Om psykisk helse og rus
Om området
Psykisk helse og rus yter tjenester til personer over 18 år med psykiske lidelser og/eller rusmiddelavhengighet og konsekvenser av lidelsene hos den enkelte, familie og nettverk. I tillegg gis tjenester til personer med lettere psykiske helse- og rusutfordringer.
Tjenestetilbudet skal tilpasses driftsrammen gjennom temaplan for psykisk helse og rus 2017-2020 og handlingsplan for en kommunal overdosestrategi 2020-2022.
Enhetene som jobber med psykisk helse og rus har som mål at flere skal oppleve god psykisk helse og mestring av egne liv, og at de sosiale forskjellene i psykisk helse skal reduseres. Samtidig vil vi legge til rette for å fange opp de som trenger tidlig hjelp, og iverksette målrettede tiltak for den enkelte som er i en sårbar situasjon, før de kanskje utvikler lidelser. For de som utvikler psykiske lidelser, skal tjenestene være tilgjengelige, gode og koordinerte. Behandlingen må ha effekt. Psykiske lidelser er en viktig årsak til helsetap gjennom livet. De norske sykdomsbyrderapportene viser at angstlidelser og depressive lidelser er blant de sykdommene som gir mest helsetap i Norge.
I strategien ”tidlig innsats” ønsker helse og velferd å tydeliggjøre livskvalitet og mestring som viktige deler av psykisk helsefeltet. Psykisk helse er ofte blitt ensbetydende med psykiske plager og lidelser. I strategien brukes psykisk helse som en samlebetegnelse for temaområdet og praksisfeltet, men også for å omtale god psykisk helse, psykiske plager og lidelser. En slik sammensatt bruk av begrepet går igjen i både nasjonale og internasjonale strategier og handlingsplaner. Å sørge for at psykisk helse blir en likeverdig del av folkehelsepolitikken er et viktig fundament for en helhetlig satsing på psykisk helse og rus.
Enhetene skal legge til rette for at personer som har både lette, moderate og alvorlige utfordringer med psykisk helse og/eller rusmiddelproblematikk skal gis individuell og/eller behandling i grupper. “Tidlig innsats” står fast som strategi for å hindre skjevutvikling og kroniske plager/lidelser.
I 2019 utga Helsedirektoratet en ny nasjonal overdosestrategi 2019-2022. Overdosedødsfall er en av de store årsakene til dødsfall blant unge mennesker i verden og Stortinget har vedtatt i tråd med nullvisjonen på trafikkområdet en nullvisjon på overdosefeltet slik: Vi har en visjon om at samfunnet skal bistå brukere av illegale rusmidler på en slik måte at ingen mister livet av sitt rusmiddelbruk.
I perioden 2009-2019 døde i gjennomsnitt 10 personer årlig på grunn av overdoser (en nedgang i 2018 (seks døde) og i 2019 (seks døde).
Kommunedirektøren har utarbeidet egen handlingsplan for forebygging av overdoser og overdosedødsfall for 2020-2022, jamfør sak til bystyret. Kommunedirektøren vil komme tilbake med ny sak i 2021 som viser kostnader og nytteverdien ved å opprette brukerrom for rusmiddelavhengige i Trondheim kommune.
Tilrettelagte boliger
Det er personer som ikke kan eller ønsker å bo tett sammen med andre, men klarer å bo for seg selv i småhus. Det er utfordrende å finne egnede tomter for plassering av småhus, da tomtene bør være skjermet fra barnehager og skoler og ha rimelig avstand til andre bomiljø.
Det er flere personer med både alvorlige psykiske lidelser og rusmiddelavhengighet (ROP- lidelser) som har behov for bedre tilrettelagte leiligheter i bofellesskap. Det er særskilte utfordringer å bosette personer som på grunn av sin rusavhengighet har en atferd som kan være utfordrende for nærmiljøet.
Aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT)
En sentral hensikt med ACT/PART (psykiatrisk ambulant rehabiliteringsteam) er at teamene skal være en samhandlingsarena mellom kommune og spesialisthelsetjenesten for brukere med omfattende behov, som for eksempel pasienter med psykoser. Dette innebærer at teamene jobber med en målgruppe som trenger ulik kompetanse og erfaring fra både kommune og spesialisthelsetjenesten. ACT er en nasjonal politisk ønsket satsning og en erkjennelse av at helsetjenestens konstruksjon gjør at det blir vanskeligere for noen å få den helsehjelpen de trenger. Blant annet viste den nasjonale ACT-evalueringen (2014) at brukerne opplevde at oppfølging fra ACT-team var bedre oppfølging sammenlignet med tradisjonell behandling. I løpet av 2021 skal psykisk helsevern og kommunen vurdere om teamene (ett eller begge) omgjøres til FACT - team (fleksibelt ambulant oppsøkende behandlingsteam), da målgruppen for FACT favner flere personer enn psykosepasientene.
Brukermedvirkning
For å styrke brukermedvirkningen har enhetene blant annet tilsatt erfaringskonsulenter. Vi er på vei til å gi alle ansatte og brukere kunnskap i recovery - en filosofi og holdning der tilnærmingen er at personer kan leve meningsfulle og tilfredsstillende liv, på tross av psykiske helseutfordringer. I tillegg jobbes det aktivt med å etablere en tilbakemeldingskultur, eksempelvis gjennom utstrakt bruk av tilbakemeldingsverktøyet FIT, samt innføringen av kvalitetsindikatorsystem i enhet for psykisk helse og rus. Dette skal bidra til individuell oppfølging, samt skreddersy gode tjenester til befolkningen.
Lavterskeltilbud
Personer som for tiden ikke er i ordinært arbeid, gis tilbud ved byens treffsteder (Sommerstua, Veiskillet, Gryta). Her er det en rekke aktivitets- og fritidstilbud, samt kurs/undervisning/veiledning om hvordan det er å leve med psykiske plager/lidelser.
Glimt Recoverysenter, som erstattet Heimdal treffsted, gir tilbud om blant annet musikkterapi. Fontenehuset Trondheim tilbyr daglig arbeidsoppgaver i et sosialt fellesskap, og flere medarbeidere har fått ordinært arbeid. Mottak- og oppfølgingssenteret (MO) gir alle personer som ønsker hjelp med rusproblematikk tilbud innen sju virkedager og personene trenger ikke henvisning.
Rask psykisk helsehjelp tilbyr blant annet behandling for angst, lettere depresjonsplager, bekymringer, søvnproblemer og rusproblemer.
Både “Brygga” og Stavne” tilbyr rehabiliteringsprogram for personer etter rusbehandling. I 2020 ble fire ideelle organisasjoner tildelt midler for å tilby trening- og fritidsaktivitet på kveld og helg for personer med psykiske utfordringer og/eller rus. Disse organisasjoner er: Frelsesarmeen, FIRE - et skritt videre, KiM - senteret og Prima - Escala.
Kommunedirektøren ønsker å kartlegge kvaliteten i de psykiske helse- og rustjenestene, men det forutsetter kunnskap om behandlingseffekten og om brukerne er tilfreds med tjenestene. Høsten 2020 iverksettes derfor systematisk kvalitetssikring for brukere i enhet for psykisk helse og rus. Forsøket skal evalueres i et forskningsprosjekt i samarbeid med NTNU, psykologisk institutt over en femårs-periode.
Kommunedirektøren har i 2020 gjennomført en organisatorisk prosess for å vurdere om det er hensiktsmessig å organisere nåværende tre enheter i to eller en enhet.
Utfordringer
Hovedutfordringen for tjenesteområdet er å tilby rask hjelp (innen 2-3 uker) til personer som tar kontakt selv uten krav om henvisning. Det har vært en betydelig økning av henvendelser de siste seks månedene, sammenlignet med første halvår 2019.
I tillegg er det stor økning i antall personer som fikk forvaltningsvedtak første halvår i 2020 sammenlignet med første halvår 2019:
Enhet for psykisk helse og rus: 55 prosent økning
Enhet for rustjenester: 22 prosent økning
Enhet for botiltak og treffsted: 11 prosent økning
Det er utfordrende å bosette og tilby tjenester til personer med samtidige alvorlige rus- og psykiske lidelser (ROP-lidelser) som også har voldsrisiko. Kommunedirektøren har tett samarbeid med St. Olavs hospital, Divisjon psykisk helsevern om å bygge bolig for målgruppen i nærheten av sykehuset, slik at spesialisthelsetjenesten kan gi løpende og raskere hjelp i samarbeid med kommunens helsetjeneste.
