Om bo- og aktivitetstilbud

Om området

Bo- og aktivitetstilbudene gir tjenester til personer med utviklingshemming, og til personer med utviklingsforstyrrelser som autisme og kognitiv svikt. Tilbudene gir også tjenester til fysisk funksjonshemmede og døvblinde. Bo- og aktivitetstilbudene består av fire enheter med totalt 906 årsverk.

Mange av brukerne bor i kommunale bofellesskap, mens noen bor i private bofellesskap. I de siste årene har stadig flere tjenestemottakere kjøpt egne leiligheter i sameier/borettslag. Kjøp av leilighet kan for eksempel skje nær en av kommunens personalbaser der beboer får tjenester fra basen. Dersom det ikke er en personalbase i nærheten, kan det være aktuelt at kommunen kjøper en leilighet til en base. Kommunen har også et økt utvalg av boligtyper og har blant annet etablert tre klyngebosettinger i sameier/borettslag med noe avstand mellom leilighetene og med en egen personalbase.

Flere nye tjenestemottakere i Trondheim

Antall tjenestemottakere i bo- og aktivitetstilbudene i Trondheim har økt kraftig de siste årene. Brukerne av området har økt levealder, og det har også blitt flere brukere med sammensatte utfordringer. Veksten innen området har vært større enn befolkningsveksten.


Figuren til høyre viser økning i antall brukere av tjenester innen bo- og aktivitetstilbudene i Trondheim fra desember 2015 til august 2020.

Klæbu er med i tallene fra 2020, og utgjør hovedparten av økningen i antall med heldøgns omsorg fra 2019 til 2020.

Antall brukere med utviklingshemming som er bosatt i nærhet til personalbase (NTB) er redusert fra 2019 til 2020. Flere brukere ble flyttet til andre tjenesteområder etter en gjennomgang av hvor brukere best kan få tilpassede tjenester.

For perioden i handlings- og økonomiplanen forventer kommunedirektøren at antall brukere innen området fortsatt vil øke. Kommunedirektøren vurderer fortløpende om brukere kan få bedre tilpassede tjenester innen andre tjenesteområder.

Figur 12-1. Utvikling av antall brukere på BoA i Trondheim over tid

Ventetid på bolig for tjenestemottakere som har behov for heldøgns omsorg

Lang ventetid for tjenester i bolig for utviklingshemmede som trenger heldøgns omsorg har lenge vært en utfordring. Høsten 2019 åpnet et nytt bofellesskap med ni leiligheter i Johan Falkbergets veg. Sammen med andre tiltak har det ført til at køen for heldøgns omsorg i Bo- og aktivitetstilbudene er redusert.

Per september 2020 er det 10 personer som står i kø med aktiv søknad om tjenester for heldøgns omsorg. Per september 2019 var det tilsvarende tallet 25. Videre er det per september 2020 fem som har vedtak på heldøgns omsorg som har passiv søknad der det er vurdert at disse søkerne kan avvente.

9 av de 10 med aktiv søknad per september har ventet i mer enn seks måneder. Den som har ventet lengst har et vedtak fra 2004, men ble ikke oppført som aktiv før mars 2017. Den som har ventet kortest tid har vedtak fra mars 2020. Gjennomsnittlig ventetid for disse 10 er over fem år inkludert både aktive og passive perioder.

De 10 som venter på bolig med heldøgns omsorg, har andre tjenester i ventetiden. Eksempel på andre tjenester er avlastning og dagtilbud. Utgiftene til disse tjenestene er omlag 10 millioner kroner i året.

I tillegg til de 10 som står i boligkø, er det tre som fyller 18 år høsten 2020 og fire som fyller 18 år i 2021 som forventes å ha behov for heldøgns omsorg. Nytt bofellesskap fra 2022 vil redusere køen med seks plasser. Kommunedirektøren antar at arbeidet med selvstendiggjøring av brukere og at flere brukere kjøper bolig selv, vil bidra til å redusere køen. Erfaring tilsier at det hvert år tilkommer søkere om heldøgns omsorg; dette inklusive søkere som fylte 18 år for noen år siden. Hvert år er det noen beboere som faller fra.

Kommunedirektøren antar at med dette forslaget til handlings- og økonomiplan 2021-2024 vil målet om inntil seks måneders ventetid på heldøgns tjenester i bolig tidligst bli nådd i 2022.

Rekruttering

Faglige tiltak basert på erfarings- og forskningsbaserte metoder skal gjøre det mer attraktivt for personer med god fagkompetanse å jobbe i bo- og aktivitetstilbudet. I strategiplanen En bedre hverdag for alle 2019-2023 er et av målene at andel ansatte med treårig høgskole skal være minst 40 prosent. Dette målet er nådd for faste ansatte. Kommunedirektøren ser fortsatt behov for å øke andel ansatte med treårig høgskoleutdanning og ønsker at alle ansatte skal gjennomføre intern opplæring i BoA-skolen. Gjennom forskningsbaserte prosjekter i samarbeid med NTNU og andre skal kvaliteten innen tjenesteområdet videreutvikles. For særlig å kunne rekruttere og beholde vernepleiere, iverksettes en mentorordning for disse fra høsten 2020.

