Økonomiske rammebetingelser og prioriteringer

Grunnlag for budsjetteringen

Befolkningsprognose

En ny befolkningsprognose, utarbeidet i juni 2020, er lagt til grunn for de økonomiske beregningene (TR2019M-T2020L). Prognosen er lagt til grunn for å beregne demografikompensasjon til tjenesteområdene og de frie inntektene (skatt og rammetilskudd).

Anslag på vekst i frie inntekter

Kommunedirektørens forslag til handlings- og økonomiplan med budsjett tar utgangspunkt i regjeringens forslag til statsbudsjett 2021, samt vurderinger om lokale forhold.

Til prognosene er modeller fra Kommunenes Sentralforbund (KS) benyttet til de frie inntektene. I planperioden er det lagt til grunn lokale befolkningsprognoser som indikerer at Trondheim vil få høyere befolkningsvekst enn landsgjennomsnittet i planperioden.

Kommunens frie inntekter består av rammetilskudd og skatteinntekter. Inntektssystemet fordeler rammetilskudd og omfordeler skatteinntekter til kommunene. Regjeringen oppnevnte i mai 2020 et utvalg som skal foreta en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene. Utvalget skal avgi sin utredning til KMD innen 1. juni 2022. Endringer i inntektssystemet vil kunne føre til en omfordeling av inntekt mellom kommunene mot slutten av økonomiplanperioden.

Kommunedirektøren har lagt regjeringens forslag til statsbudsjett til grunn for forslaget til budsjett 2021. Vi budsjetterer med at kommunens frie inntekter vil utgjøre 11,041 milliarder kroner i 2021. Budsjetterte inntekter er i samsvar med KMDs anslag på kommunens frie inntekter i tabell 3 i beregningsteknisk dokumentasjon til forslaget til statsbudsjettet.

Det er tradisjon for at kommunene får kompensasjon for økte demografikostnader gjennom vekst i de frie inntektene. Regjeringen har signalisert at det økonomiske handlingsrommet vil bli begrenset framover. Kommunedirektøren har derfor for perioden 2022-2024 lagt til grunn at kommunene ikke får noen vekst i de frie inntektene, utover kompensasjon for demografikostnader. Kommunedirektøren har derfor kun budsjettert med en årlig vekst i kommunenes frie inntektene på mellom 0,2 og 0,4 prosent.

Skatt på inntekt og formue

Regjeringen anslår i forslag til statsbudsjett at kommunene vil få en nedgang i skatteinntektene på 0,3 prosent fra 2019 til 2020. Kommunedirektøren anslår at Trondheim kommune vil få en nedgang i skatteinntektene på 0,8 prosent fra 2019 til 2020. Årsaken til at vi antar at Trondheim vil få lavere skattevekst enn landet er at kommunen i hele år har hatt lavere vekst enn landet. Ved utgangen av september hadde Trondheim en nedgang i skatteinntektene på -0,55 prosent, mens landet hadde en nedgang på 0,1 prosent. Trondheim kommunes skatteinntekter anslås derfor til 6,41 milliarder kroner i 2020.

Regjeringen anslår i forslag til statsbudsjett at kommunene vil få en skattevekst på 6,6 prosent i 2021. Anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2021 bygger blant annet på en sysselsettingsvekst på 0,6 pst. og en årslønnsvekst på 2,2 pst. fra 2020 til 2021. Anslaget må også sees i sammenheng med at den kommunale skatteøren foreslås økt med 1,05 prosentpoeng til 12,5 prosent. Skatteørene fastsettes med sikte på at skatteinntektene skal utgjøre 40 prosent av kommunenes samlede inntekter. Kommunedirektøren har budsjettert med at Trondheim kommune vil få samme skattevekst som landet i perioden 2021-2024, det vil si 6,6 prosent. Trondheim kommunes skatteinntekter anslås derfor til 6,83 milliarder kroner i 2021.

Kommunedirektøren har budsjettert med at Trondheim kommune vil få samme skattevekst som landet i økonomiplanperioden. Vi har i tidligere økonomiplanperioder budsjettert med at Trondheim kommune skal få noe høyere skattevekst som følge av at vi i en lang periode har hatt høyere befolkningsvekst enn landet. I 2019 fikk vi en skattevekst som var såvidt under landsgjennomsnittet, og hittil i år har vi hatt skattevekst som er lavere enn landet. Vi har derfor budsjettert med at Trondheim kommune skal få samme skattevekst som landet i perioden 2021-2024. Vi vil understreke at det er usikkerhet både knyttet til skatteveksten på landsbasis og Trondheim kommunes lokale skatevekst. Figuren under viser hvor høy skattevekst landet og Trondheim har hatt i perioden 2015-2020, og prognose på vekst i 2021. Veksten i de enkelte år vil være avhengig av den kommunale skatteøren og er derfor ikke direkte sammenlignbare.

