Leseveiledning:
Her finner du det mest grunnleggende i forhold til lydarbeid. Dette er et eget fagfelt og hensikten her er ikke å gå i dybden. Vi omtaler spesielt tre former for lydopptak: opptak av miljølyder, opptak av intervjuer og opptak i studio.
De to første videoene er produsert av Snøballfilm og lisensiert for ikke-kommersiell gjenbruk uten endringer (CC BY-NC-ND)
For å kunne gjøre gode opptak trenger du grunnleggende kunnskaper om akustikk og du må kjenne og kunne bruke lydutstyret.I den første videoen gis det en kort forklaring av begrepet akustikk, ulike typer mikrofoner blir beskrevet og en profesjonell lydteknikeren gir tips og demonstrerer hvordan utstyret bør brukes.
Du kan lese mer mer om utstyr for lydopptak i en artikkel knyttet til studiet Multimediejournalistikk.
Her snakker vi i praksis, for våre formål, om opptak av kommentarstemme og eventuelt enkle effektlyder.
De samme grunnleggende forholdene gjelder for alle lydopptak, men i et studio har vi anledning til å optimalisere mange av faktorene som eller ikke er like enkle å kontrollere.
Noen grunnregler gås gjennom i videoen nedenfor:
Plasser mikrofonen i riktig høyde, slik at du kan sitte naturlig.
Plasser mikrofonen nær munnen (5 - 20 centimeter), slik at du kan snakke med en rolig og lav stemme.
Ikke snakk rett inn i mikrofonen, men litt over. På den måten unngår du såkalt “popping”.
Snakk rolig, og relativt langsomt.
Bruk alltid et headset for medhør.
Lyd kan tilføre informasjon som bare dette mediet kan gi: som for eksempel brist i en persons stemme, nøling, stemmeleie osv. Målet med bruk av lyd er ikke å gjenta det visuelle og skrevne, men å tilføre nettopp de kvalitetene som er spesifikke for lydmediet.
For å få et best mulig intervju, vil du alltid tjene på å planlegge godt. Noen av momentene kan virke innlysende, men det er ofte små ting som gjør store forskjeller i forhold til hvor godt du lykkes med et intervju. Mange multimediaproduksjoner bygges opp rundt lydstrekk, ofte i form at intervju. Disse kan være gjort med et videokamera, slik at en også har bilder, men ofte vi en foretrekke å gjøre intervjuet kun med en liten lydopptaker, for på den måten å redusere et eventuelt fokus på selve opptakssituasjonen.
Lydintervjuer bør være en kontrollert situasjon, og det er du som har muligheten til å påvirke denne for å oppnå et best mulig resultat. I forkant av intervjuet bør man gjøre de forberedelsene man har mulighet til, og dermed minske arbeidspresset på opptaksdagen og legge til rette for et godt opptak. Såframt det er mulig, bør man kontakte intervjuobjektet i god tid, sånn at personen har tid til å forberede seg mentalt på hva han/hun skal være med på, og komme med evt. spørsmål i forkant.
Intervju inne og ute
Skal du gjøre et intervju innendørs og man ikke har tilgang på et stille rom, er det viktig å identifisere mulige støykilder. Slå av elektriske maskiner etc, dersom det er mulig.Utendørs gjelder mye av det samme som innendørs. På alle opptak er det lurt å ta minst ett minutt atmosfærelyd (kontentum) fra opptaksstedet. Det vil ofte komme godt med når du senere skal redigere opptaket.
Omgivelsene der intervjuet foregår
I utgangspunktet er et stille og rolig sted alltid det beste med tanke på et godt lydopptak. Lytt til omgivelsene og skru av alle apparater som tilfører støy til rommet. Lyder som kanskje virker ubetydelige, vil bli plukket opp av mikrofonen og gi støy til opptaket.