Brukerundersøkelse

Brukerundersøkelse ble sist gjennomført i 2018. I undersøkelsen er det positive tilbakemeldinger fra tjenestemottakerne og en bedre skår på alle områder i 2018 enn i 2016. Trygghet og brukermedvirkning/påvirkningsmulighet oppnår høyest skår. Tjenestekvalitet og selvbestemmelse får lavest skår. Det ble i 2018 lagt vekt på at tjenestemottaker i størst mulig grad skulle besvare undersøkelsen selv, mens i 2016 var det i større grad verge og pårørende som besvarte undersøkelsen. På åpent spørsmål er det mange som etterlyser bedre fritidstilbud.

Det skal gjennomføres ny brukerundersøkelse innen utgangen av 2020. Kommunedirektøren arbeider med å forbedre brukerundersøkelsen og ser dette opp mot vedtak i bystyret i sak FO 33/20 Interpellasjon - Selvbestemmelse for utviklingshemmede. Brukermedvirkningsprosesser etter brukerundersøkelsen, vil medføre bedre grunnlag for å vurdere utvikling av tjenester.

Strategiplanen “En bedre hverdag for alle”

Strategiplanen “En bedre hverdag for alle” ble vedtatt for første gang i 2015 og ny versjon ble vedtatt av bystyret i sak 124/19. Planen omhandler tjenester til personer over 18 år med nedsatt funksjonsevne, fortrinnsvis utviklingshemming og/eller utviklingsforstyrrelser.

Aktivitets- og fritidstilbud, ferie og varig tilrettelagte arbeidsplasser

Kommunedirektøren ønsker å styrke aktivitets- og fritidstilbud siden gode aktivitetstilbud (dagtilbud) og fritidstilbud kan forebygge flere helseutfordringer.

Kommunedirektøren ønsker å vurdere andre løsninger for ferieavvikling for tjenestemottakerne. I dag må tjenestemottakerne dekke ekstra kostnader ved å ha med personalet på ferie. Ved å finne samarbeidsløsninger med frivillige og ideelle kan kostnadene for ferieopphold per bruker reduseres. Det arbeides med å finne løsninger for gruppeferier fra sommeren 2021. Dette kan gi gode opplevelser for brukere og reduserte kostnader til opphold for personalet.

Fritidsaktiviteter og støttekontaktordning for beboere i bofellesskap er i dag en del av tjenestene fra personalet i boligen. Dersom støttekontaktordning skal ligge under Tilrettelagt fritid for alle , vil det være behov for å tilføre Tilrettelagt fritid betydelige midler. Det pågår evaluering av organisering av støttekontaktordningen for beboere i bofellesskap.

Budsjettposten til aktivitets- og fritidstilbud, ferie og tilrettelagte arbeidsplasser økte med 3,2 millioner kroner i 2020. Kommunedirektøren har ikke funnet rom for ytterligere økning fra 2021.

TV-kanal som arbeidsplass for utviklingshemmede og plattform for medvirkning

Bystyret vedtok i sak 99/20 TV-kanal som arbeidsplass for utviklingshemmede at kommunedirektøren skulle utarbeide en vurdering av mulig finansiering og organisering av et samarbeid med TV BRA. Videre vedtok bystyret at kommunedirektøren også skal foreslå andre lignende tiltak som kan skape en plattform der utviklingshemmede får slippe til i den offentlige debatten og kulturutvekslingen.

Kommunedirektøren inngår høsten 2020 en tidsbegrenset avtale om produksjon for TV BRA der Sjiraffen kultursenter er tenkt som den lokale avdelingen av TV BRA. Et slikt samarbeid vil medføre muligheter til arbeidsplasser for utviklingshemmede med varig tilrettelagt arbeid i ordinær bedrift (VTA-O), og vil øke kommunens samarbeid med frivillige og ideelle organisasjoner. Samtidig kan et slikt trepartssamarbeid bedre ivareta en uavhengig redaksjonell produksjon for TV BRA.

Kommunedirektøren ser potensiale i å styrke Sjiraffen kultursenter for å skape en plattform for utviklingshemmede i den offentlige debatten og kulturutvekslingen. Gjennom mer produksjon for TV BRA i Trondheim og plattform for involvering kan omgivelsene få et mer balansert inntrykk av tjenestetilbudet.

