Skole

Forslag til investeringsbudsjett

Elevtallet øker sterkt i skolekretser der det bygges mange nye boliger. Flere skoler har dermed flere elever enn de har kapasitet til. Fordi den tilgjengelige investeringsrammen begrenser hvilke tiltak det er mulig å gjennomføre, vil det fortsatt være påkrevd å begrense eller stoppe boligbyggingen i flere skolekretser.

I sak 83/19, Forslag til prioritert investeringsrekkefølge for skoleanlegg 2019-2035 (revidert sak), vedtok bystyret rekkefølgen på tolv skoleprosjekter som følger etter allerede besluttede prosjekter. I tråd med bystyrets vedtak revideres rekkefølgen på nye prosjekter årlig gjennom behandlingen av handlings- og økonomiplanen.

Forutsetninger for perioden 2020-2023

Følgende forutsetninger ligger til grunn for arbeidet med investeringsbudsjettet:

  • Befolkningsprognose TR2019M_T2020

  • Vedtatt handlings- og økonomiplan og bystyrets føringer i enkeltsaker

  • Vedtatt investeringsrekkefølge for skoleanlegg 2019-2035

  • Vedtatt funksjons- og arealprogram for kommunale skoleanlegg i Trondheim

Der investeringsrammen ikke er vedtatt av bystyret, beregnes kostnadene ut fra forventet arealbehov og kostnad per kvadratmeter. Endelige kostnader påvirkes av bystyrets vedtak, blant annet om tilleggsfunksjoner som idrettshall, 7’er bane, nærmiljøfunksjoner med mer.

Elevtallsutvikling i trondheimsskolen

Ved årsskiftet var det 23 006 innbyggere i aldersgruppen 6-15 år i Trondheim kommune, hvorav om lag 95 prosent går i kommunale grunnskoler. Siden 2010 har aldersgruppen økt med 2185 barn og unge.

Endringer i elevtallet fordeler seg ikke likt mellom skolekretsene. Elevtallet øker mest i områder der kapasiteten allerede er for liten, siden det her ofte over tid er bygd mange nye boliger. Dette gjelder øst for sentrum mot Ranheim, der det er behov for nye barne- og ungdomsskoler, og Tiller og Heimdal der kapasiteten ved eksisterende skoler må økes.

I økonomiplanperioden (fra inneværende år og frem til 1.1.2025) forventes det en reduksjon med 600 barn på barnetrinnet. Etter en bunn i 2029 forventes barnetallet igjen å øke. Prognosene er mest sikre frem til 2026, fordi de baseres på barn som allerede er født.

I økonomiplanperioden forventes det på ungdomstrinnet en økning med 484 unge (fra inneværende år og frem til 1.1.2025). Etter en topp i 2024 forventes antallet å gå ned til i overkant av 6500 i 2033. Prognosene er mest sikre frem til 2032, fordi de baseres på barn som allerede er født.

Figur 8-3. Forventet elevtallsutvikling på barnetrinnet, aldersgruppen 6-12 år pr 1. januar.
Figur 8-4. Forventet elevtallsutvikling på ungdomstrinnet, aldersgruppen 13-15 år pr 1. januar.

Revidering av investeringsrekkefølge

Bystyret vedtok i sak 83/19, Forslag til prioritert investeringsrekkefølge for skoleanlegg 2019-2035 (revidert sak), at kommunedirektøren årlig skal revidere investeringsrekkefølgen i handlings- og økonomiplanen. Kommunedirektøren foreslår også ved denne revisjonen å prioritere tiltak som løser betydelige utfordringer knyttet til fysisk lærings- og/eller arbeidsmiljø, enten ut fra teknisk tilstand eller et vedvarende for høyt elevtall.

Ranheim skole, Huseby barneskole/Huseby ungdomsskole, Lilleby skole, Nidarvoll barneskole/Sunnland ungdomsskole og Stabbursmoen skole foreslås sluttfinansiert i perioden. Nidarvoll/Sunnland og Stabbursmoen ble vedtatt prioritert av bystyret og er i startfasen. Kommunedirektøren mener at det ved denne revisjonen ikke er grunn til å endre prioriteringen av de to prosjektene.

