Helsepolitiske nyheter 2013

Pionérprosjekt ved trygghetsavdelingen på Dønski. Asker og Bærum Budstikke, 3. oktober 2013 v/ Eira Kjernlie.

Hjelpepleier Wenche Bagroen er superbruker på den nye skjermen. Hun og tjenesteleder Siri Engh er enige om at den sparer mye tid. Sparer papirarbeid. Full oversikt. Når hjelpepleier Wenche Bagroen kommer på morgenvakt, går hun bort til den store skjermen på personalrommet. Der finner hun alt hun trenger å vite før hun går i gang med arbeidet. Her er oversikt over alle pasienter, hvilke rom som er ledige, hvilke ansatte som er på vakt og hva som skal gjøres . All ny informasjon legges inn med enkle trykk på skjermen. Det vi tidligere måtte lete i permer etter, ligger nå samlet p denne skjermen. Det gjør hverdagen veldig mye letter, sier Wenche.

Først ute. Den nye teknologien er allerede i bruk på flere sykehus, men Bærum er den første kommunen ni landet som tester dette ut på et sykehjem. Når en bruker skal inn på trygghetsavdelingen, betyr det utveksling av masse informasjon, og siden oppholdene er korte, blir det en strøm av pasienter inn og ut. Avdeling er et tilbud for hjemmeboende som av forskjellige grunner opplever at hverdagen hjemme blir vanskelig. Det er ti plasser hvor brukerne selv skriver seg inn ved behov, tre kriseplasser til disposisjon for hjemmesykepleien og tre for legevakten. Maksimum oppholdstid er 14 dager.

Samarbeid med forskere. Bærum kommune samarbeider med forsker fra Sintef og selskapet Imatis i arbeidet. Forskerne har testet ut skjermpiloten siden i sommer, og nå skal den kjøres i ett år med evaluering fra brukerne underveis. Wenche Bagroen er en av tre superbrukere, som har gått egne kurs i bruk av skjermen. - De øvrige ansatte har også fått opplæring, og når alle er blitt fortrolige med å skrive det de skal på skjermen, får vi en mye lettere hverdag. Men det er jo litt uvant etter så mange år med papir, sier Wenche.

Tidstyver. Tjenesteleder Siri Engh ser et stort potensial i skjermen ettersom mer kan legge inn. Drømmen er at alle kommuniserer med skjermer; hjemmesykepleien, sykehuset, legevakt, fastleger, tildelingskontoret, og sykehjemmene, sier Engh. Når hjemmetjenesten ser et aktutt behov hos en av sine brukere, kan de gå rett inn på skjermen og se om det er rom ledig. Og vi får nødvendig informasjon om brukeren på samme måte. Det vil spare oss for enorme mengder papirarbeid og ikke minst telefoner. Her er det snakk om betydelige tidstyver, sier Siri Engh. Trygghetsavdelingen ble åpnet i 1993, som landets første og er Bærums eneste.

Ny forskning om kreft. Én av tre dødsfall blant middelaldrende kvinner skyldes røyking. NTB og Dagsavisen 3.10.2013.

Omfattende studie om norske kvinner. Norske forskere har kommet frem til at at røyking tar livet av langt flere kvinner enn tidligere antatt. Bevist farligere. Forskerne fra universitetet i Tromsø innrømmer at de fikk seg en støkk da de så hvor dødelig røyking er. Det viser tall som kommer fram i en ny, stor undersøkelse gjennomført ved Universitetet i Tromsø, skriver Dagsavisen. Tallene viser at hele 34 prosent av dødsfallene blant middelaldrende kvinner i Norge skyldes røyking. I fjor anslo amerikanske forskere denne andelen til i underkant av 20 prosent. - Alle vet at røyking er farlig, men vi fikk oss en støkk da vi så disse tallene, sier professor i forebyggende medisin, Inger Torhild Gram. Studie: Én av ti kvinner med lungekreft har aldri røyket. De norske forskerne har brukt data fra over 85.000 kvinner mellom 31 og 69 år i den norske Kvinner og kreftstudien og sammenlignet dette med dødsårsaksregisteret til Statistisk sentralbyrå tilbake til tidlig 90-tall. Dette har gjort det mulig å gå mer nøyaktig inn på dødsårsakene enn tidligere forskning, og tallene viser at halvparten av de som døde av hjerte- og karsykdom, fikk sykdommen på grunn av røyking. Ett av fire kreftdødsfall skyldtes også røyking.

Én av ti kvinner med lungekreft har aldri røyket. VG Nett, 28. sept. 2013.

Bekymret. Overlege Odd Terje Brustugun ved Radiumhospitalet i Oslo er en av Norges fremste lungekreftforskere. Han mener at nye studier som viser at kvinner lettere får lungekreft er viktige og at jenter burde stumpe røyken. Ikke å røyke anses av mange som det sikreste kortet mot lungekreft. Likevel får over 100 norske aldri-røykende kvinner kreften årlig. Røyking er den fremste årsaken til lungekreft, men en pågående kartlegging av 546 lungekreftopererte i Oslo i tidsperioden 2006 og frem til nå viser at 9,9 prosent av kvinnene som var en del av studien aldri hadde røyket. En av Norges fremste lungekreftforsker, Odd Terje Brustugun, som er fagansvarlig overlege ved lungekreftenheten ved Radiumhospitalet, er en av forskerne som står bak denne studien. - Selv om det høres lite ut med bare 10 prosent, er lungekreft en så hyppig forekommende sykdom, at også aldri-røykerne med lungekreft er en ganske stor pasientgruppe. Drøyt 100 kvinner per år, og noe færre menn, sier Brustugun.

Forskjell mellom kjønnene. Liv Marie (57) har aldri røyket - fikk lungekreft. Kartleggingen er basert på et begrenset utvalg, men gir et innblikk i forekomsten over hele landet. - Denne gruppen vi har sett på er operert på Rikshospitalet, men kommer fra store deler av sørøst-Norge, og skiller seg nok ikke fra pasienter i andre landsdeler, sier han. Studien viser en klar forskjell mellom kjønnene. - Det synes å være flere kvinner enn menn som får lungekreft uten å ha røykt. I en stor gruppe opererte lungekreftpasienter i Oslo var det fire ganger flere aldri-røykende kvinner enn menn, sier Brustugun. De norske forskerne vet ikke om antallet er økende. - Tall vi har samlet bygger på pasienter som ble operert i perioden 2006 til nå, som er et for kort intervall til å si noe om endring over tid, sier lungekreftforskeren. På verdensbasis er det estimert at 53 prosent av alle lungekrefttilfellene hos kvinner ikke er forårsaket av røyking, ifølge studie publisert i Tidsskrift for Den norske legeforeningen. Man ser dog samme tendens også i USA, hvor tre ganger flere aldri-røykende kvinner enn menn får lungekreft årlig, i følge American Society of Clinical Oncology.

