Barnehage

Mål og indikatorer

Det er for planperioden pekt på hvilke av FN sine bærekraftsmål som er mest relevant for barnehage og hvor tjenesteområdet har påvirkningsmulighet. Både FN sine 17 hovedmål, og de 169 delmålene er vurdert og de utvalgte målene er presentert nedenfor. Dette resulterer i en oversikt over hvilke av FNs bærekraftsmål som tjenesten har et særlig ansvar for. Operasjonaliseringen av de utvalgte bærekraftsmålene er vist med de ulike periodemålene og tilhørende indikatorer.

FNs bærekraftsmål som tjenesten har et særlig ansvar for

Mål 3. God helse

Delmål 3.5

Styrke forebygging (og behandling) av misbruk, blant annet av narkotiske stoffer og skadelig bruk av alkohol.

Delmål 3.6

Innen 2020 halvere antall dødsfall og skader i verden forårsaket av trafikkulykker

Barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Videre skal barnehagen sørge for at barnas fysiske og psykiske helse fremmes (Rammeplan, 2017)

Hva vi gjør for å bygge opp under disse delmålene i denne perioden

Periodemål 1

Barn og unge har fremragende kompetanse sosialt, språklig og faglig

“Fremragende” i denne sammenhengen peker på det enkelte barns iboende potensial og et ønske om at alle barn skal møtes med positive forventninger. Personalet i barnehagen skal legge til rette for at hvert enkelt barn, ut fra egne forutsetninger og behov, får muligheten til en fremragende utvikling sosialt, språklig og faglig.

Barnehagen skal være en møteplass for sosiale arenaer og gode møteplasser. Ansatte skal legge til rette slik at barn og familier skal kunne danne nære relasjoner og nettverk, noe som bidrar til god psykisk helse,

Grønn barneby i samarbeid med Friskliv og Mestring vil i planperioden gi barnehagepersonalet kunnskap om ernæring og gode matvaner og slik bidra til barnas helse. Plan for fysisk helse skal implementeres i barnehagene og bidra til barns fysiske helse.

Barnehagene jobber med trafikkopplæring når de er ute på tur, trafikkopplæringsarenaen på Eberg brukes av mange enheter. (Anlegget er bygd opp som et virkelig trafikksystem i miniatyr, med vanlige vegkryss, trafikklyssignal, rundkjøring, sykkelfelt og vegoppmerking som man vil møte i den virkelige trafikken. Hensikten er at man skal få øve seg som syklist i realistiske trafikksituasjoner i trygge omgivelser.)

Mål 4. God utdanning

Delmål 4.1

Innen 2030 sikre at alle jenter og gutter fullfører gratis og likeverdig grunnskole og videregående opplæring av høy kvalitet som kan gi dem relevant og reelt læringsutbytte.

Delmål 4.2

Innen 2030 sikre alle jenter og gutter mulighet for god tidlig utvikling og omsorg og tilgang til førskole, slik at de er forberedt på å begynne i grunnskolen.

Delmål 4.7

Innen 2030 sikre at alle elever og studenter tilegner seg den kompetanse som er nødvendig for å fremme bærekraftig utvikling, blant annet gjennom utdanning for bærekraftig utvikling og livsstil, menneskerettigheter, likestilling, fremme av en freds- og en ikkevoldskultur, globalt borgerskap og verdsetting av kulturelt mangfold og kulturens bidrag til bærekraftig utvikling.

Hva vi gjør for å bygge opp under disse delmålene i denne perioden

I barnehagens verdigrunnlag har likestilling og likeverd stor plass, barnehagen skal fremme likeverd og likestilling uavhengig av kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, etnisitet, kultur, sosial status, språk, religion og livssyn.

Periodemål 1

Barn og unge har fremragende kompetanse sosialt, språklig og faglig

“Fremragende” i denne sammenhengen peker på det enkelte barns iboende potensial og et ønske om at alle barn skal møtes med positive forventninger.

Personalet i barnehagen skal legges til rette for at hvert enkelt barn, ut fra egne forutsetninger og behov, får muligheten til en fremragende utvikling sosialt, språklig og faglig.

