Økonomiske rammebetingelser og prioriteringer

Forslag til driftsbudsjett og økonomiplan

Koronapandemien har påvirket kommunenes økonomi i 2020 og vil også gjøre det i 2021. I forslag til budsjett 2021 er det derfor innarbeidet en avsetning på til sammen 210 millioner kroner for å ta høyde for merutgifter og mindreinntekter som følge av pandemien. Kommunedirektøren foreslår at det budsjetteres med at store deler av merutgiftene finansieres med bruk av disposisjonsfond og forventning om økte inntekter fra staten.

Nesten 80 prosent av driftsrammene til tjenesteområdene vil i 2021 bli benyttet til områdene oppvekst og utdanning og helse og velferd. Forventning om strammere rammer framover gjør at vi i mindre grad enn tidligere kan finansiere økninger i tjenestetilbud med økte inntekter. I arbeidet med å utvikle tjenestetilbudet må vi derfor se på hvordan ressursene kan utnyttes best mulig innenfor de ulike sektorene. Kommunedirektøren har ikke funnet rom for å øke driftsrammene til helse- og omsorg i tråd med eldreplanen i økonomiplanperioden. For å nå målsettingene i eldreplanen foreslår derfor Kommunedirektøren å redusere dekningsgraden på heldøgns omsorg gjennom å styrke tjenester til hjemmeboende. Forslag til prioriteringer innenfor de ulike sektorene er omtalt i kapitlene om tjenesteområdene.

I dette kapittelet gis det en kort omtale av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021. Videre presenteres anslag på endring i Trondheim kommunes driftsinntekter og driftsutgifter i perioden 2021-2024. Kapitlet inneholder videre Kommunedirektørens forslag til disposisjoner og tiltak i kommende økonomiplanperiode. Videre presenteres oversikter over hva som foreslås innarbeidet av størrelser som gjelder flere tjenesteområder, for eksempel pensjonskostnader, kapitalkostnader, kompensasjon for merutgifter på grunn av befolkningsendringer, effektiviserings- og innsparingskrav. I kapitlet omtales også forslag til endring i driftsrammer som er spesielle for noen tjenesteområder.

Alle tall i driftsbudsjettet er i 2021-kroner. Det betyr av vedtatt budsjett 2020 er prisjustert til 2021-nivå (med en anslått deflator på 2,7 prosent). Alle endringer som beskrives er i forhold til vedtatt budsjett 2020. Med vedtatt budsjett menes vedtatt budsjett 2020 per 31.12.2019.

Regjeringens forslag til statsbudsjett

Regjeringen la 7. oktober fram forslag til statsbudsjett for 2021. Regjeringen foreslår at kommunene får en vekst i de frie inntektene på 1,6 milliarder kroner i 2021, beregnet fra anslått inntektsnivå i revidert nasjonalbudsjett (RNB). Som frie inntekter regnes skatt på inntekt og formue og rammetilskudd. Regjeringen begrunner 100 millioner kroner av veksten i frie inntekter med satsing på barn og unges psykiske helse.

Anslaget på kommunenes skatteinntekter ble betydelig nedjustert i revidert nasjonalbudsjett som følge av Korona-pandemien. Regjeringen foreslår å kompensere dette med et særskilt tillegg på 1,15 milliarder kroner i 2021. Dette, sammen med at lønns- og prisveksten (deflatoren) blir lavere enn budsjettert i 2020, bidrar til at kjøpekraften til skatteinntektene opprettholdes inn i 2021, sammenlignet med opprinnelig statsbudsjett i 2020. Rammetilskuddet i RNB var, korrigert for oppgaveendringer, lik nivået i vedtatt statsbudsjett. Det betyr at rammetilskuddet ikke er korrigert ned som følge av redusert deflator i 2020.

Regjeringens forslag til vekst i frie inntekter skal dekke endrede kostnader som følge av befolkningsutvikling og pensjon. Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) anslår at det vil koste 0,9 milliarder kroner å opprettholde tjenestetilbudet til blant annet skole, barnehage og helse- og omsorgstjenester med uendret standard og produktivitet etterhvert som vi blir flere innbyggere. Kommunedirektøren anslår at Trondheim kommune vil få økte demografiutgifter på om lag 90 millioner kroner i 2021.