Kommunedirektøren ser positivt på et samarbeid mellom Sjiraffen kultursenter og bo- og aktivitetstilbudene og tror dette vil medføre flere positive synergier. Dette gjelder både arbeidsplasser, aktivitetstilbud på dagtid og fritidsaktiviteter. For å gjennomføre dette er det behov for å tilføre Sjiraffen kultursenter midler for bl.a. å styrke deres kompetanse til TV-produksjon og til produksjonsutstyr. Kommunedirektøren tilfører Sjiraffen kultursenter 0,2 millioner kroner i 2020 og 0,5 millioner kroner i 2021 gjennom en tidsbegrenset avtale om samarbeid. Tiltaket finansieres av budsjettrammen til aktivitetstilbudene.

Dette må ses i sammenheng med tilskudd tildelt Sjiraffen kultursenter, jfr kapittel 29 Kjøp fra andre, overføringer og tilskudd.

Økt samarbeid med frivillige og ideelle organisasjoner

Sommerfuglen cafe i Heimdal sentrum drives av og med åtte ungdommer med spesielle behov. Ungdommene har skapt og driver sin egen arbeidsplass som en frivillig forening. Her opplever de mestring, livsglede og får være en del av samfunnet. Sommerfuglen har tatt kontakt med kommunedirektøren om samarbeid. De ønsker å utvide sin virksomhet til å omfatte levering av diverse tjenester til næringslivet på Heimdal og kunne tilby flere arbeidsplasser til ungdom med spesielle behov. Til dette ønsker de at kommunen stiller med ressurser i form av noe bemanning. Kommunedirektøren vil vurdere om dette kan løses innen budsjettet for aktivitetstilbud/dagtilbud.

Koronapandemien

Koronapandemien gir bo- og aktivitetstilbudene store utfordringer både med å beskytte sårbare tjenestemottakere mot smitte og med tanke på kapasitet. Siden mars 2020 har organisasjonen forholdt seg til stadige endringer i smittesituasjonen som fortsatt er uforutsigbar.

Kommunen måtte på kort tid omprioritere ressurser internt ut fra bolig til å bemanne alternative tjenester, og å gi tilbud i mindre grupper for å imøtekomme ulike behov. Ansatte og ledere viser en stor innsats og evne til fleksibilitet i en rask omstilling.

Smitteverntiltak har begrenset mulighetene for pågående utviklingsarbeid og gjort at enkelte tilbud har vært midlertidig stengt. Dette har fått negative konsekvenser for innbyggerne og er en påkjenning for pårørende som har manglet et avlastningstilbud.

Kommunen vil benytte resultatene fra spørreundersøkelsen om brukernes erfaringer som gjennomføres høsten 2020 til å forsøke å begrense de negative konsekvensene pandemien har for den enkelte fremover.

Økonomiske nøkkeltall

Figur 12-2 viser budsjett og regnskap for bo- og aktivitetstilbud i perioden 2017-2019, vedtatt budsjett og prognose på regnskap for 2020, samt kommunedirektørens forslag til netto driftsbudsjett for bo- og aktivitetstilbud for 2021. Perioden 2017-2019 viser kun gamle Trondheim, mens budsjett 2020 er sum for nye Trondheim.

Alle fire enhetene innenfor område bo- og aktivitetstilbudene hadde et mindreforbruk i 2019.

Figur 12-2. Utvikling av budsjett og regnskap over tid. Tall i nominelle kroner
Figur 12-3 viser budsjettavvik for enhetene innenfor området i perioden 2017-2019

Sammenligning med andre kommuner

Figuren under viser utgifter per utviklingshemmet fratrukket tilskudd til ressurskrevende brukere for ASSS-kommunene i perioden 2017-2019. Figuren viser at Trondheim kommune bruker noe mindre ressurser per utviklingshemmet sammenlignet med Bergen og Stavanger (Oslo har ikke rapportert tall for 2019), men ligger omtrent på gjennomsnittet for storbykommuner (ASSS-nettverket).

Figur 12-4. Utgifter per utviklingshemmet fratrukket tilskudd til ressurskrevende brukere for ASSS-kommunene i perioden 2017-2019

Tabell 12-1 viser at Trondheim kommune bruker mer ressurser enn Bergen til personer som bor i bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet, og ligger her over gjennomsnittet for ASSS-kommunene.

Sammenlignet med de andre ASSS-kommunene har Trondheim kommune en større andel brukere enn Stavanger som bor i bolig med fast tilknyttet personell, men lavere enn Bergen. Trondheim kommune har flere ansatte med fagutdanning enn de andre ASSS-kommunene.

*TTU står for tall for tjenester til utviklingshemmede, se link til asss.no

Sykefravær

Tabell 12-2 viser at bo- og aktivitetstilbudene har høyere sykefravær enn kommunen samlet. Etter en nedgang fra 2017 til 2018 økte sykefraværet igjen fra 2018 til 2019. Sykefraværet per 2.kvartal 2020 er 9,3 prosent.