Periodemål 4

Vi er et felles lag som møter barn og unge med kjærlighet, kompetanse og respekt

Barnehagen skal i samarbeid med foreldre og skolen legge til rette for at barna kan få en trygg og god overgang fra barnehage til skole og eventuelt skolefritidsordning (Rammeplan for barnehage, 2017). Barnehagen og skolen skal i fellesskap legge til rette for et kvalitativt godt tilbud til de eldste barna i barnehagen, overgangen og oppstarten på skolen. Barnehagen skal bidra til at barna møter skolen med nysgjerrighet, tro på egne evner og lærelyst.

Ny plan for overgangen mellom barnehage og skole/SFO, gjeldende fra august 2019, og skal gi en forutsigbarhet for barn og familier i møte med skole/SFO. Prosjektet Bedre skolestart vil bedre muligheter for barn til å begynne skoleløpet med trivsel og vitebegjær.

For å kunne møte utfordringene som blant annet Stavangerprosjektet peker på vil Regionale kompetansemidler bli brukt til å heve kompetansen hos ansatte når det gjelder læringsmiljø, vurdering og dokumentasjon. Stavangerprosjektet viser hvordan gutter og jenter blir møtt og forstått forskjellig i barnehagen. Noe som bidrar til ulik utvikling hos gutter og jenter.

Mål 10. Mindre ulikheter

Delmål 10.2

Innen 2030 sørge for å myndiggjøre alle og fremme deres sosiale, økonomiske og politiske inkludering, uten hensyn til alder, kjønn, funksjonsevne, rase, etnisitet, nasjonal opprinnelse, religion eller økonomisk eller annen status.

Barnehagen skal gi trygghet og la den være et sted der barna kan prøve ut ulike sider ved samspill, fellesskap og vennskap. Barna skal få støtte i å mestre motgang, håndtere utfordringer og bli kjent med egne og andres følelser (Rammeplan, 2017)

God hjelp fra støttetjenestene skal bidra til å redusere ulikhet grunnet helse og levekår, forebygge utenforskap og fremme deltagelse i fellesskapet.

Hva vi gjør for å bygge opp under disse delmålene i denne perioden

Verdi - og kunnskapsgrunnlaget finner vi i SteinSaksPapir og periodemål nr 3 Barn og unge er unike og hører til i samme fellesskap er i tråd med bærekraftsmål nr 10. Ulikheter i barnegruppa ses på som en styrke, og ulikhetene må brukes som en ressurs som fremmer likeverd.

Periodemål 2

Barn og unges oppvekstmiljø er alle voksnes ansvar

Lærings- og oppvekstmiljøet er summen av kulturelle, relasjonelle og miljømessige faktorer som påvirker barns utvikling og læring, helse og trivsel. Disse faktorene er i hovedsak relatert til vennskap og deltagelser i sosiale og faglige fellesskap, relasjoner til voksne, andre barn og fysisk miljø.

Kommunedirektøren vil videreføre arbeidet for å bedre barns trivsel og vennskap i barnehage og skole. Gjennom systematisk arbeid vil barns egne erfaringer og oppfatning av hvordan de trives i barnehage og skole bli førende for videre tjenesteutvikling.

Ansattes kompetanse om samtaler med barn, og relasjonens betydning for barnets utvikling blir prioriterte emner i “Felles kompetanseløft” i SSP.

Periodemål 3

Barn og unge er unike og hører til i samme fellesskap

Rammeplanens kapittel 7 om tilrettelegging av det pedagogiske tilbudet for barn som trenger ekstra støtte, ansvarliggjør barnehagen slik at barna tidlig får den sosiale, pedagogiske og/eller fysisk tilretteleggingen som er nødvendig.Slik får barna et inkluderende og likeverdig tilbud. Felles handlingsplan mot mobbing, vold og seksuell trakassering vil være en god hjelp for å kunne oppnå dette (SSP, punkt 9).

Mål 11. Bærekraftige byer og samfunn

Delmål 11.6

Innen 2030 redusere negative konsekvenser for miljøet i storbyene målt per innbygger, blant annet ved å legge særlig vekt på luftkvalitet samt offentlig og annen form for avfallshåndtering.