Vet ikke hvorfor. Lungekreft er den dødeligste formen for kreft i Norge, og er nest hyppigste krefttype både hos menn og kvinner. - Hva som gjør at lungekreft rammer aldri-røykere er for en stor del ukjent. Hvorfor aldri-røykende kvinner i større grad enn menn rammes, er også uklart, sier overlegen. Årsaker kan være passiv røyking, radon og stekos, mens innendørs kullbrenning kan være årsaker i andre deler av verden. Det er likevel lite forskning på hvorfor kvinner er mer utsatt. - Det er naturlig å tenke på andre risikofaktorer, som stekos for eksempel, men lite er gjort på dette, sier Åslaug Helland, førsteamanuensis ved avdeling for kreftbehandling ved Universitetet i Oslo.

Røykere rammes oftere. Kvinner som røyker ser også ut til å være mer utsatt for å få lungekreft. Røykende kvinner fikk lungekreft 19 ganger oftere sammenlignet med ikke-røykende kvinner. Mens hos menn var risikoen for å få lungekreft 13 ganger høyere, viser en undersøkelse som ble publisert i Chest journal i januar i år. «Moderat og tung røyking gir høyere risiko for lungekreft hos kvinner enn hos menn, og denne forskjellen ser ikke ut til å forklares av forskjellene i lungevolum», konkluderer forskerne som har gått igjennom 12.121 lungekreftsaker i England. - Dette er ikke endelig fastslått, og andre studier har ikke vist noen forskjell mellom kjønnene, understreker Brustugun.

Bratt stigning. - Uansett er det viktigst å ikke røyke! Men det er mulig at dette er enda viktigere for jenter enn for gutter. Fest-røykere får også lungekreft hyppigere enn de som aldri røyker, noe særlig jenter dermed burde være klar over. De siste 30 årene har antall menn som får lungekreft flatet ut i Norge. For kvinner har statistikken gått bratt oppover. I 2001 fikk 797 kvinner lungekreft, mens i 2011 fikk 1224 kvinner dette - en økning på nesten 55 prosent. Årsaken er at røyking blant kvinner har blitt hyppigere, og den stigningen vi ser blant lungekreftrammede kvinner nå, reflekterer økning i røyking for 20 år siden, utdyper Brustugun.

Lungekreft i Norge. 2842 nordmenn fikk lungekreft i 2011. 1618 menn og 1224 kvinner. 8 av 10 tilfeller skyldes bruk av tobakk. Lungekreft er en sykdom som kan utvikle seg over lang tid og rammer personer som fremdeles røyker men også de som har røykt tidligere. Ett av ti krefttilfeller i Norge er lungekreft, og denne sykdommen har langt dårligere prognose enn mange av de andre kreftformene. 5-års relativ overlevelse var for perioden 2007–2011 kun 16,8 % for kvinner og 12,1 % for menn. 2178 nordmenn døde av sykdommen i 2011. Den dødeligste formen for kreft. Kilde: Kreftregistrene.

Frelsesarmeen bønnfaller Erna. Klassekampen 1.10.2013 v/ Kihl og Vegstein.

Kvaler. Ideelle organisasjoner frykter å bli skvist ut av kommersielle velferdsselskaper med Erna som statsminister. - Høyre må velge mellom oss og de kommersielle, sier Frelsesarmeen. - Hvis vi skal måles på linje med kommersielle selskaper, er det kroken på døra for oss, sier sosialsjef i Frelsesarmeen, Lindis Evja. Armeen er en av mange ideelle organisasjoner som de siste årene har måttet gi tapt i anbudsrunder mot kommersielle velferdsselskaper. De advarer Erna Solberg mot å legge til rette for et frislipp for kommersielle når den nye, borgerlige regjeringserklæringen skal utarbeides. - Høyre må velge mellom organisasjoner som oss, Blå Kors og Sanitetskvinnene på den ene siden, og de kommersielle på den andre. Skal vi opprettholde aktiviteten vi har i dag, er vi avhengig av at den nye regjeringen ser på mer enn bare prisen, sier Evja. Ideelle omsorgstilbydere har mer gavmilde pensjonssystemer enn kommersielle. Dermed stiller de svakere i anbudsrunder der prisen avgjør.

Åpner for private. Sonderingene mellom de borgerlige partiene ble i går avsluttet, og det er duket for regjeringsforhandlinger. Høyre har varslet at partiet i langt større grad enn de rødgrønne vil slippe private aktører inn på markedet for velferdstjenester. Partiet har lagt stor vekt på at den nye linja skal komme ideelle organisasjoner til gode. - Hvem vil være tjent med at de borgerlige nå vil åpne for flere private i velferden? - Det er vi veldig usikre på. Det er iallfall viktig for oss at den nye regjeringen ser forskjellen mellom oss og kommersielle tilbydere, sier Evja. Den rødgrønne regjeringen inngikk i fjor en samarbeidsavtale med ideell sektor om leveranser av helse- og sosialtjenester. Avtalen legger opp til at ideelle kan ha langsiktige avtaler om velferdstjenester. Høyre har støttet avtalen mens partiet har vært i opposisjon. - Vi er spente på hva Høyre nå gjør, men vi tror de freder den. Det trenger vi for å fortsatt være en viktig samfunnsaktør.

