Prissetting av digitale produkter er kanskje enda vanskeligere enn å prissette fysiske produkter, men pris har i de fleste tilfeller en klar sammenheng med produksjon- og distribusjonskostnader. Vi skal forsøke å se litt nærmere på dette nedenfor, men først litt om de faktiske prisene i ebokmarkedet.
Bjarne Buset i Gyldendal postet i 2010 det nærmeste vi finner en offisiell kalkyle. Denne kostnadsberegningen tar utgangspunkt som utgis i e-bokformat erstatter utgivelsen av samme bok i trykt format. Busets oppstilling ble gjort som en gjennomsnittlig kostnadsfordeling for skjønnlitterære bøker. Dette er selvsagt en svakhet i vår sammenheng, da sakprosa gjerne er mye mer illustrert og dels med en mer komplisert sats, men gir likevel et godt utgangspunkt for en videre diskusjon. Tallene for royalty er justert i henhold til den midlertidige avtalen som er inngått mellom forfatternes organisasjoner og og forlagene.
Oppstillingen nedenfor blir ikke helt lett å følge, dersom en kun opererer med prosentsatser. Dette fordi utsalgsprisen for en ebok er lavere enn for en papirbok. Vi har derfor føyd til de konkrete kroneverdiene i parentes. Her tar vi utgangspunkt i 400 kroner for papirutgaven og 296 kroner for eboken. Prisen for eboken er for momspåslaget på 25%. At det per i dag er nullmoms på pair, mens ebøker regnes som en momsbelagt tjeneste, kompliserer åpenbart økonomien i det hele.
Ifølge Busets kalkyle kan en oppnå en kostnadsbesparelse på 26 % ved utgivelse av en skjønnlitterær e-bok, sammenlignet med en trykt bok. Det er dette vi har brukt for å sette prisen for eboka til 296 kroner. Mange av tallene er deretter justert, for å komme i havn i forhold til momsen som må legges til utsalgsprisen for ebøker. Oppstillingen nedenfor er derfor kun ment som en indikasjon på kostnadsfordelingen.
Forlagets avanse ikke er tatt med i dette regnestykket. Dette fordi null-fortjeneste til forlagene i gjennomsnitt gir et noenlunde riktig bilde av økonomien for skjønnlitterære utgivelser. Når det gjelder sakprosa stiller det seg noe annerledes, men også her er inntektene svært ujevnt fordelt mellom titlene.
Det er det kreative og det redaksjonelle arbeidet som krever den største innsatsen når en bok skal skapes. På dette området er nesten alle produksjonskostnadene er felles for papirboka og e-boka. Samtidig ser vi at markedsføring og andel til forhandler utgjør rundt drøye 40% av salgssummen for eboka. Sammen med momsen er disse utgiftene på mange måter “elefanten i rommet” i forhold til økonomien rundt ebøker. Aktører som klarer å spare inn i disse leddene, f eks ved direktesalg og viral markedsøring, vil dermed kunne se et helt annet kostnadsbilde. Det ligger også et åpenbart innsparingspotensiale i malbasert publisering, noe flere aktører som leverer bokpublisering som nettjeneste allerede har tatt i bruk.
Denne engelskspråklige videoen fra det italienske forlaget Mauri Spagnol går gjennom kostnadene, fra vurdering og innhenting av bokideer, via produksjon av innholdet til fremstillingen av det digitale sluttproduktet og distribusjonen frem til leseren. I Norge blir regnestykket nnerledes, siden merverdiavgift er 0 % av den trykte bokas pris, mens en femdel av salgsprisen for en e-bok er merverdiavgift.
En aktør som driver med print on demand, Kolofon Forlag, anslår prisen for å printe en bok på 150 sider i 100 eksemplarer (A5-format) til kr. 7400,00 + mva. Det vil si drøyt seksti kroner per eksemplar.