Rammeplanens kapittel 1 - barnehagens verdigrunnlag gir føringer for bærekraftig utvikling. det handler om å tenke og handle lokalt, nasjonalt og globalt. Barnehagen skal bidra til at barna kan forstå at dagens handlinger har konsekvenser for framtiden.

Hva vi gjør for å bygge opp under disse delmålene i denne perioden

Gjennom oppvekststrategien SteinSaksPapir, kunnskapsgrunnlaget for kommune 3.0 og relasjonell velferd ser barnehagen betydningen av å utvikle gode møtesteder, trygge fellesskapet og skape generasjonsmøter. Alle barn er alle voksnes ansvar er et utgangspunkt for blant annet å sikre og trygge fellesskapet.

Grønn barneby jobber for at barn skal utvikle gode holdninger og kunnskap om mat og matglede, kompostering, egen adferds betydning for økosystemet og lignende.

Periodemål 2

Barn og unges oppvekstmiljø er alle voksnes ansvar

For å skape et godt oppvekstmiljø for alle barn, må voksne på alle arenaer ta ansvar for å utvikle samarbeidet, koordinere tjenester og sikre at tilbudene som gis er av høy kvalitet. Sammen med barn, foresatte, frivilligheten, næringsliv og forskning vil kommunen bygge kompetanse, og gjennom sterke voksenfellesskap bygge sterke barnefellesskap (Kommune 3.0 og SSP).

Barnehagen skal sikre at barn og unge får holdninger og handlingskompetanse som bidrar til bærekraftig utvikling, gjennom systematisk miljøopplæring, blant annet gjennom Grønt Flagg satsingen.

Mål 12. Ansvarlig forbruk og produksjon

Delmål 12.8

Innen 2030 sikre at alle i hele verden har relevant informasjon om og er seg bevisst en bærekraftig utvikling og en livsstil som er i harmoni med naturen.

Bærekraftig utvikling handler om at mennesker som lever i dag, får dekket sine grunnleggende behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners mulighet til å dekke sine. Det handler om å tenke og handle lokalt, nasjonalt og globalt (Rammeplan, 2017)

Hva vi gjør for å bygge opp under disse delmålene i denne perioden

Barnehagen har en viktig oppgave i å fremme verdier, holdninger og praksis for mer bærekraftige samfunn. Barnehagen skal bidra til at barna kan forstå at dagens handlinger har konsekvenser for fremtiden. Sertifisering og resertifisering av Grønt flagg og aktiviteter som kompostering, mat og matglede etc i regi av Grønn Barneby er viktige bidrag til å nå dette.

Periodemål 2

Barn og unges oppvekstmiljø er alle voksnes ansvar

Barnehagene har en stor oppgave med å hjelpe barna til å utvikle gode holdninger og kunnskap om ansvarlig forbruk og ivaretakelse av det allerede eksisterende.

Mål 17. Samarbeid for å nå målene

Delmål 17.17

Stimulere til og fremme velfungerende partnerskap i det offentlige, mellom det offentlige og private og i det sivile samfunn, på grunnlag av partnerskapenes erfaringer og ressursstrategier.

Kommune 3.0 forutsetter forståelse og interesse for andre aktørers intensjoner og ressurser, og ikke minst vilje til å sammen skape gode vilkår for barne- og voksenfellesskap i Trondheim. Barnehagene skal på samme måte som andre enheter i kommunen initiere og legge til rette for at alles stemmer blir hørt og lyttet til.

Rammeplan for barnehager gir retning og krav til hvordan barnehagene skal jobbe for å nå bærekraftsmålene.

Hva vi gjør for å bygge opp under disse delmålene i denne perioden

For å lykkes med bærekraftsmålene trengs det nye og sterke partnerskap. Myndigheter, næringslivet og sivilsamfunnet må samarbeide for å oppnå bærekraftig utvikling. Bærekraftsmålene skal fungere som en felles, global retning og prioritert innsats de neste 15 årene.