Frykter pensjonskutt. - De borgerlige partiene har gitt klare løfter om å øke behandlingskapasiteten innenfor rusfeltet. Det er sjelden vi har hørt så sterke signaler og så mye oppmerksomhet om rusfeltet som før dette valget, sier Jan Elverum, generalsekretær i Blå Kors Norge. Han er usikker på hvordan vektingen mellom ideelle og kommersielle aktører vil bli. -Blå Kors har drevet rusomsorg i Norge siden 1909, men blir stadig mer presset på lønns- og pensjonsvilkår. Dersom denne utviklingen fortsetter, må mange tære på egenkapitalen eller ta opp lån for å fortsette driften som før. I bransjer der ideelle aktører konkurrerer på lik linje som kommersielle, vil det alltid oppstå et press på lønn og pensjon. Vi frykter at dette vil skje også på rusfeltet dersom den nye regjeringen ikke skjermer feltet tilstrekkelig, sier Elverum. Han mener internasjonale omsorgsaktører ønsker å ta markedsandeler i Norge. Da vil trolig mange fagpersoner søke seg til felt med bedre lønn og pensjonsvilkår.

Prioritering hører hjemme i politikken. Kronikk i Tidsskrift for Den norske legeforening 17.9.2013 v/ Marit Halvorsen.

Hvilke diagnostikk- og behandlingsmetoder som skal tilbys av den offentlige helsetjenesten, følger av lovgivningen om innbyggernes rettigheter. Beslutninger om helsetjenestens omfang tilhører det politiske nivået. Klinikere skal ikke pådyttes slike avgjørelser.I et solidarisk finansiert helsevesen må det være samsvar mellom byrder som pålegges (skatter, avgifter) og goder som ytes til individene (f.eks. helsetjenester), for at systemet skal ha politisk legitimitet. Vi kan gå ut fra at det er alminnelig enighet om at det må være en grense for hvor store ressurser som brukes på helsevesenet. I et land med store offentlige bevilgninger, ofte til formål som av mange betraktes som mindre viktige enn den offentlige helsetjenesten, er det likevel vanskelig å begrunne hvorfor en bestemt medisinsk behandling ikke skal ytes, eller hvorfor noen pasientgrupper skal utelates.

Størrelsen på helsetjenestens budsjett må bestemmes ut fra hvilke tjenester befolkningen tilbys og hvilken kvalitet tjenestene skal ha. Helselovgivningens standard er at helsehjelp skal være «faglig forsvarlig» og «omsorgsfull» (1). I Norge i dag betyr det at det vanligvis må stilles høye krav til helsehjelpens kvalitet og omfang. Disse kravene legger føringer for utgiftsnivået. Politikere kan ikke fritt fastsette helsebudsjettene; de er bundet av loven. Men loven gir selvfølgelig et spillerom, og det er fritt frem for lovgiver å presisere eller endre omfanget av tjenestetilbudet. Ressursbegrensning er en del av politikkens dagsorden.

Første- og annenordensbeslutninger. I 1978 introduserte de amerikanske juristene Guido Calabresi og Philip Bobbitt skillet mellom «first order determinations» og «second order determinations» og la dermed til rette for en nyansert debatt om prioritering av samfunnsressurser (2). Beslutninger om ressursbruk, som definerer rammene for et visst samfunnsgode eller samfunnsonde, betegnes som «førsteordensbeslutninger», mens beslutninger om hvordan den fastsatte mengde goder eller onder skal fordeles, er «annenordensbeslutninger». Førsteordensbeslutningene tilhører de politiske fora, mens annenordensbeslutningene tas der den konkrete fordelingen finner sted, i helsesektorens tilfelle i klinisk praksis. I diskusjonen om ressurser og fordeling av helsetjenester er det viktig å holde disse nivåene atskilt.

Typiske førsteordensbeslutninger kan være «alle som får ødelagt sine knær gjennom skader eller degenerative sykdommer, skal få kneprotese» eller «levertransplantasjon skal utføres i Norge». Annenordensbeslutningene blir da knyttet til svar på spørsmål som «Er denne pasientens kne ødelagt? Vil pasienten ha nytte av kneprotese?» eller «Er denne pasientens leversvikt av en slik art at ny lever er indisert? Og vil denne pasienten kunne tåle påkjenningen ved en transplantasjon?» Annenordensbeslutninger kan også innebære å velge hvem av flere pasienter som av medisinske grunner bør få behandling først.

Eventuelt kan førsteordensbeslutningen være «pasienter eldre enn 80 år skal ikke få hofteproteser». Her utløser førsteordensbeslutningen det enkle spørsmålet om pasientens alder. En annen førsteordensbeslutning kan være «vi skal behandle hundre pasienter med en bestemt sykdom per år», noe som medfører en lang rekke kompliserte, kanskje uløselige fordelingsspørsmål: Skal de 100 velges ut etter hvor syke de er, eller etter hvor mye nytte de vil ha av behandlingen? Skal de unge prioriteres fremfor de eldre, småbarnsforeldre fremfor andre, skal halvparten være menn og halvparten kvinner, skal det tas hensyn til geografisk fordeling? Et siste eksempel er «sykehus X skal ha budsjett på y kroner», et eksempel som kompliserer den kliniske hverdagen ytterligere.

Annenordensbeslutningstakerne får prioriteringer i fanget som de ikke er skikket til å ta: Når man skal velge hvem som skal få behandling, kan man ikke bare følge medisinskfaglig logikk. Det er tale om fordeling av offentlige ressurser, og de avveininger som må foretas, har en politisk dimensjon. Det innebærer at det må gis overordnede føringer for de kliniske beslutningene. Dette har også vært forsøkt, sågar i to omganger, gjennom to innstillinger om prioritering: Lønning-utvalget I og Lønning-utvalget II (3) og etterfølgende arbeider. Mengden offentlige dokumenter om prioritering er imponerende. Men effekten er ikke imponerende: For pasientene ser det ut som om klinikere stadig foretar fordelingspolitiske beslutninger som bare vanskelig kan tvinges inn i faglige begrunnelser.

Hvis førsteordensbeslutningene ble tatt ordentlig og åpent, ville både de som tar annenordensbeslutningene og pasientene som blir gjenstand for disse beslutningene, vite hva de har å holde seg til: Alle som trenger det, får kneprotese. Der levertransplantasjon er indisert, blir pasienten satt på venteliste. 100 pasienter med sykdommen er heldige, og de som ikke er heldige, må skylde på førsteordensbeslutningstakerne. Pasienter eldre enn 80 år vet at det ikke er aktuelt å få ny hofte. På denne måten blir systemet forutsigbart, og det er mulig å føre meningsfylte diskusjoner om prioritering.

