Mye av grunnlaget for tettstedet på Ranheim, var cellulosefabrikken som ble anlagt her i 1884. Arbeiderne herfra dannet foreningen som fikk oppført folkets hus i 1898, som fortsatt finnes og er i bruk.

En forutsetning for etablering for fabrikken, var jernbanestasjonen som ble åpnet i 1881. Stasjonen var også et viktig møtested, og det var her og på motsatt side av jernbanesporene at det som før kunne kalles sentrum på Ranheim utviklet seg. Stasjonsbygget står fortsatt, men stasjonen ble lagt ned i 1973. I dag finnes det et bydelsmuseum og en søndagsåpen kafé her. Muligheten for å gjenåpne stasjonen som stoppested er under utredning.

Like ved ligger Ranheim kirke, som ble oppført i 1932 etter at Ranheim kapell brant ned tidligere samme år. Kirka er fredet. Om bevaringsområdet rundt kirka og stasjonen skriver byantikvaren: "Kirkested og bydelssentrum, som sammen med næringsmiljøet på den andre siden av jernbanelinjen er det nærmeste en kommer et ”sentrum” i bydelen Ranheim. Viktig å bevare som historisk forankret identitetspunkt for bydelen. Kirken, nærliggende gårdsanlegg og jernbanestasjonen har også hver for seg antikvarisk verdi."

Ranheim har blitt bygget ut med småhus i relativt sakte tempo siden fabrikken åpnet og frem til for bare 10-15 år siden. De siste årene har det imidlertid skjedd en rask utbygging med høyere tetthet i Ranheimsfjæra og i vestre Ranheim.

Flere gamle gårdstun i området er godt bevart; Ranheim nedre, Ranheim vestre og Presthus. De to sistnevnte, samt Overvik, ligger synlig plassert i landskapet i bakkene ned mot Ranheimsfjæra og danner et flott "bakteppe" av kulturlandskap mot sør.