Stortinget vedtok våren 2013 en boklov, som er ment å ta over for Bokavtalen (tidligere bransjeavtalen) - en avtale om omsetning av bøker mellom aktørene i bokbransjen. Etter regjeringsskiftet høsten 2013, er det klart at bokloven ikke kommer til å tre i kraft, men diskusjonene omkring loven forteller en del om de utfordringene som bokbransjen står ovenfor - både markedsmessig og i forhold til hvordan bransjen er regulert.
– Jeg er redd for at en boklov med fastprisordning kommer til å sementere eksisterende strukturer i ei tid der hele dette feltet er i rask endring. En boklov med fastprisordning vil gå løs på markedet med slegge, og den vil styrke bestselgerpreget og kjedestrukturen, sa fagbokforfatter Eirik Newth til Dagsavisen i forbindelse med det tidliger elovforslaget.
Bokloven var tenkt å regulere forholdet mellom de forskjellige aktørene i den litterære verdikjeden fra forfatter, via forlag, bokhandel og bibliotek til leser. Viktige punkter i bokloven var regler for rabatt på salg mellom forlag og bokhandel, regler for fastpris for videresalg fra bokhandel til kunde og regler for normalkontrakt for forfattere.
Etter regjeringsskiftet høsten 2013 kunngjorde Regjeringen at den ville skrinlegge bokloven og i stedet gå inn for en ny bokavtale. Mens bokavtalen er en avtale mellom aktører i bransjen, er en boklov en markdsregulering som pålegger fast pris på litteratur for en tidsperiode. En slik lovregulering har til hensikt å hindre priskonkurranse og sikre inntekter til forlag og bokhandlere, og den vil gjelde bøker i alle formater, også e-bøker.
Bokloven hadde bred støtte i bransjeforeningene (forleggerforeningen, bokhandelforeningen og forfatterforeningene). Samtidig hadde loven også motstandere i bransjen, da særlig blant forlag som står utenfor forleggerforeningen.
██ Land hvor bokpriser er lovregulert ██ Land med bransjeavtale ██ Land uten særregulering av bokpriser ██ (ingen data).
Illustrasjon: Thibaulth
Det finnes fra før boklov i åtte forskjellige europeiske land: Tyskland, Spania, Frankrike, Portugal, Hellas, Østerrike, Italia og Nederland. I land som Sverige, Finland, Danmark, Storbritannia, Belgia og Sveits er det fripris.
Hensikten med en boklov er at at man vil opprettholde bredde, kvalitet og mangfold i boktilbudet og et stort antall bokhandler, og det argumenteres for at det trengs kulturpolitiske virkemidler for å oppnå dette.
Høsten 2011 satte Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet i gang en ekstern utredning om litteratur- og språkpolitiske virkemidler i Norge. Denne ble gjennomført av Oslo Economics, i samarbeid med Simonsen advokatfirma og Oeconomica (heretter omtalt som Oslo Economics).
Utredningen om litteratur- og språkpolitiske virkemidler i Norge konkluderer med at:
Ses de litteratur- og språkpolitiske målene samlet tyder tall fra bransjen på at måloppnåelsen stort sett er styrket fra 2005 til i dag, og at vi oppnår litteraturpolitiske mål bedre her til lands enn i Sverige og Danmark. Det er imidlertid vanskelig å fastslå sammenhengen mellom måloppnåelsen og de statlige virkemidlene på litteraturområdet.
De statlige virkemidlene for å fremme språk- og litteraturpolitiske mål er innrettet mot ulike ledd av verdikjeden i bokbransjen. Tabellen gir en oversikt over virkemidlene, deres mål og omfang (Oslo Economics):
Blant annet skriver Oslo Economics om utviklingen i nye titler, der Norge og Sverige sammenliknes:
Samlet sett ble det utgitt 4074 nye titler på det svenske bokmarkedet i 2010. Det tilsvarende tallet i Norge var 5394. Det betyr at det i Norge ble utgitt 1,1 nye titler per 1000 innbyggere, mens det i Sverige ble utgitt 0,5 nye titler per 1000 innbyggere samme år. (…) Samlet sett er nedgangen (i Sverige) i antallet nye titler seks prosent fra 2005 til 2010. Tilsvarende hadde vi i Norge en oppgang på 14 prosent i samme periode. Nedgangen er størst innenfor skjønnlitteratur.
Når det gjelder antall eksemplarer bøker solgt i Norge ble det i henhold til Oslo Economics i 2010 solgt 5 bøker per innbygger. I Sverige ble det solgt 4,2 bøker per innbygger, mens det i Danmark ble solgt 4,7 bøker per innbygger samme år.
Den konkurranseøkonomiske analysen av fastpris i bokbransjen konkluderer blant annet med at:
For det samlede salget av bøker, og den samlede inntekten i bransjen, kan det være bedre at bokhandlerne, i stedet for å konkurrere på pris, konkurrerer på kvalitet i form av å legge forholdene til rette for et godt salg av boken. Dette kan altså oppnås ved at forlaget setter en fastpris på boken. I tillegg til at fastprisordningen styrker bokhandelens insentiver til å skape en attraktiv salgsarena, kan det samtidig understøtte det økonomiske fundamentet til et desentralisert bokhandlernett. (…) Det betyr imidlertid ikke at konkurransen totalt sett svekkes, ettersom forlagene konkurrerer når de setter prisen. Den enkelte utgivelse fra et forlag vil konkurrere mot andre forlags utgivelser, og konkurransen mellom forlagene holder prisen nede. (…) Fastprisen som prinsipp kan ha et rasjonale i bokbransjen, og det er vanskelig å finne økonomiske argumenter for at ikke forlagene bør kunne videreføre dette. Det er her mer problematisk at forskriften legger sterke begrensninger på fastprisens varighet.
På den annen side påpeker Oslo Economics:
Metodisk er det svært vanskelig å fastslå hva som er forklaringen på at de språk- og litteraturpolitiske målene nås så godt som de gjør og hvor viktig hvert virkemiddel er. (…) Samlet sett synes virkemidlene på et prinsipielt plan i hovedsak å være effektive både i forhold til de målene de har og i forhold til administrasjon av dem.
Oslo Economics anbefaler ikke at fastprisen skal være en del av et kollektivt avtaleverk og peker i forbindelse med dette på faren ved horisontale avtaler:
Endelig vil vi på generelt nivå påpeke at horisontale avtaler kan innebære en form for samhandling som øker faren for eksplisitt eller implisitt prissamarbeid. I motsetning til vertikale avtaler og føringer kan horisontale avtaler om prissamarbeid føre til kartelldannelser og potensielt store velferdstap.
Likevel omtaler Oslo Economics faren for kartelldannelser på bakgrunn av fastprisordningen på følgende måte:
Det er heller ikke lett å se hvordan fastprisordningen kan benyttes som en koordinerende mekanisme for prissetting (kartellmekanisme).
Oslo Economics mener imidlertid at andre elementer i bokbransjen bør være kollektive og skriver følgende om dette:
I vurderingen av hvilke avtaleordninger som skal tillates i bokbransjen er det derfor viktig at det ikke legges begrensninger på bransjens muligheter til å avtalefeste kollektive mekanismer som abonnementsordninger og lignende.
Når det gjelder viktigheten av et bokhandlernett for et optimalt salg av bøker skriver de følgende:
Derimot er det viktige effektivitetsargumenter i favør av kollektive ordninger som understøtter et desentralisert og attraktivt bokhandlernett.