Periodemål 2

Barn og unges oppvekstmiljø er alle voksnes ansvar

Periodemål 4

Vi er et felles lag som møter barn og unge med kjærlighet, kompetanse og respekt

Et samlet OU skal bidra til at barn og familier møter et helhetlig tilbud, preget av samhandling og koordinering mellom tjenesteområdene. Faggruppene innenfor oppvekst og utdanning skal samarbeide hensiktsmessig der familien har behov for veiledning og der oppgavenes kompleksitet krever koordinering og tverrfaglig tilnærming. En forutsetning for å få til dette er at tjenestene har god kunnskap om hverandre.

Periodemål 2021-2024

Periodemålene er felles for skole, barnehage og barne- og familietjenesten (BFT). Periodemålene ble utarbeidet for 2019 og videreføres slik de står. Indikatorene er etter prosess med ledere og tillitsvalgte våren 2018, utarbeidet for barnehagene spesielt. Indikatorene har vært gjenstand for diskusjon våren 2020, men står uendret fra 2019. Kommunedirektøren er opptatt av et helhetlig oppvekstperspektiv.

Periodemål 1: Barn og unge har fremragende kompetanse sosialt, språklig og faglig

“Fremragende” i denne sammenheng peker på det enkelte barns iboende potensial og et ønske om at alle barn skal møtes med positive forventninger. Det skal legges til rette for hvert enkelt barn, ut fra egne forutsetninger og behov, får muligheten til en fremragende utvikling sosialt, språklig og faglig.

I den 10-årige folkehelsesatsingen i Helsedirektoratet i samarbeid med KS og Folkehelseinstituttet ble delprosjektet “Liten og ny i barnehagen” igangsatt våren 2018. Prosjektet er et forsknings- og utviklingsprosjekt og har varighet ut 2023. I 2019 og 2020 er ulike modeller prøvd ut. Fra høsten 2020 og framover vil det bli en corona-tilpasset modell hvor noen få barnehager deltar, og fra høsten 2021 vil en valgt modell foredles og gjøres til en Trondheimsmodell for overgang mellom hjem og barnehage. Modellen skal implementeres og brukes i alle kommunale barnehager. Det vil gå en oppfordring til private barnehager om å benytte den valgte modellen slik at alle Trondheimsbarn og -familier får samme start.

I løpet av 2020 skal kommunedirektøren utvikle et felles kompetanseløft i forbindelse med strategien SteinSaksPapir (SSP).Det felles kompetanseløftet vil bidra til at alle ansatte i barnehagen får felles kunnskap om teori og metode for arbeidet med barn og unge. Kompetanseutviklingen som iverksettes i regi av regional kompetanseutvikling i barnehager (REKOM) vil bygge på og understøtte prinsippene i strategien i denne perioden.

Barn vokser opp i en stadig mer digitalt preget hverdag. Det er derfor viktig at barnehagen har den digitale kompetansen som trengs for å bidra i utviklingen av barnas digitale praksis sammen med barna, både med hensyn til lek og kreativitet, men også om personvern, dømmekraft og etisk bevissthet. Digitale verktøy kan fungere som linsen barn utforsker verden gjennom, men skal anvendes både kritisk og med omhu. Gjennom REKOM skal barnehagene delta i kompetansetiltak knyttet til bruk av digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet med barn.

Indikatorer på måloppnåelse

alle ansatte har kunnskap om- og bruker trygghetssirkelen i møte med barn
barnehagen har systemer for arbeid med dokumentasjon, observasjon og refleksjon som fører til handling
barna møter et rikt språkmiljø som innbyr til kommunikasjon gjennom ulike uttrykk
barna møter et barnehagemiljø som bidrar til utvikling og lærelyst

Periodemål 2: Barn og unges oppvekstmiljø er alle voksnes ansvar

Kommunedirektøren vil arbeide videre med barns trivsel og vennskap. Barn og unges egne erfaringer skal forme tjenestene (SSP). Gjennom systematisk arbeid vil barns egen erfaring og oppfatning av hvordan de trives i barnehagen bli førende for videre tjenesteutvikling.

Ansattes kompetanse om samtaler med barn, og relasjonens betydning for barnets utvikling blir prioriterte emner i “Felles kompetanseløft”t i SSP.