Midlertidig botilbud for (rusmiddelavhengige kvinner) er et statlig krav til kommunene som er regulert i Rundskriv til Lov om sosiale tjenester i NAV, jmfr §27 Midlertidig botilbud. Tilbudet er ikke på plass i Trondheim.
Ansvaret for tjenesten ligger hos NAV-kontoret. Midlertidig botilbud skal avhjelpe akutt bostedsløshet og er ikke ment å vare over tid. Med akutt bostedsløshet menes at tjenestemottaker ikke har et sted å sove og oppholde seg det neste døgnet. Det midlertidige botilbudet må ha en forsvarlig standard. Det skal normalt være god tilgang til bad og toalett, mulighet for matlaging og vask av tøy. Tjenestemottaker skal ha rett til privatliv og kunne motta besøk. Hvis tjenestemottaker er utestengt fra å benytte egen enhet eller eget rom store deler av døgnet, fyller ikke tilbudet kravene som stilles til midlertidig botilbud. Bruk av midlertidig botilbud skal begrenses i omfang og lengde, og opphold som varer mer enn tre måneder bør kun unntaksvis forekomme.
I 2019/2020 ble det opprettet midlertidige botilbud for enslige, familier med barn og for rusmiddelavhengige menn, men mangler midlertidig botilbud for rusmiddelavhengige kvinner. Det vises til bystyresak 64/18 vedtak 1.d)
Kommunedirektøren skal utrede hvordan NAV og helse og velferd kan etablere et tilbud for målgruppen i 2021 og har avsatt driftsmidler i perioden 2022-2024.
Utvikling av antall brukere
Figur 11-1 viser en betydelig økning i antall brukere med ambulant oppfølging (mestringsteam) knyttet til botiltak psykisk helse fra 21 i 2018 til 128 i 2020, mens antall brukere i boliger med egen personalbase har gått noe ned, fra 124 i 2018 til 109 i 2020. Årsaken til denne nedgangen er avvikling av 3 personalbaser, hvor de fleste brukerne følges fortsatt opp av enheten, men med ambulant oppfølging.
Figur 11-1 viser også en betydelig økning i antall brukere i boliger med egen personalbase knyttet til botiltak rus, fra 57 i 2018 til 73 i 2020, samt økning i antall brukere med ambulant oppfølging fra 32 i 2018 til 79 i 2020.
Figur 11-2 viser en økning i antall brukere med vedtak og med lavterskel tilbud på oppfølgingsenhet psykisk helse og rus i perioden 2018-2019. Tall for 2020 er per 30.09.2020 og det er en tydelig indikasjon på at antall brukere med vedtak er økende. Psykisk helse lavterskel er et tilbud der innbyggerne ikke trenger vedtak for å få tjenester, de tar direkte kontakt selv. Dette er i all hovedsak personer som er i jobb, og har gode familierelasjoner, men som sliter psykisk. Det er derfor et viktig tilbud for å forebygge ytterligere psykisk sykdom.
Mottak- og oppfølgingssenter (MO) er et tilbud til alle som ønsker å utforske en rusfri tilværelse. Også her kan en starte opp umiddelbart uten vedtak ved å komme til avdelingen som ligger i Fjordgata. Her kan ansatte jobbe inntil 14 dager med pasienten før det eventuelt må fattes et vedtak fra Helse- og velferdskontoret. På denne avdelingen jobbes med andre ord uten og med vedtak. Antall vedtak på MO utgjør cirka 30% av alle vedtakene enheten jobber med (de som er merket «vedtak» i tabellen).
Koronapandemien
Koronapandemien gir psykisk helse- og rustjenestene store utfordringer både med å beskytte sårbare tjenestemottakere mot smitte og til kapasitet. Siden mars 2020 har organisasjonen forholdt seg til stadige endringer i smittesituasjonen som fortsatt er uforutsigbar.