Retten til helsetjenester. Førsteordensbeslutningene som gjelder norsk helsetjeneste er lovfestet og vidtgående. Pasienter har rett til øyeblikkelig hjelp uten begrensninger og for øvrig til nødvendig helsehjelp som kan ha nytte, forutsatt at kostnadene står i rimelig forhold til effekten (4). Per i dag (juni 2013) foreligger et forslag om å forenkle lovteksten slik at formulering om forventet nytte og kostnadseffektivitet tas ut og at rettigheten formuleres bare som «rett til nødvendig helsehjelp» (5). Utover dette er det sagt lite som begrenser retten til behandling. Folketrygdloven har bestemmelser som viser at «nødvendig helsehjelp» ikke omfatter behandling som først og fremst er kosmetisk begrunnet og at tannlegehjelp bare ytes etter nærmere bestemte regler (6). Utover disse to begrensningene har det tradisjonelt ikke vært noen lovbestemt begrensning på helsetjenestenes omfang. Vurderingen av hvem som skal behandles, hvilken behandling som skal tilbys og i hvilket omfang, er overlatt til fagfolkene.

Den tidligere legeloven påla leger å ikke sløse med pengene. Samme påbud gis i dag i helsepersonelloven § 6. I grunnen lå størrelsen på helsebudsjettet gjemt i lovtekstene: Pasienten skulle få slik forsvarlig og omsorgsfull hjelp som legen mente var nødvendig, på syketrygdens regning, men uten sløseri. Rett til helsehjelp på disse betingelsene ble innført med sykeforsikringsloven av 1909 (7). Nyere lovgivning, det vil særlig si pasientrettighetsloven fra 1999, gjorde ingen egentlig endring på dette, men innførte noen presiseringer av vilkårene for å kunne kreve hjelp, nemlig «forventet nytte» og «kostnader i rimelig forhold til tiltakets effekt» (4).

Heldekkende helsetjeneste. Det finnes en forskrift, den såkalte prioriteringsforskriften, som knytter «nødvendig» til redusert livskvalitet, svekkede vitale funksjoner eller nedsatt funksjonsnivå, og «nytte» til forbedret livskvalitet, økt livslengde eller til å unngå forverring eller tap av behandlingsmulighet (8). Det er med andre ord tale om medisinskfaglige vurderinger. Det fremgår av forskriftens tekst at det ikke skal veldig mye til før helsehjelpen anses som nødvendig og/eller nyttig. Den bruker uttrykk som «ikke ubetydelig nedsatt livskvalitet». «Forventet nytte» knyttes opp mot dokumentasjon av effekt, men det kreves ikke mer enn at pasienten kan oppleve forbedret livskvalitet eller livslengde av «en viss varighet», eller at tilstanden «kan» forverres eller at behandlingsmulighet «kan» forspilles. Det er ikke noe som tyder på at den foreslåtte endringen i lovteksten vil få noen særlig betydning for hva som reguleres av forskriften. Det blir ikke noen utvidet adgang til å kreve helsehjelp som ikke kan virke eller som er ekstremt kostbar i forhold til nytten.

Kriteriet om at de forventede kostnadene skal stå i rimelig forhold til tiltakets effekt, er ikke godt forklart. En formulering fra Helsedirektoratets prioriteringsveileder for hjertemedisinske sykdommer gjenfinnes mange steder: «Vilkåret om kostnadseffektivitet krever at det skal være et rimelig forhold mellom kostnadene ved helsehjelpen og helsehjelpens forventede nytteeffekt. Her er det forholdet mellom kostnadene på den ene siden og nytten av helsehjelpen på den andre siden, som skal vurderes. Kostnadene isolert sett skal ikke være avgjørende» (9). Dette er nokså intetsigende. Antakelig henviser forskriftsteksten til en slags magefølelse. Magefølelsen ble satt på prøve i vinterens debatt om bruk av ipilimumab (mot føflekkreft med spredning) og abirateron (mot prostatakreft). «Folk» godtok ikke helsedirektørens sparebegrunnelser.

En oppsummering av lover og forskrifter må bli: Det rettslige utgangspunktet er at norsk helsetjeneste er nærmest heldekkende. Med andre ord: Førsteordensbeslutningene gir borgerne utstrakte rettigheter som først og fremst skal begrenses av medisinsk begrunnede årsaker, knyttet til at behandling ikke vil bety stort verken fra eller til for pasienten. Dette burde tilsi at annenordensbeslutningene kan konsentreres om utøvelse av medisinskfaglig skjønn.

Rettigheter må følges av ressurser. Lovens kapasitetsbeslutninger er ikke mye verdt hvis de ikke følges av tilstrekkelige ressurser i form av penger, personale, utstyr og lokaler. Og her starter problemene. Helsetjenesten skal budsjettstyres og den skal gå med overskudd – eller i hvert fall ikke med underskudd. Selve ideen om over- og underskudd i helsetjenesten, som om den skulle være en produksjonsbedrift, er egentlig absurd, men la nå det ligge. Vi kan være enige om at det er fornuftig å ha kontroll med ressursbruken i helsetjenesten, på samme måte som i andre samfunnssektorer. Men budsjettstyring uten tydelig overordnet prioritering skaper et problem: Borgerne har all grunn til å tro at de har krav på behandling som for dem fremstår som nødvendig og med realistisk sjanse til å virke og som ikke åpenbart sprenger fornuftige ressursrammer. Det kommer derfor som en ubehagelig overraskelse når de oppdager at «øyeblikkelig hjelp» kan bety «når det blir tid», eller at det er lang ventetid på enkle diagnostiske undersøkelser, eller at de må gå sykmeldt i en lang periode før de kan få en kurant operasjon. Over tid kan misforholdet mellom berettiget forventning og virkelighetens ytelser gi opphav til mange onder.

Når førsteordensbeslutningene er vidtrekkende, men følges av for små ressurser, blir kapasitetsbeslutninger skjøvet ned til det kliniske nivået, der de ikke hører hjemme. I stedet for å følge medisinsk rasjonelle retningslinjer for prioritering av de gitte ressurser, blir helsepersonell potensielle lovbrytere fordi de må nekte pasienter helsetjenester de etter lovteksten har krav på. Dessuten kan helsepersonell komme i klemme mellom den lovpålagte plikten til å gi forsvarlig helsehjelp og det administrative pålegget om å holde budsjettet. (OBS: Forsvarlighetsplikten veier tyngst her – man kan miste autorisasjonen hvis man handler uforsvarlig. Budsjettpålegget må vike!) Helsepersonell blir stående som vrange og onde når pasienter blir underdiagnostisert, underbehandlet, overbehandlet, feilbehandlet, får behandlingen utsatt eller blir sendt hjem for tidlig. Helsevesenet får skylden når tjenestene ikke er gode nok. Bare sjelden rettes søkelyset mot de beslutninger som skaper forventning fra borgernes side: De uklare signalene om prioritering og de bevisst for trange ressursrammene.

