Det har alltid eksistert en «ikke-tradisjonell» bokpublisering, det vil si utgivere og publikasjoner som ikke er knyttet til tradisjonell forlagsvirksomhet. Skillet mellom de to kan trekkes opp slik: der tradisjonelle forleggere betaler forfattere gjennom royalites baserer de ikke-tradisjonelle utgiverne seg på å få tilgang til publiserbart materialet på andre måter. Dette kan for eksempel dreie seg om materiale som ikke er rettighetsbelagt, eller det er forlag som publiserer på oppdrag fra den enkelte forfatterene.
I USA i 2010 ble det registrert drøyt 300 000 nye publikasjoner fra de tradisjonelle forlagene, mens det ble registrert nærmere 2,8 millioner titler fra ikke-tradisjonelle utgivere. Tallene er basert på registrerte ISBN-nummer, og er først og fremst en historie om hvor enkelt det har blitt å gi ut en “bok”. De aller fleste av disse bøkene er varianter av fritt tilgjengelig innhold, som dels blir satt sammen automatisk, ved hjelp av datamaskiner.
Samtidig foregår det en betydelig egenpublisering, der bøker blir forfattet, satt sammen og utgitt utenfor de tradisjonelle forlagene. Dette henger i høy grad sammen med digitaliseringen, og omfanget er i ferd med å bli så stort at det bidrar til å endre noen av strukturene i bokbransjen.Den største kommersielle suksessen så langt er E.L. James’ erotiske trilogi Fifty Shades of Grey. Disse bøkene ble raskt et globalt fenomen. I Litteratur i digitale omgivelser siterer Øyvind Prytz Rüdiger Wischenbart og The Global eBook Market: Current Coditions & Future Projections, som mener at denne suksessen må forstås i sammenheng med globaliseringen av bokmarkedet. Omtaler på ulike sosiale medier var av stor betydning for spredningen av de tre romanene, samtidig som den digitale publiseringen gjorde det mulig å kjøpe og lese romanene med en viss diskresjon, ifølge Wischenbart. I denne sammenhengen er det imidlertid også interessant å se på hvordan Fifty Shades of Grey ble til. Historien fant opprinnelig form som en fantekst, basert på Stephenie Meyers Twilight-romaner. De første delene ble publisert på FanFiction.net allerede i 2009, men etter hvert valgte James å flytte dem over til sin egen hjemmeside, hvor trilogien Masters of the Universe tok form. Dette dreier seg om en sjanger innenfor fanlitteratur, såkalt «alternativt univers»-fortelling hvor hovedpersonene er flyttet til et annet sted og en annen setting.
Fifty Shades of Grey eksemplifiserer en rekke forhold knyttet til digitaliseringen av litteraturen. For det første viser det potensialet som ligger i fanlitteraturen. For det andre forteller det noe om hvilken betydning de sosiale mediene kan ha for å promotere bestemte tekster. For det tredje anskueliggjør de e-bokens økende betydning for dagens lesere. Sist, men ikke minst viser bøkene hvordan skillet mellom egenpubliseringen og det tradisjonelle forleggeriet er i ferd med å bli stadig mindre tydelig. Øvind Prytz skriver, at høsten 2012 var nær halvparten av titlene på The New York Times’ bestselgerliste for e-bøker egenpubliserte. Dette forteller oss noe om omfanget av den egenpubliserte litteraturen i USA, samt hvordan den egenpubliserte litteraturen er i ferd med å få økt aksept blant leserne. For mange har egenpubliseringen blitt et alternativ til de tradisjonelle forlagene. Den kreative friheten er gjerne større, og inntjeningsmulighetene blir bedre hvis man publiserer på egen hånd. Det totale bildet er imidlertid sammensatt, siden mange av de egenpubliserende forfatterne, dersom de lykkes i markedet, velger å forholde seg til det mer tradisjonelle forleggeriet. Egenpubliseringen dekker et bredt spekter av utgivelsesformer, og det er en uklar grense mellom enmannsforlag og egenpublisering. Det har også oppstått en rekke forskjellige forlag, som utgir bøker på oppdrag fra forfattere: Bøkene blir da publisert under forlagets navn, men i realiteten er det forfatteren selv som betaler for arbeidet. Det ligger ingen redaksjonelle avgjørelser til grunn for utgivelsene. Internasjonalt har flere av de store innholdsdistributørene etablert ulike egenpubliseringstjenester. Amazon har etablert Createspace og Kindle Direct Publishing. Kobo har Kobo Writing life, mens Barnes & Noble har etablert Nookpress. Wattpad er et nettsamfunn hvor forfattere kan publisere eget materiale, hvor det legges stor vekt på interaksjon mellom forfattere og lesere.
