Illustrasjonen viser et utsnitt av Trondheim kommunes aktsomhetskart for kulturminner. Den svarte streken viser områdeavgrensningen til sentrumsstrategien. Skravur på fredede bygninger er her vanskelig å tyde, se aktsomhetskartet på denne nettsiden for å få en mer detaljert visning: https://www.trondheim.kommune.no/byantikvaren/kartinfo

Hensynssoner kulturmiljø og kulturlandskap i Kommuneplanens arealdel (2012-2024)

Områdene omfatter en rekke miljøer der kulturhistoriske verdier er fremherskende, og der det er grunn til stor varsomhet med hensyn til alle endringer av miljøkvalitetene. Områdene er vist med skravur på illustrasjonskartet over, og følgende retningslinjer gjelder:

Retningslinjer for hensynssone kulturmiljø og kulturlandskap

I områder avmerket som hensynssoner kulturmiljø og kulturlandskap skal den kulturhistorisk verdifulle bebyggelsen og områdenes særpregede miljø, herunder landskapsverdier, søkes bevart. Alle planforslag og søknader om tiltak som berører verdier knyttet til kulturmiljø og/eller kulturlandskap innenfor hensynssonene, skal forelegges byantikvaren. Ved nye tiltak innenfor hensynssonene, kan kommunen kreve at kulturmiljøet/ landskapet dokumenteres og at det redegjøres for hvordan disse verdiene i området vil bli ivaretatt. I førkrigsområder som Elgeseter, Ila og Lademoen bør gater utformes som symmetriske bygater.

For hensynssone Midtbyen gjelder i tillegg følgende:

Midtbyens særpreg og helhetsmiljø skal bevares og videreutvikles. Det kreves detaljregulering ved nybygg.

Arealene i Midtbyen skal utnyttes så godt som mulig, innenfor hensynet til verneverdiene.

Gatestrukturen skal bevares slik at Cicignons byplan fra 1681 opprettholdes. Bygningsmiljøet og byrommene er kulturhistorisk verdifullt, og det skal derfor legges stor vekt på bevaring av dette. Den historiske trehusbebyggelsen skal tas spesielt hensyn til.

Utforming av ny bebyggelse, særlig høyder, skal fastsettes etter følgende hensyn:

• For å bevare Nidarosdomens dominans i landskapet, skal virkningen på Midtbyens silhuett vurderes.

• Den historiske eiendoms- og bebyggelsesstrukturen skal være førende for skalering av ny bebyggelse, forstått som rytmen i gatene og oppdeling av volumer.

• For å sikre gode gaterom og videreføring av de offentlige rommenes karakter, skal virkninger i gatebildet vurderes.

• For å sikre de lave trehusenes betydning i byrommet skal virkninger for disse vurderes.

Historiske kart

Coucherons kart, som viser Trondheims gate- og kvartalsstruktur slik den var før brannen og den påfølgende reguleringen i 1681. Kartet er i hovedsak en kopi av det kartet som den svenske kartografen Naucler utarbeidet i 1658.

Utsnitt av Maschius kobberstikk fra 1674, som viser domkirken, bryggene, Nidelva, virksomheten i den gamle elvehavnen, og skipsreparasjoner på Bakklandet.

Cicignons byplan for Trondhjem fra 1681. Hornemanns-brannen som oppstod i 1651 er trolig den største bybrannen i byens historie. 90 prosent av byen brant, men domkirken ble berget. Ny regulering ledet av generalmajor Cicignon ga Trondheim sentrum den nåværende byplan.

Plankartet fra 1681 viser kun et grovmasket gatenett som er lagt over det middelalderske gate- og veitesystemet. Dette systemet overlevde til en viss grad som en underdeling av de store kvartalene. Byplanen definerer altså byggelinjene, men sier ingenting om bruk, utforming eller disponering av gaterommene. Cicignons plan la rammer for en bystruktur som var robust og framtidsrettet.

Hierarkiet av gater og scenografien i siktaksene er det som skiller planen fra de enklere rutenettsplanene som ellers preget byplaner i Norden på denne tida. Munkegata, den brede aksen mellom Nidarosdomen og Munkholmen, utgjør barokkens «point de vue». Det lange perspektivet med et utsiktsmotiv kjennetegner særlig datidens hagekunst og er best kjent fra slottsanlegget og byplanen i Versailles. Torvet, som er det største barokktorget i Norge, ligger i denne aksen. Torvet er i tillegg et vidstrakt siktrom i seg selv.

Kilde: torvetitrondheim.no