Antakelig brukes det for lite penger på helsetjenesten til at løftene i lovgivningen kan oppfylles (10). Hvis førsteordensbeslutningstakerne – politikerne – mener at det ikke skal brukes mer penger på helse, må de ta seg sammen og bestemme hva som ikke lenger skal utføres innenfor den offentlige helsetjenesten. Hvis de mener at lovgivningen om helsetjenestens omfang er riktig under de rådende politiske og økonomiske forhold, må de bevilge tilstrekkelige midler. Helsetjenesteaksjonen (11) har som ett av sine krav at politikerne tar ansvar for å definere rammebetingelser for helsetjenesten. Førsteordensbeslutningene må være tydelige, slik at helsepersonell slipper å gjøre politikernes jobb. Det er loven, og ikke budsjettet, som skal bestemme omfanget av helsetjenesten.

Litteratur

1.LOV 1999-07-02 nr. 64: Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). www.lovdata.no/all/hl-19990702-064.html (29.7.2013).

2. Calabresi G, Bobbit P. Tragic choices. New York, NY: W.W: Norton & Company, 1978.

3. NOU 1987: 23, NOU 1997: 18 Prioritering på ny. www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/nouer/1997/nou-1997-18.html?id=140956 (29.7.2013).

4. LOV 1999-07-02 nr. 63: Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). Kapittel 2: §§ 2-1a, 2-1b. www.lovdata.no/all/hl-19990702-063.html#map002 (29.7.2013).

5. Prop. 118 L (2012 – 2013): Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven mv. (rett til nødvendig helsehjelp og pasientrettighetsdirektivet m.m.). § 2-1b, 2. ledd. www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/prop/2012-2013/prop-118-l-20122013.html?id=722646 (29.7.2013).

6. LOV 1997-02-28 nr. 19: Lov om folketrygd (folketrygdloven). § 5-1, 2. ledd, § 5-4. www.lovdata.no/all/hl-19970228-019.html (29.7.2013).

7. Halvorsen M. Rett til behandling i sykehus. Oslo: Universitetsforlaget, 1997.

8. FOR-2000-12-01-1208: Forskrift om prioritering av helsetjenester, rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, rett til behandling i utlandet og om klagenemnd (prioriteringsforskriften). www.lovdata.no/for/sf/ho/ho-20001201-1208.html (29.7.2013).

9. Helsedirektoratet. Prioriteringsveileder – hjertemedisinske sykdommer. Oslo: Helsedirektoratet, 2009: 15. www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/prioriteringsveileder-hjertemedisinske-sykdommer/Sider/default.aspx (29.7.2013).

10. Jensen B. Feil diagnose gir feil behandling. Overlegen 2012; 2: 22 – 3.

11. Helsetjenesteaksjonen. www.helsetjenesteaksjonen.no (29.7.2013).

Alle er fornøyd med hjemmetjenesten. Eller? Aftenposten 14. sept. 2013 v/ Olga Stokke og Lene Skogstrøm.

Aase Sandøe (93) er en av mange eldre som sier at de er fornøyd med hjelpen de får fra hjemmetjenesten. Men kun 38 prosent har svart på undersøkelsen i Oslo. Rundt 160 000 eldre mottar hjemmebasert omsorg. Brukerundersøkelser i en rekke kommuner viser at et stort flertall er fornøyd. Hei Aase! Lyden fra TV-en strømmer mot oss fra stuen. Der sitter 93 år gamle Aase Sandøe. Pen i rød bluse og smårutet bukse. Hun blir glad over å se hjemmesykepleier Christian Larsens varme smil. Hun bor alene, men er ikke av dem som har tunge behov. Tre ganger daglig får hun hjelp med måltider og medisininntak. Aase Sandøe bor i Oslos bydel Nordre Aker, som flere år på rad kommer best ut i hovedstadens brukerundersøkelse for hjemmetjenesten. Sykepleier Larsen spør hva hun vil ha til frokost og forsvinner ut på kjøkkenet. Jeg er veldig fornøyd, smiler Sandøe.

Bak lukkede dører. De siste årene har brukerundersøkelser i hjemmetjenesten i en rekke kommuner – 56 i fjor – vist at et flertall av de eldre svarer at de er fornøyd, ifølge KS. Ytterligere flere kommuner lager egne undersøkelser. I brukerundersøkelsen fra Oslo i 2012 oppgir 85 prosent at de er fornøyd. I bydel Nordre Aker er det nesten full score, 94 prosent er fornøyde. Fungerende bydelsdirektør Preben Winger i Nordre Aker er stolt over å ha fornøyde brukere. Han er stolt over flinke ansatte. Han tror ikke det er mye underrapportering på klager, selv om terskelen kan være høyere for de eldste. De ansatte har samtaler med de eldre hvor de avklarer hvilke forventinger kommunen kan leve opp til. Winger avviser at de skrur ned forventningene, og vil ikke skjønnmale forholdene. Han innrømmer at det er kamp om dyktige fagfolk og god bemanning. For mange av disse menneskene er vi det eneste lyspunktet. Også daglig leder Tore Henning Larsen i Seniorsaken vil helst fokusere på det positive i eldreomsorgen. Han mottar mange klager på hjemmetjenesten, men prøver å dempe forventningene. Noen ganger må jeg si "Hør nå her! Det er noen som har det verre". Han mener dem som er så skrøpelige at de ikke kan bo alene, men likevel ikke får sykehjemsplass.

Vil kartlegge hva de ansatte i eldreomsorgen faktisk kan. Etter ett år ble det oppdaget at den 90 år gamle mannen hadde et flere centimeter langt og dypt sår nederst på ryggen. Han hadde fått større og større doser sovemedisiner fordi han ikke fikk sove. Men ingen hadde behandlet det smertefulle såret. Nå skal kompetansenivået i hjemmeomsorgen kartlegges.

