Skulle du få stopp bringer likbilen mopeden tilbake til start
Som kjent så er ikke det viktigste å komme i mål, men å starte. I hvertfall i moppeløp. Intet kan måle seg med å stå på Isebanen sammen med ca. 200 andre å vri på gassen. Ørn-ørn lyden fra så mange mopeder er kanskje ikke vakker musikk, men for en guttesjel i en gammel kropp, gjør det noe med følelseslivet. I tillegg har man blårøyken. Den er vel ikke akkurat medisin for lunger og luftveier, men den er i det minste balsam for hjernens nostalgihjørne.
Selv om starten er det store, kjenner arrangøren også et ansvar for at alle skal komme i mål. Derfor har de en likbil* som kjører sist i feltet, for å hjelpe mopedister med bistandsbehov. Det kommer klart frem av benevnelsen “likbil”, at dette kun er en bil som bringer mopedene tilbake til start.
Altså ikke noe servicevogn som hjelper deg å fikse problemene. Noen år har likbilen vært et av Moropedens mest populære tilbud. Det må tas høyde for at det står flere i veikanten og skriker gloser, som ikke står i ordlista, til en liten samarbeidsvillig moped. Derfor har ikke likbilen tid til å vente på at den evige optimist skal gjøre enda et forsøk til. Her er valget rett opp på planen eller klar deg sjøl.
Vi laster selvfølgelig på og av så forsiktig vi kan, for å ikke lage merker eller ødelegge mopeden på annen måte. Men alt kan skje. Skulle det likevel bli skader kan vi ikke ta noe økonomisk ansvar for dette.
Hvis det er noen som av en eller annen grunn har med seg egen hjelpe bil, ser vi helst at den kjører etter feltet med mopeder. Moped og bil har ulike kjørestiler, og det kan derfor oppstå noen misforståelser. Disse kan i verste fall føre til ulykker. En mopedist kan i enkelte tilfeller irritere bilister. Det er ikke noe bedre når det er 200 av dem. For en bilist er det nærmest umulig å holde styr på.
* Er du av dem som syns bruken av ordet likbil er makabert eller upassende, kan vi opplyse om at det du tenker på heter bårebil. (Kjøretøygruppe kode 312)
Er du lur, har du med litt verktøy
Likbilen sikrer at alle kommer tilbake til Isebanen. Likevel er det bare å innse at man går glipp av mye av moroa, hvis man må kapitulere og rulle mopeden ombord i likbilen.Derfor er det ikke dumt å ha med et skrujern, en skiftenøkkel, ei pumpe og annet sjølbergingsutstyr.
Det kan være lurt å ha med litt verktøy selv om du har tolv tommeltotter og ikke vet forskjell på en støtdemper og et stempel. Da får vennene dine en unnskylding mindre for å ikke hjelpe deg hvis du havarerer.
Selv for de som har alltid har saken i orden, og er 111% sikker på å ikke få stopp er det gode grunner til å ha med enkelte remedier til å fikse mopeden med. En ting er at man aldri kan stole helt på sine venner. De kan ha slurvet både med totalrenoveringen og det daglige vedlikeholdet av mopeden. Da kan verktøyet gjøre at du rykker opp fra “vanlig venn” til “en venn i nøden”.
Enda viktigere kan det være hvis man er mann. Like sikkert som det i det kvinnelige genet ligger både evner og behov for å trøste nødlidende, ligger det i det mannlige genet å hjelpe kvinner i nød. En mann som ikke kan hjelpe en kvinne i nød er ingen ordentlig mann. Det må være ekstra ergerlig at mye av ens manndom forsvant, for at man ikke hadde med en skrutrekker.
Ta med litt verktøy uansett hva grunnen er. Er du heldig forblir det ubenyttet gjennom hele turen.
