Kulturminner i sentrum nord
Brattøra på slutten av 1930-tallet, før Pir II ble fylt ut. Copyright NTNU UB
Sentrum nord omfatter Brattøra, hvor det ligger flere viktige samferdsels- og handelshistoriske kulturminner, knytte til sjøfart, transport, handel og fiske. Her ligger det flere større kulturminner (i antikvarisk klasse A, B og C), det er enkelte hensynssoner i reguleringsplaner samt et fredet anlegg (Tollboden).
Brattøra var opprinnelig sandører som lå vest for utløpet til Nidelva, hvor Øretinget fra starten av ble holdt.
Fra 1860-årene ble det oppført en molo her, som 20 år senere la grunnlag for den store oppmudringen til Carl Adolf Dahl. På 1880-tallet fikk Brattøra endeholdeplassene til både Størenbanen og Meråkerbanen. Havneutbygging og videre oppmudring ble gjort fra 1930-tallet av, med både Pir I og Pir II.
Brattøra skapte i sin tid et hinder mellom byen og fjorden, men området er fremdeles viktig som en kobling mellom det historiske sentrum og den historiske innfartsåren, som var fjorden.
Fosenkaia og jernbanestasjonen på 1960-tallet. Copyright Schrøder/NTNU UB
Kanalhavna og jernbanestasjonen
Kulturmiljøet her må ses i sammenheng med bryggemiljøene i Sandgata og Fjordgata og selve kanalen.
Kaiområdene langs nordsiden utgjør er et enestående sjøfarts- og fiskerihistorisk miljø, med båter og lagerskur.
Sammen med jernbanestasjon er dette også en viktig samferdselshistorisk del av byens historie. Selve stasjonen sto ferdig i 1883, som endestasjon for Meråkerbanen, sendere også for Størenbanen.
Helt øst i kanalhavna, ved politistasjonen, ligger anlegget til det kommunale Trondheims slaktehus, som sto ferdig i 1919.
Mellageret og Tollboden på slutten av 1930-tallet, med blant annet det store kjølelageret som lå vestenfor mellageret.
Øvrige kulturminner på Brattøra
På Brattøra forøvrig finnes flere kulturminner som først og fremst er knyttet til handel og godthåndtering. Den eldste bygningen er den fredete Tollboden med pakkhus, et svært påkostet anlegg i jugendstil fra 1910.
Rett vest for Tollboden ligger Mellageret fra 1920, som tilhørte Felleskjøpet, og plassen mellom de to anleggene utgjør en viktig siktlinje mot fjorden.
På Pir II ligger Havnelager B, en lager- og kontorbygning oppført etter tegninger av arkitekt Bjarne Borgersen midt på 1950-tallet.
