teamalfredsen - Sommerens Is-rallyer

Sommerens Is-rallyer

Reiser på døm vakreste omveier

Det er ikke lett å få folk opp av sofaen. Det er kanskje ikke noe enklere å få en gjeng som sitter og koser seg med lonka kaffe og avskårne wienerbrød ut av en kafe. Sommerlokningstidene til Butterfly, der moppekafeen holder hus, er kanskje det eneste som klarer denne bragden. Derfor er det denne, som har skylda for at det på sommeren vrimler noen mopeder ute i gatene annenhvær tirsdag. Sikkert til ergrelse for et par bilister som lider av alvorlig tidsklemme og framskutt gass-påtrykk. Men til glede for andre, ikke minst døm som sitter på moppe-sadelen, smiler og vrir på gasshåndtaket.

Det har altså blitt en tradisjon med døm herre sommerturene med tohjulinger annenhvær tirsdag. Noen dårlig erstatning for moppe-kaffen er det vel heller ikke. Sell med en godt betalt advokat hadde det vel ikke vært rå å få noen erstatning i form av klingende mynt. Så det man ikke får i kroner, får man ta ut i glede. Konseptet er så enkelt som man kan få det. Ingen er ansvarlig, og døm som møter opp bestemmer å henn turen skal gå. Skulle det være sånn at absolutt ingen kommer blir den avlyst, utta at noen merker det. Nå har det rektignok blitt én uskrevet regel. Målet for turene må være til et sted man kan få seg en is og en koppkaffe, og gjerne litt mer. Det sier seg nesten sjøl at man ikke kan kjøre is-rally utta is. Et par unntak er vel gjort gjennom tia. Men da er det varsla på forhånd sånn at man kan pakke ner termos og et fyrstekakestykke i sideveska.

Når man har blitt enig om å henn turen skal gå gjenstår det vanskeligste. Der kan ikke engang Googles map, med alle sine muligheter, være til hjelp. Å finne den vakreste omveien, krever livserfaring og tidligere feilnavigeringer. Kjører man moped, så skal man nemlig kjenne at man lever. Det er ikke bare snakk om en sår og øm bak og vind i håret - hvis man har noe. Det er snakk om vakre synsinntrykk, og ikke minst lokt. Moped er vel et av døm få kjøretøyene som gir mulighet til å lokte seg gjennom by og land. Ny pløya jord, foktig skog, siv, tresking av åker, det er lokter man ikke kan beskrive. Døm må oppleves. Sommeren 2019 la ikke noen begrensninger på sommerturene. Den ga faktisk en ekstra mulighet. Den 27. august var planen å starte opp igjen moppe-kafe sesongen. Sånn ble det ikke da værmeldinga varsla strålsnes vær og sommer temperaturer, og i tillegg holdt det den lova. Det er ikke hvært år, man kan kjøre moped i solnedgang i slutten august, sommerlig antrokki utta å fryse. Når detta skrives er ennå ikke værmeldinga for neste moppe-kafe klar, men det skal vel godt gjøres at sommeren varer til uti september. Men ingen kan nekte døm å leve i håpet.

Med en ekstra tur, og kun et sted som har blitt besøkt to ganger, har sommerens blårøk blitt spredt over et stort område. Hele fire steder har hatt den gleden, eller belastningen å få moppefolket på besøk. Alt etter åssen man ser det. Døm er i hværtfall blitt møtt med smil og velvilje. Om det bare skyldes forretningsinstinkt, og ikke ekte kjærlighet er ikke godt å si. Kafe Bukten, Palma Kiosk & Kaffebar As, Peppes Pizza i Gamlebyen, og Raymond's diner i Rakkestad bør i det minste ha en takk av samfunnet for å ha tatt seg av detta klientellet.

En av stedene bøi på et "Spis så mye du vil" tilbud så bra, at det var noen som lurte på om døm skulle bestille to. Det er ikke helt rektig å kalle døm for moppefolk. Her er alle typer to- og tre-hjulinger velkommen til å være med. Størrelse på smil og humør spiller større rolle, enn størrelsen på motor og hjul. Man kjører ikke fortere enn den sakteste går, og når man gjør det så stopper man og venter. Og, det er tross alt sånn, at den som kjøres saktest får mest igjen av turen. I hværtfall hvis den blir målt i minutter. I år har turene vært velsigna med en god del scootere. Det er bare å takke døm herre småhjulingene for denne berikelsen.

Så klart det kan dukke opp noe, når det ikke er mer planlagt enn på døm herre turene. Det er en kjent sak at gamle kjøretøy har sjel. Døm fleste har også opplevd at døm herre kjøretøyene bare bør ha en alder på 15 til 20 år, og knapt nok det, for å få en stahet og tverrhet som folk bruker sju- til åtte-tiår på opparbeide. Det er ikke noe krav til alder på kjøretøyet for å bli med på turen. Men en ny og flott tohjuling er absolutt ikke sikkerhet for å unngå problemer. Turene har ikke noe kriseløsning i form av hjelpebil eller lignanes. Likkavæl har det meste løst seg. Noen av tohjulingene har sagt fra med engang at dette har døm ikke løst til å være med på. Da er det bra, at det er sånn, at kjører man med en gammeldoning, så står det som oftest flere hjemme i garasjen. Derfor er det enkleste at problemene starter med engang. Da er det bare hjem å skifte transportmiddel. Stopper man underveis er det ikke fult så enkelt, men det er alltid gode råd å få av sine turkamerater. - Noen ganger, nesten for mange. Hardest ramma i år var vel karen som måtte tilbringe tirsdagskvelden i en blomsterkledd grøftekant. Der fikk han mer enn nok tid til å tenke over et av livets mange mysterier, for eksempel åssen tenning og forgasser på en førkrigsmodell av DKW virker. Med tid og stunder kom også denne karen hjem. Det fins faktisk døm som påstår at litt tid for seg sjøl gjør godt. Det er bare synd at den tia er akkurat når resten av reisefølge koser seg med is og kaker.

Karen i grøftekanten gråt ikke Det er det vel neppe noen av døm andre som har vært med på døm herre turene som har gjort. Oppslutningene må sies å ha vært bra. Ingen ganger har det vært under ti, og på det meste har det vært over 20. Sett i betraktning at det er ferie, og ingen form for deltaker-tvang kan man ikke klage på dette. Og døm som ikke har vært med, ofrer man ikke tanke. Her er man kun opptatt av å ha det trivelig sammen med døm som er med, le, og kose seg. Og sånn blir det nok til neste sommer også.