Det store naturskapte landskapsrommet, Nidarosdomen og Nidelva er karakteristisk for Trondheim sentrum. To høydedrag i øst og vest danner landskapsrommet som ligner en «skål» og Nidelva danner en elvekorridor i dalbunnen. Det flate området innenfor elveslyngen rett før Nidelva renner ut i Trondheimsfjorden i nord danner den historiske bykjernen; Midtbyen.
Bebyggelsen ligger som et teppe over landskapet og følger terrengformasjonene. I sentrum består bebyggelsen i hovedsak av større institusjonsbygg, brygger og bygårder mellom to og fem etasjer fra starten av 1800-tallet fram til i dag. Bygårdene er hovedsakelig eldre trehusbebyggelse og murgårder, med innslag av moderne bygninger. I randsonen av sentrum, i høydene rundt og på Nidarø, er det store innslag av småhusbebyggelse med eneboliger og flermannsboliger i én til to etasjer. Sentrumsområdet har store mengder eldre bebyggelse, men det er også industribebyggelse og krigsminner på Nyhavna, moderne bebyggelse på universitetsområdet på Gløshaugen og St. Olavs hospital, og nyere bebyggelse på Brattøra og Nedre Elvehavn. Nidarosdomen er det mest dominerende landemerket i sentrumsområdet, men også hovedbygningen på Gløshaugen, Kristiansten festning, Tyholttårnet og Rockheim er tydelige enkeltelementer i landskapsrommet.
OVERORDNET BILDE AV SENTRUM
Tette rutenettstrukturer binder sammen sentrumsområdene. Det finmaskede systemet av veiter fra middelalderen, de storslåtte gatene og plassene etablert gjennom Cicignons byplan fra 1681, og de senere rutenettplanene fra 1800-tallet preger Midtbyen. Gatestukturen sør for Nidelva er hovedsakelig klassisk rutenettstruktur. Hovedinnfartsåren fra vest er Bynesvegen, fra øst Innherredsvegen, og fra sør Holtermanns veg/Elgeseter gate.