Bærekraftig økonomi og ressursbruk

Bærekraftig økonomi og ressursbruk

Økonomi under kontroll

Ved fremleggelse av denne handlings- og økonomiplanen er den økonomiske situasjonen til kommunen under kontroll. 2020 ble et annerledes og uforutsigelig år, med betydelige økte kostnader og lavere inntekter som følger av pandemien. Bystyrets vedtatt innsparingstiltak og statlige tiltak har bidratt til å kompensere for økte utgifter og lavere inntekter. Kommunens økonomi har derfor gradvis bedret seg gjennom året og resultatet forventes å bli positivt.

Bærekraftig økonomi og tjenesteyting

Styring av den kommunale økonomien har to grunnleggende siktemål for bærekraft over tid:

• Sørge for et stabilt og forutsigelig inntektsgrunnlag for tjenesteproduksjon

• Sørge for at ressursene prioriteres for optimal velferdsmessig måloppnåelse og en effektiv bærekraftig bruk av ressursene

Økonomiske måltall

Trondheim kommune har gjennom mange år hatt økonomiske måltall som styringsparametre for å oppnå økonomisk stabilitet og forutsigelighet. Bystyret vedtok i handlings- og økonomiplan for 2020-2023 følgende måltall:

• Målsetting for netto driftsresultat:

  • korrigert netto driftsresultat på 2,0-2,5 prosent av driftsinntektene

• Målsetting for gjeldsgrad

  • bykassefinansierte lån skal utgjøre inntil 70 prosent av driftsinntektene

• Handlingsregel for kapitalutgifter:

  • renter og avdrag skal utgjøre åtte prosent av frie disponible inntekter

• Målsetting for størrelsen på disposisjonsfondet

  • disposisjonsfondet skal utgjøre fem prosent av driftsinntektene

Disse måltallene skal bidra til å sikre sunn kommuneøkonomi. Kommunedirektøren foreslår at disse viktige måltallene videreføres i økonomiplanen for 2021-2024.

Med Kommunedirektørens forslag til handlings- og økonomiplan vil korrigert netto driftsresultat i gjennomsnitt ligge på 1 prosent i perioden. Dette er lavere enn målsettingen, noe som delvis skyldes at avdragsbetalingene er høye. Avdragsbetalingene bidrar til å øke kommunens formue, slik netto driftsresultat gjør.

Gjeldsgraden vil i snitt være på 70 prosent for perioden. Den stiger til over 70 prosent i første del av planperioden, men faller mot slutten av perioden, og holder seg dermed innenfor målsettingen i gjennomsnitt for perioden.

Forslaget vil føre til en gradvis opptrapping av kapitalutgiftene til å nå målet om åtte prosent. Dette medfører at kommunen i løpet av fireårsperioden betaler vel 1,6 milliarder kroner i ekstraordinære avdrag, noe som bidrar til å holde gjeldsgraden på 70 prosent i perioden.

Disposisjonsfondet forventes å være om lag 930 millioner kroner ved utgangen av 2020, eller 5,6 prosent av driftsinntektene. I Kommunedirektørens forslag til handlings- og økonomiplan 2021-24 ligger det til grunn at disposisjonsfondet reduseres til 3,9 prosent i 2021, og 4,1 prosent i gjennomsnitt for hele perioden

Les mer om måltall i kapittel 4.

Inntektsgrunnlag

Kommunens inntekter er i stor grad bestemt av staten gjennom statsbudsjettet. Regjeringens forslag til økonomisk opplegg for kommunesektoren i statsbudsjettet ble i stor grad som forventet. Innretningen på opplegget ble mer komplisert enn vanlig som følge av korona-pandemien. Lavere skattevekst i 2020 enn opprinnelig budsjettert er kompensert gjennom forslaget til statsbudsjett for 2021. En vekst i de frie inntektene til kommunene på 1,6 milliarder kroner i tillegg til dette, sikrer at kostnadsvekst som følge av befolkningsendring og pensjon dekkes.

Inntekt fra eiendomsskatt er budsjettert på tilnærmet samme reelle nivå som i 2020. Modellen for utskriving av eiendomsskatt på boliger blir endret fra og med 2021. Dette som følge av at maksimal skattesats er satt ned fra fem til fire promille. For å oppveie inntektsreduksjonen dette medfører har bystyret, jf sak 138/20, vedtatt å benytte statens boligverdier som grunnlag for utskriving av eiendomsskatt for årene 2021 og 2022. Ny taksering skal foregå i denne perioden, og eget takstgrunnlag tas i bruk fra 2023.

