Det er nok av døm som har stått uttafor kåken til Alabama å de 40 rövarna en sein høstdag med blåfrossende fingre og hakka tenner. Derfor var det et kjærkommet tilbud da moppefolket i Mellerud i fjor sommer arrangerte en temperert utgave av sitt Rövarrally. Med så mange fornøyde mopedister skulle det tatt seg ut og ikke gjort det samme i år igjen. Den 18. juli 2015 var det derfor bare å finne fram solbrillene og brette opp skjorteermene, for å ta fatt på Alabama å de 40 rövarna sin andreutgave av sommerrallyet. Hele 137, av døm en god del Norrbäggar, hadde fonni ut at dette var den beste måten å få unnagjort en lørdag i fellesferien på. 

Denne delen av Dalsland har godt med veier, av vekslende standard å by på. Derfor er det mer enn nok med nye muligheter også for oss som har vært i Mellerud et par ganger før. Dessuten kan de fleste veiene som kjent brukes begge veier. Noe som også ble prøvd av endel. Da Alfredsen så rallyet han deltok i komme i mot ham stoppa han, og så mot rekken av mopedister. Han hadde et håp om å få øye på seg sjøl i gruppa med mopedister. 

Som det sømmer seg for en moppetur skal man ha mere enn et problem å glede seg over i ettertid. Problemet av teknisk art var det denne gangen Suzuki-scooteren til Broren til Alfredsen som sørga for. Under årets Moropeden hadde den pusta inn så mye støv og småstein at den hadde svelga hele luftfilteret. Det var i hvertfall bare små beter igjen av det der det egentlig skulle være. Om døm resterende delene av filteret mora seg i forgasseren, eller hadde tatt seg en tur leggere inni maskineriet er ikke godt å si. Det som er sikkert er at døm klarte å sette en kraftig begrensning på Suzukiens krefter. Det rasla ikke akkurat i grusen når Broren til Alfredsen vrei på gasshandtaket. Det spørs vel om døm drøye seks mila som løypa var ville vært nok til å oppnå en akseptabel fart utta hjelp. Da måtte man i såfall benytta medvinden fullt ut.

Løsningen ble at døm to T(h)orene, Svinndælingen og Broren til Alfredsen arrangerte sitt eget T(h)or de Mellerud. I den franske varianten er det rektignok snakk om å ligge i tet å dra, men å sparke i fra bakante er væl så flott. Svinndælingen strakk fram høyrebeinet og sikta inn på bagasjebæreren til scooteren til Broren til Alfredsen. Da var det bare for Svinndælingen å gi gass, og han og Broren til Alfredsen akselererte i samme fart. Når farta var litt større enn nødvendig hadde Broren til Alfredsen egenvekt nok til å holde seg i siget ei stønn før han måtte be om et nytt spark bak.