Utviklingsfasen skal realisere innhold og arbeidsform i tråd med prosjektplanen og tilhørende framdriftsplan. I praksis viser det seg at det ofte vil oppstå tildels store avvik i forhold til planlagte aktiviteter. I de fleste tilfeller innebærer det merarbeid og økte kostnader. For å unngå store ekstrautgifter bør ikke utviklingsfasen starte før alle planleggingsfasene er gjennomført.Det høres selvsagt ut, men i praksis viser det seg gang på gang at det kan være vanskelig å gjennomføre en skikkelig planleggingsfase i praksis. En oppdragsgiver vil ofte ønske å «komme i gang så raskt som mulig», ikke minst av økonomiske årsaker. Når vi selv er den som har ansvaret for å gjennomføre prosjektet er det også lett at vi "hopper ut i det" og begynner på de delene vi synes er spennende, kanskje uten at grunnlaget er godt nok fundert.Det er alltid fristende å sette i gang med produksjonen for å kunne ha noe «å vise til», men det kan komme til å straffe seg senere i prosjektet. Grundig prototyping er det som skal til, også for mindre prosjekter. Hvilke verktøy som benyttes for prototyping må imidlertid vurderes i hvert enkelt prosjekt. Som vi skal se eksempler på kan vi relativt tidlig begynne å jobbe med en xHTML-struktur, som senere kan ligge ti grunn for en ebok.Paradoksalt nok er det ofte vanskelig å håndtere små prosjekter. Grunnen er at enkeltpersoner gjerne har flere roller og lettere trekker med seg arbeidsoppgaver inn i en ny fase av prosjektet.Vær hele tiden oppmerksom på at produksjon for digitale medier er en dynamisk prosess, der enkelte faser kan gjennomføres med høyt tempo. Ofte er mange ulike fagfunksjoner involvert, noe som skaper behov for gode rutiner med tane på å holde hverandre orientert. I motsatt fall mister en lett oversikten og dermed kontrollen med prosjektet.
Oversikt kan også bli et problem på et mer trivielt nivå, typisk i form av versjonskontroll og lagring av mediefiler. Et system for navngivelse av filer og en mappestruktur er her et minimum. For mer komplekse prosjekter kan det være behov for et system for versjonskontroll.
I en innledende fase bør prosjektledelsen være åpen og ta imot alle kreative innspill. Når vi kommer til produksjonsfasen må dette strammes inn, slik at det er prosjektlederen som tar de fleste beslutningene. Eventuell møtevirksomhet konsentreres om å løse konkrete problemstillinger.
Typiske aktiviteter som inngår i utviklingsfasen er :
realisering av struktur, design og navigeringsløsning
etablering av tekniske løsninger
produksjon ev medielementer
test og kvalitetssikring av innhold og teknologi
etablering av drifts- og vedlikeholdsrutiner
I praksis viser det seg at selve utviklingsprosessen blir interaktiv, fordi informasjon, funksjon og grafisk form justeres og finpusses flere ganger før akseptabel kvalitet er oppnådd.
Utviklingsfasen omfatter rutiner og verktøy som benyttes for å lage dokumenter og medieinnhold. Det kan være mange som har ansvar for produksjon av de forskjellige delene, men det bør være et fåtall som er ansvarlig for å sette sammen det endelige produktet.