Valg av omgivelser påvirker alltid opptaket, både sett ut i fra rent tekniske og innholdsmessige forutsetninger, men også i forhold til hvor komfortabel intervjuobjektet føler seg. Omgivelsene setter både oss som seere og intervjuobjektet i en stemning. Ofte fungerer personens private omgivelser best når man skal snakke om tema som berører han/henne personlig.
Unngå steder med mye ekko og støy, f.eks. haller og bilveier. Tips: intervju i en lukket bil kan fungere godt da den vanligvis er innredet med lyddempende materiale.
Hvis du må intervjue noen i støyfulle omgivelser blir valg av mikrofon og mikrofonplassering helt avgjørende for et godt lydopptak. Det er spesielt viktig at mikrofonen holdes nært personens munn. Dette vil redusere lyden fra omgivelsene og gi stemmen dominans i lydbildet.
Effekten av riktig valg av mikrofon til videokamera:
Husk at folk er forskjellige, og uliker personer er mer eller mindre komfortable med å bli filmet og tatt opp. Hvordan man går handler om å bruke intuisjon og føle seg litt fram i forhold til hvordan akkurat denne personen fungerer.
Intervjuteknikk
Det er en klar fordel å ha en plan for hva intervjuobjektet skal tilføre. Dette betyr ikke at du skal detaljstyre hva intervjuobjektet skal si, men at du har brukt tid på research, slik at du vet hva det er naturlig for intervjuobjektet å svare på.
Du må være bevisst og til stede hele tiden. Et intervju krever konsentrasjon og refleksjon underveis. Du må følge med på i hvilken retning intervjuet går, hva du bør spørre i neste omgang, evt. oppfølgingsspørsmål, samtidig som du hele tiden må være fokusert på hva personen faktisk sier og formidler.
Spørsmålsstilling
Spørsmålene bør være direkte og spesifikke. Les dem høyt opp for deg selv når du planlegger intervjuet, og sjekk gjerne med andre om spørsmålene kan misforstås.
Type spørsmål og formulering av disse er viktig. Åpne spørsmål er bra; personen må få anledning til å føle en frihet i forhold til hva de vil formidle. Spørsmålene bør ikke være for lange og kronglete, men direkte og tydelige.
For å unngå “ja” og “nei”-svar eller veldig korte svar, fungerer de klassiske “hvem? hva? hvorfor?” godt, i tillegg til åpne spørsmål innledet med “Kan du fortelle litt om...”.
Begynner du med de enkle spørsmålene etablerer du en forståelse for at konkrete svar er en bra ting. Du ønsker konkrete svar, gjerne med eksempler, som gir større innlevelse. En måte å få et mer levende svar, er å be personen huske ting knyttet til sansene: huske lyder, lukter, fager osv. For å oppnå dette kan du spørre konkret om hvordan ting så ut, luktet osv.
Forsøk å unngå for mange avbrytelser. Dette kan skape et forventningspress og usikkerhet hos intervjuobjektet, i forhold til om vedkommende presterer godt nok. I noen typer intervjuer vil det imidlertid være mer naturlig med avbrytelser, f.eks. når det dreier seg om ekspertintervjuer.
På slutten av hvert intervju bør du alltid spørre om det er noe mer de føler de vil legge til noe, eller om det er noe dere ikke har snakket om. Intervjuobjektet kan sitte inne med ting de gjerne vil ha sagt, men som spørsmålene ikke helt “treffer”, og dette er en anledning for dem til å fortelle dette. Det kan ofte være noe de har tenkt mye på, og kan bli et av gullkornene for den ferdige produksjonen.
Bruk av headset
Mange opplever det som ukomfortable å ha på headset, og når man arbeider alene føles det litt rart å “lukke seg inne” mens man gjør et intervju. Høretelefonene er imidlertid den eneste sikre måten å vite at du faktisk tar opp lyden og høre hvordan lyden faktisk høres ut i opptak. Uten høretelefonene risikerer du dermed å sitte igjen med et ubrukelig opptak.
