Kirke og gravlunder

Om Kirke og gravlunder

Hva området gjelder

Kirke og gravlunder opprettes som nytt tjenesteområde fra 2021. Dette har tidligere vært en del av tjenesteområdet kultur og kirke, men er nå skilt ut for bedre å kunne synliggjøre kommunens arbeid på området. Trondheim kommunes kirke- og livssynspolitikk ble vedtatt av bystyret 15.6.17 i sak 100/17.

Trondheim kommune skal gi kirkelig fellesråd økonomiske rammer i gravferdsforvaltningen, som gjør det mulig å:

  • dekke behovet for gravplasser i framtiden med byens vekst og demografiske utvikling

  • i størst mulig grad tilby alle innbyggere gravplass nær bostedet

  • gjøre gravplassene tilgjengelig for alle, uavhengig av tro og livssyn

  • gi gravplassene parkmessig kvalitet og universell utforming

Kommunes økonomiske ansvar for kirken er definert i Lov om kirke (kirkeloven) § 15. Dette innebærer tilskudd for å dekke utgifter til drift av kirke og gravlunder.

Trondheim kommune samarbeider med kirken om oppgaver som er viktige for å videreutvikle Trondheim til som et nasjonalt kirkelig og religiøst tyngdepunkt. I dette ligger det at Trondheim skal:

  • være et fast møtested for kirkemøtet

  • være en viktig nasjonal og internasjonal arena for religionsdialog

  • styrke Nidaros domkirke som pilegrimsmål

  • sikre Pilegrimsgården som pilegrimsmottak og overnattingssted

Økonomiske nøkkeltall

Figur 16-1 viser budsjett og regnskap for kunst og kultur i perioden 2017-2019, revidert budsjett og prognose på regnskap for 2020, samt kommunedirektørens forslag til netto driftsbudsjett for kunst og kultur for 2021. Perioden 2017-2019 viser kun gamle Trondheim. Budsjett 2020 er sum for nye Trondheim, og viser revidert budsjett etter 1. økonomirapport 2020.

Figur 16-1. Utvikling av budsjett og regnskap over tid. Tall i nominelle kroner

Reduksjonen i budsjettrammen fra 2020 til 2021 skyldes at staten fra 1.1.2021 overtar ansvaret for den kommunale delen av tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke. Driftsrammen til tjenesteområdet Kirke og gravlunder reduseres derfor med 12,7 millioner kroner. Kommunedirektøren foreslår en netto driftsramme for kirke og gravlunder på 117,2 millioner kroner i 2021.

Pågående arbeid

Den norske kirke

Kirkelig fellesråd har pågående prosesser med byomfattende satsinger, digitalisering og forenkling av administrative tjenester og endring av soknestruktur til færre og større sokn i Trondheim. Endringene medfører et stort potensiale for effektivisering, og for mer differensiert bruk av kirkebyggene samt bygningsmessige tilpasninger. Vedlikehold av kirkebygg og sikring og bevaring av inventar og kulturskatter i kirkene har vært et prioritert område de siste årene.

Kirkebygg og gravplasser

Charlottenlund kirke er i generelt dårlig stand. I løpet av vinteren 2021 vil kommunedirektøren legge fram reguleringsplan for Yrkesskolevegen 18 til politisk behandling som omfatter kirkebygg, barnehage og helse-velferdssenter foruten boliger på Charlottenlund.

Innen kirkegårdsforvaltning er det en vedtatt målsetting at innbyggerne skal ha gravsted i nærheten av der de bor og ha parkmessig kvalitet på kirkegårdene. Gravplassene i Trondheim har god standard og fungerer i mange tilfeller som parker og grønne lunger i byen, som stadig fortettes. Det er økt fokus på miljøvennlig drift ved gravlunder og krematorier. Utvikling av byen gir stort press på areal til gravplasser. På forsommeren 2020 ble Charlottenlund gravlund ferdigstilt. Frigjøring av gamle kirkegraver gjennom et kalkingsprosjekt, er med på å bedre gravplass-situasjonen i Trondheim. Med nye og utvidede gravplasser øker også antall driftsbygg som skal vedlikeholdes.

Tros-og livssynssamfunn

Stortinget har vedtatt ny lov om tros- og livssynssamfunn, jamfør Prop. 130 L (2018–2019) og Innst. 208 L (2019–2020). Den nye loven trer i kraft fra 1. januar 2021. Loven innebærer at staten overtar kommunenes finansieringsansvar for tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke. For disse vil overgang til én nasjonal tilskuddssats basert på kommunal og statlig ressursbruk virke forenklende og utjevnende. I statsbudsjettet for 2021 har Barne- og familiedepartementet foreslått uttrekk av midler fra rammetilskuddet til kommunene tilsvarende et prisjustert overslag for de kommunale tilskuddene til tros- og livssynssamfunn i 2020.

Sammenligning med andre kommuner

Tabell 16-1 viser indikatorer for Klæbu, Trondheim og ASSS-kommunenes ressursbruk innenfor kirke og gravlunder. Hensikten med tabellen er å få fram likheter og forskjeller mellom Klæbu/Trondheim og ASSS-kommunene. De ulike kategoriene er omtalt på nettsidene til ASSS-nettverket.

Tabellen viser indikatorer på kommunenes ressursbruk for drift av kirker, kirkegårder og andre religiøse formål. Kostra-tallene for 2019 viser at Trondheim kommune ligger litt under gjennomsnittet for ASSS-kommunene i ressursbruk til Den norske kirke per innbygger, men høyere enn Oslo og Bergen. Tilskuddet til drift av byens kirkegårder, gravlunder og krematorier i 2019 ligger noe over gjennomsnittet i ASSS-kommunene og Oslo, men under Bergen og Stavanger.

Samlet ressursbruk per innbygger i Klæbu i 2019 var omtrent på nivå med Trondheim.