Samskapte handlinger

Relasjonell velferd

Bystyret har vedtatt (PS 0068/19 “Den samskapte kommunen Trondheim”) at: “Innbyggerinvolveringen lykkes bedre når den tar utgangspunkt i hverdagen til folk og stedet folk bor. Bystyret ønsker at mer av innbyggerinvolveringen kobles til folks nærmiljø og lokalt utviklingsarbeid”.

For å sikre at byutviklingen både skjer med et lokalt utgangspunkt, samtidig som den er helhetlig og systematisk, utvikler kommunedirektøren arenaer for å koble lokale behov til tilgjengelige ressurser og kompetanse. Dette kaller vi gjerne “levende laboratorier”. I Dette arbeidet har kommunen dratt lærdom av. Blant annet fra Områdeløft Saupstad-Kolstad. Kommunen har forsøkt å trekke ut de metodene og erfaringene som er mest egnet til å inspirere og organisere områdeutvikling i andre deler av byen.

Kommunens egne erfaringer utfylles gjennom samarbeid med andre byer og aktører. Eksempler på dette er Pådriv og Kommuneinkubator. Mens Pådriv bygger på erfaringer fra Oslo kommune, og metoder for å mobilisere lokale aktører og ressurser i lokal utvikling, er Kommuneinkubator er samarbeid mellom Trondheim, Åfjord, Asker, Oslo og Meløy, støttet av SoCentral og Lent, med vekt på bærekraftig verdiskaping.

Trondheim forventes å ha 255 000 innbyggere i 2050. For å nå bærekraftsmål 11, som handler om å gjøre byer og lokalsamfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige, blir utviklingen på bydelsnivå, stadig viktigere. “Byutviklingsstrategien - strategi for areal- og transportplanlegging i Trondheim fram mot 2050” viser hvordan vi kan skape en attraktiv og klimavennlig by gjennom å satse på lokalsentra med boliger, handel, service og kollektivholdeplasser. Samtidig må vi ta hensyn til bydelens egenart og spesielle forutsetninger. For å illustrere de lokale mulighetene er det nyttig å ta utgangspunkt i fire områder / eksempler (listen er ikke utfyllende):

• Nyhavna

• Sluppen

• Elgeseter

• Sentrum

Nyhavna er et av Trondheims største sentrale byutviklingsprosjekt. Kommunedelplanen fra 2016 legger føringer for en bærekraftig byfornyelse/byforandring. Endringen gir blant annet store muligheter til en lønnsom utvikling av en klimanøytral og attraktiv bydel, og nytt næringsliv innen maritime næringer. En slik endring vil kunne jevne ut sosiale forskjeller gjennom økt boligbygging, styrke kulturlivet og kulturminnevern. En slik endring vil kunne bedre folkehelsen for byens befolkning ved å tilrettelegge for ferdsel og aktivitet langs vannet. Trondheim havn og Trondheim kommune har et felles ansvar for utviklingen av området, og kommunedelplanen følges opp med et Kvalitetsprogram for Nyhavna. Der vil det overordnede målet om en bærekraftig og attraktiv bydel på Nyhavna oppnås gjennom 10 strategiske virkemidler. Samtidig peker kvalitetsprogrammet på viktige lokale kvaliteter og menneskelige ressurser som er viktige for å få en god prosess og planlegge videre aktiviteter:

• Etablering av et eiendomsselskap, i samarbeid med Trondheim Havn, med fokus på bærekraft og lønnsomhet i utviklingen av havneområdene.

• Politisk behandling og oppfølging av “Kvalitetsprogram for Nyhavna”

• Gjennomføring av piloter vedtatt i bylivsstrategien “Piloter og Hendelser” (f.eks etablering av Skur 53 og en “opplevelsesrute” gjennom bydelen)

• Samarbeid med kulturaktører og næringsliv, med særlig vekt på maritime næringer

• Innbyggerinvolvering gjennom opplevelser for å fremme eierskap til området

• Etablering av gjenbrukssentralen BrukOM

• Konseptutredning “Nyhavna som nullutslippsområde”

