Det gylne snitt er avledet av en matematisk formel, og gjenspeiler som vi finner igjen i naturen. Design som baserer seg på det gylne snitt, oppfatter vi generelt som harmoniske.Deler vi inn en flate etter det gylne snitt får vi fire sentrale punkter på flaten, enten dette er et skjermdesign, en loge, et fotograf etc. Plasserer du det du vil fremhebe i ett av disse punktene, er sjansen bedre for at det blir et godt komponert bilde/design.
En kan også se for seg bildeflaten delt inn av diagonaler samt linjer fra hjørnene, vinkelrett på diagonalen. Dersom sidene står i forhold til hevrandre som i det gylne snitt, så vil punktene sammenfalle med metoden nevnt ovenfor.
Komposisjon dreier seg imidlertid om plassering av delmotiver langs flere akser. det er vanligvis flere hensyn som spiller inn. Derfor er ikke reglene absolutte, men først og kun til hjelp i arbeidet med et design.
I en medierik ebok kan teksten legegs opp slik at den flyter mellom sidene. Det samme vil være tilfelle ved webdesign, der designet er adaptivt i forhold til skjermens størrelse. I slike tilfeller blir det gylne snitt kuin en rettesnor, som sjelden inntreffer i praksis. Lager vi et design for en fast skjermstørrelse og orientering, er derimot dette noe vi absolutt bør ta hensyn til.
Leonardo Fibonacci var en italiensk matematiker fra, kjent for tallfølgen som er oppkalt etter ham, Fibonacci-tallene. Disse danner en tallrekke: 0,1,1,2,3,5,8,13,21,... der hvert tall i følgen er summen av de to foregående.