International Child Development Program (ICDP) er et enkelt, helsefremmende og forebyggende program som har som mål å styrke omsorgen og oppveksten for barn og unge. Det retter seg mot omsorgsgivere og skal styrke deres omsorgskompetanse. Kommunedirektøren vil i det videre prioritere bruken av verktøyet og metodikken i veiledning og samarbeid med foreldre og vil legge til rette for at arbeidet legges inn i en god struktur og gis gode rammer.

Målet indikerer en dreining fra å ha blikket på individet til å ha blikket vendt mot gruppe, kultur og samfunn. For å skape et godt oppvekstmiljø for alle barn, må voksne på alle arenaer ta ansvar for å utvikle samarbeidet, koordinere tjenester og sikre at tilbudene som gis er av høy kvalitet. Sammen med barn, foresatte, frivilligheten, næringsliv og forskning vil kommunen bygge kompetanse, og gjennom sterke voksenfellesskap bygge sterke barnefellesskap (Kommune 3.0 og SSP). Kommunedirektøren retablerte Kommunalt foreldreråd for barnehage (KFB) i 2019 og ønsker at rådet skal være en støtte i arbeidet med SteinSaksPapir, sterke voksenfellesskap og sterke barnefellesskap. Kommunedirektøren opplever det som en utfordring å få kontinuitet i arbeidet da rådet ikke har en formell rolle i kommunens råd og utvalgsstruktur.

Gjennom handlingsplanen i SSP skal det utvikles en barnas arbeidsmiljøgruppe eller velværekommitè. Barn må ha mulighet til å gi uttrykk for trivsel,vennskap og behov for endring.

Indikatorer på måloppnåelse

Barn involveres gjennom systematiske barnesamtaler, om tilhørighet og vennskap
Det utvikles verktøy og system for dokumentasjon. Samtalene gjennomføres med alle 4- og 5- åringer i perioden
Foreldre som ønsker det /har behov deltar i ICDP-foreldreveiledning i egen bydel. Det arrangeres kurs i alle bydeler ut i fra meldte behov
Ansatte samarbeider systematisk med foresatte om forebygging, avdekking, håndtering og oppfølging av barns psykososiale og fysiske læringsmiljø
Barnehagen bidrar til nettverksbygging med foreldre og nærmiljø

Periodemål 3: Barn og unge er unike og hører til i samme fellesskap

Rammeplanens kapittel 7 om tilrettelegging av det pedagogiske tilbudet for barn som trenger ekstra støtte, ansvarliggjør barnehagen slik at disse barna tidlig får den sosiale, pedagogiske og/eller fysisk tilretteleggingen som er nødvendig for at barnet skal oppleve et inkluderende og likeverdig tilbud. Felles handlingsplan mot mobbing, vold og seksuell trakassering vil være en god hjelp for å kunne oppnå dette (SSP, Punkt 9). Handlingsplanen skal jobbes ut og ferdigstilles i løpet av høsten 2020.

Da trondheimsbarnehagene har mange barn med sakkyndige vurderinger, ble det i 2017 iverksatt et prosjekt for å se på grenseoppgang mellom spesialpedagogisk hjelp, tilrettelegging for barn med nedsatt funksjonsevne og det allmennpedagogiske tilbudet. Prosjektet beskriver kvalitet og kompetanse i det allmennpedagogiske tilbudet i barnehagene og grenseoppgang etter endringer i barnehageloven §§19 a og g.

Gjennom prosjektet framkom det økt forståelse for hva det allmennpedagogiske tilbudet bør inneholde, hva som er omfattende tilrettelegging for nedsatt funksjonsevne og spesialpedagogisk hjelp. Det er utfordrende å trekke tydelige skillelinjer i praksis, da barns helsemessige behov og opplæringsbehov kan gå over i hverandre. Om et barn har spesialpedagogisk behov vurderes i hver enkelt sak ut fra barnets vansker og muligheter i systemet barnet oppholder seg i. Et spesialpedagogisk behov hos ett og samme barn kan være tilstede i ett system, men ikke i et annet. Også samme type tiltak kan være allmennpedagogisk eller spesialpedagogisk, ut fra ulike behov for omfang, organisering og kompetanse.

