Om barne- og familietjenesten

Helsestasjon og skolehelsetjeneste

Helsestasjon og skolehelsetjenesten er tverrfaglige tjenester, som består av helsesykepleiere, jordmor, helsesekretærer og leger og fysioterapeuter, som er organisert i Helse og velferd. Ergoterapeuter er ikke en del av grunnbemanningen, men deltar i samarbeidet.

Helsestasjon omfatter tjenester til kvinner og deres barn i svangerskap og barseltid, og til barn og familie frem til skolealder. På helsestasjonen er det 14 faste konsultasjoner og ekstra oppfølging for de som trenger det. Dette foregår i tverrfaglig samarbeid internt og eksternt.

Jordmor har, i et samarbeid med fastleger, inntil 8 faste konsultasjoner og ekstra oppfølging ved behov. Nasjonal faglig retningslinje med veiing/måling, vaksinasjoner og helseopplysning inngår og følges opp. Målet er at alle får tilbud om hjemmebesøk/barselbesøk.

“Liten og ny i barnehagen” er Trondheim kommune sin satsing innen Program for folkehelsearbeid 2017-2027 (Helsedirektoratet 2017) og har fokus på små barns tilvenning til barnehagen. Erfaringer fra deltagende barnehager og forskning fra Regionalt kunnskapssenter for barn og unge begynner å forme en modell for små barns tilvenning til barnehagen. Helsestasjonen deltar i samarbeidet.

Gravide rusmiddelavhengige mottar helseundersøkelser på helsestasjonen i familiesentrene i den bydelen de bor i. Den gravide, det nyfødte barnet og familien følges opp av et tverrfaglig team ut fra behov i svangerskap og i småbarnsalder. Arbeidet videreutvikles gjennom barnevernstrategiens Spe- og småbarnsløft sammen med barnehage og Helse og velferd, som yter helsetjenester til foreldrene. Det er stort behov for tilgjengelige helse- og sosiale tjenester på kveld og helg, og det utredes og prøves ut i 2021.

I tråd med nasjonal faglig retningslinje tilbyr skolehelsetjenesten både individuell og gruppebasert helseoppfølging og systemrettet arbeid, og barnevaksinasjonsprogrammet følges. Samarbeidsavtale mellom skolehelsetjeneste og den enkelte skole skal sikre godt samarbeid og koordinering. Det gruppe- og systemrettede arbeidet i ungdomsskolen og i videregående skole utformes delvis gjennom MEST (mestring av hverdagsoppgaver). Skolehelsetjenesten samarbeider med skolene om de tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring. Målet er å styrke elevenes hverdagsmestring og kunnskap om egen helse.

I skolestartundersøkelsen møter foresatte og barn helsesykepleier og skolelege.

Opptrappingsplan helsesykepleiere 2021 - 2024

Tabell 9.1 viser status på antall helsesykepleiere i skolehelsetjenesten i Trondheim Kommune sett i forhold til Helsedirektoratets normtall i 2019.

Status per september 2020:

• Barnetrinn mangler 11,5 årsverk

• Ungdomstrinn mangler 0,4 årsverk

• VGS mangler 0,8 årsverk

• Gjennomsnitt lønnskostnad per årsverk er ca 720’

Totalt mangler det 12,7 årsverk, som tilsvarer en årlig kostnad på 9,1 millioner kroner i forhold til normtall. Kommunedirektøren foreslår en opptrapping i planperioden med ca 3 stillinger per år. Budsjettet i 2021 foreslås styrket med 2.5 millioner kroner.

Helse- og omsorgstjenester til barn og unge med varige og sammensatte behov

Barn og unge med funksjonsnedsettelse skal tilbys tjenester som er samordnende, tverrfaglige og gis i en meningsfull sammenheng. Det skal være kontinuitet i tilbudene over tid og på tvers av ansvarsforhold.

Bystyret har vedtatt plan for habiliteringstjenester barn og unge.

Den psykiske helsetjenesten for de unge som har alvorlige psykiske vansker og lidelser ble styrket gjennom oppretting et ambulerende team i 2020, som kan følge barn og unge ved inn- og utskriving fra BUP og gi helsetjenester i hjemmet på dag- og kveldstid. Helsetjenesten samarbeider med fastlegen. Teamet vil ha et særlig ansvar i det nasjonale pakkeforløp for barn og unge psykisk helse, som skal gjennomføres i planperioden.