Tiltak og prosesser

Forslaget til handlings- og økonomiplan 2021-2024 inneholder en rekke forslag til justeringer og endringer av utgiftene. Mye av det som legges inn av økonomiske endringer påvirker tjenestetilbudet i liten grad. Endringsarbeidet i kommunen skjer i stor grad innenfor gjeldende økonomiske rammer, og er nødvendigvis ikke betinget av økt økonomisk handlingsrom.

I likhet med foregående års forslag gir heller ikke dette forslaget til handlings- og økonomiplan vesentlig økning i det økonomiske handlingsrommet for økt volum eller standard på det kommunale tjenestetilbudet. Det er imidlertid viktig i denne sammenhengen å ikke bli for kortsiktig i perspektivet på endring. I “nuet” kan det fortone seg som om vi står på “stedet hvil”, men slik er det ikke.

Korona-pandemien medførte en radikal endring i den daglige kommunale driften, og et bevis på at vi også behersker evnen til rask omstilling når det kreves. Dette er en test på hvordan vi fungerer i en krisesituasjon, og gir mye nyttig læring for det langsiktige endringsarbeidet.

Dette forslaget til handlings- og økonomiplan viderefører tiltak og prosesser som trekker oss i riktig retning med hensyn bærekraftsmål og strategier:

• Dette er den første handlings- og økonomiplanen med en aktiv bruk av FNs bærekraftsmål. Vi er langt fra i mål om hvordan dette “tankekartet” skal bli en del av det kommunale plan- og styringssystemet, men vi er på vei. Ved at det er pekt på hvilke av FNs delmål som de ulike tjenesteområdene har et særskilt ansvar for, har vi kommet lengre i hvordan vi skal operasjonalisere bærekraftsmålene. Bærekraftssenteret vil være viktig i den videre utviklingen av metodikken med å binde mål, strategier, tiltak og økonomi bedre sammen.

• Klimabudsjettet er videreutviklet for å bli et enda bedre styringsredskap i kampen mot klimaendringene. Viktig er det at klimabudsjettet nå er videreutviklet til å bli et virkemiddel for en samordning av klimatiltak på alle områder i kommunen, og et faglig grunnlag for å oppnå mål sammen med andre aktører i bysamfunnet. Det er lagt inn forslag om en tilleggsbevilgning på til sammen 183 millioner kroner til klimainvesteringer i planperioden.

• Helseplattformen skal etter planen tas i bruk i løpet av planperioden. Verktøyet åpner nye muligheter for mer effektiv og bedre kvalitativ samhandling, utvider mulighetene for kunnskaps- og tjenesteutvikling og vil bidra til en modernisering av arbeidshverdagen til ansatte. Sammen med eldreplanens strategi om å ta i bruk velferdsteknologi vil innføringen også støtte innbyggerne i å ta mer ansvar knyttet til egen helse.

• Flere prosjekter og utviklingstiltak innenfor oppvekst og utdanningsfeltet som styrker samhandlingen mellom ulike aktører for å nå målene og virkeliggjøre strategien “SteinSaksPapir”: Pilot 0-24 (nasjonal satsing med fokus på samhandling og relasjoner slik at utsatte barn og unge og deres familier får tidligere og bedre hjelp), Tett på (Pilot for å prøve ut deler av Nordahl-utvalgets forslag for å endre kursen for det spesialpedagogiske systemet), Relasjonell kapasitet (kunnskaps- og kompetanseutvikling på tvers innenfor oppvekst- og utdanningssektoren for bedre samhandling)

• Langsiktige strategier og konkrete tiltak for byutviklingen: oppfylle byvekstavtalen gjennom fortetting og bedre fremkommeligheten uten bil, redusere klimagassutslippene gjennom bruk av egen innkjøpsmakt blant annet gjennom krav om fossilfri byggeplass, nullutslippskjøretøy, større andel resirkulering av avfall, og sikre naturmiljøet gjennom tiltak for å redusere forurensningsutslipp og gjøre byens vannmiljø renere og bedre egnet for lek og rekreasjon.

Eksemplene på at vi er i endring mot en mer bærekraftig kommune er mange, og det interessante er at mange tiltak og prosesser er initiert og igangsatt innenfor rammen av den løpende drift. Dette gir nærhet til hvor ting faktisk skjer og bidrar til mer effektiv bruk av tilgjengelige ressurser.