Samlet øker disse fem prosjektene kommunens skolekapasitet med 620 elevplasser; 587 på barnetrinnet og 33 på ungdomstrinnet. Dette inkluderer omdisponering av 100 plasser ved Stabbursmoen skole fra ungdoms- til barnetrinnet, som vedtatt i bystyresak 115/20, Utvikling av Stabbursmoen skole. Prosjektene erstatter kapasitet i midlertidige paviljonger ved Nidarvoll, Sunnland og Stabbursmoen.

Ved denne revisjonen foreslår kommunedirektøren å sette av midler til oppstart på to nye prosjekter i planperioden: Granås ungdomsskole fra 2023 og Åsheim barneskole fra 2024. I sak 83/19, Forslag til prioritert investeringsrekkefølge for skoleanlegg 2019-2035 (revidert sak), prioriterte bystyret disse prosjektene på henholdsvis andre- og fjerdeplass.

Ny Granås ungdomsskole øker kapasiteten på ungdomstrinnet med 600 elevplasser og avlaster fire ungdomsskoler. Hovedbegrunnelsen for å bygge den nye skolen er at ungdomsskolene Markaplassen og Charlottenlund allerede har et vedvarende for høyt elevtall. Hoeggen skole har to tredeler av sin kapasitet i midlertidige paviljonger og en avlastning kan redusere bruken av disse noe. Det forventes ytterligere elevtallsvekst i alle de fire skolekretsene som følge av gitte byggetillatelser til en rekke nye boliger i området.

Hovedbegrunnelsene for Åsheim barneskole er at oppgradering og utvidelse vil sikre en forsvarlig teknisk tilstand og samtidig øke kapasiteten på barnetrinnet med 156 elevplasser. Skolen har behov for en teknisk oppgradering og har i flere år hatt et alt for høyt elevtall. Det forventes ytterligere elevtallsvekst som følge av gitte byggetillatelser til en nye boliger i området.

Når det gjelder behovet for en ny ungdomsskole for Lade/Lilleby, som bystyret prioriterte på tredjeplass i vedtatt investeringsrekkefølge, så arbeider kommunedirektøren med å vurdere skolestrukturen i området. Arbeidet inkluderer, i tillegg til eksisterende skoleanlegg, også Smelteverkstomta på Lilleby, gamle Ringve videregående skole og aktuelle tomter i nye utbyggingsområder.

Det økonomiske handlingsrommet i planperioden er svært begrenset. Prioriteringen av Granås ungdomsskole og Åsheim barneskole gjør det ikke tilrådelig med oppstart ved Nypvang skole i planperioden, slik bystyret la til grunn i vedtatt handlings- og økonomiplan. Bystyret prioriterte prosjektet på femteplass i investeringsrekkefølgen, etter utvidelse av Lilleby skole, ny Granås ungdomsskole, ny ungdomsskole for Lade/Lilleby og Åsheim barneskole.

Investeringer i perioden 2021-2024

Tabellen under viser kommunedirektørens forslag til investeringer på skoleområdet for perioden 2021-2024. Det foreslås investeringer for 1116,4 millioner kroner i perioden. En detaljert oversikt over forslagene og finansiering for 2021-2024 er gitt i kapittel 30. Prosjektene beskrives under tabellen.

Ranheim skole

I sak 49/19, Ranheim skole kapasitetsutvidelse - investeringsvedtak, vedtok bystyret den økonomiske rammen for utvidelsen av Ranheim skole. Et tilbygg øker skolens kapasitet fra 590 til 700 elever. Prosjektet ble ferdigstilt til skolestart i 2020 og det gjenstår kun en mindre sluttbevilgning i 2021.

Huseby barneskole/Huseby ungdomsskole

I sak 215/18, Huseby barneskole og Huseby ungdomsskole - investeringsbeslutning for skoleanlegg, vedtok bystyret den økonomiske rammen for Huseby barneskole og Huseby ungdomsskole. Barneskolen bygges for 700 elever, med en liten idrettshall, og ungdomsskolen for 450 elever. Anlegget tilrettelegges som kulturskolesenter. Innenfor arealet som følger av dimensjoneringen, tilrettelegges det for et ressurssenter for hørsel og tegnspråk og to avdelinger til minoritetsspråklige elever. Prosjektet ferdigstilles til skolestart i 2021.