Det arbeides fortsatt med å få en enda bredere forståelse av skillelinjer mellom allmennpedagogisk tilbud, spesialpedagogisk hjelp og hjelp for barn med nedsatt funksjonsevne. Samtidig jobbes det med å øke kvaliteten på det allmennpedagogiske tilbudet i barnehagene.

Kommunedirektøren vil legge til rette for at ansatte får kunnskap om punktene #heltnormal og normalitetsforståelsen, bruk av spes.ped. i barnehage og skole (SSP) for å øke forståelsen for at alle barn hører til fellesskapet.

Av kompetanse innenfor det allmennpedagogiske trekkes det blant annet frem veiledning, trygghetssirkelen, relasjonskompetanse, språkstimulering, læringsmiljø og observasjon fram. Disse områdene gjenspeiles i mål og indikatorer for perioden.

Flerfaglig Blikk innebærer tverrfaglig veiledning og systemarbeid i samarbeid med BFT. Utviklingen viser at barnehager som har deltatt i dette har en mer positiv utvikling med hensyn til å se, forstå og handle tidlig i barnets utviklingsforløp. Videre viser resultater av denne innsatsen at flere barn hjelpes og støttes innenfor det allmennpedagogiske tilbudet. I det videre skal det derfor prioriteres å få med flere barnehager i dette arbeidet. I tillegg skal faglig grunnkompetanse, veiledning for å sikre kvalitet, foreldresamarbeid og kompetanse når det gjelder læringsmiljø og inkludering prioriteres. Kvaliteten på sakkyndige vurderinger fra PPT skal gjennomgås og standard for veiledning og økt systemrettet innsats prioriteres.

Kommunedirektøren vurderer at barnehagene i økende grad har behov for å utarbeide gode systemer som tar vare på de store barnefellesskapene. Dette kan Flerfaglig Blikk bidra til, samt at ansatte får flerfaglig veiledning og kompetanseheving. Målet er at barn skal bli ivaretatt i det fellesskapet de tilhører, et fellesskap der hvor barnet er inkludert og selv kjenner tilhørighet.

Trondheim kommune skal arbeide for å bedre systematikken knyttet til fagligheten i et godt tjenestetilbud. Systematikken innebærer at ansatte ser, forstår og handler ut fra barnets forutsetninger og behov og at barnehagen har system for dokumentasjon. Barn og unges egne erfaringer skal forme tjenestene (SSP), disse erfaringene må brukes til å fremme enda bedre vennskap med leken i fokus. Kommunedirektøren skal legge til rette for at ansatte får kunnskap i gjennomføring av barnesamtaler. Et ledd i dette arbeidet er tettere samarbeid med skole og PP-tjenesten.

Indikatorer på måloppnåelse

Barnehager deltar i Flerfaglig Blikk i samarbeid med BFT. Opplæringsprogrammet åpnes for alle barnehager. Fullskala opplæring, med systemrettet veiledning, gis årlig til fire barnehager i hver bydel år.

Andel barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp reduseres ved at flere barn og unge får hjelp og støtte innenfor det ordinære tilbudet.
Barn med behov for ekstra hjelp og støtte får dette i et sosialt fellesskap med andre barn.
Barnehagen ser, forstår og handler ut i fra barns forutsetninger og behov. Arbeidet dokumenteres i enhetens plan om forebygging av mobbing

Periodemål 4: Vi er et felles lag som møter barn og unge med kjærlighet, kompetanse og respekt

Et samlet OU skal bidra til at barn og familier møter et helhetlig tilbud preget av samhandling og koordinering mellom tjenesteområdene. Faggruppene innenfor oppvekst og utdanning skal samarbeide hensiktsmessig der familien har behov for veiledning og der oppgavenes kompleksitet krever koordinering og tverrfaglig tilnærming. En forutsetning for å få til dette er at tjenestene har god kunnskap om hverandre

De ulike hovedprioriteringer i planperioden 2021/2024, vil i stor grad dreie seg om å styrke og utvikle Oppvekst og utdanning som et felles lag rundt barnet.

