Økonomiske rammebetingelser og prioriteringer
Økonomisk status
Økonomisk status ved inngangen til 2021
Ved fremleggelse av denne handlings- og økonomiplanen er den økonomiske situasjonen til kommunen under kontroll, men situasjonen er labil. 2020 ble et annerledes år, og kommunen har måttet håndtere de økonomiske konsekvensene av korona løpende. Kostnader og mindreinntekter som følger av korona er betydelige, og i tillegg har Trondheim kommunes kraftfond en lavere avkastning enn budsjettert, i overkant av 130 millioner per midten av oktober 2020. Bystyret har vedtatt diverse innsparingstiltak og statlige tiltak har bidratt til å kompensere for utgiftene og mindreinntektene, så kommunens økonomi har derfor gradvis bedret seg gjennom året og resultatet forventes nå å bli positivt. Kommunedirektøren foreslår derfor i andre økonomirapport å avsette 50 millioner kroner av det forventede resultatet i 2020 på disposisjonsfond til å dekke koronarelaterte utgifter i 2021.
I handlings- og økonomiplanen for 2020 til 2023 forventet Kommunedirektøren en vekst i skatteinntektene som var høyere enn prognosene for landet. Skatteinntektene i 2020 har på grunn av koronapandemien blitt lavere enn forventet, og per utgangen av september 0,5 prosent lavere enn i 2019. Trondheim har også en svakere skattevekst enn landet, som per utgangen av september er -0,1 prosent.
Kommunedirektøren forventer at kommunen får et positivt driftsresultat i 2020, men det er flere tjenesteområder som likevel har et betydelig merforbruk sammenlignet med budsjett. Dette gjelder spesielt skole, tekniske tjenester og plan- og bygningstjenester. Kommunedirektøren forventer at skoleområdet vil komme i balanse i 2021, men at merforbrukene innenfor byutvikling krever noe mer langsiktige tilpasninger av driften.
Økonomiske nøkkeltall - sammenligning med andre kommuner
Kommunens økonomiske handlingsrom er avhengig av kommunens økonomiske situasjon, hvilke mål kommunen styrer mot og hvordan inntekter og utgifter endrer seg. I dette avsnittet presenteres økonomiske nøkkeltall som sier noe om kommunens utgangspunkt. Tallene er basert på konsernregnskapsstatistikken til SSB og ASSS statistikk og analyser. ASSS er et nettverk som består av de ti største kommunene i landet, og som har drevet et systematisk sammenligningsarbeid siden 2001. For nærmere informasjon om ASSS, se asss.no.
Netto driftsresultat
Netto driftsresultat er en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Netto driftsresultat viser overskuddet på årets drift fratrukket kapitalutgifter. Trondheim kommune hadde et netto driftsresultat på 3,7 prosent i 2019. ASSS-kommunene, eksklusive Oslo og Trondheim, hadde i gjennomsnitt et netto driftsresultat på 3,4 prosent. Klæbu kommune hadde i 2019 et netto driftsresultat på -4,1 prosent. Planlagt bruk av fondsmidler, blant annet midler avsatt til å dekke utgifter knyttet til kommunesammenslåingen, er hovedårsaken til at Klæbu fikk et negativt driftsresultat.
Disposisjonsfond
Gode driftsresultat de siste årene har bidratt til at Trondheim kommune (som konsern) har styrket disposisjonsfondet fra 5,2 prosent av driftsinntektene i 2016 til 10,5 prosent av driftsinntektene i 2019. Økningen i disposisjonsfond må også sammenheng med at bufferfondet til Trondheim kommunes kraftfond ble omdefinert fra å være et ubundet investeringsfond til et disposisjonsfond fra og med 2018. Hvis vi holder bufferfondet til kraftfondet utenfor, utgjorde disposisjonsfondet 7,5 prosent av driftsinntektene i 2019. Klæbu kommunes disposisjonsfond utgjorde 3,1 prosent av driftsinntektene i 2019. De andre storbyene har i gjennomsnitt et disposisjonsfond på 15,2 prosent av driftsinntektene.
