Barnehage
Om barnehage
Internkontroll - Kvalitetskontroll - Kompetanse
Internkontrollen medfører gjennomgang av uheldige og uhensiktsmessige hendelser, avvik og mulige forbedringer. Kvaliteket brukes for internkontrollen innen faglig virksomhet og gjennomgås flere ganger i året ved behov. Kommunedirektøren sørger for at alle enheter har plan for oppfølging av funn som indikerer risiko. Helse, miljø og sikkerhet og enhetenes økonomistyring rapporteres gjennom styringskraftportalen.
Barnehageloven med forskrifter vil fra 01.01.2021 endres og et nytt kapittel VIII om Psykososialt barnehagemiljø tas inn i loven. §9 vil omhandle internkontroll i barnehagen og ansvarliggjøre barnehageeier til å ha en internkontroll for å sikre at kravene i loven med forskrifter følges.
Kommunedirektøren har satt av ressurser til å ivareta de nye myndighetsoppgavene i barnehageloven.
Bygge kompetanse i barnehagene
Formalkompetansen i barnehage er økt gjennom innføringen av pedagognormen ved at flere ansatte i barnehagen har høyskoleutdanning.
For å styrke det spesialpedagogiske tilbudet til barn i barnehagen, og imøtekomme intensjonene i Stortingsmelding 6 - “Tett på - Tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO”, følger Trondheim kommune opp med en forskningssøknad på utlysning fra utdanningsdirektoratet “Piloter for mer inkluderende praksis i barnehage, skole SFO - del 2” - Utprøving og forskning på modeller.
Målet med piloten er å kunne gi nødvendig kompetanseløft, alternativ organisering og tilrettelegging ut i barnehagene. Piloten vil foregå i hele planperioden.
Arbeidet med å innføre “relasjonell kapasitet” har resultert i at de ulike tjenesteområdene har blitt mer oppmerksomme på hverandres kompetanse, og gjennom det samhandler på en annen måte enn tidligere for barns og familiers beste. Relasjonell kapasitet handler om å bygge kjennskap til hverandre, deling av informasjon, vilje til å løse problemer og finne nye løsninger sammen, en gjensidig respekt og generelt en opplevelse av at man ønsker samarbeid. Eksempel på det er hvordan helsestasjon og barnehage jobber sammen med barn og familier for å skape en bedre hverdag. Arbeidet med relasjonell kapasitet vil i planperioden være prioritert.
Fylkesmannen fordeler statlige kompetansemidler til regionale kompetansenettverk (REKOM). Det er etablert et kompetansenettverk for trondheimsregionen (Trondheim og Malvik) som består av aktører fra kommunale og private barnehageeiere, barnehagemyndighet, ledere, ansatte og representanter fra Dronning Mauds Minne og Universitetet Nord. Trondheimsregionen representerer om lag halvparten av barnehagene i Trøndelag. Midlene skal gå til barnehagebasert kompetanseutvikling og gjennomføres i tett samarbeid med universitet- og høgskolesektoren. Kompetansetiltak vil bli iverksatt i 2020 og videreføres i hele perioden. Målet er at alle barnehager skal få anledning til å delta. Tema for kompetanseutvikling er:
Ledelse av pedagogiske prosesser i barnehagen
Digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet i barnehagen
Læringsmiljø
Vurdering og pedagogisk dokumentasjon
Barnehagebasert kompetanseutvikling er et tiltak som involverer hele personalet, og som foregår i den enkelte barnehage.
Bedre skolestart for alle: For å få mer kunnskap i arbeidet med å lage gode overganger og tilpasse skolestarten til barns beste skal Kommunedirektøren igangsette pilotering med utprøving av ulike modeller for skolestart. I en kommune som jobber kunnskapsbasert vil Kommunedirektøren sammen med foresatte, barnehager, skoler og forskningsmiljø utvikle og prøve ut ulike modeller for å fremme en skole som legger til rette for alle barns læringsglede og læringsutbytte. Privat sektor er invitert inn i dette arbeidet, og vil være representert.Trondheim er nasjonal pilotkommune.
Samisk barnehagetilbud og tegnspråklig barnehagetilbud
Fra høsten 2020 foreslår kommunedirektøren å etablere en permanent samisk barnehageavdeling som legges til Ferista friluftsbarnehage. Samisk barnehageavdeling har vært et prosjekt ved Ferista friluftsbarnehage siden 2017. Det har vært en gradvis økning i antall søkere til tilbudet. Høsten 2020 starter tre småbarn, og fire storbarn i avdelingen. Barnehagen har en nordsamisk ansatt barnehagelærer med språk som fordypning. I tillegg har barnehagen to assistenter som snakker sørsamisk. Den samiske barnehageavdelingen ved Ferista friluftsbarnehage jobber godt med rammeplanen og prosjektets mål knyttet til språk og kultur. Ferista friluftsbarnehage tillegges knutepunktfunksjon for samisk i barnehagene i Trondheim.
Trondheim kommune vil jobbe langsiktig for å styrke et sammenhengende opplæringsløp i samisk fra barnehage og ut grunnskolen. Fra høsten 2020 har kommunen ansatt stedlig lærer i nordsamisk.