Psykisk helse og rus omorganiserte blant annet treffstedene, slik at færre personer fikk møte i grupper. Det ble kompensert ved å opprettet hjelpetelefon for personer som opplever en vanskelig hjemmesituasjon, samt oppfølging av brukere via telefon eller bilde. Utsikten ble “stengt” og seks brakkerigger ble klargjort for å ivareta eventuelle smittede rusmiddelavhengige personer.
Ansatte og ledere viser en enorm innsats og evne til fleksibilitet.
Strenge smitteverntiltak har begrenset mulighetene for pågående utviklingsarbeid. Helse og velferd gjennomfører høsten 2020 en spørreundersøkelsen om brukernes erfaringer for å begrense de negative konsekvensene pandemien har for den enkelte fremover. Resultatet skal benyttes for å imøtekomme brukernes behov så langt det lar seg gjøre.
Statlige tilskudd
Psykisk helse og rus har gjennom mange år mottatt prosjektmidler og tilskudd fra tilskuddsordningene:
Tilbud til voksne med langvarige og sammensatte tjenestebehov
Kommunalt rusarbeid
I de siste årene er regelverket for kommunalt rusarbeid endret med en gradvis avkortning av tilskudd til tiltak over 4 år. Etter det fjerde året forutsetter statlige myndigheter at kommunen finansierer tiltaket.
For 2021 opphører tilskudd til kommunalt rusarbeid som ble innvilget for det fjerde året i 2020:
- Dagsverket 660.000,-
- NAV- tett på voksne 660.000,-
- Helse- og overdoseteam 990.000,-
- Samur 660.000,-
- Bolig, erfaringskonsulenter 429.000,-
- Stavne, erfaringskonsulenter 396.000,-
- Housing First 990.000,-
- Klæbu (0-17) 330.000,-
- Klæbu, aktivitet 165.000,-
I 2021 er det avkortning av tilskudd til:
- Housing First 100.000,-
- MO senteret 700.000,-
- Trygg bolig kvinner 100.000,-
- Stavne, erfaringskonsulent 100.000,-
- KBT, erfaringskonsulenter 300.000,-
Tilskuddsordningen til voksne med langvarige og sammensatte tjenestebehov er også endret, men her foreligger en faglig vurdering av nytte og effekt i større grad. I 2020 ble det innvilget tilskudd til:
Forsterket tiltak for personer med ROP -lidelser 2.500.000,-
Mestringsteam 1.250.000,-
Brygga 5.600.000,-
Kommunedirektøren søker om tilskudd til nevnte tre tiltak for 2021.
Økonomiske nøkkeltall
Figur 11-1 viser budsjett- og regnskap for psykisk helse og rus i perioden 2017-2019, vedtatt budsjett og prognose på regnskap for 2020 og kommunedirektørens forslag til netto driftsbudsjett for 2021. Perioden 2017-2019 viser tall for gamle Trondheim mens budsjett 2020 viser tall for nye Trondheim kommune.
Figur 11-2 viser budsjettavvik for enhetene innenfor området i perioden 2017-2019. Alle tre enhetene innenfor område psykisk helse og rus hadde et mindreforbruk i 2019.
Sammenligning med andre kommuner
Tabell 11-1 viser at Trondheim bruker minst på tiltak til personer med rusproblemer i aldersgruppen 18-66 år, sammenlignet med de andre storbyene. Trondheim har en gjennomsnittlig ressursbruk for andel sykepleiere og har flest sykepleiere med videreutdanning sammenlignet med de andre storkommunene. Trondheim og Oslo har langt flere nyinnflyttede innbyggere med psykiske problemer (i prosent), enn Bergen og Stavanger, mens det er motsatt fordeling i prosent for nyinnflyttede personer med rusmiddelproblemer.
Sykefravær
Sykefraværet for psykisk helse og rus i 2018 var på 13,8 prosent, mens fraværet ble redusert til 10,1 prosent i 2019.
Sykefraværet for 2.kvartal 2020 er på 9,6 prosent, mens tilsvarende sykefravær for 2.kvartal 2019 var 7,1 prosent.