Tallene som her benyttes er kommunenes konserntall, det vil si at avsetninger i kommunale foretak og interkommunale selskaper inkluderes. Trondheim kommune har en målsetting om at disposisjonsfondet for kommunen selv skal utgjøre fem prosent av driftsinntektene til kommunen, eksklusive selskapene. Ved inngangen til 2020 utgjorde disposisjonsfondet 6,3 prosent av driftsinntektene, altså godt innenfor målsettingen om fem prosent.
Langsiktig gjeld
Langsiktig gjeld er kommunens investeringslån og innlån til videre utlån. Klæbu og Trondheims langsiktige gjeld utgjorde henholdsvis 269,1 og 225,1 prosent av brutto driftsinntekter i 2019. Gjeldsnivået i Trondheim var høyere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Tallene er ikke direkte sammenlignbare, fordi gjelden ikke er korrigert for forskjeller i finansformue, andel egeneide versus leide bygninger, andel private barnehager mm.
Investeringsutgifter i prosent av brutto driftsinntekter
Investeringsutgiftene i prosent av driftsinntektene har vært høyere i Trondheim enn ASSS-gjennomsnittet i flere år. Dette gjelder også i 2019, hvor investeringsutgiftene utgjorde 20,1 prosent av driftsinntektene. Klæbus investeringsutgifter utgjorde 45,7 prosent av driftsinntektene i 2019. Investeringen i Klæbu helse- og velferdssenter er hovedårsaken til at Klæbu hadde høye investeringsutgifter i forhold til inntektene i 2019.
Driftsutgifter på ulike tjenester
Figur 4.1 viser kommunenes ressursbruk i kroner per innbygger på ulike velferdstjenester sammenlignet med ASSS-snittet. ASSS-snittet er i denne figuren inklusive Trondheim og Oslo.Tallene for de ulike kommunene er forsøkt gjort sammenlignbare ved at det er korrigert for at kommunene har ulikt utgiftsbehov (blant annet som følge av variasjoner i alderssammensetning, sosiale forhold og bosettingsmønster i kommunene).
Figuren viser at Klæbu hadde lavere driftsutgifter enn de andre kommunene både innenfor grunnskole, pleie- og omsorg, helsetjenester og sosialtjenesten. Det er kun innenfor barnehage at Klæbu hadde høyere utgifter enn de andre kommunene.
I 2019 hadde Trondheim lavere utgifter enn ASSS-snittet til grunnskole og pleie- og omsorg. Trondheim hadde høyere utgifter enn ASSS-snittet til barnevern, helsetjenester og sosialtjenesten. Kommunenes utgifter til barnehage var på ASSS-snittet. Innenfor alle tjenesteområdene er det store variasjoner mellom ASSS-kommunene. I tillegg til å sammenligne Trondheim med ASSS-snittet bør man derfor også se på Trondheim sammenlignet med de ulike ASSS-kommunene. I 2019 var det f.eks. kun Oslo og Bergen som hadde høyere utgifter til grunnskole enn ASSS-snittet.
En av årsakene til at Trondheim har høyere utgifter til barnevern enn ASSS-snittet er at Trondheim har bosatt flere enslige mindreårige flyktninger enn andre kommuner i nettverket i de siste årene. Trondheim kommune har valgt å gi tjenester til enslige mindreårige gjennom barnevernet, og utgiftene føres derfor på barnevernsfunksjoner. I analysene korrigeres det ikke for at bosetting av enslige mindreårige flyktninger påvirker kommunenes utgiftsbehov til barnevern. Dersom vi hadde korrigert for variasjoner i antall enslige mindreårige flyktninger ville Trondheim hatt en ressursbruk på barnevern som var vesentlig nærmere gjennomsnittet for ASSS. Dette er nærmere omtalt i kapittel 9 om barne- og familietjenester.
Figur 4-1 Driftsutgifter på ulike tjenester. Netto driftsutgifter i kroner per innbygger (korrigert for variasjoner i utgiftsbehov mm). Avvik fra ASSS-snittet i kroner per innbygger. ASSS-snitt er i denne figuren inklusive Oslo og Trondheim. Kilde: KS.
I kapitlene om tjenesteområdene er det presentert flere indikatorer på tjenestetilbudet i Trondheim, sammenlignet med ASSS-kommunene. Vi viser til asss.no for mer informasjon om tjenestetilbudet i de store kommunene, og for en nærmere analyse av regnskapene til ASSS-kommunene.