Nye Kolstad barnehage er Trondheims barnehagetilbud for barn med tegnspråk fra høsten 2020. Kolstad barnehage er med på en nasjonal utprøving av opplæring i tegnspråk til søsken av døve eller tegnspråklige og barn av tegnspråklige eller døve foresatte fra hele byen. Tre barn har takket ja til å benytte seg av dette tilbudet.
Økonomiske nøkkeltall
Figur 7-1 viser budsjett og regnskap for barnehageområdet i perioden 2017-2019, vedtatt budsjett og prognose på regnskap for 2020, samt kommunedirektørens forslag til netto driftsbudsjett for barnehage for 2021. Perioden 2016-2019 viser kun gamle Trondheim kommune, mens budsjett 2020 og 2021 er sum for nye Trondheim kommune.
Figur 7-2 viser spredning i budsjettavvik for enhetene innenfor området i perioden 2017-2019. 40 av 56 enheter hadde mindreforbruk og 16 enheter merforbruk i regnskapet for 2019. De fleste enhetene hadde et budsjettavvik innenfor +/- 3 prosent.
Sammenligning med andre kommuner
Tabell 7-1 viser nøkkeltall for Klæbu og Trondheim kommuner sammenlignet med ASSS, som er et nettverk som består av de ti største kommunene i landet.
Trondheim har en betydelig høyere andel barn i barnehage enn snittet for ASSS-kommunene. Klæbu ligger også høyere enn ASSS-snitt for aldersgruppen 1-2 år, men noe lavere for aldersgruppen 3-5 år. Andel minoritetsspråklige barn i barnehage har gradvis økt de siste årene. Trondheim ligger her noe høyere enn snittet for ASSS, og Klæbu noe lavere. I 2018 ble det lovfestet en bemanningsnorm i barnehagene på 6,0 barn per årsverk, som skulle være oppfylt i barnehagene innen 1.8.2019. Bemanningsnormen, som er 6,0 barn per årsverk, var ved utgangen av 2019 gjennomsnittlig oppfylt i både kommunale barnehager i Trondheim og Klæbu, med en noe bedre bemanningstetthet i de private barnehagene enn i de kommunale. Trondheimsregionen har god tilgang på barnehagelærere, og andel barnehagelærere av ansatte i barnehagene ligger over ASSS-snitt både for Trondheim og Klæbu.
I Trondheim og Klæbu er netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år høyere enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Dette skyldes hovedsakelig høy dekningsgrad, særlig for 1-2 åringer, og høy andel ansatte med barnehagelærerutdanning.
Trondheim brukte 221 kroner mindre per innbygger til barnehage enn om kommunen skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet i 2019. Dette er samme nivå som gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Klæbu brukte 1273 kroner mer per innbygger enn landsgjennomsnittet. Trondheim ligger også på snitt ASSS med 60 kroner per oppholdstime i kommunale barnehager, mens Klæbu lå høyere med 67 kroner.
Sykefravær
2. kvartal 2020 viser at det høyeste fravær ved en enhet er på 28.6% med et meldt koronafravær på 0,59% og lavest med 1,5% med et koronafravær på 1.33%. Totalt for barnehagene er fraværet på 12.2% mot 10.9% i 2019. Rapportert korona fravær 2. kvartal er 1.20%, noe som tilsier at ordinært fravær i 2020 er 0.1% høyere enn i 2019.
27 barnehager har mer enn 12% fravær i 2. kvartal 2020. Til sammenligning var fraværet i 2. kvartal i 2019 lavere med et spenn i fravær fra 15.6% til 3.4% som det laveste.
Enheter med bekymringsfullt sykefravær følges opp. I noen enheter kan det være aktuelt med en ekstra innsats, og det gis bistand fra Innsatsteam. Innsatsteam er sammensatt av representanter fra Arbeidsmiljøenheten og Personaltjenesten, og teamet bistår utvalgte enheter med å analysere ulike forhold ved enheten som kan påvirke sykefraværet, utarbeide en konkret tiltaksplan for arbeidet og iverksette, følge opp og evaluere hensiktsmessige tiltak
Innsatsteam har siden januar 2019 fulgt opp seks barnehager særskilt. Oppfølging av to er avsluttet etter gjennomførte prosesser med enhetene. De øvrige fire følges fortsatt opp. Innsatsteam har vurdert at flere av disse enhetene har til dels store utfordringer, som har hatt behov for oppfølging over lengre tid. Tiltak som har vært iverksatt er bl.a. analyse av sykefraværet på enheten, opplæring i arbeidsmiljøarbeid, lederstøtte, kartlegging og observasjon av arbeidsmiljøet og støtte i enkeltsaker.
Sykefraværet skyldes i stor grad langtidsfravær med ulike diagnoser. Slitenhet der det er vanskelig å tilrettelegge med alternative oppgaver, belastninger i privatlivet og utfordringer relatert til svangerskap. At barnehagene også har fravær som skyldes dårlig fungering, problematisk arbeidsmiljø og svak ledelse, er noe kommunedirektøren vil ta høyde for i arbeidet med i arbeidet for lavere sykefraværstall.