Lilleby skole

I sak 92/20, Kapasitetsutvidelse av Lilleby skole til 300 elever - investeringsvedtak, vedtok bystyret den økonomiske rammen for en utvidelse av kapasiteten på Lilleby skole fra 189 til 300 elever. I tillegg til å sikre kapasitet til elevtallsveksten som følger av allerede gitte byggetillatelser, legger utvidelsen til rette for bygging av om lag 60 prosent av boligpotensialet i vedtatte reguleringsplaner i skolekretsen (600 boliger). Utvidelsen gir ikke tilstrekkelig kapasitet til reguleringsplanene som er under arbeid (Reina, Jarlheimsletta, Leangen og Nyhavna). Prosjektet ferdigstilles til skolestart i 2021.

Nidarvoll skole/Sunnland skole

I sak 142/19, Nidarvoll skole og Sunnland skole - føringer for videre planlegging, vedtok formannskapet premissene for utvikling av et skisseprosjekt for de to skolene. Første byggetrinn dimensjoneres for 1000 elever, der det legges til rette for fleksibel bruk av generelle undervisningsarealer mellom barne- og ungdomsskolen. Andre byggetrinn kan øke kapasiteten til 1300 elever. Kostnadsoverslaget er endret med 40 millioner kroner siden føringssaken ble behandlet av formannskapet. Dette skyldes en beregningsfeil i grunnlagskalkylen.

Kommunedirektøren utvikler nå prosjektet i samspill med valgt entreprenør. Kostnadsoverslaget som ligger til grunn for budsjetteringen omfatter kun en av to mulige hallflater. En ekstra hallflate, samt løsninger for energiproduksjon og energisparing, er tilvalgsmuligheter når bystyret behandler sak om investeringsbeslutning.

Stabbursmoen skole

I sak 115/20, Utvikling av Stabbursmoen skole, vedtok bystyret å avvikle ungdomstrinnet ved Stabbursmoen skole. Bystyret ba kommunedirektøren fremme en formannskapssak om føringer for videre planlegging av bygningsmessige tiltak ved Stabbursmoen skole. Saken skal beskrive rehabilitering og erstatning av midlertidig kapasitet i paviljong. Bystyresak 97/18, Forslag til prioritert investeringsrekkefølge for skoleanlegg 2019-2035, beskrev tilstanden ved anlegget slik:

Stabbursmoen skole har flere kritiske utfordringer knyttet til fasade, vinduer og heis. Tekniske anlegg har utgått levetid og ventilasjonsanlegget har ikke tilstrekkelig kapasitet. En utvendig rehabilitering må gjennomføres snarest. Anlegget anses som så dårlig at en større rehabilitering bør prioriteres.

Det er avdekket konstruksjonstekniske forhold som skaper usikkerhet knyttet til opprinnelig planlagt fremdrift. Kommunedirektøren forventer byggestart i 2022 og vil legge frem en formannskapssak om føringer for videre planlegging over nyttår.

Granås ungdomsskole

Sak 83/19, Forslag til prioritert investeringsrekkefølge for skoleanlegg 2019-2035 (revidert sak), beskriver nye Granås ungdomsskole med kapasitet til 600 elever:

Tiltaket avlaster Markaplassen, Charlottenlund, Blussuvoll og Hoeggen, samtidig som elever i flere eksisterende og fremtidige boområder får kortere og sikrere skolevei. Tiltaket legger til rette for utbygging av alle gitte byggetillatelser og vedtatte planer (om lag 7 700 boliger), gitt at skolekretsgrensene justeres i tråd med nærskoleprinsippet. For igangsatte planer og areal avsatt til boligformål i KPA åpner tiltaket for om lag to tredjedeler av det samlede potensialet i de fire nåværende kretsene (om lag 6 400 av 9 600 boliger). Dette forutsetter tilstrekkelig kapasitet på barnetrinnet.

Markaplassen og Charlottenlund har flere elever enn de har kapasitet til og har behov for snarlig avlastning, siden det er gitt en rekke nye byggetillatelser i området. Prosessen med å erverve den regulerte tomten pågår. Oppstart foreslås i 2023.

