Investeringslån

For å møte investeringsbehovet i økonomiplanperioden foreslår Kommunedirektøren låneopptak på 1 682 millioner kroner i 2021. Kommunedirektøren foreslår samlet låneopptak til investeringer i økonomiplanperioden på i underkant av 5,7 milliarder kroner.

Videre utlån - startlån

Kommunedirektøren foreslår en låneramme for startlån på 350 millioner kroner i 2021. Dette er på linje med 2020. Som følge av endringer i forskriften om bruk av lånemidler fra Husbanken er det gitt en fleksibilitet som gir tilgang til å re-utlåne midler som er avdratt ekstraordinært, og dette gjør at rammen kan ligge fast i planperioden. Rammen er fortsatt relativt stor som følge av at Trondheim ligger noe under den nasjonale målsettingen for startlån om at minimum 50 prosent av antall utlån skal gå til barnefamilier. Dersom kommunen skal nå målet om høyere andel barnefamilier må kommunen ha en relativt stor ramme for innlån av startlånsmidler. Det er generelt sett et press på lånemidlene og selv med den budsjetterte lånerammen vil det være nødvendig med en prioritering og en relativt streng praksis på hvem som kan få startlån.

Netto finansutgifter

Netto finansutgifter forventes å øke med 96 millioner kroner i 2021, og med 171 millioner kroner i planperioden. Økningen skyldes i hovedsak økte avdrag. Handlingsregelen for kapitalutgifter sier at kapitalutgiftene skal utgjøre 8 prosent av frie disponible inntekter. Kapitalutgiftene trappes opp slik at de utgjør åtte prosent fra 2024.

Finansinntekter

Den viktigste finansinntekten er utbytte fra Trondheim kommunes kraftfond (TKK). Andre finansinntekter er renteinntekter fra bykassens likviditet, videre utlån, startlån, byggelån og utbytte fra kommunens selskaper. De ulike inntektskildene er omtalt under tabellen.

Trondheim kommunes kraftfond (TKK)

Det er kommunedirektørens prognose at TKK ved inngangen til 2021 har en samlet kapital på noe over 7 milliarder kroner. Dette etter at TKK er belastet driftskostnader og budsjettert utbytte (realavkastning) for 2020 på henholdsvis 4 og 118 millioner kroner. I tillegg forutsettes det at TKKs aksjeplasseringer gir et tap på 62 millioner i 2020, tilsvarende det tapet som kan observeres på det tidspunktet budsjettet utarbeides - det vil si starten av oktober 2020. TKKs inngangsverdi i 2021 og avkastning i løpet av 2021 er usikker, ikke minst fordi bevegelsene i aksjemarkedet kan bli store.

TKKs budsjetterte nominelle avkastning i 2021 settes til 3 prosent, tilsvarende 214 millioner kroner.

En stor del av TKKs investeringer er rentebærende, og Norges Banks renteprognose fra september 2020 ligger til grunn for den prognostiserte avkastningen på TKKs rentebærende investeringer. Det vil si at TKKs renteavkastning de nærmeste årene antas å bli lavere enn det som har vært tilfellet de siste årene. Videre legges det til grunn at TKKs aksjeandel fra og med 2021 er 20 prosent, opp fra 17 prosent i 2020. Aksjeandelen antas å generere en årlig avkastning på 6,5 prosent, noe det kan være naturlig å forvente over tid - men som likevel er beheftet med stor usikkerhet fra det ene året til det andre.

Et grunnleggende prinsipp ved forvaltningen er at TKKs realverdi skal opprettholdes. Det innebærer at den delen av avkastningen som tilsvarer veksten i konsumprisindeksen (KPI) holdes tilbake i TKK.

Rekkefølgen i disponeringen av TKKs avkastning er at driftskostnadene dekkes først, deretter dekkes budsjettert utbytte til kommunen. Resterende avkastning holdes tilbake i TKK, det vil si avsettes i sin helhet til TKKs bufferfond. Det kan legges til grunn at dette prinsippet gjør at realverdien av TKK opprettholdes. Ikke nødvendigvis fra det ene året til det andre, men over tid.

For å opprettholde TKKs realverdi budsjetteres det i 2021 med en avsetning til TKKs bufferfond på 141 millioner kroner, tilsvarende en vekst i KPI på 2 prosent. Det vil si den prisveksten Norges Bank søker å oppnå gjennom sin pengepolitikk, det såkalte inflasjonsmålet.

En nominell avkastning på 3 prosent og en KPI 2 prosent gir en realavkastning i 2021 på 1 prosent. Fratrukket TKKs driftskostnader gir dette et budsjettert utbytte til kommunen på 69 millioner kroner.

Norges Banks prognose tilsier en svak stigning i den flytende markedsrenten i årene fremover, noe som gir en tilsvarende stigning i avkastningen på TKKs plasseringer med flytende rente. Det følger imidlertid av kommunens finansreglement at en stor del av TKKs renteplasseringer skal ha fast rente, og her er typisk løpetiden lang. Etterhvert som gamle lån med høy fast rente forfaller, må disse reinvesteres i nye lån med betydelig lavere rente - men fortsatt med lang løpetid. Den renten det plasseres på i dag, blir med andre ord liggende uendret i flere år fremover - uavhengig av den flytende markedsrenten. Det betyr at avkastningen på TKKs fastrenteportefølje i løpet av planperioden faller, og fallet tilsvarer omtrent stigningen i plasseringer med flytende rente.

TKKs samlede avkastning antas derfor til å bli liggende stabilt på rundt 3 prosent i hele planperioden.

TKKs budsjetterte avkastning og forslag til disponering fremgår av tabell 4-14.