Profesjonelle omsorgsarbeidere blir berørt emosjonelt og viser dette til barn. Barn skal oppleve at voksne rundt dem er glad i dem og ønsker å være sammen med dem. Uten følelser blir voksnes relasjon til barn mangelfull. Et viktig element i relasjoner er emosjonell tilgjengelighet. Den voksnes innlevelse i barnets opplevelse er en forutsetning for at barnet skal kunne utvikle og styrke sin selvfølelse.

Pilot 0-24

Trondheim kommune er en av 12 kommuner i landet som er med i Pilot for programfinansiering 0-24. Dette er en treårig nasjonal satsing som har fokus på samhandling og relasjoner for at utsatte barn og unge og deres familier skal få tidligere og bedre hjelp. Dette skal gjøres ved å legge til rette for at de som arbeider med målgruppene møter hverandre med respekt og deler informasjon, får bedre kjennskap til hverandres kompetanse, oppgaver og arbeidsbetingelser, at de løser problemer og finner (nye) løsninger sammen. I Trondheim er piloten et samarbeid mellom oppvekst og utdanning, kultur, helse og velferd og Trøndelag fylkeskommune.

Relasjonell Kapasitet

Gjennom realiseringen av oppvekststrategien SteinSaksPapir, og med piloten “Relasjonell kapasitet” har barne- og familietjenesten og barnehage fått mer kunnskap om hverandres felt. På bakgrunn av erfaringene fra piloten ble det besluttet å videreføre arbeidet i større skala i hele organisasjonen. Fra 2021 vil det være 24 sertifiserte medarbeidere fra barnehage, skole og barne,- og familietjenesten som kan bistå i arbeidet med samhandling på tvers, og å gjøre teori praktisk anvendbar. Det utarbeides en plan for perioden 2021-2024 med sikte på å gi verktøyet fotfeste i organisasjonen. Det opprettes ressurslag i praksisfeltet, som også skal jobbe tett inn i pilot 0-24. Videre benyttes verktøyet parallelt i flere prosjekt, eksempelvis for å se på samhandling rundt overgangen barnehage-skole i prosjektet “Bedre skolestart for alle”. Det vil fra 2021 bli gjennomført ulike tiltak på ledelsesnivå slik at det sikres en god forankring og en god forståelse av relasjonell kapasitet blant ledere på alle tjenesteområder på oppvekst og utdanningsområdet.

Tett på

17. mars -2020 vedtok Formannskapet kriterier for pilotprosjekt Nordahl-utvalget. Piloten skal høsten -2020 prøve ut deler av Nordahl-utvalgets forslag for å endre kursen for det spesialpedagogiske systemet med vekt på helhetstenkning, tettere integrering med barnehage, skole og øvrige velferd- og helsetjenester, hvor kompetansen kommer nærmere barnet. PP-tjenesten styrkes i planperioden for å bidra til å nå målet. Saken følges opp med en forskningssøknad på utlysning fra Utdanningsdirektoratet “Piloter for mer inkluderende praksis i barnehage, skole SFO - del 2: Utprøving og forskning på modeller” Forskningen er en oppfølging av Stortingsmelding 6- “Tett på - Tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO”.

Felles ressursmodell for oppvekst for spesialpedagogikk

Kommunedirektøren jobber med en felles budsjettmodell for spesialpedagogisk hjelp og tilrettelegging for hele oppvekstområdet; barnehage, skole og BFT. Revisjon av budsjettildelingsmodell for barnehage og skole er inkludert i dette arbeidet.

Strategi for barnevern i Trondheim 2018-2022 (sak 0004/18 i bystyret) skal bidra til å endre praksis for barn og familier som lever i alvorlige omsorgs- og livssituasjoner. Målet er at de i større grad kan beholde tilhørighet og vokse opp i egen familie og/eller eget nærmiljø. Statistikken viser allerede at antall plasseringer i institusjoner reduseres og flere barn får hjelpetiltak i hjemmet. Dette utfordrer skolen og barnehagen til å utvikle enda bedre praksis for samarbeid med barnevernet og helsetjenesten.

