Miljø- og landbrukstjenester

Mål og indikatorer

Det er for planperioden pekt på hvilke av FN sine bærekraftsmål som er mest relevant for miljø- og landbrukstjenester og hvor tjenesteområdet har påvirkningsmulighet. Både FN sine 17 hovedmål, og de 169 delmålene er vurdert og de utvalgte målene er presentert nedenfor. Dette resulterer i en oversikt over hvilke av FNs bærekraftsmål som tjenesten har et særlig ansvar for. Operasjonaliseringen av de utvalgte bærekraftsmålene er vist med de ulike periodemålene og tilhørende indikatorer.

Fram mot 2023 skal klimagassutslippene i Trondheim reduseres betydelig. Vi skal fremme god folkehelse, bidra til økt matproduksjon, stanse tap av naturmangfold og bevare det historiske kulturmiljøet.

Mål 2. Utrydde sult

Mål 3. God helse og livskvalitet

Mål 11. Bærekraftige byer og lokalsamfunn

Mål 13. Stoppe klimaendringene

Mål 15. Livet på land

Delmål 13.2

Innarbeide tiltak mot klimaendringer i politikk, strategier og planlegging

Hva vi gjør for å bygge opp under disse delmålene i denne perioden

Trondheim kommune sitt arbeid med klimaendringer er nedfelt i Kommunedelplan: energi og klima 2017-2030, vedtatt av bystyret i 2017. Planens visjon er at "Trondheim kommune skal være en internasjonal foregangskommune for utvikling av gode klima og miljøløsninger". Miljøenheten har ansvaret for å koordinere arbeidet med gjennomføring av klimaplanen, inkludert videreutvikling av planens mål, strategier og tiltak.

Arbeidet med konkrete tiltak for reduksjon av klimagassutslipp er nærmere omtalt i klimabudsjettet i kapittel 3. Klimabudsjettet er kommunens viktigste verktøy for prioritering, ansvarsfordeling og resultatstyring når det gjelder gjennomføring av klimaplanen og klimatiltak for øvrig. Miljøenheten bidrar her med faglig vurdering av tiltak, utslippsregnskap og rådgivning. I tillegg har Miljøenheten ansvar for gjennomføring av flere viktige satsinger innenfor klimaplanen (jamfør omtale i klimabudsjettet i kapittel 3).

Periodemål

  • De direkte utslippene av klimagasser i Trondheim i 2023 skal være minst 30 prosent lavere enn i 2009, og i 2030 skal de være minst 80 prosent lavere enn i 2009.

Indikatorer

  • Se kap. 3 om klimabudsjett og indikatorer som benyttes der.

Delmål 3.9

Innen 2030 betydelig redusere antall dødsfall og sykdomstilfeller forårsaket av farlige kjemikalier og forurenset luft, vann og jord.

Hva vi gjør for å bygge opp under disse delmålene i denne perioden

God luftkvalitet er viktig for folkehelsa i Trondheim. Gjennom mange år er det gjennomført tiltak for å redusere luftforurensningen. Målingene viser at Trondhiem oppfyller forskriftskravene i byen, og vi oppfyller også helsebaserte luftkvalitetskriterier i store områder.. Innføring av varsling av luftkvalitet er en tjeneste som setter fokus på lokal luftkvalitet. Det er fortsatt lokale utfordringer med svevestøv som skyldes bygge-/anleggsplasser og massetransport. Ved bruk av flere virkemidler skal disse støvplagene reduseres lokalt . Piggdekkgebyr, dekkrefusjonsordning og kommunikasjon er nyttige virkemidler for å redusere piggdekkbruk og dermed forurensningen. Oppfølging av vegeiernes renholds- og støvdempingsrutiner vil fortsette for å redusere perioder med dårlig luftkvalitet.

