gikk”. Akkurat som ”bussen går”. En buss går da ikke. Den har ikke ben engang. Det må være kjøre bussen gjør eller ikke gjør.

Enda rarere er det med biler. De kan stå og gå. Og det på en gang. Sånn språkmessig må dette være helt umulig. Står man er man på samme plass hele tiden. Kjører man beveger man seg bort over. Altså skulle dette bli at man bevegete seg til samme sted hele tia. Helt umulig sier nå jeg. Men i den sener tia har det faktisk blitt mulig å stå og henge også. Før var det umulig å gjøre dette samtidig. For visse deler av det mannelige legeme er det nok ennå umulig å praktisere disse to tinga samtidig. Og skal man som hel person gjøre det, må man riktig nok være på et kjøpesenter eller lignende.

Det er til slike sosiale arenaer som kjøpesentre man skal slippe å dra, når man beveger seg ut på sitt sosial internettverk. Nå trives jeg ganske bra med mitt eget selskap. Syns faktisk sjøl at jeg er en ganske koselig fyr, som jeg trives godt sammen med. Derfor var det ikke fare for sosial isolering, som var min hovedgrunn for å bevege meg til internetts sosiale hjørne. Det var faktisk noe som er ganske ukjent for meg, konkurranse-instinkt. Broder’n hadde gått opp løypa et par uker tideligere, og hadde alt fått noen venner. Skal vi se hvem som får flest venner sa han.

Og han mente får. Man skulle altså ikke spørre om bli venn med noen. Bare svare ja hvis andre spørte. Akkurat det var helt ok for meg. Det å spørre om å bli venner lå tett opp til det å spørre om bli sammen med. Det var det bare godt å slippe. Fra ungdommen har jeg storsett bare negative erfaringer med det spørsmålet. Broder’n mente også at man på denne måten kun ville få ekte venner. Dette var ikke jeg så opptatt av. Jeg mener det ikke er så ille med falske venner, bare man klarer å utnytte døm.

Det kan være vanskelig nok komme ut i den virkelige verden. I hvert fall hvis du er sta, og absolutt skal ut med bena først. Det er ikke stort greiere med denne nett-verden. For det første kommer du ikke ut i den verden. Det er snarere tvert om. Du går inn i den. Eller logger inn som det heter på fagspråket. For å få plass i den delen av nettverket jeg skulle til måtte man registreres. Det kan vel på en måte sammenlignes med at man blir målt og veid. Samt at jordmora sjekker om du skal gå i rosa eller blått. Da man ankommer denne verden. Alt da jeg skulle registrere meg i denne tryneboka begynte problemene. Var omtrent som jeg skulle prøvd å registrere min gamle Zündapp hos Biltilsynet.

Saken er den at jeg ikke har noe fornavn. For så vidt ikke noe rart, når man vet at kongen ikke har noe etternavn. Kongens dobbeltgjenger har riktignok både fornavn og etternavn. Han heter Hans Maiested. Nå har ikke jeg noen dobbeltgjenger. Og akkurat det er nok den eventuelle dobbeltgjengeren glad for. Derimot hender det, når jeg skal være veldig personlig, slik som når jeg skriver dette til dere, bruker Alfred. Sånn bare for ha et fornavn, bare for syn skyld.

Nå skjønte jeg at det å registrere seg på denne tryneboka var alvorlige saker, så her kunne jeg ikke finne på noe tull. Derfor svarte jeg som riktig var ”Nei” da det ble spørt om fornavn. Men dette misforstod hr. Trynebok. Derfor står jeg nå oppført som ”Nei Alfredsen”. Hadde jeg vist døm tok det på den måten, skulle jeg i det minste føyd til ”jo” som ekstra etternavn. Leser man ”Nei Alfredsen jo” med trykk og opphold på de rette stedene, lyder det ganske vakkert.

Da jeg endelig hadde kommi inn, kunne jeg også registrer andre ting så som familie og slektskapsforhold til de andre i registret. Men her har nett-verden ikke klart å følge med den virkelige verden. Slektskaps-betegnelser som bror, søster, sønn, datter, mor og far. Holder ikke i et samfunn hvor man gjennomlever to skillmisser dagelig. Ikke børde døm bare hatt med alle disse slektsforbindelser som begynner på ste og halv. Man burde gått mye lengre. ”svoger til nabokona”, ”sønn til ekskona til sjefen” og ”halvfar til stebroren til hundeoppdretteren” er noen av det de i det minste burde hatt med.

Også åssen forhold du har til den du har et forhold kan by på problemer. Gift og samboer holder til selvangivelsen. Selv om jeg mener at det hadde passa best å føre disse på utgiftssia i akkurat det dokumentet. På nettet holder ikke disse betegnelsene. Husk at dette skal ut til folk du kjenner. De er nysgjerrig, så elskerinne må i det minste være med i et sånt fora. Det er slike ting folk lurer på. Også forbindelser som ”nesten sjekka opp i fylla” og ”tilfeldig sex med en engang” er blant utfyllingsmulighetene som børde vært mulig. På det siste alternativet børde det vært tilføyingsmuligheter som ”glømmer det aldri” og ”dessverre”.

Utdanning og skoler man har gått var også ting som kunne fylles ut. Som alle andre så liker jeg å skryte av at jeg har skolene. Alle skolene var lagt til som faste alternativ, så man behøvde ikke være redd for å stave feil. Jeg begynner å søke nedover på s, da opplever jeg at døm har glømt å legge inn Søndagsskolen. Dermed står jeg registrert som dum og uvitende. Så det eneste man sitter igjen med her i livet etter Søndagskolen er et kort med røde stempler og gullstjerne. Vi får håpe det er som døm sa da, at det er etter livet man skal bli belønna for den utdanninga.

Vel i gang med å vandre rundt i denne tryneboka oppdag jeg at det ikke bare var folk man kan treffe her. Det er en masse inntresse-grupper man kan bli med i. Det er alskens grupper, derfor er det ikke vanskelig å finne en eller flere grupper som passer for deg. Det vanskeligste er å velge. Jeg har nøyd meg med å melde meg inn i fire slik foreløpig. Det er grupper som passer til mine kampsaker ”Støttegruppa for syklister med balanseproblemer”, ”Nei til tykke svenske svigermødre”, ”Stolte sengevætere” og ”Aksjonsgruppa for avskaffelse av internett”.

Det viktigste med et slikt forum er å møte folk. Og det gjør man til de grader. Det er vel ikke noe som har tynna ut vennebegrepet så mye som denne tryneboka. I den virkelig verden drar man vennebegrepet lang hvis man regner de man vet hvem er som venner. I tryneboka holder det med at du har hørt om døm for å kalle døm venn. Plutselig har man flere folk rundt seg enn i skolegården under storefri. Alle vi som går med mobber i magan, vet hvor vanskelig det er. Det er nesten for oss, som det er for en tørrlagt alkoliker å ta svømmeknappen i hjembrent.

Da jeg ennå ligger et par hoder bak Broder’n hva venner angår, må jeg ennå en stund beherske meg hva mobbing angår. Vi har heller ikke bestemt hvor lenge vi skal holde konkurransen gående. Derfor blir det nok slik at den av oss som ligger sist vil hevde at vi ikke er i mål ennå. Da gjenstår bare å si takk for meg denne gangen. Både til dere og mine venner på tryneboka. Skulle du være av døm som ikke har noen venner, fins det en Nei Alfredsen på nette som aldri sier nei.

Alfred