Åpen Funksjonsstandard

Redaktør: Hans A. Kielland Aanesen

Si din mening i tilhørende Blogg

Funksjonsstandaren tar utgangspunkt i forretningsprosesser og rutinene er grunnlaget for virksomhetens eksistens. Konseptet forutsetter at det er vedtatt en felles måte å beskrive å beskrive forretningsprosesser, arbeidsprosesser, rutiner og oppgaver på.

Enhver virksomhet har ett antall oppgaver som skal utføres. Til hver av oppgavene stilles det kvalitetskrav. Oppgavene kan være fysiske eller administrative. De fysiske oppgavene er gjerne knyttet til virksomhetens primærfunksjon, tjenester til innbyggerne i en kommune, oppgaver på en byggeplass osv. De administrative oppgavene er knyttet til virksomhetens forretningsprosesser og rutiner. Både de fysiske og administrative oppgavene gjør bruk av informasjon og skaper informasjon gjennom dokumenter og andre bærere av informasjon. Måten oppgavene beskrives, dokumenteres og spores på kan og må standardiseres for å sikre og følge opp kvalitet i virksomheten. Det samme gjelder håndtering av dokumentene.

Det sier seg selv at måten oppgavene blir beskrevet på ikke kan være tilfeldig og overlatt til den enkelte. Disse felles måtene må være basert på standarder. Funksjonsstandarden er en slik standard. Det foreligger et utkast, men dette må revideres. Funksjonsstandarden er grunnlaget for valg og sammensying av tekniske standarder.

Konseptet er basert på at elektroniske mapper med sine styrekort benyttes som en ng for å organisere de administrative og fysiske oppgavene samt dokumentene. Organisere og administrerer innebærer:

• • organisering, tildeling og oppfølging av rettigheter

  • sikkerhet for at ikke informasjon kommer på avveie

  • organisere innholdet i mappene slik at disse er tilpasset brukers behov der og da

  • organisere innholdet i mappene slik at disse reflekterer de forskjellige tilsynenes krav til den konkrete arbeidsplass og organisasjonsenhet

Innhold i mappene må være dynamisk. Mappene må utvikles på en slik måte at medarbeidernes medinnflytelse over egen jobbsituasjon blir ivaretatt. Utvikling må skje gjennom samarbeid som øker forståelse for jobb og kvalitet.

Den standardiserte mappestrukturen innebærer at mappene kan bli dynamiske. Nye tjenester kan legges til av brukeren selv. Dette vil være en type selvbetjent løsning. Vi tror at dette kan omfatte i fleste behov når anvendelsens grunnstruktur er etablert.

Det elektroniske rammeverket er basert på elektroniske mapper med tilhørende styrekort.

Det er styrekortene som gjør at konseptet blir generisk og gir gjenbruk av programvarer innen et anvendelsesområde og mellom områder mulig.

Bedriften vil oppnå at beskrivelsesreglene blir fulgt og helheten blir ivaretatt.

Det felles elektronisk rammeverket eller plattformen gjør også samhandling mellom virksomheter mulig. Det vil si, hvis plattformen er basert på internasjonale åpne eller proprietære standarder. Plattformen forutsetter ikke noen store felles databaser, men standarder som gjør samhandling og interoperabilitet mulig

Det felles elektroniske rammeverket må være basert på åpne standarder med tilhørende kildekoder som er gratis å bruke. Resultatet vil bli verktøy i som anvendes for å etablere forretningsprosesser og rutiner, fysiske oppgaver og dokumenthåndtering.

Det skal være enklere å følge en standard enn å la være. Dette kan bli virkelighet gjennom datastøtte i arbeidet som er sikrer kvalitet og er basert på bedriftens standarder for administrative og fysiske oppgaver.

Mapper har vært en måte å ta vare på dokumenter i hele forrige århundre. Mappene ble delt inn med skillekort. Mapper er således ikke noen ny oppfinnelse, det er en praktisk måte å organisere dokumenter på. Elektroniske mapper, forkortet e-Folder, gir brukerne en god forståelse av oppbygging og innholdet i mappen.

Alle anvendelser vil bli ”pakket inn” i elektroniske mapper som grunnlag for serviceorientert arkitektur. Mappene har en standardisert oppbygging med standardisert funksjonalitet når funksjonene er generiske.

Mappebegrepet er både en metafor og en måte å organisere informasjon og hjelpemidler på. Mappestrukturen gjør det mulig å organisere og reorganisere innholdet etter behov. Mappene blir dynamiske ved at de organiserer og orkestrerer komponenter i applikasjonene i sann tid under nye forutsetninger.

Mappene gis navn etter formål og bruk, klientmappe, saksmappe osv.

I mange tilfelle vil det være behov for ”mapper i mappen”, hvor en mappe er en overordnet mappe som organiserer de underliggende mappene.

Mappene vil gi brukeren tilgang til all nødvendig informasjon og hjelpemidler i arbeidet. Tilgangen vil skje gjennom godkjente autentiseringsprosesser. Fagsystemer og ekspertsystemer vil være integrert gjennom mappene. Brukernes tilgang til informasjon er begrenset til hva de har behov for i arbeidet. Tilkobling av informasjon fra fagsystemer vil skje på kommando – og bare så lenge behovet er til stede. Dette er eksempel på anvendelse av løst koblede applikasjoner.