Regjeringen anslår i statsbudsjettet en nedgang i kommunesektorens samlede pensjonskostnader i 2020 på rundt 1,7 milliarder kroner sammenliknet med anslaget i statsbudsjettet for 2020. Veksten i pensjonskostnadene fra 2020 til 2021 anslås til om lag 600 millioner kroner. Regjeringen sier at veksten i pensjonskostnadene for 2020 og 2021 må ses i sammenheng. Trondheim kommune, har i likhet med andre kommuner, hatt lavere pensjonskostnader enn budsjettert i år. Kommunedirektøren anslo i 2. økonomirapport at Trondheims samlede pensjonskostnader ville bli om lag 40 millioner kroner lavere enn budsjettert i 2020. Veksten fra 2020 til 2021 anslås til om lag 13 millioner kroner. Anslaget på pensjonskostnader i 2021 er betydelig nedjustert sammenlignet med anslaget for 2021 i økonomiplanen for 2020 til 2023. Dette er nærmere omtalt i kapittel 5.

Regjeringen foreslår i forslag til statsbudsjett 2021 å øke innslagspunktet for å motta tilskudd til ressurskrevende tjenester til 1.430.000 millioner kroner. Dette er en økning ut over det som følger av anslått lønnsvekst på 46.000 kroner per bruker. Trondheim kommune taper om lag ni millioner kroner på dette.

Regjeringen sier i forslaget til statsbudsjett at kommunesektoren skal kompenseres for merutgifter og mindreinntekter i forbindelse med virusutbruddet. Fredag 16. oktober la KMD og KS fram en rapport om merutgifter og tap av inntekter i kommunene som følge av koronapandemien. KMD og KS er enige om at det ser ut til at kommunesektoren så langt er kompensert i 2020, men at det er variasjoner mellom kommunene og at smitteutviklingen framover vil påvirke tallene. Regjeringen vil i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2020 komme med en ny vurdering av merutgifter, inntektsbortfall og eventuelle behov for justeringer i bevilgningene til kommunesektoren i 2020.

Regjeringen vil i løpet av november legge fram et tilleggsnummer til Prop. 1 S (2020–2021) med foreløpige anslag for merutgifter og mindreinntekter for kommunesektoren i 2021, med tilhørende bevilgningsforslag.

For nærmere omtale vises det til Kommunal- og moderniseringsdepartmentets forslag til statsbudsjett.

Frie disponible inntekter

Tabell 4-2 viser anslag på utviklingen i frie disponible inntekter i perioden 2021-2024. Tabellen viser endring i forhold til vedtatt budsjett 2020. Kommunedirektøren anslår at kommunens frie disponible inntekter reduseres med 64 millioner kroner i 2021. Inntektsreduksjonen har i hovedsak sammenheng med reduksjon i flyktningeinntekter og at reformstøtten var et engangstilskudd i 2020.

Frie inntekter

Kommunens frie inntekter består av en andel av skatt på inntekt og formue fra privatpersoner bosatt i kommunen og rammetilskudd tildelt fra staten, og fordeles gjennom inntektssystemet for kommunene. Frie inntekter er midler kommunene kan disponere fritt uten andre føringer fra staten enn lover og regler.

Kommunens frie inntekter anslås utgjøre 11,04 milliarder kroner i 2021. Dette er en økning på om lag 97 millioner kroner sammenlignet med opprinnelig vedtatt budsjett for 2020. I anslaget på vekst i frie inntekter er vedtatt budsjett for 2020 korrigert for at lavere pris- og lønnsvekst i 2020 enn opprinnelig lagt til grunn gir kommunen et økt handlingsrom på om lag 160 millioner kroner. I framstillingen i dette kapitlet er det hensyntatt ved at vedtatt budsjett for frie inntekter i 2020 er justert ned med om lag 160 millioner kroner som skyldes lavere pris- og lønnsvekst.