Noen generelle tips:
Du bør kjenne saken så godt som mulig. Det er den beste måten å sikre at du stiller med gode spørsmål, og det gjør deg i stand til å følge opp de svarene du får.
Gi hele tiden visuell respons. Nikk og smil - la intervjuobjektet forstå at du følger med.
Still ett spørsmål om gangen, men de kan godt være todelte. Det tvinger intervjuobjektet til å formulere et utfyllende svar. Pass imidlertid på at du ikke stiller så sammensatte spørsmål at dette forvirrer intervjuobjektet.
Bruk stillhet som virkemiddel. Stillhet kan enkelt redigeres vekk, samtidig som intervjuobjektet gjerne kommer med flere opplysninger, om du gir vedkommende tid.
Bruk alltid litt tid på å snakke med den du skal intervju i forkant av selve intervjuet, men pass på at du ikke snakker om det som du vil ta opp i spørsmålene dine. Fortell heller om den helheten som intervjuet skal inn i, eller snakk om mer generelle tema.
Vær åpen og oppmerksom på at intervjuobjektet kan sitte inne med informasjon, som du i utgangspunktet ikke hadde tenkt å spørre om.
Miljølyder eller lydkulisse er lyder som gjenskaper deler av et miljø. Dersom det dreier seg om en reportasje kalles dette kontentum, reallyd eller miljølyd. I dramatiserte fortellinger snakker en gjerne om lydkulisser. Lydkulissene er ofte satt sammen av en rekke lyder, som er mikset sammen, mens miljølydene vanligvis er opptak av den lyden som finnes på et bestemt sted.
Miljølyder blir gjerne tatt opp i felt, mens lydkulisser som oftest blir satt sammen, både av miljølyder og lydopptak som er gjort i studio.
Effektlyder er lyder som brukes for å rette fokus på en karakter, gjenstand, handling eller hendelse, som blir gitt en egen lyd. Effektlyd kan bestå av både kontentum og reallyd, men som oftest består den av lyder som er skapt til et spesielt formål. Etter at lyden er tatt opp, blir den gjerne justert på i etterkant ved å tilføre enten romklang, andre frekvensnivå, eller at den blir forvridd og tilpasset den spesielle stemningen som lyddesigner og regissør firsøker å oppnå.
Effektlyden kan skapes ved hejelp av mange forskjellige teknologier, men det kam være lyder som spilles inn direkte. Dette kalles gjerne Foley-lyd, etter Jack Donovan Foley som først tok i bruk denne teknikken. Foley-artister bruker alt som kan lage lyd for å lage lydeffekter som spilles inn samtidig mens filmen vises på et lerret i opptaksstudioet. I dag gjøres opptakene selvsagt separat, men bruken av mange forskjellige gjenstander, for å lage spesielle lyder, benyttes fremdeles i stor utstrekning. Du ser flere eksempler på dette i filmene nedenfor.
Disse filmene handler om arbeidet til Benjamin Burtt. De gir deg et ganske godt inntrykk av hva avansert lydarbeid kan dreie seg om. Vi skjønner raskt at dette er krevende, både i form av ferdigheter og når det kommer til tidsbruk. Vi får derfor nøye oss med å gi et lite innblikk i hva dette dreier seg om, uten ambisjoner om å gjøre noe tilsvarende som en del av dette studiet. De to videoene er imidlertid i høyeste grad severdige, og gir oss en ide om hvordan profesjonelle nærmer seg dette feltet:
Foto fra 1920-årene der mannen til høyre i bildet legger på lydeffekter, direkte i opptaket, mens de andre synger.
Problemer med lydopptaket: Sjekk britiske JISCs Audio Troubleshooting Guide. Britiske JISC har også skrevet en liten guide for lydopptak, samt en mer omfattende Guide to microphones
Du kan også lese mer om lydproduksjon på filmsound.org