Leseveiledning:
Dette er en introduksjon og dels en sammenfatning av kapittel 4 fra Kultur i digitiale omgivelser, skrevet av Øyvind Prytz for Kulturrådet.
Bruker du teksten i videre arbeid: siter fra originalkilden!
Forholdet mellom gamle og nye medier er en viktig tematikk også i Jay David Bolter og Richard Grusins bok Remediation. Understanding New Media. Ifølge de amerikanske medieforskerne kjennetegnes de nye mediene ved at de «resirkulerer» så vel formmessige som innholdsmessige elementer fra de tradisjonelle mediene (filmen, fjernsynet, avisen, boken, maleriet). De nye digitale mediene kan dermed sies å realisere Marshall McLuhans tanke om at «‘innholdet’ i et hvilket som helst medium alltid er et annet medium».
Det er dette Bolter og Grusin kaller «remediation» eller «remediering» på norsk:
«[W]e call the representation of one medium in another remediation, and we will argue that remediation is a defining characteristic of the new digital media.»
Strengt tatt er ikke remedieringen noe nytt fenomen: Når nye medier har blitt introdusert, har de alltid vært nødt til å posisjonere seg i forhold til dem som allerede finnes. Nye og gamle medier har alltid stått i et dynamisk forhold til hverandre. Derfor argumenterer Bolter og Grusin for at de nye mediene «are doing exactly what their predecessors have done: presenting themselves as refashioned and improved versions of other media». Det som særpreger de nye digitale mediene, kan dermed sies å være de konkrete strategiene de iverksetter for å bearbeide og fornye de tidligere mediene.
I Remediation skiller Bolter og Grusin mellom fire forskjellige nivåer i remedieringen av de gamle mediene.
Tilgjengliggjøre «gammelt» innhold på ny måte.
I denne typen remediering vil den digitale teknologien forsøke å holde seg i bakgrunnen, hevder Bolter og Grusin: «The digital medium wants to erase itself, so that the viewer stands in the same relationship to the content as she would if she were confronting the original edium.»
Digital «berikelse» av de eldre mediene:
«In these cases, the electronic version is offered as an improvement, although the new is still justified in terms of the old and seeks to remain faithful to the older medium’s character.»Lesebrettene og den konvensjonelle e-boken kan stå som eksempel. På den ene siden legges det ofte vekt på at disse produktene representerer en forbedret leseopplevelse i forhold til boken (innebygde ordbøker, muligheten til å markere, muligheten til å dele erfaringer med andre lesere, altså det som gjerne kalles «sosial lesing»). På den andre siden forsøker lesebrettene å ligne mest mulig på papirboken (mediet forsøker langt på vei å være «gjennomsiktig», mindre forstyrrelser enn nettbrettene, «boken» er fortsatt en del av ordet «e-bok»).
Radikal bearbeidelse av det gamle mediet, men hvor elementer fra det gamle mediet fremdeles er tydelig til stede.
Dette gjelder mange av dagens brettbøker. Disse kan langt på vei sies å etterligne papirboken i selve designen, til tross for at mediet åpner for helt andre uttrykksformer.
Det gamle mediet absorberes på en slik måte at det nærmest er umulig å skille mellom det gamle og det nye.
Dette vil trolig være tilfellet med den digitalt skapte litteraturen som de nye mediene åpner for. Også disse nye formene vil riktignok inneholde spor av de eldre mediene: «[L]ike their precursors, digital media can never reach this state of transcendence, but will instead function in a constant dialectic with earlier media, precisely as each earlier medium functioned when it was introduced.»
Begrepet «remediation» opp i seg to ulike tendenser som Bolter og Grusin kaller «immediacy» og «hypermediacy», eller «umiddelbarhet» på den ene siden og «hypermediering» på den andre.
Bolter og Grusin beskriver det som en dobbel logikk: På den ene siden forsøker mediene å være så transparente som mulig – de forsøker så å si å viske ut seg selv som medium, slik at innholdet skal bli formidlet mest mulig uforstyrret. Bolter og Grusin trekker frem perspektivmaleriet og fotografiet som viktige eksempler på dette, men de peker også på hvordan de digitale medienes «vinduer» fungerer som åpninger mot «a world of information made visible and almost tangible to the user».
På den andre siden har fascinasjonen for selve mediene ført til at oppmerksomheten har blitt rettet mot mediene som medier. Bolter og Grusin skriver:
«In digital technology, as often in the earlier history of Western representation, hypermediacy expresses itself as multiplicity. If the logic of immediacy leads one either to erase or to render automatic the act of representation, the logic of hypermediacy acknowledges multiple acts of representations and makes them visible.»
Med «hypermediering» mener Bolter og Grusin både en sammenstilling av ulike medieuttrykk, og en refleksjon over mediet som medium. Begrepet om hypermediering bidrar også til å rette oppmerksomheten mot et karakteristisk trekk ved mediene i vår tid, nemlig hvordan de sidestilles, virker inn på hverandre og flyter inn i hverandre.