Leseveiledning:
Det er svært enkelt å gjenbruke digitale bilder, spesielt dersom de allerede befinner seg på nettet. Enkel tilgjengelighet betyr imidlertid ikke det samme som at vi fritt kan bruke bildene.
I utgangspunktet har opphavspersonen automatisk full råderett over et verk (se Opphavsrett). Dette er opplagt positivt, men i mange sammenhenger skaper lovens automatikk en rekke praktiske problemer.
Creative Commons er et frivillig lisenssystem som tilbyr fleksible lisenser som opphavspersoner kan benytte, for på en enkel måte å tilby hele eller deler av sine verk gratis til offentligheten på bestemte vilkår.
Opphavspersonen(e) får automatisk en enerett til å reprodusere et verk. Det betyr at andre ikke fritt kan benytte verket med mindre bestemte vilkår er oppfylt. Unntakene er ved privat bruk, når vernetiden er ute (verket er “i det fri”) eller der det er snakk om sitat. Dersom du ikke er sikker på at unntakene gjelder må opphavspersonen eller den som forvalter rettighetene alltid godkjenne bruk.
Opphavspersonen kan overføre sine økonomsike rettigheter til andre. Dette må i tilfelle skje gjennom en konkret avtale, knyttet til det enkelte verk. Avtaler kan gjøres på forskjellige måter, og Creative Commons er en måte å ordne slike avtaler på gjennom et sett forhåndsdefinerte lisenser. Disse lisensene setter ulike vilkår for gjenbruk.
Bak Creative Commons står en uavhengig, amerikansk stiftelse, som ble grunnlagt i 2001. Organisasjonen har avleggere i mange land. Creative Commons Norge er dermed del av et internasjonalt nettverk, som samarbeider om å utarbeide lisenser tilpasset de enkelte landenes juridiske regimer.
Det er fire grunnlisenser, som kombineres på seks forskjellige måter (se nedenfor):
NavngivelseDu skal navngi opphavsmannen til verket som angitt av rettighetshaver og lisensgiver (men ikke på en slik måte at det ser ut som om disse støtter deg eller bifaller din bruk av verket).
Ikke-kommersiellDu kan ikke bruke dette verket til kommersielle formål.
Ingen bearbeidelseDu kan ikke endre, bearbeide eller bygge videre på dette verket.
Dele på samme vilkårDersom du gjør endringer skal det nye verket gjøres tilgjengelig for allmennheten på samme vilkår som det opprinnelig verket.
Åndsverkloven sier at alle rettigheter er reservert rettighetshaver, noe som betyr at andre enn opphavspersonen i utganspunktet ikke kan fremstille eksemplarer eller fremføre et verk offentlig. I noen sammenhenger ønsker vi imidlertid at andre skal kunne bruke, og/eller endre på det vi har laget. For eksempel vil et kollektivt prosjekt som Wikipedia være umulig dersom bidragsyterne ikke tillot unntak fra åndsverksloven.
Den største samlingen med CC-lisensierte bilder finner vi via flickr.com/creativecommons. Her kan vi finne millioner av bilder som kan benyttes fritt. Vær imidlertid oppmerksom på at slett ikke alle bilder på Flickr har en CC-lisens. For de fleste bildene gjelder vanlig opphavsrett. Vi må altså begrense oss til de bildene som har en lisens som tillater den type gjenbruk som vi ønsker.
Etablerte medier, som britiske The Guardian, benytter i økende grad bilder med CC-lisens. De betaler ikke noe for slike bilder, men "prisen" er at de linker til den som har lastet opp bildet, samt at konkurrenter o.a. kan bruke bildet i andre sammenhenger.
På flickr.com/creativecommons vises de siste bildene som er lastet opp på Flickr med CC-lisens, sortert på de forskjellige lisenstypene.
Linker til de siste bildene med de ulike lisensene på Flickr:
Kun navngivelse
Navngivelse - Ingen bearbeidelse
Navngivelse - Del på samme vilkår
Navngivelse - Ikke-kommersiell
Navngivelse - Ikke-kommersiell - Ingen bearbeidelse
Googles bildesøk er absolutt en måte å finne bilder på. Også her kan vi søke etter bilder med en fri lisens, ved å klikke på “Avansert søk”
Øverst på siden, under menypunktet "Innstillinger for søket" kan vi velge hva slags lisenser vi vil lete etter. resultatene vi da får er fra nettsteder der opplasteren har merket bildene med en CC-lisen. Vær imidlertid litt varsom. Selv om opplaseteren sier at bilder er til fri bruk så kan det hende at vedkommende har lastet opp en annens bilde. Dokumenter hva du gjør. Så lenge du kan vise til at du har hatt et bevisst forhold til søket kan du vanskelig lastes for noe.
Det er imidlertid ett viktig unntak: bilder av personer. Disse bør du som hovedregel styre unna, dersom det er tydelig at bildet ikke er tatt i en offentlig sammenheng. Personer har som regel rett til eget bilde, og skal vi benytte personbilder trenger vi både avtale med fotografen (kan være en CC-lisens) og en "modellkontrakt" med den eller de som er avbildet. Bruker vi et personbilde i en tekst som ontaler personen (en form for biografisk tekst) kan vi trolig benytte et bilde som er lisensiert for gjenbruk. Men, dersom vi benytter et personbilde som illustrasjon må vi være mer forsiktige.