Klimabudsjett
Mål og indikatorer
Klimabudsjettet skal være et verktøy for oppfølging av Trondheims energi- og klimamål. Trondheims klimamål bygger på den strategiske retningen gitt i Kommuneplanens andre hovedmål: “I 2020 er Trondheim en bærekraftig by, der det er lett å leve miljøvennlig”.
Klima og FNs bærekraftsmål
Klimabudsjettet gir også et systematisk bidrag til oppfølging av FNs bærekraftsmål. Mål 13 “Stoppe klimaendringene”, herunder delmål 13.2: Innarbeide tiltak mot klimaendringer i politikk, strategier og planlegging på nasjonalt nivå er å anse som det overgripende målet.
Mål 13. Stoppe klimaendringene
Handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem. Klimabudsjettets “budsjettering av utslipp” i retning av et bærekraftig nivå, i tråd med FNs klimapanels anbefalinger, er en anerkjennelse av behovet for store utslippsreduksjoner mot 2030. For å lykkes med dette må klimaarbeidet også støtte opp om FNs bærekraftsmål.
Delmål 13.2
Innarbeide tiltak mot klimaendringer i politikk, strategier og planlegging på nasjonalt nivå.
Klimautfordringene går imidlertid på tvers av både sektorer og ulike aktører i kommunen, og en fullstendig klimaomstilling krever en helhetlig samfunnsendring. Hvis vi ser på hvilke tiltak og aktiviteter som må iverksettes for å nå energi- og klimamålene, må vi jobbe systematisk og i tråd med en rekke andre bærekraftsmål; for eksempel er hovedmål 7, 11, 12 og 17 med tilhørende delmål svært viktige i dette arbeidet.
Mål 7. Ren energi til alle
Ren energi er en forutsetning for en bærekraftig framtid. Ny teknologi gir spennende muligheter for lokal produksjon og distribusjon av energi, inkludert lagring og utveksling av energi.
Delmål 7.2
Innen 2030 øke andelen fornybar energi i verdens samlede energiforbruk betydelig.
Delmål 7.a
Innen 2030 styrke det internasjonale samarbeidet for å lette tilgangen til forskning og teknologi på området ren energi, inkludert fornybar energi, energieffektivisering og avansert og renere teknologi for fossilt brensel, og fremme investeringer i energiinfrastruktur og teknologi for ren energi.
Mål 11. Bærekraftige byer og lokalsamfunn
Byer står for over halvparten av de årlige, menneskeskapte klimagassutslippene. Slik er byer avgjørende for gjennomføringen av effektive klimaløsninger. Med et klima i endring vil dessuten en bærekraftig by være en klimarobust by, både med tanke på de fysiske effektene av klimaendringer og den overgangsrisikoen som følger med en omstilling til lavutslippssamfunnet.
Delmål 11.2
Innen 2030 sørge for at alle har tilgang til trygge, tilgjengelige og bærekraftige transportsystemer til en overkommelig pris og bedre sikkerheten på veiene, særlig ved å legge til rette for kollektivtransport og med særlig vekt på behovene til personer i utsatte situasjoner, kvinner, barn, personer med nedsatt funksjonsevne og eldre.
Delmål 11.3
Innen 2030 styrke inkluderende og bærekraftig urbanisering og muligheten for en deltakende, integrert og bærekraftig samfunnsplanlegging og forvaltning i alle land.
Mål 12. Ansvarlig forbruk og produksjon
Ren energi er en forutsetning for en bærekraftig framtid. Ny teknologi gir spennende muligheter for lokal produksjon og distribusjon av energi, inkludert lagring og utveksling av energi.
Delmål 12.5
Innen 2030 redusere avfallsmengden betydelig gjennom forebygging, reduksjon, materialgjenvinning og ombruk.
Delmål 12.7
Fremme bærekraftige ordninger for offentlige anskaffelser, i samsvar med de enkelte landenes politikk og prioriteringer.