Liten og ny

Liten og ny i barnehagen er Trondheim kommune sin satsing innen Program for folkehelsearbeid 2017-2027 (Helsedirektoratet 2017) og har fokus på små barns tilvenning til barnehagen. Målsetting med prosjektet er “trygge foreldre, godt foreldreskap og trygge barn. Gjennom erfaringer fra deltagende barnehager og forskning fra Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU), begynner det å tegne seg en modell for små barns tilvenning til barnehagen, hvor kvalitet i møtet med barn og foreldre er fokus. Prosjektet ses på som en del av SteinSaksPapir og modellen som utvikles vil gi barn og familier tilnærmet lik start i barnehagen, men gir likevel individuell tilpasning. I 2020 har 5 helsestasjoner og barnehager intensivert samarbeidet rundt de minste barna. Dette for å kunne møte familiene i de mest sårbare situasjoner på en felles og best mulig måte.

“Liten og ny” vil kobles på sped- og småbarnsløftet i planperioden. Sped- og småbarnsløftet er et delprosjekt i barnevernstrategien. Sped- og småbarnsløftet og “Liten og ny” representerer en ønsket praksisdreining for et kunnskapsbasert møte med barn og foreldre. Ressursteam for gravide og rusmiddelavhengige og deres barn vil i planperioden bli koblet opp mot “Liten og ny” for å sikre gode overganger fra hjem til barnehage der familier er i sårbare situasjoner.

Ny plan for overgangen barnehage - skole/SFO, gjeldende fra august 2019, skal gi en forutsigbarhet i møte med skole/SFO. Barnehagen skal i samarbeid med foreldre og skolen legge til rette for at barna kan få en trygg og god overgang fra barnehage til skole og eventuelt skolefritidsordning (RP-2017) Barnehagen og skolen skal i fellesskap legge til rette for et kvalitativt godt tilbud til de eldste barna i barnehagen, overgangen og oppstarten på skolen. Barnehagen skal bidra til at barna møter skolen med nysgjerrighet, tro på egne evner og lærelyst.

Planen legger opp til at ansatte har bevissthet og kunnskap om hva som forventes av innhold siste året før skolestart og det første året i skolen og i SFO. Grenseobjekter er gjenstander, spill eller leker som barna skal kjenne igjen fra barnehagen og inn i skolen. Bruk av felles grenseobjekter i kommunen vil øke sannsynligheten for at barna opplever helhet og sammenheng mellom barnehage og skole.

Bedre skolestart er et prosjekt som vil gi et enda tettere samarbeid mellom barnehage og skole, og vil kunne gi flere barn en tryggere og bedre overgang fra barnehage til skole. Kommunedirektøren vil sammen med foresatte, barnehager, skoler og forskningsmiljø utvikle og prøve ut ulike modeller for å fremme en skole som legger til rette for alle barns læringsglede og læringsutbytte. Privat sektor er invitert inn i dette arbeidet, og vil være representert.

Kommunedirektøren vurderer at jobbing med Punkt 5 ”Felles kompetanseløft” og Punkt 9 “Felles handlingsplan mot mobbing, vold og seksuell trakassering” i SSP er aktuelle områder for å kunne oppfylle mål nr 4. Felles kompetanseløft vil ivaretas gjennom REKOM og planen som utarbeides. Felles handlingsplan mot mobbing, vold og seksuell trakassering ferdigstilles høsten 2020 og det må settes av tid for implementering av planen i hele oppvekstområdet.

Indikatorer på måloppnåelse

Ny rutine for overgangen mellom hjem-barnehage og barnehage-skole følges
Alle ansatte har relasjonskompetanse og bidrar til positiv relasjonsbygging
pedagogene i barnehagen har samtale- og veiledningskompetanse
ansatte deltar i faglige nettverk og refleksjon med andre barnehagen
faglige nettverk etableres som bidrag i enhetenes arbeid for implementering av ny rammeplan
flerfaglig kompetanse er kjent, tilgjengelig og koordinert ved behov for veiledning til foresatte og/eller ansatte