Rapporterer ikke selv. Gro Næss, sykepleier og doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo, har intervjuet mange eldre som del av ulike forskningsprosjekter. Hun ser at det ofte er stort sprik mellom tilbudet og behovet de eldre har for behandling av sammensatte lidelser. - Likevel sier de at de er fornøyd og har det bra. Jeg tror at for mange er det nok å komme seg opp av sengen, få hjelp til å kle på seg og vaske seg, få servert mat og bli møtt av blide og hyggelige mennesker. Om de ikke får oppfølging av endringer i helsetilstand og stort legemiddelbruk, kan vi ikke forvente at de selv rapporterer dette.

Lav svarandel. I brukerundersøkelsen fra Oslo kommune står det at resultatene er representative for brukerne med hensyn til kjønn, alder, tjenestetype og hjelpebehov. Den er korrigert for skjevheter og "vektet" slik at de ulike gruppene ikke blir under- eller overrepresentert. Fungerende bydelsdirektør Preben Winger er klar over den lave svarandelen, 38 prosent. Men det er det beste vi har å forholde oss til, og det er sammenlignbart med andre som driver i denne bransjen. Vi skulle gjerne sett at flere svarte. Helse-, sosial- og eldreombudet i Oslo mener det er gledelig at nær 90 prosent av brukerne fra 14 av 15 bydeler opplever personalet fra hjemmesykepleien som omsorgsfulle. Ombudet er likevel bekymret over den lave svarandelen. Det innebærer at man ikke vet hva de resterende 62 prosent av brukerne mener. Det medfører grunnlag for varsomhet i bruk av funn fra undersøkelsen, sier Kristine Kiær ved Ombudets kontor. Det er også grunn til å stille spørsmål ved hvem som har ressurser til å svare. Ombudet erfarer at pasienter og pårørende er engstelige for å klage på tjenester som man er avhengig av over tid.

Sykepleiere: Syke eldre sendes raskere hjem. Annenhver sykepleier mener hjemmeboende eldre har fått et dårligere tilbud det siste halvannet året. I sofaen smiler Aase Sandøe når hjemmesykepleier Christian Larsen setter frem frokosten. Hun pleier å innta den mens hun ser på TV. Har du noe å utsette på hjelpen du får fra kommunen? I grunnen ikke. Jeg er fornøyd, jeg!

Avdekket lovbrudd i to av tre kommuner. Helsetilsynet tegner et bilde av eldreomsorgen som ikke er så rosenrødt. Omfattende tilsyn avdekket ifølge rapport fra 2011 lovbrudd i to av tre kommuner når det gjaldt helsetjenester til eldre, både i hjemmesykepleien og på sykehjem. Ifølge rapporten har mange kommuner til dels en betydelig vei å gå for å sørge for tydelig ansvars- og oppgavefordeling og sørge for nok personell med nok kompetanse.

Hvordan henger dette sammen med positive brukerundersøkelser? Det er først og fremst et uttrykk for at vi i tilsyn undersøker andre forhold enn det som lett belyses og kommer frem i brukerundersøkelsene, svarer assisterende direktør Heidi Merete Rudi i Helsetilsynet. Når Helsetilsynet ber fylkesmennene om å utføre tilsyn, går de først og fremst til kommuner hvor det er kommet klager, bekymringsmeldinger eller negative oppslag i mediene.

Fornøyde stortingspolitikere. Stortingspolitikere har også foreldre eller andre slektninger, som trenger hjelp fra hjemmetjenesten. Hva er deres personlige erfaringer som pårørende? Aftenposten spurte samtlige 169 stortingsrepresentanter og partilederne om deres personlige erfaringer med hjemmetjenesten som pårørende. Vel 30 prosent av dem svarte oss på e-post, de fleste fra Arbeiderpartiet. 19 av partiets 64 representanter svarte, og 16 av dem var fornøyd. Totalt svarte 52 stortingsrepresentanter. 33 av dem som hadde personlige erfaringer med hjemmebasert omsorg, svarte at de var fornøyd. Syv ønsket ikke å dele sine personlige erfaringer. Bare to fortalte om dårlige erfaringer.

Opposisjonen: Merkbart klasseskille blant nordmenn i Helse-Norge. NTB og Bergens Tidende 22. aug. 2013.

Opposisjonen mener nordmenn ikke lenger har troen på at de får behandling fra det offentlige når de trenger det. Nesten 400.000 nordmenn har kjøpt seg forsikring mot å stå i helsekø.

Under det TV-overførte folkemøtet i Tromsø torsdag kveld førte dette temaet til heftig debatt mellom helseminister Jonas Gahr Støre (Ap), kommunalminister Liv Signe Navarsete (Sp), Trine Skei Grande (V), Siv Jensen (Frp) og Bent Høie (H). Vi er i ferd med å få et merkbart og urettferdig klasseskille i Norge. Det har blitt slik at du skal være veldig frisk for å kunne være syk i landet vårt, sier Trine Skei Grande.

Bent Høie mener det ikke er rart at folk betaler seg ut av den offentlige helsekøen. Folk flest forstår seg ikke på ordningen med fritt sykehusvalg. De finner rett og slett ikke fram! Det er jo ingen grunn til at folk skal stå i lange køer og være sykmeldte når det finnes ledig kapasitet blant de private, sier han.

Jonas Gahr Støre advarer mot den borgerlige helsemodellen med likestilt bruk av private aktører. Det er et system for å trekke ut mest mulig penger og ressurser. Dette er ikke et sunt område å ha konkurranse på. I dag har vi et system som er tilgjengelig for alle. Folketrygden er den beste forsikringen på å få behandling. Under vår regjeringstid siden 2005 har 1,6 millioner flere pasienter blitt behandlet, sier helseminister Jonas Gahr Støre (Ap).

Rapport: Mer oppstykket behandling etter samhandlingsreformen. VG 24.8.2013 v/ Grøttum, Gjerding og Ertzaas.