Rammetilskuddet består i hovedsak av et innbyggertilskudd, utgiftsutjevning, inntektsutjevning, regionalpolitisk begrunnede tilskudd og andre mindre tilskuddsordninger. Trondheim kommune mottar i tillegg storbytilskudd og et tilskudd som tildeles kommuner med høy befolkningsvekst. Gjennom utgiftsutjevningen i inntektssystemet foretas det omfordeling av inntekt fra såkalt lettdrevne til tungdrevne kommuner. Kommunenes utgiftsbehov beregnes med utgangspunkt i en kostnadsnøkkel som består av et sett med kriterier som skal si noe om alderssammensetningen i kommunen, bosettingsmønster, levekår og andre strukturelle forhold. Kriteriedata som brukes for å beregne kommunens utgiftsbehov oppdateres årlig. Inntektsutjevningen i inntektssystemet er en mekanisme for utjevning av de løpende skatteinntektene (unntatt eiendomsskatt). Endringer i skatteinntekter, både lokalt og nasjonalt, vil dermed raskt påvirke nivået på rammetilskuddet gjennom inntektsutjevningen. Kommunedirektøren baserer seg på finansdepartementets skatteanslag for landet for å anslå kommunens skatteinntekter og det inntektsutjevnende tilskuddet.

Det er gjort nærmere rede for hva som er lagt til grunn for anslaget på rammetilskudd og skatteinntekter i avsnittet om grunnlaget for budsjetteringen. For nærmere omtale om inntektssystemet for kommunene vises det til Grønt hefte (beregningsteknisk dokumentasjon til Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjettproposisjon).

Eiendomsskatt

Trondheim har budsjettert med 761 millioner kroner i inntekt fra eiendomsskatt i 2021. Høyere inntekter enn budsjettert i 2020 er hovedårsaken til at Kommunedirektøren budsjetterer med en reell økning i eiendomsskatten. For omtale av hvilke konsekvenser endringer i eiendomsskatteloven har for kommunen vises det til kapittel 6.

Flyktningeinntekter

Flyktningeinntektene anslås å bli 110 millioner kroner lavere i 2021 enn budsjetterte inntekter i 2020. Reduksjonen har sammenheng med langt lavere antall bosatte flyktninger i 2018 - 2020 enn tidligere år. Sammenlignet med årene 2015 til 2017 hvor det var en årlig bosetting på rundt 650 personer er det bosatt langt færre de siste årene. Anslaget i årene fremover er i underkant av 200 flyktningebosettinger årlig. Dette innebærer ytterligere fall i inntektene for årene 2022-2024. Kommunedirektøren vil understreke at det er usikkerhet knyttet til hvor mange flyktninger kommunen vil motta.

Refusjonsordning ressurskrevende tjenester

Alle kommuner som yter helse- og omsorgstjenester til særlig ressurskrevende brukere kan søke om delvis refusjon for direkte lønnsutgifter til disse tjenestene. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet at kommunene i 2021 skal få kompensasjon for 80 prosent av lønnsutgiftene utover 1 430 millioner kroner per bruker.

Kommunedirektøren har budsjettert med at vi vil motta 205 millioner kroner i refusjon i 2021. Dette er en reduksjon på seks millioner kroner sammenlignet med budsjetterte inntekter for 2020. Reduksjonen har sammenheng med at innslagspunktet for når kommunene får kompensert sine utgifter, er blitt flyttet oppover. Vi forventer at tilskuddet vil øke mot slutten av perioden som følge av økning i antall brukere.

Vertskommunetilskudd

Kommunedirektøren har budsjettert med at Trondheim kommune vil motta 11 millioner kroner i vertskommunetilskudd i 2021, det vil si en reduksjon på en million kroner fra 2020. Vertskommunetilskuddet tildeles kommuner som etter HVPU-reformen i 1991 overtok ansvaret for beboere hjemmehørende i andre kommuner.

Rentekompensasjonsordninger

Kommunene får dekket deler av sine rentekostnader til investeringer i ulike formålsbygg. Dette gjelder skolebygg, omsorgsboliger, sykehjem og kirkebygg. Tilskuddet til ordningene for omsorgsboliger og sykehjem kompenserer også for kommunens avdragsutgifter. De statlige rentekompensasjonsinntektene har Kommunedirektøren anslått til 27 millioner kroner i 2021, 21 millioner kroner lavere enn i 2020. Reduksjonen har sammenheng med lavere rente.

Reformstøtte

Reformstøtten var et engangstilskudd vi fikk i 2020 i forbindelse med kommunesammenslåingen.

Endring i utgifter og inntekter

Tabell 4-3 gir en oppsummering av Kommunedirektørens forslag til utgiftsendringer og inntektsendringer som omfatter flere tjenesteområder. Dette er for eksempel utgifter som følger av befolkningsvekst, pensjonskostnader, kapitalkostnader og avsetning for å håndtere koronapandemien i 2021.