• Utvikling av Metrobusstrase over Nyhavna

Sluppen er godt egnet for å nå mange av kommunens mål for en smart og bærekraftig utvikling, og er i dag et viktig demonstrasjonsområde for flere FoU-miljøer. Mye av kommunens og universitetets- og smartbyaktivitet er tilknyttet området, gjennom EU-prosjektet +CityxChange og forskningssenteret ZEN. I planperioden skal det lages og vedtas en helhetlig kommunedelplan for utbygging på Sluppen, og det gjennomføres flere medvirkningsprosjekt. Blant annet ved å etablere en bylab som felles kommunikasjonsarena for alle aktivitetene som foregår i området. Det viktigste grepet for å få ønsket byutvikling på Sluppen er at E6-Omkjøringsvegen legges i tunnel og etableringen av et kollektivknutepunkt i Holtermanns veg (PS 0020/20). Tiltakene forventes finansiert gjennom henholdsvis Nasjonal Transportplan og Byvekstavtalen. Sluppen skal utvikles til en bærekraftig bydel som bygger under nullvekstmålet, gjennom en samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. For å utvikle bydelen som en nullutslippsbydel, og et utstillingsvindu for energi- og klimavennlig byutvikling, kreves et tett samarbeid med forskningsmiljøer, næringsaktører og befolkningen. Viktige aktiviteter i perioden omfatter blant annet:

• Utarbeidelse og behandling av en kommunedelplan

• Etablering av en fysisk møteplass for innbyggerinvolvering og partnerskap med forskningsmiljøer og næringsaktører

• Eksperimentering med ulike metoder og verktøy for innbyggerinvolvering

• Byggingen av Nidarvoll barneskole, Sunnland ungdomsskole og Nidarvoll rehabiliteringssenter der bruk av ny teknologi reduserer klimafotavtrykket til anleggene.

Elgeseter vil i kommende periode videreutvikles som bycampus og innovasjonsdistrikt. Området fra Kalvskinnet til Lerkendal er det fysiske tyngdepunktet for kunnskap, forskning og innovasjon, med statlige institusjoner som NTNU, St. Olavs hospital og SINTEF. Frem mot 2028 skal NTNU samle sin virksomhet i området rundt Gløshaugen. I 2020 vedtok alle parter en felles strategi for Innovasjonsdistrikt Elgeseter, med ambisjon om å skape et innovasjonsdistrikt i verdensklasse som fremmer kunnskap, investeringer og et bærekraftig bymiljø. Det er identifisert tre strategiske områder: 1) tilrettelegge for partnerskap og involvering, 2) styrke fysisk og digital infrastruktur, og 3) utvikle en sterk kultur for innovasjon. Staten skal bevilge 11,3 milliarder kroner til NTNUs campussamling og 6 milliarder kroner til et nytt Ocean Space Centre. I tillegg har SINTEF, Studentsamskipnaden og flere andre private og offentlige aktører planlagt investeringer og aktiviteter i området. NRK vil flytte til området mellom Samfundet og Gløshaugen, og mange andre kunnskapsbaserte virksomheter ønsker seg til NTNUs campus. En rekke aktiviteter er planlagt i perioden:

• Etablering av et innovasjonssenter i Hesthagen

• Opprettelse av et utbyggerforum med eiendomsaktører i innovasjonsdistriktet og sørover

• Utvikling av eiendoms- og utviklingsstrategi for å fremme innovasjon og utvikling av et attraktivt og levende byområde

• Behandling av utforming av Elgeseter gate

• Medvirkningsprosesser for å håndtere en kraftig økning i antall studenter og ansatte og opprettholde Trondheim som Nordens beste studieby

• Videreutvikling av Bøker&bylab som samskapings- og innbyggerarena

Midtbyen representerer mye av den felles identiteten og den historiske kontinuiteten i Trondheim: Den lave trehusbebyggelsen, bryggene langs Nidelva og kanalen, Nidarosdomen, samt byrom som gjenspeiler ulike historiske epoker. Fram mot nasjonaljubileet i 2030 vil kommunen samarbeide med byens næringsliv om et løft for midtbyen, slik vi også gjorde i forbindelse med jubileet i 1997:

• Behandling av gatebruksplan for Midtbyen

• Behandling av områdeplan for nordøstre kvadrant i Midtbyen, inkludert områdeplan for Kjøpmannsgata

• Gateprosjekter i Olav Tryggvasons gate og Kongens gate

• Midlertidige sykkelprosjekter i Fjordgata og Søndre gate

• Sykkelhotell og sykkelbokser

• Byromsoppgradering av Cicignons plass og Skipakrok

• Ulike tiltak for økt byliv i Midtbyen i samarbeid med næringslivet

• Utvikling av bedre kunnskapsgrunnlag gjennom byromsundersøkelser og midtbyregnskap