Åsheim barneskole

Sak 83/19, Forslag til prioritert investeringsrekkefølge for skoleanlegg 2019-2035 (revidert sak), beskriver rehabilitering og tilbygg ved Åsheim barneskole, til en kapasitet på 525 elever:

Tiltaket begrunnes med store kapasitetsutfordringer og teknisk tilstand. Tiltaket legger til rette for utbygging av hele boligpotensialet i gitte byggetillatelser og vedtatte reguleringsplaner, om lag 1200 boliger, samt litt under halvparten av boligpotensialet i igangsatte reguleringsplaner og areal avsatt til boligformål i KPA, om lag 400 av 860 boliger

Åsheim barneskole har de siste årene hatt vesentlig flere elever enn anlegget har kapasitet til. Til tross for grensejusteringen mot Stabbursmoen, tilsier omfattende boligbygging at kapasiteten bør økes. I tillegg er fasader slitt og tekniske installasjoner nærmer seg endt levetid. Sammensetningen med flere bygg fra ulike tidsepoker gjør det ikke mulig å tilfredsstille kravene til universell utforming uten store og omfattende inngrep. Oppstart foreslås i 2024.

Mindre investeringer skole

Mindre investeringer prioriteres ut fra skolenes innmeldte behov og kommunedirektørens utredninger knyttet til disse, ut fra tre kriterier:

  1. Individuell tilpasning av arealer for elever med sakkyndig dokumentert fysisk hjelpebehov

  2. Tiltak som følge av stor elevtallsvekst

  3. Skoler med vedlikeholdsår, der mindre tiltak gjennomført i kombinasjon med vedlikehold bedrer kvaliteten på eksisterende funksjoner eller tilfører nye funksjone

Gjennomførte tiltak under punkt 2 gir skolene bedre forutsetninger for å håndtere et vedvarende høyt elevtall, for eksempel ved tiltak knyttet til elevarealer, lærerarbeidsplasser, elevgarderober og funksjonalitet. Kommunedirektøren foreslår å bevilge 35,6 millioner kroner i 2021, hvoretter den foreslåtte årlige bevilgningen reduseres til 33,2 millioner kroner.

I tråd med bystyrets vedtak i sak 92/20, Utvikling av Olavshallen og bygging av nytt konserthus i Trondheim, vil 9,2 millioner kroner av rammen benyttes til oppgradering av Trondheim kommunale kulturskole sine lokaler i Olavshallen. Tiltakene beskrives i Rambøll-rapporten “Olavshallen Kostnader investeringer og etterslep vedlikehold”.

Skoleanlegg for midlertidig opphold

For flere prosjekter er det en forutsetning at den berørte skolen kan ha opphold i et midlertidig skoleanlegg mens tiltakene gjennomføres. Prosjektene må tilpasses i tid og omfang slik at kapasiteten i anleggene utnyttes best mulig. Det er også nødvendig å ha ledig kapasitet dersom det oppstår skader og/eller uforutsette hendelser ved eksisterende anlegg. I planperioden benyttes fire anlegg.

  • Gamle Kolstad skole (kapasitet til i overkant av 350 elever): Etter ferdigstilling av Huseby barneskole, foreslås anlegget benyttet av Stabbursmoen skole

  • Sverresmyr midlertidige skole (kapasitet til 500 elever): Anlegget er satt i stand og det arbeides med fornyet godkjenning. Etter ferdigstilling av Huseby barneskole, foreslås anlegget benyttet som beredskapsanlegg ved akutte behov. De siste par årene har flere skoler hatt slike behov: Bispehaugen (brannskade) og Dalgård, Strindheim og Hårstad (vannskade)

  • Gamle Heimdal videregående skole (kapasitet til 280 elever): Leieforholdet avsluttes etter ferdigstilling av Huseby ungdomsskole sommeren 2021

  • Brøset midlertidige skole (kapasitet til 800+ elever): Det er ikke avklart hvor lenge Trondheim kommune kan benytte tomta, som nå eies av private utbyggere. Som en del av arbeidet med å vurdere skolestrukturen i Lade/Lilleby-området, vurderes det om tidligere Ringve videregående skole eventuelt kan erstatte Brøset på sikt

Kommunedirektøren forventer at det fortsatt vil være nødvendig å bruke midlertidige paviljonger for å håndtere kapasitetsutfordringer ved flere skoler. Det er fortrinnsvis aktuelt å videreføre eller flytte eksisterende paviljonger, ikke å anskaffe nye.