Syke pasienter skrives ut for tidlig. Kommunene for ikke nok informasjon. Rett behandling, på rett sted, til rett tid, lovte de rødgrønne. Samhandlingsreformen har i stedet skapt mer oppstykket behandling, konkluderer en fersk evaluering. 1. januar 2012 gikk startskuddet for de rødgrønnes prestisjeprosjekt innenfor helsesektoren: Samhandlingsreformen. På forhånd hadde daværende helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) reist land og strand rundt for å fortelle oss at vi ville drukne i helseutgifter dersom vi ikke begynte å gjøre ting helt annerledes. Blant tiltakene var en overføring av ansvaret for oppfølging av pasienter fra sykehusene til kommunene. Det er systemet det er noe galt med. Manglende kontakt mellom sykehus og kommuner er det viktigste hinderet for å gjøre helsetjenesten enda bedre. Dette skal vi nå gjøre noe med, lovte han.

Flyttet flaskehals. Men halvannet år etter innføringen av reformen står utfordringene i kø i mange norske kommuner, konkluderer den første evalueringen av reformen. Det er flyttet en flaskehals fra sykehusene til kommunene. Pasientene fra sykehusene får høyere prioritet enn de med samme omsorgsbehov i kommunene. Det blir lengre ventetid og færre som får avlastning og rehabilitering der, forteller mangeårig kommunelege og professor i samfunnsmedisin ved Institutt for medisin ved NTNU, Anders Grimsmo. Evalueringen han står bak er den første helhetlige vurderingen av samhandlingsreformen, og ledd i et større forskningsprosjekt.

Kommunene presses. Undersøkelsen, som ble gjennomført det første halvåret i 2012, viser at kommunene sliter med for dårlig kommunikasjon med sykehusene når de skal ta imot pasienter og for mye press på sykehjemsplassene. «Det er ofte mangelfull og lite utfyllende informasjon om pasienter som utskrives, og at de ofte fremstilles som mindre pleietrengende en de viser seg å være» forteller en av informantene i prosjektet. Pasientene som skrives ut er også mer alvorlig syke enn tidligere, og flere kommunene opplever å få nye pasientgrupper, som kirurgiske pasienter som fremdeles krever avansert behandling. Har du kjent konsekvensene av reformen på kroppen? Kontakt VG!

Ifølge Grimsmo skyldes dette at kommunene nå har kortere tid å planlegge mottagelse av en pasient på enn tidligere. Fra en pasient er utskrivningsklar - datoen sykehuset har bestemt at pasienten skal skrives ut - koster det nemlig kommunen 4000 kroner i døgnet om pasienten blir på sykehuset. Det vil kommunene unngå, så det har blitt et mye hardere press på planleggingen. Det gjør igjen at flere flyttes over på institusjon i stedet for tilbake til hjemmet. Dermed har forløpet blitt mer oppstykket enn det som var tenkt med samhandlingsreformen, sier han. Støre:Reformen virker som ønsket.

Rammer eldre. Professoren peker på at pasientene som ofte rammes, nemlig de eldre, er de som i minst grad tåler det. Selv om det ikke gjelder mange pasienter, er det snakk om de pasientene som tåler å bli flyttet mellom institusjoner absolutt dårligst. Det gjelder ikke bare å være på institusjon, men også å måtte forholde seg til veldig mange folk samtidig. Mange eldre og syke tåler det lite. Professor i geriatri og overlege ved Oslo universitetssykehus, Torgeir Bruun Wyller, var blant dem som advarte mot samhandlingsreformen fordi han fryktet den ville gå hardt utover sikkerheten til eldre pasienter. Jeg tror fortsatt det er en fare for at liv går tapt, sier han til VG. Jeg kan ikke dokumentere tilfeller der jeg kan si sikkert at reformen har ført til det, men jeg har sett tilfeller der det har vært nære på, hvor pasienter opplagt har blitt feilsendt til kommunale avdelinger til tross for at de har tilstander som skal behandles. Men med disse har det jo gått bra, fordi de har blitt fanget opp. Risikoen i systemet er høy, sier Bruun Wyller. Wyller mener problemet er at kommunene havner i en skvis der de straffes økonomisk hvis de ikke kan ta imot pasienter som sykehuset mener kan utskrives.

Han mener hele systemet bør endres. Man må erkjenne at dette ikke har gjort det noe bedre og at man ikke får til samarbeid under trussel om økonomiske sanksjoner, sier han. Heller ikke pasientombud i Akershus, Knut Fredrik Thorne, er nådig i sin dom over samhandlingsreformen så langt. Det har kanskje gått bra for kommunekassen, men det har ikke gått bra for pasientene og de pårørende. Svært syke mennesker blir skrevet ut for tidlig og i altfor mange tilfeller blir de sendt hjem for å bli ivaretatt av sine nærmeste pårørende, sier han. Thorne får jevnlig henvendelser fra fortvilte pårørende som ikke er i stand til å ta vare på sine syke nærmeste. Det er noe fryktelig feil et sted når pasienter skrives ut og sendes hjem selv om legen mener det bør vurderes langtidsopphold. De sendes hjem i taxi og loves at hjemmetjenesten er der, men det er de ikke. Eller de må tas vare på av sin ektefelle på 78 år. Det skjer hele tiden, sier han.

Må forvente dårligere helsetilbud. Dagsavisen 13. august 2013 v/ Endre Stangeby.

Industrien kan effektiviseres med makiner. Det er vanskeligere i helsetjenesten, hvor behandlingen er basert på personkontakt, mener professor Ivar Søndbø Kristiansen. Professoren i helseøkonomi tror verken vi har nok penger eller folk til å opprettholde dagens helse- og omsorgstilbud i framtida. Vi må forvente at dagens tilbud ikke kan opprettholdes, sier Ivar Sønbø Kristiansen. Han er professor i helseøkonomi ved Universitetet i Oslo, og tror nordmenn må innse at vi kan få et dårligere helse- og omsorgstilbud i framtida. De siste 10-20 årene har en betydelig nedgang i dødeligheten blant de over 60, gitt levealderen tilsvarende oppgang. Vi vil få en veldig utfordring med alle de gamle som helsetjenesten skal ta seg av de neste 20-30 årene. Det gjelder både finansiering og personell. Jeg vet ikke om vi vil få råd til å opprettholde det tilbudet vi har i dag, sier Kristiansen.

