Et sitat er en del av et åndsverk eller kunstnerisk prestasjon som er satt inn i en ny, egenprodusert sammenheng. Sitatretten er en rett som er gitt til andre enn opphavspersonene. De som har opphavsrett kan ikke motsette seg at andre bygger på deres verk for å fremstille nye verk, og de kan ikke nekte sitat. Hvem som helst kan altså sitere fra hva som helst, så lenge du holder deg til «god skikk» og «i den utstrekning formålet betinger». En forutsetning er alltid at opphavspersonen(e) navngis.
I den norske åndsverkloven har vi flere låneregler, som er beskrevet i lovens kapittel 2. Den viktigste av disse er sitatretten, som gir rett til å bruke deler av et åndsverk uten å hente inn tillatelse fra verkets rettighetshaverne.
Lånereglene må sees ut ifra formuleringene i Bernkonvensjonen. I artikkel 9 punkt 2 står det:
Tre krav må være oppfylt for at lånereglene skal gjelde:
Det kan bare være i visse spesielle tilfelle
Reproduksjon må ikke være til skade for normal utnyttelse av verket
Lånet må ikke på urimelig måte tilsidesette opphavsmannens legitime interesser.
Hvor mye du eventuelt kan sitere må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det som alltid gjelder er at bruken alltid må skje i en sammenheng som står i forhold til det som siteres. Dersom du «snylter» på andres innsats kan du ikke påberope deg sitatrett.
Husk at det bare er sitat når du gjengir deler av et verk, og at denne delen inngår i en selvstendig kritisk sammenheng. Typisk vil dette være dersom du skriver om et annet verk, og gjengir utdrag for å poengtere hva du snakker om.
Det er i utgangspunktet ikke lov å sitere fra et kunstverk, men loven sier at et kunstverk kan gjengis sammen med en tekst i kritisk eller vitenskapelig fremstilling. Det betyr for eksempel at du kan gjengi et bilde av et maleri i en oppgave der du forteller om maleren. Men du kan ikke bruke det samme bildet dersom du vil vbruke det for å vise hvordan et bestemt landskap ser ut. Skal det være sitat må du diskutere selve verket, ikke bruke de som en illustrasjon når du egentlig snakker om noe annet.
Et bilde brukt som illustrasjon er ikke sitat. I så tilfelle må du lete etter bilder som tillater gjenbruk.
Det er forbeholdt unionslandenes lovgivning å tillate reproduksjon av de nevnte verk i visse spesielle tilfelle, under forutsetning av at slik reproduksjon ikke skader den normale utnyttelse av verket og ikke på urimelig måte tilsidesetter opphavsmannens legitime interesser.
Ibsen er opphaveren, mens sitatet står på gata i Oslo. I tilfellet Ibsen trenger vi imidlertid ikke bekymre oss for om dette er sitat eller ikke, siden vernetiden uansett er utløpt. Foto: GAD