Straks et åndsverk er skapt får den eller de som har skapt verket automatisk opphavsrett til dette.Opphavsrett er ikke det samme som eiendomsrett, men disse rettighetene er beslektet. Ingen kan “eie” et åndsverk, men en kan eie et eksemplar av et ånsverk. Opphavspersonen bestemmer over verket, men ikke over eksemplarer som vedkommende ikke lenger eier.Igjen blir dette ganske komplisert, men det kan illustreres med f eks bøker. Dersom du kjøper en bok har du eiendomsrett til denne (du eier eksemplaret), og du kan fritt gi bort boka til noen andre. Men du har ikke rett til å gi selve innholdet (verket) videre ved å fremstille et nytt eksemplar, i form av en kopi. Retten til å lage kopier er det bare opphavspersonen(e) som har.Grunnleggende i åndsverkloven er det at opphavspersonen(e) som har enerett til å lage eksemplarer. Dette handler vanligvis om å kunne tjene penger på verket, og derfor kalles gjerne retten til eksemplarfremstilling for økonomiske rettigheter. Disse rettighetene varer vanligvis i 70 år etter at opphavspersonen er død (utløpet av dødsåret) - dette kalles for vernetiden.
Bildet til høyre et tegnet av Joseph Ferdinand Keppler, som døde i 1894. Bildet er dermed i det fri og kan benyttes uten å betale noen vederlag. Ideelle rettigheter gjelder imidlertid fremdeles. Det betyr at opphaveren alltid skal navngis.
Det er verd å merke seg at en rekke tilbydere selger gamle bilder. Det er også tilfelle for Keppler. Men her er det altså ikke rettighetene til bildet som sådan som selges. Det vi kjøper er en fysisk kopi, ikke rettigheter til verket. Det er ikke noe som hindrer noen i å forsøke å selge en kopi av et bilde der vernetiden er gått ut. Her er det med andre ord muligheter for å bli lurt.I 2014 var det Gustav Vigelands verk som fallt i det fri, i 2015 var turen kommet til Edvard Munch. Munch døde 23. januar 1944. Munchs bilder kan dermed benyttes fritt, forutsatt at du har tilgang til en kopi (se nedenfor): Olav Torvund skriver om dette:
Selv om et maleri i seg selv er fritt, kan et bilde av maleriet fortsatt være vernet. Et reprofotografi er vernet som et fotografisk bilde. Det innebærer at fotografiet er vernet i 15 år etter utløpet av fotografens dødsår, men minst 50 år etter utløpet av det år bildet er tatt.
Torvund skriver videre "Jeg liker ikke at det er slik, men vi må akseptere at reglene er sånn".
At fotografiske bilder, f eks av nyhetshendelser, fortjener et visst vern, er isolert sett greit. Problemet oppstår ved direkte "kopiering", som ved avfotografering av Munchs malerier. Rett nok må en fotograf sørge for at bildet er skikkelig lysssatt, men ut over det er prosessen langt på vei et spørsmål om å kunne trykke på knappen. Det virker jo nærmest frekt: Munchs arvinger har ingen rettigheter til bildene, men en fotograf kan oppnå dette ved å "kopiere" bildet.
Vi kan også diskutere hva et fotografi er for noe. Det er ikke definert i loven, så vi må anta at et digitalt bilde må anses som et fotografi. En skanner fungerer prinsipielt på noenlunde samme måte som et digitalt kamera. Det finnes til og med skannerkamera om noen skulle ha interesse av å diskutere forskjellen. Det kan vanskelig bety annet enn at å legge et bilde på skanneren gir den som trykker på knappen rettigheter til det kopierte bildet. Det virker jo litt merkelig, for å si det forsiktig.