For hver av de fire bydelene er det etablert fysiske møteplasser som fungerer som samlingssted og arena for kunnskapsdeling mellom kommunens ansatte, kunnskapsmiljøene, byens næringsliv og innbyggere:

• Bylab Nyhavna (Nyhavna)

• Lager11 (Sluppen)

• Bøker&Bylab (Elgeseter)

• Innovasjonstorget (Sentrum)

Bærekraftig by

Systematisk bruk av teknologi, og dataene som teknologien gir oss, setter Trondheim kommune i stand til utvikle og prioritere bærekraftige alternativer når det skal investere i ny infrastruktur, mobilitetsløsninger, formålsbygg osv. Teknologi og data blir stadig viktigere når kommunen skal følge opp bærekraftsmålene og innarbeide delmålene i sin samfunns- og arealplanlegging, budsjetter og handlingsplaner.

Trondheim i tall er en helhetlig tilnærming til å samle og fremstille nøkkeltall som belyser viktige sider av kommunens aktiviteter, og resultater på tvers av virksomhets- og tjenesteområder. Arbeidet vil være tett knyttet opp mot kommunens planstrategi og ny samfunnsplan. Dette er en viktig del av kunnskapsgrunnlaget og de 14 perspektivene som er utviklet som en del av planstrategien til Trondheim kommune.

Smartbyen Trondheim er en samling prosjekter som har til hensikt å gjøre Trondheim kommune mer bærekraftig gjennom bruk av (smart) teknologi og (åpne) data. Ett av de viktigste smartbyprosjektene i perioden er EU-prosjektet Positive City Exchange (på norsk; Plussbyen), der man undersøker og demonstrerer hvordan et bykvartal kan utvikles slik at det produserer mer energi enn det forbruker. Positive City Exchange er ett av flere eksempler på hvordan Trondheim kommune kan øke sin “grønne konkurransekraft”. I samarbeid med SINTEF har kommunen identifisert en rekke muligheter for bærekraftig verdiskaping i kommende periode.

Bærekraftssenteret er et sekretariat etablert av kommunedirektøren for å utnytte mulighetene for verdiskaping knyttet til bærekraftig utvikling generelt, og det grønne skiftet spesielt. FN utpekte i 2019 Trondheim som en foregangskommune innen bærekraftig utvikling med utgangspunkt i det arbeidet kommunen allerede gjorde gjennom Universitetskommunen TRD3.0 og smartbyprosjektet Positive City Exchange. Statusen som FN-senter bidrar til å sette trondheimsregionen på kartet. Samarbeidet mellom Trondheim kommune og FN er forankret i en samarbeidsavtale vedtatt av formannskapet (PS 198/19).

Dialogen med FN, og prioritering av aktiviteten til Bærekraftssenteret, vil skje i med utgangspunkt i et regionalt partnerskap. Gjennom samarbeidsavtaler med NTNU, SINTEF, Trøndelag fylkeskommune, KS, Næringsforeningen i Trondheimsregionen og Trøndelags Europakontor bidrar Bærekraftssenteret til å løfte kompetansen og utnytte muligheter for bærekraftig verdiskaping i hele regionen. Dette skjer blant annet ved at senteret i Trondheim fungerer som en forlenget arm av FNs program for smart og bærekraftig utvikling (U4SSC). Gjennom programmet får kommunene data om egen bærekraft og hjelp til å forstå hvilke muligheter de har for bærekraftig verdiskaping på lokalt nivå.

I tillegg til rollen som nettverksbygger i Trøndelag fyller Bærekraftssenteret også en nasjonal funksjon, med støtte fra KS, som sekretariat for Bærekraftsnettverket. I det nasjonale nettverket blir alle fylkene og kommunene som deltar, evaluert. Deltakerne samarbeider om strategier for bærekraftig utvikling ut fra samme FN-standard og rammeverk for bærekraftig utvikling. Bærekraftsnettverket er i ferd med å bli et viktig bindeledd mellom kommunene og næringslivet, der data om kommunenes bærekraft blant annet vil bli brukt gjennom det nasjonale leverandørutviklingsprogrammet for å utvikle nye løsninger og arbeidsplasser.