Befolkningsvekst

Befolkningsvekst og demografiske endringer vil føre til økte utgifter i økonomiplanperioden. Med utgangspunkt i befolkningsprognoser fra juni 2020 har Kommunedirektøren anslått at befolkningsvekst og endringer i befolkningssammensetningen vil gi kommunen en merutgift på 93 millioner kroner i 2020. Beløpet øker til 395 millioner kroner i 2024. Dette er nærmere omtalt i kapittel 32.

Pensjonskostnader

Pensjonskostnadene forventes å reduseres med 32 millioner kroner fra opprinnelig vedtatt budsjett for 2020 til 2021. Dette skyldes lavere lønns- og trygdeoppgjør i 2020 og forventning til dette oppgjøret i 2021, enn hva som var forutsatt i budsjett 2020. Det er en økning i egenkapitaltilskuddene til Trondheim kommunale pensjonskasse (TKP) og Kommunal landspensjonskasse (KLP). Kapittel 5 gir en nærmere beskrivelse av de budsjetterte kostnadene.

Kapitalkostnader og endret utbytte

Kapitalkostnadene vil med Kommunedirektørens forslag øke med om lag 14 millioner kroner fra 2020 til 2021. Økningen skyldes at avdragsutgiftene øker og at renteinntektene synker. Handlingsregelen for kapitalutgifter sier at kapitalutgiftene skal utgjøre åtte prosent av frie disponible inntekter. Med Kommunedirektørens forslag vil kapitalutgiftene utgjøre 7,5 prosent i 2021, og gradvis trappes opp mot åtte prosent av frie disponible inntekter i 2024.

Endring i utbytte som følge av koronapandemien er omtalt i avsnittet om koronapandemien.

Tiltak på tjenesteområdene i vedtatt økonomiplan, eksklusive kompensasjon for demografi

I handlings- og økonomiplanen for 2020-2023 er det vedtatt tiltak på tjenesteområdene som både gir økte og reduserte utgifter i planperioden. Vedtatte tiltak i økonomiplanen gir samlet en utgiftsreduksjon på 60 millioner kroner i 2021 og 272 millioner kroner i 2023. Reduksjonen har blant annet sammenheng med at det i vedtatt økonomiplan var budsjettert at lavere bosetting av flyktninger skulle redusere kommunenes utgifter med om lag 100 millioner kroner fra 2020 til 2023. I vedtatt økonomiplan var det, i tillegg til generelle innsparingskrav, også budsjettert med at kommunen fra 2020 til 2023 skulle spare til sammen 25 millioner kroner på reduksjon i innkjøp, reiser og innleie av arbeidskraft. I vedtatt økonomiplan var det videre lagt inn engangsmidler til kvalifisering og velferd i 2020 for at området skulle tilpasse seg en situasjon fra tidlig til sen integrering av flyktninger. Det var lagt opp til at midlene skulle reduseres og avvikles i løpet av økonomiplanperioden.

Endret bruk av/avsetning til disposisjonsfond

Trondheim kommune har i 2020 budsjettert med å bruke til sammen 27 millioner kroner av disposisjonsfondet på ulike forhold. Kommunedirektøren foreslår å redusere disposisjonsfondet med 185 millioner kroner i 2021 for å å finansiere ulike forhold. Dette er en økning i bruk av disposisjonsfond på 158 millioner kroner sammenlignet med 2020. Kommunedirektøren foreslår å bruke disposisjonsfondet til følgende i 2021:

  • 115 millioner kroner til å finansiere økte utgifter som følger av koronapandemien

  • 9,8 millioner kroner å finansiere reguleringsarbeid og ny ishall på Klett.

  • 15 millioner kroner til å foreta ny taksering av grunnlaget for beregning av eiendomsskatt. 20 millioner kroner foreslås brukt i 2022.

  • Lavere bosetting av flyktninger gir, jf omtale over, lavere flyktningeinntekter. Det er utfordrende å ta ned utgiftene like raskt som inntektene. Kommunedirektøren budsjetterer derfor med å finansiere 10 millioner kroner av inntektsbortfallet med bruk av disposisjonsfond i 2021. Dette kommer i tillegg til fjorårets handlings- og økonomiplan, hvor det også ble budsjettert med 10 millioner kroner til å finansiere å finansiere sosialhjelpsutgifter og kvalifiseringstiltak for flyktninger.

