Spesiell hovedgevinst
Spesiell hovedgevinst på Moropeden 2017
I 2017 fikk Moropeden, ja bokstaveligtalt fått, en spesiell premie til Moropedens spennende hovedstrekning. Skylda for det hele var Kåre Fladland fra Rakkestad. Han skjenket en skjerv av sitt garasjeinnhold til Moropeden. Noe vi som arrangør mener var et eksempel til etterfølgelse. Og det han forærte Moropeden er ikke noe som er av det vanligste her i Norge - en Solex!
Solex? Nå surrer det rundt i hjernebarken på de som trur at moped er synonymt med Tempo. Selv hos mange av dem som vet at det er noe som hetter Puch, og Zündapp, vil det komme et lite «Sol…, Hva var det du sa?». For dere som er gamle nok til å huske at det på ramme alvor kom noe få danske mopedturister til Norge, så var det trolig en slik knallert de kjørte. Antakelig er det vel bare vi i Østfold som kan ha slike gamle danskeminner. Noe stort lenger rakk man ikke å kjøre med en slik tohjuling på en sommer. Og det var like greit, for Solexen hadde nok ikke gjort det så godt i alle bakkene i Dalstrøka innafor.
Er Er du blant disse uinnvidde og uinteresserte kan Solex lettes forklares med noe som minner mest om en sykkel med en stor dieseldreven framløkt. Det hjelper heller ikke å være ekspert på trimming, for å dra denne opp på bakhjulet. I hvertfall ikke før de fysiskelover blir oppheva av både lagtinget og odelstinget. Det som ser ut som den dieseldrevende framløkta er nemlig en 49 ccm bensinmotor som er gitt all makt når det gjelder framdrift. Og det er med en liten gummi rulle som går rett ned på forhjulet overføringa fra motoren foregår. All makt er ikke helt riktig. Doningen har et par pedaler som kan overføre krefter til bakhjulet. Derfor er det nok mulig, for de med kraftig lårmusklatur, å få løfta framhjulet et par centimeter fra bakken. Den slags folk fins det ikke formange av på Moropeden. Det meste av klientellet på Moropeden har nok ikke etter at de ble konfirmert forbundet annet med ordet pedaler enn gass, kløtsj og litt brems.
Nå er riktignok ikke Solex hverken et dansk påfunn, en dansk oppfinnelse eller et dansk produkt. Jo, for så vidt kan den være et dansk produkt. Danmark er et av de 57 landene den ble lisensprodusert i. Sin egentlige opprinnelse har den blant lange tynne loff og alpeluer i Frankrike, og dens fulle navn er VéloSoleX. Det ble produsert 7-8 millioner av den i mellom 1946 og 1988. Lisensproduksjonen i Ungarn og Kina stoppa ikke opp, og i 2005 starta produksjonen opp på nytt i Frankrike.
Altså er det med denne tohjulingen som med det meste andre ute i den store verden. Det burde vi nordmenn ha vist noe om hvis vi hadde løfta blikket opp fra vår egen navle-lo. Nå er vel ikke den norske mopedist den som er mest opptatt av sin navle, eller åssen sin egen kropp ser ut i det heletatt. Men man får heller ikke det mest omfangsrike verdensbilde når man lener seg alt man kan framover, for å minske vindmostanden. Litt variert etter hvor langt ned man, kommer før vomma butter imot, ser man stort sett bare asfalten i egen kjørebane 3-5 meter foran seg. Altså ikke det mest omfangsrike verdensbilde det heller.
Skulle vinneren få snur på doningen, så var det ting å gjøre med det også. Man kunne for eksempel ta med seg Solexen å reise til Bornholm for å delta i Velo Solex rally. Det må vel ses på som sikkert, at en mopedtur dit ned på Solexen vil gitt uforglemmelige opplevelser både av det positive og mindre bra slaget.
Solexen vi loddet ut var neppe helt 100 % sånn teknisk. I den lille tia vi hadde den til vår rådighet, klarte ikke noen av oss i Moropeden å få start på den. Det som talte i Solexens favør var at ingen av oss er ekspert på franske mopeder. Enda dårligere er våre franske språkkunnskaper. Derfor var det vanskelig å finne noe på nettet også. Men for at vinneren skulle øyne et lite håp hadde Kåre sendt med en ekstra motor. Kanskje var dette mer en premie for døm som trives i garasjen, enn døm som liker seg ute på veien. Det var heller ikke sjekket ut åssen det vil være å få innført denne i manntallet til biltilsynet. Vi tenkte som så at en sånn liten motorisert sak uansett ville skape mye glede. Tenk på alt annet som bare står der. Skal tippe på at halvparten av det som er rundt i husene bare står der og kaster glans over heimen. I garasjene er det nok en enda større prosentandel som bare står der. «Man har ikke rekt med det ennå». Til og med de som styrer og steller har brukt penger på statuer og annet som bare står der. Så da fikk det heller bare stå til, at vi lodda ut noe som bare ble stående der.
Så langt Solexen og dens historie. Vi får fortelle åssen det gikk når den skulle «loddes ut». Som vanlig ble det trekt ut seks støkker, som fikk plass i finalefeltet. Etter døm var påsatt startnummer å leina opp på linje, kunne man i hvertfall enes om at det ikke så ut som startfeltet i en sprint finale. Derimot viste det seg at et par av Kåres klubbkamerater fra RA2-takt var i feltet. Og etter at terningen var kasta og spenninga over, viste det seg at det var en av døm som gikk av med seieren og Solexen. Da hører man en stemme med Rakkestaddialekt som kommentere dette med følgene utsagn: «Ja, ja, da blir’e å dra det gamle skrote t’bake til bøgda igjen». Men å sammenligne Kåre med skipsredere som domper utrangerte tankskip på stranda i India er å gå for lang – så rik blir aldri Kåre. I hvertfall ikke hvis han forsetter å gi bort det han eier. Åssen det gikk med vinneren, Harald Berendtsen da han kom hjem med en og en kvart Solex er vi ikke sikre på. Men det er sjelden kona møter sånt noe med samme reaksjon, som når man kommer med en blomsterkvast. Man bør være rask til rope ut at man har vonni det. Det kan hjelpe når man kommer drassanes med sånt no som ho ikke forstår seg på. Det gjør nok ikke samme inntrykk på ektefella, som å vinne NM på ski, men det å ha vonni er alltid litt formildende. Utfra det må man anta at Solexen nå står trygt stuabort i et hjørne i Rakkestad. Harald glømmer den nok heller ikke, for innimellom minner nok kona hans på at han har den. «Du Harald, den der du vant og bare står der og tar opp plass. Har du tenkt noe mer på hva…» På denne måten blir nok dette en seier han sent vil glømme.
Vi som arrangerer Moropeden takker Kåre Fladland for gaven, og gjentar at dette er et eksempel til etterfølgelse.
PS! Det ble nevnt at det er litt lettere å møte forståelse for dra i hus litt ymse, hvis man har vonni det. Derfor vil vi informere døm som må ty til garasjeplass hos gode venner for å unngå opprivende familiekonflikter, at det er ikke pent å juge. Sånn helt praktisk så er ikke noe vanskelig for oss som arrangerer Moropeden å årne deg papirer på at det er vonni hos oss. Derimot er det langt fra pent av oss å gjøre det. Det er vel helt på grensa av hva som er lovlig. Derfor vil det alltid være snakk om pris på sånne oppdrag.