Mål 17. Samarbeid for å nå målene
Trondheim kommune må fortsette å samarbeide med byens næringsliv, forskningsmiljøer og innbyggerne for å nå klimamålene.
Delmål 17.17
Systemiske spørsmål - Partnerskap mellom flere interessenter
Stimulere til og fremme velfungerende partnerskap i det offentlige, mellom det offentlige og det private og i det sivile samfunn som bygger på partnerskapenes erfaringer og ressursstrategier
Trondheims energi- og klimamål
De 10 målene fra Kommunedelplan: energi og klima 2017-2030 har sin virkning innenfor fire tematiske målområder: direkte klimagassutslipp, klimatilpasning, reduksjon i energibruk og indirekte utslipp, og Trondheim som arena for klimavennlig teknologiutvikling og klimavennlig levemåter.
Som nevnt i kapitlet Nytt i klimabudsjett 2021 har kommunedirektøren integrert bystyrets nye utslippsmål for 2023 i rammen for klimabudsjett. I tillegg foreslår kommunedirektøren å flytte referanseåret for Trondheims utslippsmål fra 1991 til 2009. Forslaget om å endre referanseåret er stort sett en teknisk endring som ikke påvirker ambisjonsnivået i stor grad. Utslippsnivået kommunedirektøren har lagt til grunn både i gamle referanseåret (1991) og nye referanseåret (2009) er ca 500.000 tonn CO2 ekv. Ambisjonen om å raskt redusere klimagassutslipp i Trondheim til ca 100.000 tonn CO2 ekv i 2030 blir med andre ord uendret av endring i referanseår. Kommunedirektøren foreslår dermed at referanseåret flyttes fra 1991 til 2009, men at prosent-målene om 30 % reduksjon i 2023 og 80 % i 2030 ligger fast. For mer om endringen i referanseår se beregningsgrunnlag for klimabudsjett.
De operative målene for klimabudsjettet er presentert tekstboksen “Trondheims vedtatte energi- og klimamål”, sammen med hovedindikatorene for hvert mål.
Målene 2, 2a og 5 omhandler reduksjon av de direkte klimagassutslippene i Trondheim og er knyttet til utslippsrammen. Tiltak som er relevant for disse målene finner man i tabell 3.2 og tabell 3.3 i klimabudsjettets handlingsdel. Tiltak som er knyttet til andre energi- og klimamål har i hovedsak ikke virkning på de direkte klimagassutslippene og er omtalt i tabellene 3.4 og 3.5. Tiltak knyttet til mål 3 om klimatilpasning inngår foreløpig ikke i klimabudsjettet.
Målet om energiforbruk i egen bygningsmasse utgår i 2020. Målet foreslås videreført fram til revidert klimaplan er på plass tidlig i økonomiplanperioden (se tiltak 31). Det operative målet er foreslått som 2 % besparelse per år inntil videre.
Indikatorer
Indikatorene for Trondheims energi- og klimamål er oppgitt sammen med målene ovenfor. Hovedindikatoren for utslippsmålene (mål 2, 2a og 5) er utvikling av klimagassutslipp i Trondheim målt i CO2-ekvivalenter. Oppdaterte tall for klimagassutslipp i kommunene leveres imidlertid fra Miljødirektoratet med ett års forsinkelse. Indikatorene presentert i tekstboksen “Tilleggsindikatorer for utslippsmål” skal brukes til å følge med på utviklingen av de viktigste utslippskildene - veitrafikk, energiforsyning og annen mobil forbrenning - i påvente av utslippstallene fra Miljødirektoratet.
Statusrapportering på Trondheims energi- og klimamål og tilhørende indikatorer skjer i årsrapporten. For noen mål er kvantitative måleindikatorer fortsatt under utvikling (gjelder mål 1, 3 og 9) . Rapporteringen vil dog skje kvalitativt inntil videre.