  • 1 millioner kroner til renovering av Olavshallen

  • I budsjett 2020 ble 18 millioner kroner av reformstøtten kommunen fikk i forbindelse med kommunesammenslåingen 1.1.2020 avsatt på disposisjonsfond for bruk i 2021. Midlene ble brukt til å balansere handlings- og økonomiplanen i 2020-2023. I samsvar med bystyrets beslutning er det budsjettert med bruk av midlene i 2021.

  • I vedtatt økonomiplan for 2020-2023 ble disposisjonsfondet brukt som et virkemiddel for å få stabil utvikling i driftsrammene til tjenesteområdene. For 2021 er det i vedtatt plan budsjettert med å bruke om lag 50 millioner kroner av disposisjonsfondet på å finansiere ulike forhold på driftsbudsjettet. I 2020, 2022 og 2023 ble det budsjettert med en tilsvarende avsetning på disposisjonsfondet. Samlet i perioden 2020-2023 påvirket derfor dette ikke størrelsen på disposisjonsfondet.

  • 15 millioner kroner i et midlertidig lån til Helseplattformen. Dette er en investeringskostnad, og vil derfor ikke påvirke driftsbudsjettet.

I tillegg foreslår Kommunedirektøren å avsette 27 millioner kroner i 2021 for å styrke disposisjonsfondet.

Forskjellen fra fjorårets økonomiplan er i hovedsak at nivået på avsetningene fra Trondheim kommunes kraftfond er redusert og uttak av disposisjonsfondet til å finansiere merutgifter som følge av koronapandemien er så omfattende at størrelsen på disposisjonsfondet forventes å bli redusert i perioden.

Oppgaveendringer

I Kommunedirektørens forslag til driftsrammer til tjenesteområdene er det tatt høyde for endringer i oppgaver og endring i finansiering fra et år til et annet. Nye endringer (som ikke er innarbeidet i vedtatt økonomiplan) er blant annet:

  • Staten overtar i 2021 ansvaret for den kommunale delen av tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke. Driftsrammen til tjenesteområde kirke og gravlunder reduseres derfor med 12,7 millioner kroner.

  • Finansieringen av frivillighetssentraler overføres fra rammetilskudd til et øremerket tilskudd i 2021. Netto driftsrammen til helse- og omsorg reduseres som følge av dette med 6 millioner kroner.

  • Regjeringen foreslår å nedjustere pensjonstilskuddet til private barnehager fra 1. januar 2021. Årsaken er at private barnehager i gjennomsnitt har lavere pensjonsutgifter enn de får tilskudd til. For å skjerme barnehager med svak økonomi foreslår regjeringen å innføre en overgangsordning med gradvis reduksjon i pensjonstilskuddet for enkeltstående barnehager. Samlet anslås dette å gi Trondheim kommune en mindreutgift på 5,7 millioner kroner i 2021, økende til 9,7 millioner kroner i 2024. Driftsrammen til barnehager er redusert tilsvarende.

Koronapandemien

Koronapandemien vil påvirke kommunens økonomi i 2021. I forslag til budsjett 2021 er det derfor innarbeidet en avsetning på til sammen 210 millioner kroner for å ta høyde for merutgifter og mindreinntekter som følge av pandemien, jf tabell under. Merutgifter og mindreinntekter er budsjettert innenfor flere tjenesteområder.

TISK (testing-isolering-smittesporing-karantene)

Det er et mål at kommunene skal kunne teste 1,5 prosent av befolkningen per uke i perioder med liten forekomst av tilstander med symptomer forenlig med covid-19 og at kapasiteten ved behov raskt skal kunne økes til fem prosent ved høy forekomst av tilstander med covid-lignende symptomer. Regjeringen anbefaler at kommunene i første omgang opprettholder beredskapen på dette området til sommeren 2021. Trondheim kommunes kostnad til dette for første halvår i 2021 anslås til om lag 70 millioner kroner. Regjeringen har varslet at kommunene vil få kompensasjon for utgifter til TISK. Kommunedirektøren har derfor budsjettert med en tilsvarende økning i inntekter.

Beredskapslager smittevernutstyr

Erfaringer fra den pågående koronapandemien har vist hvor sårbare vi er med begrenset tilgang til smittevernutstyr. Kommunedirektøren foreslår at det settes av 20 millioner kroner i 2021 for etablering av et lokalt beredskapslager, 10 millioner i 2022 og fem millioner kroner i 2023 og 2024. Store deler av utgiftene er foreslått finansiert med bruk av disposisjonsfond. Fem millioner kroner er hvert år forutsatt finansiert av kommunens frie disponible inntekter.

