Digitale teknologier påvirker og endrer forutsetningene for produksjon, distribusjon og lesing av medierike tekster. Når disse forutsetningene forandrer seg påvirkes hele verdikjeden fra tekstskapere, via forlag, forhandlere og distribusjonsledd og helt frem til brukerne.
I dag er det naturlig å skille mellom tre ulike typer digitale publikasjoner, som alle kan karakteriseres som “boklige” og som kan knyttes til forskjellige leseteknologier. Først har vi tekster som i all hovedsak er skriftlige, og som i de fleste tilfeller like gjerne kunne vært distribuert og konsumert via papir. Dette drier seg ofte om tekster som har blitt skrevet for den trykte boken som distribusjonsmedium. Det digitale åpner imidlertid for tekstformer som er avhengige av skjermer og en programvare for å kunne brukes, det Ture Schwebs kaller “skjermtekster” (SDS). Slike tekster er ikke bare digitaliserte, men de er også digitalt skapte. De har blitt til ved hjelp av datamaskiner og må brukes ved hjelp av datamaskiner. Skjermteksten kan igjen deles inn i to: De tekstene som er beregnet for nettbrett - det Øyvind Prytz kaller “brettbøker” og tekster som er beregnet for bruk på ordinære datamaskiner. I den siste kategorien dominerer det vi kan kalle “webbøker”, dvs medierike tekster som er bygget opp ved hjelp av webteknologier. Bildet kompliseres ytterligere av det vi kan kalle “bokapper”, da forstått som boklignende applikasjoner skrevet for operativsystemer beregnet for mobiltelefoner og nettbrett (iOS, Android, Windows Phone/RT)
Det er omtrent umulig å definere klare skiller mellom “brettbøker”, “bokapper” og “webbøker”, både når det gjelder uttrykkssiden og den underliggende teknologien. Det er en betydelig konvergens mellom formater for ebøker EPUB3 og HTML5 (REF). Førstnevnte er den nyeste versjonen av det mest utbredte e-bokformatet, som er basert på sistnevnte - den siste generasjonen markeringsspråk for websider.
Selve begrepet e-bok er langt fra klart definert, noe som gjenspeiler at digital teknologi dominerer på så godt som alle samfunnsområder, og de fleste skriftlige arbeider er i sin helhet laget i et digitalt miljø. I tillegg er det en kontinuerlig digitalisering av eksisterende, analogt materiale. Den raske utviklingen av teknologiene og en underliggende mediekonvergens , gjør det nærmest umulig å etablere klare skiller mellom en rekke digital uttrykk og e-bøker. En relativt vanlig definisjon av e-bok-konseptet, riktignok med noe variasjon, beskriver e-boken som en elektronisk versjon av en trykt bok, som skal leses ved hjelp av en datamaskin, smarttelefon, nettbrett eller andre mobile leseverktøy. Samtidig innser vi at denne definisjonen ikke holder, gitt en utvikling mot medierike utgivelser som ikke har et papirbasert utgangspunkt. På samme måte som i den svenske kartleggingen “När kommer boomen?” (2011) må vi delvis omgå definisjonsproblemet dersom en skal komme videre. I vår sammenheng definerer vi derfor “e-bok” som et digitalt medium der en vesentlig meningsbærende bestanddel er skrevet tekst, samtidig som tekstskaperen gir uttrykk for at det aktuelle verket skal forstås som en bok.
Den norske Bokhandlerforening og Den norske Forleggerforening utarbeidet i juni 2012 en rapport om situasjon i Det digitale boknorge. Deres kartlegging peker på at ebøker i stadig større grad utgis parallelt med papirversjonen av boka.I april 2011 lanserte den norske bokbransjen Bokskya.no. Det er en personlig digital bokhylle som tilbyr sikker lagring av alle e-bøker kjøpt i en norsk nettbokhandel. Ved lansering var 1200 titler tilgjengelig, men dette antallet har i ettertid økt betydelig.Den norske bokbransjen mener fellesløsningen, slik Bokskya er et eksempel på, er avgjørende i et så lite marked som det norske. Dette omtales blant annet i rapporten Det digitale bok-Norge (2012). Etter bransjens syn er en felles satsing på infrastruktur en forutsetning for å sikre distribusjon av norske ebøker.Forleggerforeningen undersøkte prisingen av ebøker i 2012, og kom til at ebøker 24 prosent billigere enn tilsvarende papirbøker. Før moms på ebøker er forskjellen 44 prosent. Momsfritak for papirbøker har vært et hinder for raskere vekst i det digitale bok-Norge. Bokbransjen ønsker seg derfor «en definisjon av en e-bok som skiller den fra digitale tjenester og som bør gjøre det mulig å oppheve moms på e-bøker».Dette bringer oss til spørsmålet om hva som kjennetegner eboka, og hvordan og i hvilken grad denne skiller seg fra en papirbok. I en rapport, utarbeidet for Kulturrådet i 2011, skriver Morten Harry Olsen at de første e-bøkene var nokså eksakte gjengivelser av papirbøker, nærmest en «avbildet» papirbok. Forskjellen var først ofg frenst visning på skjerm i stedet for papir. Slike bøker er gjerne helt uten illustrasjoner, eller med enkle illustrasjoner (foto, flat grafikk) identiske med de man finner i den tilsvarende papirboka. Straks bøkene blir distribuert digitalt kan de imidlertid berikes i mye større grad. Olsen skiller mellom intern og ekstern berikelse av boka ved overføring fra papir til digitalt format.
Internt beriket:
søkbarhet internt i teksten
innebygd ordbok/leksikon, evt. knyttet til en annen, allerede nedlastet e- bok
muligheten for å merke tekst og tilføre den notater
lyd
video
interaktiv, dynamisk grafikk
Eksternt beriket:
lenker til eksterne oppslagsverk
lenker til database med dybdekunnskap, tekst eller andre media
lenker til sosiale medier med debatt
lenker til andres uthevinger og kommentarer til boka
Graden av berikelse begrenses mest av teknologiske rammer som filstørrelse, kapasitet (lagringsplass, operativsystem o.a.), skjermkvalitet o.a. på brukersiden; og av økonomi (Olsen 2011, s 6). Tommelfingerregelen er gjerne at jo mer og bedre berikelse, jo dyrere produksjonskostnader) på produsentsiden.
Olsen skriver videre at dersom vi skal se for oss fremtidens mer berikete e-bøker, kan vi se noe til denne utviklingen i dagens elektroniske læremidler, samt hvordan pressen tar berikede formater i bruk. Disse utnytter mulighetene i de digitale mediene i større grad, og vi kan rimelig trygt slå fast at den fremtidige e-bokai langt større grad vil være multimedial.