50shades.com for noen år siden, tydelig merket med “Autor of Twilight FanFiction”
Hvordan egenpublisering vil arte seg i fremtiden, og hvordan dette står i forhold til andre publiseringsmodeller, er det fremdeles for tidlig å si noe sikkert om. De store forlagshusene er også usikre på hvordan markedet vil endre seg, men de har knapt noe annet valg enn å posisjonere seg i forhold til en fremtid som de ikke helt kan vite hvordan vil arte seg. Mange av de store forlagshusene har derfor etablert egne publiseringskanaler, for å kunne møte en kommende konkurranse fra de aktørene som kun driver med egenpublisering. Simon & Schuster haretablert Archway Publishing. Penguin står bak både nettsamfunnet Book Country og egenpubliseringsforlaget Author Solutions. Harper Collins har etablert nettsamfunnet Authonomy.
Mange av disse nyopprettede tjenestene kombinerer egenpublisering med nettsamfunn, hvor brukerne kan lese og publisere andres tekster. Målet er gjerne å finne forfattere som kan publiseres innenfor den tradisjonelle forlagsvirksomheten, men ved å etablere tjenestene med tilhørende nettsamfunn kan forlagene overlate noe av talentjakten til leserne. Rapporten «Størrelse, strukturer og styrkeforhold i norsk forlagsbransje» fra 2012, sier noe om registrerte «ISBN-forlag» I perioden fra 1971 til mars 2011 ble det registrert drøyt tretten tusen «ISBN-forlag» i Norge. Av disse var 11.500 forlag knyttet til enkeltutgivelser eller sporadiske utgivelser. Antall små forlag (småforlag og miniforlag) 1980 - 2010 Øyvind Prytz spør, i Litteratur i digitale omgivelser (som denne artikkelen delvis er basert på), om dette indikerer at vi kan se konturene av en mer grunnleggende strukturforandring i forlagsbransjen også I Norge?
Ingen “free lunch”: Archway tilbyr en rekke forskjellige pakker, der den rimeligste begynner på to tusen dollar. For det tilbys en del grunnleggende tjenester knyttet til utforming og publisering. Den dyreste og mest omfattende tjenesten koster 14 tusen dollar. For det får man hjelp på linje med det man ville fått fra et tradisjonelt forlag, og vel så det, men prisen blir deretter.
Den tradisjonelle markedsmodellen for bokbransjen, her skissert til venstre, der tekstskaperens (forfatterens) kontakt i all hovedsak går gjennom forlaget. I en egenpubliseringsmodellen forrykkes disse forholdene. Tekstskaperen kan selv være den som sørger for å gjennomføre de ulike fasene av en produksjon, enten ved å gjøre dette selv med tilgjengelige verktøy og tjenester, eller gjennom å kjøpe inn nødvendige tjenester etter behov. Ikke minst er forholdet knyttet til distribusjon ganske annerledes. Her blir ikke modellen, skissert til høyre, helt dekkene, siden markedsføring, utgivelse, produksjon og distribusjon kan henge svært nær sammen. Ikke minst ser en dette dersom en forfatter videreutvikler tekstene innenfor et sosialt nettverk.