Sosialhjelp

Når antall bosatte flyktninger går ned går også statlige integreringstilskudd ned. Det har vært vanskelig å ta ned aktivitetsnivået innenfor kvalifisering og velferd i takt med at antall flyktninger som utløser integreringstilskudd går ned. Det har blant annet sammenheng med at det har vært en økning i sosialhjelpsutgiftene. I vedtatt økonomiplan var det budsjettert med omstillingsmidler i en periode for at aktiviteten innenfor området skulle tilpasses en situasjon med lavere inntekter. Planen var at midlene skulle reduseres i 2021 og avvikles helt i 2022. Vi forventer at koronapandemien vil gi et vanskeligere arbeidsmarked og høyere sosialhjelpsutgifter. Det kan derfor ta lengre tid enn tidligere antatt å tilpasse seg en situasjon med lavere inntekter. Kommunedirektøren foreslår derfor at kvalifisering og velferd tildeles mer midler i 2021 og 2022 enn lagt til grunn i vedtatt økonomiplan. Kommunedirektøren foreslår i tillegg at det budsjetteres med fem millioner kroner i økte sosialhjelpsutgifter de første seks månedene i 2021 som følge av at utgifter til internett ikke skal inngå som en del av livsoppholdssatsen under koronapandemien.

Redusert utbytte fra heleide aksjeselskaper

Koronapandemien har vært utfordrende for Trondheim kino. Kommunedirektøren foreslår derfor å redusere forventning til utbytte fra Trondheim kino AS fra ni til to millioner kroner i 2021.

Reduserte parkeringsinntekter

Trondheim kommune har hatt lavere parkeringsinntekter enn budsjettert hittil i år som følge av koronapandemien. Vi antar at dette vil vedvare i 2021, og har derfor budsjettert med at pandemien vil redusere inntektene med fem millioner kroner i 2021.

Habiliterings- og avlastningstilbud til barn og unge med nedsatt funksjonsevne

Smitteverntiltakene i forbindelse med utbruddet av covid-19 har gitt økt belastning for pårørende av barn og unge med nedsatt funksjonsevne. Regjeringen foreslår i forslag til statsbudsjett å øke rammetilskuddet med 100 millioner kroner som en engangsbevilgning begrunnet med behovet for et godt habiliterings- og avlastningstilbud til barn og unge med nedsatt funksjonsevne. Trondheim kommune tildeles 3,4 millioner kroner. Dette er innarbeidet i anslag på rammetilskudd over. Kommunedirektøren foreslår at driftsrammen til barne- og familietjenesten økes tilsvarende for 2021.

Usikkerhet i forhold til smittesituasjonen

Koronapandemien har i 2020 gitt kommunen både økte utgifter og reduserte inntekter. Statens kompensasjonsordninger, lavere kapitalkostnader og en betydelig innsats fra medarbeidere i kommunen har bidratt til at Trondheim kommune likevel ser ut til å få et mindreforbruk i 2020. Kommunedirektøren foreslo i 2. økonomirapport at mindreforbruk blir satt av på disposisjonsfond for å finansiere utgifter som følge av pandemien i 2021. Det er usikkert hvor store merutgiftene og mindreinntektene vil bli i 2021. Kommunedirektøren foreslår at det foreløpig budsjetteres med en avsetning på 50 millioner kroner for å finansiere utgiftsøkning og inntektsreduksjoner innenfor tjenesteområdene som følge av pandemien. Avsetningen er foreslått finansiert med bruk av disposisjonsfond. Vil vil vurdere dette på nytt etter at regjeringen har lagt fram tilleggsnummeret til 2021-budsjettet i november måned.

Generell usikkerhetsavsetning

Koronapandemien gjør at det er større usikkerhet om både utviklingen i inntekter og utgifter neste år. Det er også fortsatt usikkerhet knyttet til effekten av årets lønnsoppgjør. Lønnsforhandlingene for legeforeningen er ikke avsluttet og Norges sykepleierforbund og Utdanningsforbundet godtar ikke resultatet fra de sentrale lønnsforhandlingene. Endringer i de sentrale rammene kan føre til at kostnadene til lønnsoppgjøret blir høyere enn budsjettert.

