Forslag til investeringer, finansiering og gjeldsutvikling

Investeringer i anleggsmidler

I planperioden 2021-2024 foreslår Kommunedirektøren å investere for om lag 9,8 milliarder kroner.

Det er flere store investeringsprosjekter som avsluttes og flere som starter opp i planperioden. De største prosjektene i planperioden omtales i dette kapitlet. For fullstendig oversikt over alle prosjekter henvises det til de ulike kapitlene for tjenesteområdene. For detaljert oversikt over alle investeringsprosjekter med tilhørende finansiering vises det til kapittel 30.

Kommunedirektøren foreslår å bevilge om lag 913 millioner kroner for å ferdigstille Risvollan helse og velferdssenter, Klæbu helse- og velferdssenter, Dragvoll sykehjem og Nidarvoll rehabiliteringssenter i perioden. Heimdal helse- og velferdssenter og rehabilitering av Søbstad helsehus påstartes, og det foreslås å bevilge 397 millioner kroner til disse prosjektene i perioden. Kommunedirektøren foreslår i tillegg å bevilge 230 millioner kroner til Helseplattformen i perioden.

Innenfor investeringsområdet idrett og friluftsliv foreslår Kommunedirektøren å bevilge 677 millioner kroner til ulike prosjekter i Granåsen, der ombygging av hoppanlegget har en budsjettert investeringsutgift i perioden på 525 millioner kroner. Det er lagt til grunn statlig tilskudd på 180 millioner kroner for å delfinansiere investeringer i Granåsen. Kommunedirektøren foreslår å bevilge 40 millioner kroner i planperioden til tursti langs Nidelva til Klæbu. Prosjektet er knyttet til kommunesammenslåingen.

Kommunedirektøren foreslår å bevilge 341 millioner kroner for å ferdigstille Ranheim, Huseby, Stabbursmoen og Lilleby skole. Nidarvoll/Sunnland, Åsheim og Granås skole foreslås startet opp i perioden med bevilgninger på til sammen 641 millioner kroner. Innenfor investeringsområdet barnehage foreslår Kommunedirektøren å benytte 86 millioner kroner for å erstatte Risvollan barnehage. Det planlegges ellers ikke nye kommunale barnehageanlegg i perioden. Kommunedirektøren foreslår å bevilge 75 millioner kroner i perioden for å ferdigstille Heggstad bofellesskap og kompetansesenter innenfor investeringsområdene barne- og familietjenesten og bolig.

Kommunedirektøren foreslår å bevilge 83 millioner kroner til Olavshallen i 2021 og 2022. Til kjøp av formålstomter foreslår Kommunedirektøren å bevilge 200 millioner kroner i perioden. Investeringer gjennomført av kommunen, og finansiert av Miljøpakken, utgjør 800 millioner kroner i perioden.

Samlet låneopptak i planperioden er anslått til 5 691 millioner kroner. Av dette utgjør bykassefinansierte låneopptak 3 450 millioner kroner og eksternfinansierte låneopptak 2 241 millioner kroner. Kapitalkostnadene knyttet til bykassefinansierte lån finansieres av kommunenes frie disponible inntekter, mens kapitalkostnadene til eksternfinansierte lån dekkes av gebyr, avgifter og husleie.

Eventuelle forsinkelser av investeringer fra 2020 til 2021 vil øke låneopptaket i 2021, men reduserer forventet gjeldsnivå ved inngangen til 2021. Forskyvninger av investeringer er omtalt i andre økonomirapport og innarbeidet i Kommunedirektørens forslag til handlings- og økonomiplan. Behov for eventuelle andre tidsforskyvninger vil bli foreslått i tredje økonomirapport.

Som tabell 4-7 viser foreslår Kommunedirektøren at salg av anleggsmidler skal finansiere 647 millioner kroner av investeringene i perioden. Salg av tomteareal og salg av omsorgsboliger organisert som borettslag og ordinære utleieboliger utgjør den største andelen.

Ulike former for tilskudd utgjør 1 062 millioner kroner. Den største andelen er tilskudd fra Husbanken til sykehjem og boliger. Investeringstilskuddet fra Husbanken skal stimulere kommunene til å fornye og øke tilbudet av plasser i sykehjem og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester. I tillegg vil Trondheim kommune motta et statlig tilskudd fra Kulturdepartementet på 180 millioner kroner til utbygging av Granåsen-anleggene etter at Trondheim fikk tildelt arrangementet VM på ski i 2025. Det er også innarbeidet ulike tilskudd fra tippemidler og private aktører i perioden.

Realavkastningen fra kraftfondet går i sin helhet til finansiering av investeringer. Bruken av kraftfondets realavkastning skjer etterskuddsvis, det vil si at årets avkastningen brukes som egenkapital til kommunens investeringer det påfølgende året.

Momskompensasjon inngår i sin helhet som finansiering av investeringene, og forventes å utgjøre 981 millioner kroner i perioden. Andre refusjoner på 1 137 millioner kroner er knyttet til anleggsbidragsmodellen, Miljøpakken og diverse mindre prosjekter på bolig- og næringsområdet og selvkostområdet.