Gode overganger mellom tjenester fra Oppvekst og utdanning og til Helse og velferd ved 18 år, krever godt samarbeid mellom tjenestene. Det er gjennomført felles kompetanseutvikling mellom enhetene. Helse og velferd og oppvekst samarbeider om et botiltak og kompetansesenter på Heggstad, som planlegger åpning i 2022. Brukergruppen er barn og unge med sterke atferdsuttrykk og langvarige sammensatte utfordringer. De har behov for skjerming fra støy og andre omkringliggende forstyrrelser, og lokaliseringen er av den grunn lagt utenfor tettbebyggelsen. Det planlegges totalt 12 leiligheter fordelt på 6 bygninger, med to enheter og tjenestebase i hver bygning. Halvparten av boligene er forbeholdt barn og halvparten til voksne brukere over 18 år. I tillegg planlegges en personalavdeling og et verneverdig hus på tomta vil bli rehabilitert og gi plass til møterom /aktivitetssenter og aktivitetsrom for brukerne.

Temaplan psykisk helse og rus viser tiltak som har prioritet i planperioden 2017-2020. I siste del av planperioden blir familiestøttende tiltak (trygge foreldre, godt foreldreskap, trygge barn) vektlagt og utvikles i et samarbeid med Helse og velferd, jfr Barnevernstrategiens Spe- og småbarnsløft.

Barneverntjenesten

Strategi for barnevern i Trondheim 2018-2022 (Strategi for barnevernet sak 0004/18) har som mål å endre praksis for barn og familier som lever i alvorlige omsorgs- og livssituasjoner, slik at barn kan vokse opp i egen familie og beholde tilhørigheten til sitt eget nærmiljø. Statistikken første halvår 2020 viser at antallet langtidsplasseringer øker noe sammenlignet med første halvår 2019. Det samme gjelder antallet brudd på tidsfrister i saksbehandlingen som følge av endrede rutiner for rapportering til sentrale myndigheter, jfr lovkravet om at konklusjon og vedtak i undersøkelsessaker skal ferdigstilles samtidig.

Nøkkeltall fra SSB barnevern

Andelen barn/unge (ift innbyggere 0-22 år) med tiltak fra barnevernet var 3,2 prosent i 2019 og omtrent på snittet i ASSS. Arbeidspresset er spesielt høyt i barnevernadministrasjonen, som hadde med et sykefravær på 12,4 prosent i samme år. Dette er høyere enn snittet i ASSS og kommunens eget mål for sykefraværet på enhetene.

Kommunen har lavere utgifter enn snittet i ASSS per barn til barnevernadministrasjon, men ligger høyere per barn med barneverntiltak i og utenfor hjemmet. Kostnadsbildet for barnevernet påvirkes mye av tiltakene for enslige mindreårige flyktninger, som i Trondheim utføres av barnevernet. I ASSS-samarbeidet er disse utgiftene kartlagt i hver av kommunene, og Trondheim ligger under gjennomsnittet for enhetskostnader for barneverntiltak når enslige mindreårige flyktninger holdes utenfor regnskapet.

Barnevernreformen

På nasjonalt nivå arbeides det med ny barnevernlov og forberedelser til ansvarsreformen i barnevernet som iverksettes fra 2022. Reformen innebærer utvidet faglig og økonomisk ansvar til kommunene, og økte økonomiske overføringer i rammetilskuddet til kommunen. Reformens mål og kunnskapsgrunnlag samsvarer godt med kommunens egen barnevernstrategi fra 2018, og følges opp med viktige lovendringer knyttet til bruk av slekt og nettverk, familieråd og utvidet ansvar for ettervern opp til 25 år.

Kommunedirektøren vil organisere forberedelsen og innføringen av reformen som et eget prosjekt. I dette prosjektet må både dagens organisering, tiltak og økonomi i barnevernet evalueres og kvalitetssikres.