Kommunedirektøren har samlet budsjettert med en usikkerhetsavsetning på 30 millioner kroner hvert år i perioden.

Endringer i driftsrammer som spesielle for noen tjenesteområder

Tabell 4-5 viser Kommunedirektørens forslag til endring i driftsrammer som er spesielle for noen tjenesteområder.

Pensjonskostnader lærlinger

Fra 1. januar 2020 ble lærlinger og lærekandidater omfattet av pensjonsordningen for verdiskapningstiden, noe som har gitt kommunen en merutgift på om lag ni millioner kroner i 2020. Det er ikke avsatt midler til å dekke denne merutgiftene i kommende økonomiplanperiode. Kommunedirektøren foreslår at det settes av midler til dette.

Reduserte utgifter til mottak av flyktninger

Lavere bosetting av flyktninger antas å redusere kommunenes utgifter i økonomiplanperioden. I vedtatt økonomiplan var det lagt til grunn at utgiftene skulle reduseres med om lag 30 millioner kroner fra 2020 til 2021, økende til i overkant av 100 millioner kroner fra 2020 til 2023. Kommunedirektøren antar at bosettingen av flyktninger blir enda lavere enn lagt til grunn i vedtatt økonomiplan. Kommunedirektøren har derfor redusert driftsrammene med ytterligere 69 millioner kroner i 2021, økende til 79 millioner kroner i 2023. For nærmere omtale vises det til kapittel 14 om flyktninger.

Økt utredningspott

I de to siste årene har det blitt satt av tre millioner kroner under sentralt plasserte bevilgninger til å gjennomføre ulike typer utredninger. Behovet for midler har vært større enn avsatt bevilgning de to siste årene. Kommunedirektøren foreslår derfor at bevilgningen økes fra tre til seks millioner kroner i 2021, jf nærmere omtale i kapittel 5.

Tilskudd til fastleger

Et av tiltakene for å sørge for rekruttering og stabilitet i fastlegeordningen er endret innretning av basistilskuddet til fastleger og et grunntilskudd til fastleger med færre enn 500 innbyggere på sin liste dersom listetaket er på 500 eller mer. Basistilskuddet har fått et knekkpunkt-tillegg på 78 kroner per pasient per år for inntil 1000 innbyggere på listen. Tiltakene antas å gi Trondheim kommune en merutgift på 14,2 millioner kroner. Kommunesektoren har fått kompensasjon for merutgiften gjennom en økning i rammetilskuddet.

Klimatiltak

Tiltakene gjelder merkostnader knyttet til overgang til HVO-diesel for egne kjøretøy, dialogkonferanser knyttet til krav for fossil- og utslippsfrie byggeplasser for både større investeringsprosjekt og for mindre entreprenører, gjenbruk av byggematerialer og utredningsarbeid med nullutslippsbydeler (Nyhavna, Sluppen og Campus).

Tiltak innenfor kultur, idrett og næring

Det er vedtatt å bevilge til sammen 90 millioner kroner til Olavshallen i forbindelse med vedlikeholdsetterslep og nødvendige investeringer. Av disse er 1 million kroner å regne som en driftsutgift i henhold til oppsettet fra Olavshallen AS. Kommunedirektøren foreslår at det settes av 1 million kroner til dette i 2021.

I forbindelse med NM-veka vinter i Trondheim i 2021 må Trondheim bydrift utføre diverse arbeid og tilrettelegging for å sikre gjennomføring av de ulike øvelsene. Kommunedirektøren foreslår at det settes av 1,5 million kroner til dette i 2021. I tillegg har kommunen mottatt søknad fra Idrettsrådet i Trondheim om medfinansiering av NM-veka og Idrettsgallaen, hvor det foreslås å bevilge til sammen 0,8 millioner kroner i 2021. Bystyret har vedtatt å igangsette et reguleringsarbeid for en nøktern ishall på Klett, Det ble bevilget inntil 1,5 millioner kroner fra disposisjonsfondet til reguleringsarbeidet og 8,3 millioner kroner til finansiering av nøktern ishall i regi av Leinstrand IL, forutsatt avtale om drift og hallfordeling. Kommunedirektøren foreslår å legge inn til sammen 9,8 millioner kroner til dette i 2021.