Rammetilskudd

Kommunedirektøren anslår at Trondheim kommune vil få 4,20 milliarder kroner i rammetilskudd i 2021. Det ordinære rammetilskuddet anslås til 4,21 milliarder kroner. Trondheim kommune anslås videre å få et trekk gjennom inntektsutjevningen i inntektssystemet på 12 millioner kroner. Gjennom inntektsutjevningen i inntektssystemet foretas det en delvis utjevning av forskjeller i skatteinntekter mellom kommunene. Kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet blir kompensert 60 prosent av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinngang over landsgjennomsnittet blir trukket for 60 prosent av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinntekt under 90 prosent av landsgjennomsnittet får i tillegg kompensert 35 prosent av differansen mellom egne skatteinntekter og 90 prosent av landsgjennomsnittet. Finansieringen av tilleggskompensasjonen skjer ved at hver kommune blir trekt med likt beløp per innbygger.

Inntektsutjevningen blir beregnet gjennom året, etter hvert som skatteinngangen foreligger. Trekk eller tillegg gjennom inntektsutjevningen blir lagt til eller trukket fra ved utbetaling av rammetilskudd.

Pris og lønnskompensasjon

Kommunedirektøren har lagt til grunn at lønnsveksten i kommunal sektor blir 2,2 prosent og at prisveksten 3,5 prosent i 2021. Dette gir en kommunal deflator på 2,7 prosent. Estimatet er basert på finansdepartementets anslag i statsbudsjettet for 2021.

Kommunedirektøren har i samsvar med vedtatt økonomiplan lagt inn et generelt effektiviseringskrav på alle tjenesteområder på 0,3 prosent. Effektivisering kan blant annet gjennomføres gjennom enøk-investeringer, redusert vikar- og konsulentbruk, effekter i forbindelse med digitalisering, gjenbruk, nye arbeidsmetoder og at kommunen tar i bruk en mer rasjonell bygningsmasse. For å gjennomføre effektiviseringen har Kommunedirektøren brukt en lavere deflator enn 2,7 prosent når områdene har fått pris- og lønnskompensasjon. Konkret kompenseres driftsutgiftene med en lønnsvekst på 2 prosent og en prisvekst på 3 prosent. Dette gir en deflator på 2,3 prosent.

Pensjonspremie og arbeidsgiveravgift

Det er benyttet følgende pensjonspremier (arbeidsgivers andel) ved budsjettering:

  • For ansatte innmeldt i Trondheim kommunale pensjonskasse (TKP) benyttes 13 prosent. Dette dekker i tillegg deler av reguleringspremien. Resten av reguleringspremien og kostnader til AFP dekkes av sentral bevilgning.

  • For ansatte innmeldt i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) i sykepleieordningen benyttes 10,92 prosent, som også dekker AFP-kostnader. Dette er en nedgang på 0,23 prosentpoeng i forhold til 2020. For ansatte innmeldt i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) i fellesordningen benyttes 11,34 prosent, som også dekker AFP-kostnader. Dette er en nedgang på 0,37 prosentpoeng i forhold til 2020.

  • For ansatte innmeldt i Statens pensjonskasse (SPK) benyttes 8,47 prosent. Dette er en nedgang på 1,9 prosentpoeng i forhold til 2020.

Arbeidsgiveravgiften er uendret på 14,1 prosent.

Forutsetninger om rentenivå

For å beregne kommunens netto finansutgifter er det lagt til grunn en renteprognose basert på Norges Banks referansebane fra Pengepolitisk rapport med vurdering av finansiell stabilitet 3/20. Kommunedirektøren tar utgangspunkt i sentralbankens referansebane for styringsrenten og anslag for påslag i norsk tremåneders pengemarkedsrente. Utover dette legger kommunedirektøren på kredittmarginer basert på historisk utvikling.

Budsjettert rente for kommunens bankinnskudd er basert på vilkårene i dagens bankavtale. Flytende og fast rente på investeringslån er budsjettert ut fra lånemarginer for Trondheim kommune. Budsjettert rente for VARFS-området er et anslag på 5-års swaprente (flytrente) tillagt en margin på 0,5 prosentpoeng, mens budsjettert rente på inntekter fra rentekompensasjonsordningene er et anslag på flytende Husbankrente. Budsjettert byggelånsrente tilsvarer gjennomsnittlig rente på investeringslån, tillagt 0,10 prosentpoeng. Renteberegningen for husleie baseres på budsjettert fastrente med et tillegg på 0,25 prosentpoeng.

Tabell 4-18 gir en oversikt over rentenivåene som er lagt til grunn.