Opptrapping barnevern

Bystyret har vedtatt en opptrappingsplan for barnevernet, og et forsøk med normert bemanning, herunder et forsøk med normert bemanning ved en av bydelene. Formannskapet behandlet egen sak om dette i mars 2020 (se lenke over), der bemanningsnormen er basert en analyse av hele barnevernet, befolkningsgrunnlag og behovet for barneverntjenester, sett i forhold til en veileder om bemanningsnorm fra FO I saken konkluderes det med et behov en økning på 15 årsverk i bydelsbarnevernet. Første fase i opptrappingen er gjennomført i 2020 med ni nye årsverk fordelt på Lerkendal (5), Østbyen (2), Midtbyen (1) og Heimdal (1). Lerkendal bydel er valgt som forsøkskontor for normert bemanning. Kommunedirektøren vurderer at den videre opptrappingen bør skje så raskt som mulig med tanke på den kommende barnevernreformen.

Familietiltak

Familietiltak gir tjenester etter barnevern- helselovgivningen og har ansvaret for å følge opp vedtak og gi støtte til barn og familier som tar direkte kontakt eller fra barnehage og skole. Tjenestene som ytes er råd og veiledning, individuelle tilbud og gruppetilbud.

Internkontroll, kvalitetssikring og fagsystem

Internkontrollen medfører gjennomgang av uheldige og uhensiktsmessige hendelser, avvik og mulige forbedringer. Kvaliteket brukes for internkontrollen innen faglig virksomhet og gjennomgåes flere ganger i året ved behov. Kommunedirektøren sørger for at alle enheter har plan for oppfølging av funn som indikerer risiko. Helse, miljø og sikkerhet og enhetenes økonomistyring rapporteres gjennom styringskraftportalen.

Tre fagtjenester får nye fagprogram i økonomiplanperioden, to som følge av nasjonale satsinger der Trondheim er en sentral aktør. DigiBarnevern er et samarbeid mellom Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), KS og kommunene Trondheim, Oslo, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Bærum og Asker. Det gjennomføres nå en felles anskaffelse sammen med de andre kommunene, og utviklingen av systemet vil vare ca. ut høsten 2022. Fagprogrammet bygges på et nasjonalt kvalitetssystem for barnevernet. En nasjonal, digital portal for meldingene til til barneverntjenesten innføres i 2020 som et første ledd i dette prosjektet.

For helsetjenestene vil Helseplattformen gi tilgang til en felles pasientjournal for hele helsetjenesten i Midt-Norge. Det etableres for første gang en felles IT-løsning for kommune- og spesialisthelsetjeneste, fastleger og avtalespesialister. For innbyggerne vil dette bety at kontakten med helsetjenesten blir enklere fordi helsearbeideren til enhver tid vil ha oppdatert informasjon. Alle seks enheter i BFT deltar i utvikling av denne plattformen, som har planlagt oppstart i 2022.

Det er også iverksatt et nytt fagverktøy innen PPT høsten 2019, VIsma flyt. Visma flyt gir muligheter til å følge med og rapportere på frister og det er mulig for kommunalsjefer og kommunedirektør å følge produksjonen tett.

Sammenligning med andre kommuner

Barnevern

Statistisk sentralbyrås tall viser at Trondheim ligger høyt på netto utgifter per barn med tiltak fra barnevernet sammenlignet med 10 andre store kommunene, tross alt en betydelig reduksjon i driftsutgifter per innbygger fra 2018. De høye utgiftene i Trondheim skyldes i hovedsak bosetting og barneverntiltak for enslige mindreårige flyktninger i 2016-2019. Dette påvirker driftsutgiftene per barn plassert utenfor hjemmet (funksjon 252). I tillegg har Trondheim flere årsverk innenfor barnevernet som yter hjelp i hjemmet (funksjon 251), enn sammenlignbare kommuner.

Når det gjelder andel barn med melding og barn med undersøking ift. innbyggere 0-17 år, ligger Trondheim lavere enn snittet for ASSS-kommunene. Mens på andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-22 år ligger Trondheim på ASSS snittet 3,2, men noe lavere enn Oslo, Bergen og Stavanger.

Når det gjelder barn med undersøking eller tiltak per årsverk (funksjon 244) ligger Trondheim (16,1) under gjennomsnittet for ASSS-kommunene (17,9), men høyere enn Bergen (14,7).