Trondheim og Trøndelag har blitt tildelt European Region of Gastronomy for 2022. Eierskapet ligger til Trondheim kommune og Trøndelag fylkeskommune. Fordelingene mellom eierne i hovedprosjektet er ikke helt avklart ut fra dagens situasjon. Gitt en tredeling mellom Trøndelag fylkeskommune, innovasjon Norge og Trondheim kommune foreslår Kommunedirektøren å sette av henholdsvis 0,6, 0,7 og 0,3 million kroner i årene 2021-2023.

Husleie

Kommunens husleieutgifter vil øke i perioden, blant annet på grunn at innflytting i Trondheimsporten 2 (9,9 millioner kroner) samt etableringen av nye barne- og famliesentre (6 millioner kroner). Utgiftene til Trondheimsporten 2 er innarbeidet i vedtatt økonomiplan og ligger i raden konsekvensjustering. Utgifter til nye barne- og famliesentre var ikke hensyntatt i vedtatt økonomiplan.

Økte utgifter til forsikring

Trondheim kommunes utgifter til forsikringer antas samlet å økt med 8,5 millioner kroner fra 2020 til 2021. Dette er nærmere omtalt i kapittel 5.

Harmonisering av lønnsnivå

Bystyret vedtok ved behandlingen av sak 122/20 Årsrapport og regnskap for 2019 for fellesnemnda for Klæbu og Trondheim kommuner at alle ansatte fra gamle Klæbu kommune skal inn i samme lønnsstige som ansatte fra gamle Trondheim kommune fra 1. januar 2020. Dette antas å gi en utgiftsøkning på om lag 1 million kroner.

Ny direktørstilling

Fra 1. januar 2021 opprettes det et nytt direktørområde som vil få hovedansvar for kommunens oppgaver knyttet til samferdsel, næring, klima og miljø. Kommunedirektøren foreslår at det settes av 2,5 millioner kroner til å finansiere ny direktørstilling. For øvrig finansieres det nye direktørområdet med omdisponering av personal- og driftsmidler fra andre områder.

Barn og unge sin psykiske helse

Regjeringen foreslår som nevnt over at kommunene får en vekst i de frie inntektene på 1,6 milliarder kroner i 2021. Av veksten begrunnes 100 millioner kroner med en særskilt satsing på barn og unges psykiske helse. Kommunedirektøren foreslår at Trondheim kommune følger opp dette og at det settes av 3,4 millioner kroner på økt satsing på barn og unge sin psykiske helse fra 2021. Dette er nærmere omtalt i kapitlet om barne- og familietjenester.

Diverse

Flere mindre endringer gir samlet en netto utgiftsøkning på 7,1 millioner kroner i 2021. Det er blant annet økte utgifter til:

  • Trøndelag brann og redningstjeneste IKS

  • 110-sentralen

  • Gjennomgang av deponier

  • Godtgjøring til medlemmer av ungdommens bystyre

  • Ny ordning for inntektsgradert foreldrebetaling i SFO

I 2019 belastet de to selvkostområdene plansaker og byggesaker regnskapet til kommunen med 14 millioner. I økonomiplanen er det forutsatt at de to områdene tilbakebetaler dette.

Handlingsrom

Ved å sammenstille anslaget på utviklingen i kommunens utgifter og inntekter får vi et anslag på kommunens handlingsrom i perioden 2021-2024.

Tabellen viser at etter at endring i utgifter og inntekter er sammenstilt har vi en ubalanse på 50 millioner kroner i 2021 som øker til 179 millioner kroner i 2024.

Forslag til saldering

Tabell 4-7 viser Kommunedirektørens forslag til saldering.

I samsvar med tidligere praksis foreslår Kommunedirektøren at det legges inn et generelt effektiviseringskrav på alle enheter. Dette anslås å gi en innsparing på 46 millioner kroner i 2021 som øker til 145 millioner kroner i 2024. For å oppnå balanse er Kommunedirektøren i tillegg nødt til å fordele et mindre innsparingskrav på tjenesteområdene. Dette utgjør kun fire millioner kroner i 2021, men øker til 34 millioner kroner i 2023. Innsparingstiltak som er videreført fra vedtatt handlings- og økonomiplan, vil sammen forslag til nye innsparinger føre til et omstillingsbehov og tvinge fram en mer effektiv bruk av ressursene. For omtale av utviklingen av netto driftsrammer på de ulike tjenesteområdene vises det til kapitlene om tjenesteområdene.