Kulturminner i sentrum øst

I sentrum øst er tettheten av kulturminner/kulturmiljøer svært høy. I området er det kulturmiljøer først og fremst fra 1700-tallet og fram til omkring 2. verdenskrig, men det er også spor etter middelalderhistorien.

Store deler av området ligger innenfor ulike hensynssoner kulturmiljø i Kommuneplanens arealdel, og det er flere kulturmiljøer som har bevaringsbestemmelser i gjeldende reguleringsplaner. Det svært mange antikvarisk klassifiserte bygninger både i klasse A, B og C, og det er listeførte kirker (Bakke og Lademoen). Deler av området er omfattet av Riksantikvarens NB!-register over nasjonalt viktige kulturmiljø i by, som Møllenberg/Rosenborg, Voldsminde og krigsminnene på Nyhavna.

Østbyens historie er nært knyttet til byens tidlige industrihistorie, både gjennom mekaniske verksteder, verft og næringsmiddelindustrien (som Nidar, E. C. Dahls bryggeri og Trondhjems Canning & Export) men også de omkringliggende arbeiderboligstrøkene, både i mur og tre.

Utsnitt av Reguleringsplan for de østlige og sydlige bydeler 1909, Sverre Pedersen med flere.

En karakteristisk bygård på Rosenborg/Møllenberg i 1902. Copyright UB/NTNU

Bygårdene på Møllenberg og Rosenborg

Det var stort behov for arbeiderboliger i østbyen, og bebyggelsen i dette området kan grovt deles inn i fire kategorier. Tidlig Møllenberghus, Kirkeslettenhus, Rosenborghus og Murbebyggelse fra før 1925.

Rosenborgbebyggelsen er den typen det er flest av og den typen som utgjør området med høyest utnyttelse. Fra 1880-årene ble Rosenborg regulert, for å legge til rette for et tett bebygd trehusmiljø, i dag kjent som Møllenberg.

Området er et av landets største sammenhengende trehusmiljø.

Industrien på elvehavna i 1953. Copyright Vilhelm Skappel/NTNU UB

Industrien langs elvehavna

Elvehavnas historie er nært knyttet til det fredete anlegget Bakke gård (cirka 1770), hvor det finnes rester etter middelalderklosteret. Bakke kirke (1714-15), som ble flyttet i 1939, lå midt i det som i dag er Innherredsvegen, og gårdsanlegg med kirke utgjør et svært viktig kulturmiljø, med omkringliggende grøntanlegg.

På elvehavna ble det allerede fra 1700-tallet etablert tidlig industrivirksomhet gjennom reperbanen, senere kom mølla til Anders Graae (Gråmølna). Her vokste det frem mange små og større industrivirksomheter og mekaniske verksteder fra omkring midten av 1800-tallet. Ørens mekaniske verksted og Trondhjems mekaniske verksted var blant de store.

Bakklandet på 1970-tallet, før området ble vitalisert. Copyright Trondheim kommune.

Trehusforstaden Bakklandet

På Bakklandet og utover mot Ila vokste de første forstadsmiljøene frem. På Bakklandet ligger småbebyggelse og brygger i det som minner om en selvgrodd, middelalderstruktur. Den sammenhengende 1800-talls forstadsbebyggelsen som strekker seg fra Klostergata i sør til Innherredsveien i nord. Nåværende bebyggelse er i hovedsak fra første halvdel av 1800-tallet. Innholder i tillegg til en lang rekke boliganlegg i all hovedsak i to etasjer. Sjøhusmiljøet med bryggene utfyller bryggemiljøene på byhalvøya og er et av de viktigste kulturmiljøene i Trondheim, med Gamle Bybro fra 1861. Bakklandet har også viktige industrimiljøer, blant annet gjennom teglverket og Fabriken ved Nidelven.

Nyhavna i 1943, Dora 2 er under bygging. Copyright Marinemuseet i Horten.

Krigsminnene på Nyhavna

Trondheim har en unik forekomst av kulturmiljøer og kulturminner fra andre verdenskrig. På Nyhavna, i nordøstlig del av sentrum, er den sterkeste manifestasjonen av tysk, militær tilstedeværelse. Dette var den viktigste tyske marinebasen i Norge under andre verdenskrig, med de store ubåtbunkerne Dora 1 og 2, som fremdeles ligger i et militært havnemiljø fra 1940-tallet.

På Nyhavna ligger også flere viktige industrivirksomheter, som Aktiebryggeriet (EC Dahls) og Vinmonopolets anlegg i Stiklestadveien 1.

Lamellbebyggelsen til Sverre Pedersen på Voldsminde. NTNU/UB

Bakkaunet og Voldsminde

Helt frem til utvidelsen av Trondheim i 1964 lå Rosendal og Bakkaunet i det gamle Strinda.

Omkring Midtbyen finnes villa- og småhusmiljøer fra sent 1800- og tidlig 1900-tall. På Bakkaunet finnes et flott villamiljø fra omkring 1910, med innslag av firemannsboliger fra mellom- og tidlig etterkrigstid. Området er en del av Sverre Pedersens regulering fra 1913, med villaer i halvannen etasje, opprinnelig med store hager.

Murbebyggelsen på Voldsminde representerer en av de mest homogene områdene med funksjonalistisk mellomkrigsbebyggelse i Trondheim, tegnet av Sverre Pedersen. Bebyggelsen er i tre og fire etasjer, hovedsakelig som nord-sør-orienterte lameller. Utover de opprinnelige 295 leilighetene ble det bygd butikker i første etasje. Området ble fullført først på 1950-tallet.

La`moparken og murhusbebyggelsen på Lademoen, trolig i mellomkrigstida. Copyright Trondheim byarkiv

Lademoen og Buran

På Lademoen og Buran ligger noen av de mest urbane områdene utenfor sentrumskjernen i Trondheim, med en av byens klassiske byparker.

Omkring forrige århundreskiftet foregikk en storstilt byggeaktivitet her, både i privat og offentlig regi, med boliger, industri og offentlige bygg. Et vesentlig byplangrep var etableringen av La´moparken (Eli Plass). Parken, med Lademoen kirke (1905) og skole (1906), utgjør sammen med bebyggelsen rundt, et ytterst karaktersterkt og verdifullt kulturmiljø. Dette kan kalles Lademoens ”kjerneområde”. På begge sidene av parken ble det reist store kvartaler med murleiegårder og industribygg. Industrivirksomhet på Buran med murbebyggelse fra første halvdel av 1900-tallet omfattet blant annet flere hermetikkfabrikker.

Med reguleringsplanen for de østlige og sydlige Bydele med tilstøtende Byggebelte (vedtatt 1913) la Sverre Pedersen med flere til rette for en videre bymessig utvikling på Lademoen og Buran.

Området omfatter også den gamle trehusbebyggelsen på Reina (Svartlamon).