Mer om tekniske standarder

Templater i OASIS/BCMs og CAMs forståelse av begrepet er prosesserbare og dynamiske formularer som følger ett sett med gitte regler som er definert i standardene. (Formularer er et dansk begrep som egner seg bedre enn skjema og blankett i denne sammenheng.)

Nøytrale overbygninger vil åpne for samkjøring av et mangfold av systemer fra ulike leverandører. Brukerorganisasjoner som ønsker å ha denne frihetsgraden, og ikke binde seg til en eller et begrenset antall leverandører, kan påvirke og øve innflytelse på prinsipper og løsningsforslag gjennom EPR-Forum.

Det er viktig å meisle ut prinsippene som en nøytral overbygning skal bygge på, og få aksept for disse. Derfor vil vi beskrive hva standardisering av elektroniske mapper omfatter, hvorfor standarder er viktige og hvordan de styrer utforming av løsninger. Metodene som understøtter standarden vil gjøre det mulig å forenkle utvikling av programvarer som sikrer interoperabilitet mellom anvendelsene. ”Våre” elektroniske mapper er derfor noe helt annet enn for eksempel Microsofts mapper. ”Våre” mapper er dynamiske slik at de er enkle å tilpasse til nye/endrede behov (adaptiv information systems). Dette gjør det også mulig å realisere nye/endrede løsninger i sanntid av brukeren selv (valg, endring og vekst).

EprArena vil skjule kompleksiteten for brukeren. Et godt eksempel på dette er opprettelse og administrasjon av de digitale tjenestene i Mulighetenes eldreomsorg.

Vår utgave av templater kaller vi for styrekort (inklusiv relasjoner mellom styrekortene). Det vil være mye enklere å spesifisere styrekortene enn de generelle templatene som standarden legger opp til. Årsaken er at styrekortene anvendes innen et gitt rammeverk med klart definerte formål. Styrekortene vil også være brukervennlig. Vi vil utvikle et modelleringsverktøy som kan genererer grunnleggende styrekort for de forskjellige anvendelsesområdene. Dette vil bli sentrale verktøy i eprArena.

De viktigste tekniske standardene er:

Modellering gjennom ”Business Process Modelling Notation” vil lede til strukturmoduler som strukturerer anvendelsen og som også er skjult for brukeren.

Fig 1: Tjenestemottaker og Tjenesteutøver

Fig 3: Overbygningens fire Rollegrupper

1: Arbeidsledere: (Mappekonstruktører i eprArena)

I denne rollen konstruerer og definerer man alle de nye typer Arbeidsmapper og Roller med tilhørende Rutiner(Beste Praksis Rutiner) som man måtte trenge i sin organisasjon. Dette organiseres gjennom modelleringen av mappene med sine definerte Styrekort/Templater. Gjennom eprArena defineres derfor et nødvendig samhandlingsregime for å kunne eksponere data og annet innhold fra underliggende systemer ( Fag-/Ekspert-systemer).

Ved hjelp av Metodeverktøy i eprArena Spesifiserer Arbeidsledere(uten programmeringskunnskap) kravspesifikasjon til evt nye Web-tjenester som må lages av Portal- og Systemutviklere i de underliggende systemer. Programmering av programvarekomponenter som Semantic Web services og ebXML får dermed påtvunget et Overbygningsregime som er tvingende nødvendig for en uniform samhandling av data og informasjon.

2: Portal- & Systemutviklere:

De representerer system og programmeringskunnskapen i de underliggende Fag- og Ekspertsystemer. De er disse personer som programmerer Softwarekomponenter som eksponerer data og innhold til Overbygningen.

3: Tjeneste-utøvere: ( Tjenesteutøvende medarbeidere)

Disse medarbeidere har sine Arbeidsmapper med Informasjon og hjelpeverktøy de trenger i sin arbeidssituasjon. Gjennom sine Arbeidsmapper håndteres Arbeidsinstrukser, Rapportering og Melding om evt ønskede nye Behov. Tjenesteutøverene legger med andre ord Innhold til mappene.

4: Tjeneste-mottakere: ( Representerer Tjeneste-objectet)

Dette representerer borgerene som har krav på lovpålagte tjenester eller ønsker egne ikke lovpålagte tjenester. Borgerene har derfor sin egen Mappe (MIN SIDE) hvor status og faser i tjenestene er synlige.

Fig 4: Modelldrevet Arkirektur i Sanntid

Fig 5: Tjenestemappe-modellering i Sanntid

Tjenestemappens viktigste Styrekort/templater:

Arbeidsmappe:

Inneholder alt en bruker/rolleinnehaver trenger i arbeidet. Alle Arbeidsmapper er inndelt i faser i forhold til fremdrift.

Inholdskort (Styrekort 1):

Styrer håndteringen av alle Dokumentene i mappen. Den har også sanntids-regneark av tilstandsdata og alarmstatus med responsoppgaver basert på verdier fra Omgivelseskontroll. Se avsnittet OMGIVELSESKONTROLL.

Arbeidsflytkort ( Styrekort 2):

Gir støtte til de administrative arbeids-oppgaver i de administrative rutinene.

(Ofte regelstyrt Flyt og Saksgang)

Oppgavekort/Tjenestekort ( Styrekort 3):

Definerer fysiske arbeidsoppgaver med arbeidsspesifikasjoner.

Innehar inspeksjon og rapportering.

Fig 6: Tilgangsstruktur