Støy er en stor utfordring når byen fortettes, både når det gjelder trafikk og nærhet mellom bolig og næring. Siste kartlegging og handlingsplan mot støy viser blant annet at flere tusen personer bor i eldre bebyggelse i støysoner uten tilgang til en stille side, det er mange tusen med støyende utendørs oppholdsareal, og det er beregnet at ca. 90 000 personer er bosatt med fasade i gul eller rød støysone. Det er fortsatt en del skoler og barnehager som har deler av utearealer i støysoner. I tråd med handlingsplanen prioriterer vi å redusere støybelastningen fra trafikk og næring der folk bor og oppholder seg, blant annet gjennom god kommunal planlegging og Miljøpakkens og byvekstavtalens virkemidler. Ny støykartlegging og handlingsplan skal gjennomføres i 2022/23 i henhold til forurensningsforskriften.

Periodemål

  • Bedre folkehelse gjennom bedre luftkvalitet og mindre støy.

Indikatorer

  • Piggfriandel (kilde: Trondheim parkering)

  • Luftkvalitet (kilde: luftkvalitetsdata for Trondheim)

  • Antall personer eksponert for støynivåer over grenseverdi (kilde: støykartlegging)

Delmål 2.4

Innen 2030 sikre at det finnes bærekraftige systemer for matproduksjon, og innføre robuste metoder som gir økt produktivitet og produksjon, som bidrar til å opprettholde økosystemene, som styrker evnen til tilpasning til klimaendringer, ekstremvær, tørke, oversvømmelse og andre katastrofer, og som gradvis bedrer arealenes og jordas kvalitet.

Delmål 15.5

Iverksette umiddelbare og omfattende tiltak for å redusere ødeleggelsen av habitater, stanse tap av biologisk mangfold og verne truede arter for å forhindre at de dør ut

Hva vi gjør for å bygge opp under disse delmålene i denne perioden

For å nå målene om økt matproduksjon, samtidig som vi bygger ned matjord, må den gjenværende dyrka jorda skjøttes på best mulig måte. Investering i infrastruktur som grøfting og hydrotekniske anlegg vil være en viktig del av dette. Arealbruken er den største negative påvirkningen vi har på naturmangfoldet. Flere viktige naturområder står i fare for å miste sin økologiske funksjon som følge av fragmentering og økt samlet belastning.Arbeidet med å ta vare på naturmiljøet ved å sikre og restaurere leveområder til sårbare arter samt opprettholde økologiske funksjoner videreføres. De tre økologiske korridorene Nidelvkorridoren, Leinstrandkorridorene og Leirelvkorridorene har høy prioritet.

Periodemål

Stanse tap av naturmangfold og øke matproduksjonen.

Indikatorer

  • Antall dekar økologisk korridor (arealbruksdata)

  • Bekkeareal tilgjengelig for gyting og funn av årsyngel av sjøørret (miljødata)

  • Antall dekar nygrøfta jord. (arealbruksdata)

  • Antall nye eller restaurerte hydrotekniske anlegg

Delmål 11.4

Styrke innsatsen for å verne og sikre vår felles kultur- og naturarv.

Hva vi gjør for å bygge opp under disse delmålene i denne perioden

Arbeidet med å bevare og foredle Trondheims kulturminner er nedfelt i kommuneplan for kulturminner og kulturmiljøer 2013-2025. Vi prioriterer å ta vare på og vitalisere bryggene langs Kjøpmannsgata og veiter og gårdsrom i Midtbyen.

Det er fortsatt behov for å finansiere istandsetting av de historisk mest verdifulle bryggene, og for tiltak gjennom prosjektet veiter og gårdsrom. Arkitekturarven fra modernismen er en viktig, men underkjent del av bybildet, som byantikvaren ønsker å løfte frem. Kulturminnedatabasen, med aktsomhetskart og informasjon og bilder, er sentralt i arbeidet med å tilgjengeliggjøre kunnskap om Trondheims kulturminner. Tilsvarende arbeid skal gjøres for kulturminner i Klæbu.

Periodemål

Foredle Trondheims kulturminner og spre kunnskap om dem.

Indikatorer

  • Årlig tap av verneklassifiserte bygg i klasse A og B (Kilde: Kulturminnebasen/matrikkel) .

  • Antall nyregistrerte kulturminner i kulturminnedatabasen (kilde: kulturminnedatabasen)