Likviditet

Kommunen får renteinntekter fra bankinnskudd og fra skattetrekkskonto. Kommunen disponerer renteinntektene, men ikke midlene på skattetrekkskonto. Kommunedirektøren budsjetterer med en gjennomsnittlig likviditet på 900 millioner kroner og et gjennomsnittlig nivå på skattetrekkskonto på 250 millioner kroner. Dette gir budsjetterte renteinntekter på 7 millioner kroner i 2021, som øker til 13 millioner kroner i 2024

Byggelånsrenter

Byggelånsrenter belastes de kommunale byggeprosjektene i byggeperioden og inntektsføres bykassen. Kommunedirektøren foreslår at det budsjetteres med inntekter fra byggelånsrenter på 12 og 13 millioner kroner i henholdsvis 2021 og 2022. Utviklingen i planperioden følger investeringskostnadene, og som en konsekvens av nedgang i investeringsvolum i 2023 reduseres også byggelånsrentene i 2023. Fra og med 2024 øker bykassens inntekt fra byggelånsrentene. Dette i takt med at investeringskostnadene igjen øker.

Utbytte

Kommunedirektøren foreslår at det budsjetteres med utbytte fra Trondheim Kino AS på to millioner kroner, med en opptrapping til ni millioner kroner fra og med 2022. Videre foreslår kommunedirektøren at det budsjetteres med et utbytte på to millioner kroner fra Leüthenhaven AS, fire millioner kroner fra TRV Gruppen AS, en million kroner fra Tempeveien 25 A, 0,45 millioner kroner fra Labtjenester AS og 6 millioner kroner fra Trondheim Parkering AS i 2021, med en opptrappingsplan i perioden slik at utbytte i 2024 er tolv millioner kroner.

Startlån

Kommunedirektøren foreslår at renteinntekter fra startlånsordningen budsjetteres til 25 millioner kroner i 2021. Det er lagt til grunn utlån på om lag 2,1 milliarder kroner i 2021. Renteinntektene finansierer kommunens renteutgifter knyttet til ordningen.

Videre utlån

Dette er utlån til Stiftelsen Trondheim Pirbad på om lag 195 millioner kroner ved utgangen av 2021. Basert på de avtalene kommunen har med låntakeren forventes renteinntektene å bli om lag 4 millioner kroner i 2021.

Finansutgifter

Renteutgifter

I 2021 forventes det at samlede rentekostnader blir 318 millioner, ned fra 512 millioner kroner i 2020. Rentekostnadene er knyttet til investeringslån og kommunens ordninger for videreutlån.

Investeringslån

Kommunedirektøren foreslår at rentekostnader på investeringslån budsjetteres til 291 millioner kroner i 2021. Disse øker til 306 millioner kroner i 2024.

Rentekostnadene finansieres dels av bykassens midler og dels av byggelånsrenter, gebyrer fra VARFS- området (vann, avløp, renovasjon, feiing og slam), husleieinntekter og tilskudd fra rentekompensasjonsordningene. Sistnevnte ordning er statlige tilskudd til enkelte investeringer i skolebygg, sykehjem, omsorgsboliger og kirkebygg. Tabell 4.16 viser hvordan de ulike områdene bidrar til finansieringen.

Videre utlån - startlån

Kommunedirektøren foreslår at rentekostnader til startlån budsjetteres til 23 millioner kroner i 2021. Det er lagt til grunn et lånevolum ved inngangen til året på om lag 2 milliarder kroner. Det legges videre til grunn et låneopptak på 350 millioner kroner i 2021. Renteutgiftene finansieres ved renteinnbetalinger fra låntakerne av startlån.

Videre utlån - diverse

Innlån til videre utlån vil være om lag 207 millioner kroner ved inngangen til 2021. Dette er i sin helhet utlån til Stiftelsen Trondheim pirbad. Basert på kommunens renteprognose foreslår kommunedirektøren at renteutgiften budsjetteres til fire millioner kroner i 2021. Rentekostnaden finansieres av renteinnbetalinger fra stiftelsen.

Avdrag

Avdragene på investeringslån beregnes av nivået på investeringslånene ved inngangen til hvert enkelt budsjettår. Ordinære avdrag beregnes fra 2021 ut fra en avdragstid på 31 år. Dette tilsvarer forventet avdragstid for minimumsavdrag, beregnet etter bestemmelsene i ny kommunelov (§ 14-18).

For 2021 gir dette lovpålagte minimumsavdrag avdrag på 558 millioner kroner. I 2024 budsjetteres dette avdrag til 561 millioner kroner.

Handlingsregelen for kapitalutgifter sier at kapitalkostnadene (renter og avdrag) skal utgjøre åtte prosent av de frie disponible inntektene, uansett hva rentenivået er. Dette begrenses dog av at kommunen ikke kan betale lavere avdrag enn lovpålagte minimumsavdrag. Avdragene tilpasses slik at kapitalutgiftene samlet utgjør åtte prosent av driftsinntektene. Med kommunaldirektørens forslag vil kapitalkostnadene trappes opp til åtte prosent av de frie disponible inntektene i 2024. I 2021 budsjetteres kapitalkostnadene til 7,5 prosent av frie disponible inntekter, i 2022 budsjetteres kapitalkostnadene til 7,7 prosent av frie disponible inntekter og i 2023 budsjetteres de til 7,9 prosent. Som følge av at rentenivået er lavt i dag og forventes å bli lavt de neste årene, foreslår Kommunedirektøren at det budsjetteres med ekstraordinære avdrag alle år i planperioden. Kommunedirektøren foreslår å betale 1,7 milliarder kroner i øvrige avdrag i fireårsperioden. Dette gir en gjennomsnittlig avdragstid på om lag 18 år i planperioden.