For få. Vi har hatt en stor vekst i arbeidsinnsats i helsevesenet de siste 35 årene. Denne veksten kan neppe fortsette. I framtida blir vi nødt til å løse oppgavene med mindre personell, sier Kristiansen. Som eksempel viser professoren til den kraftige veksten i pleiesektoren. I 1994 gikk 68.000 årsverk til pleie- og omsorgstjenestene, viser tall fra SSB. I fjor var dette tallet 131.000 årsverk. Antall eldre vil doble seg de neste 25 årene. Er det realistisk å tro at pleiesektoren kan få en ny dobling? spør Kristiansen. Han tror tilstrekkelig bemanning kan bli et problem i framtidas helse- og omsorgs-Norge. Allerede nå går nesten en tredjedel av ungdomskullene inn i helsefaglig utdanning. Hvordan skal vi få inn flere? Øke lønningene?

Ny teknologi. I april la helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre fram stortingsmeldingen «Morgendagens omsorg». Meldingen presenterte velferdsteknologi som skal gjøre hverdagen enklere for eldre, og arbeidsmengden mindre for pleiesektoren. Ny teknologi skal sørge for at mer helse- og omsorg kan gjøres av færre ansatte. Kristiansen tror ikke nye teknikker vil være nok til å dekke inn et stadig økende behov.Industrien kan effektiviseres med maskiner. Det er vanskeligere i helsetjenesten, hvor behandlingen er basert på personkontakt, sier professoren.

Uforståelig. Vesten har hatt en vedvarende velstandsøkning, inkludert helsevesen, i flere tiår. Tanken om at velstandsøkningen kan ta slutt, synes å være fjern for de fleste. Men den svake økonomiske utviklingen i Europa har gjort at land i Sør-Europa sliter med stor gjeld. De betaler for velstandsytelser de egentlig ikke har råd til. Norge er foreløpig i en særstilling med oljeinntektene, men vi kan stå overfor en framtidig situasjon med fall i olje- og gasspriser. Da havner vi i samme situasjon som land i Sør-Europa, med dårligere levestandard og velferdstilbud. Det vil gjøre eldrebølgen enda vanskeligere å håndtere, sier Kristiansen.

Økende behov for helsetjenester. Han ser ingen mirakelkur for helse- og omsorgstjenestene. For meg er det ganske uforståelig hvordan vi skal håndtere det økende behovet for helsetjenester. Skal vi øke egenandelene? Fortelle folk at standardøkningen ikke kan fortsette? Eller satse på privatisering?

Møter nye utfordringer. Sykehusene blir stadig mer oppdelt, sier forsker Lars Erik Kjekshus. Forskerne Hans Olav Melberg og Lars Erik Kjekshus har i boka Fremtidens Helse-Norge samlet eksperter med vidt forskjellige fagfelt, for å drøfte framtidige helseproblemstillinger ut fra sitt faglige perspektiv. En utfordring vi står overfor er behovet for en ny organisering av helsetjenesten.

Sykehusene er i all hovedsak organisert etter fagområder, og ikke pasientgrupper. Men helsepersonellet som skal behandle en pasient tilhører ikke nødvendigvis det samme fagområdet.

Fagområdene blir mer og mer spesialisert. Dermed blir enhetene mer fragmentert, og vanskeligere å koordinere, forteller Kjekshus, som er førsteamanuensis i organisasjon og ledelse ved Universitetet i Oslo. Han forteller at når helsetjenesten blir påført ulike reformer kan det gi uheldige og uforutsette tilpasninger. I 2001 ble sykehusene pålagt å innføre «enhetlig ledelse». Under én profesjonsnøytral leder skulle de ulike fagområdene bli mer samlet. Men i stedet ble de ulike miljøene organisert på nivået under ledelsen, og splittet opp i ulike fagenheter. Dermed ble sykehusene enda mer fragmentert enn tidligere.

Det ligger i fagenes natur at de ønsker å være samlet. Dilemmaet er at de ulike fagretningene bør ha mulighet til å være samlet i sine fagmiljøer, samtidig som de bør være organisert tverrfaglig av hensyn til pasientene, sier Kjekshus.

Samlet oversikt over offentlige rapporter om omsorg, ledelse og teknologi. Oppdatert mai 2013.

Nedenfor følger offentlige rapporter på ovennenvte saksområder presentert kronologisk med linker til direkte oppslag i rapportene:

• 1. Revidet nasjonalbudsjett 2013. Avgitt 7. mai 2013. Les her.

  2. Meld. St.34 (2012 - 2013) Folklehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Les her.

  3. Meld. St. 29 (2012 - 2013) Morgendagens omsorg. Avgitt 19. april 2013. Les her.

  4. Meld. St. 23 (2012 - 2013) Digital agenda for Norge. Ikt for vekst og verdiskaping. Avgitt 22. mars 2013. Les her.

  5. NOU 2013, nr. 2: Hindre for digital verdiskapning (Waterhouse-utvalget). Avgitt 7. jan. 2013. Les her.

  6. Helsedirektoratet, Juni 2012: Velferdsteknologi. Les her.

  7. NOU 2011, nr. 17.: Når sant skal sies om pårørendeomsorg (Kaasa-utvalget). Avgitt 17.okt. 2011. Les her.

  8. NOU 2011, nr. 11: Innovasjon i omsorg (Hagen-utvalget). Avgitt 16. juni 2011. Les her.

  9. St.meld. nr. 47 (2008 -2009): Samhandlingsreformen. Avgitt 19. juni 2009. Les her.

  10. St.meld. nr. 7 (2008 - 2009): Et nyskapende og bærekraftig Norge (Innovasjonsmeldingen). Avgitt 5. des. 2008. Les her.

  11. Soria Moria II (Regjeringserklæringen, Om Helse). Avgitt 17. nov. 2008. Les her.

  12. St.meld. 25 (2005 - 2006): Omsorgsmeldingen. Avgitt 22. sept. 2006. Les her.

  13. NOU 2005, nr. 3: Fra stykkevis til helt (Wisløff-utvalget). En sammenhengende helsetjeneste. Avgitt 17. okt. 2003. Les her.

  14. NOU 1997, nr. 2: Pasienten først. Ledelse og organisering i sykehus (Steine-utvalget). Avgitt. 21. jan. 1997. Les her.

Friske ambisjoner (Fremtidsvyer av helsedirektøren). Dagsavisen 11. mai 2013. v/ Sissel Hoffengh Bakken.

Hva blir den største og viktigste endringen i helsetjenesten de neste ti år? - Det er flere ting. Vi må involvere brukerne enda bedre enn vi har fått til tidligere. Og helsetjenesten må bli flinkere og endre seg i takt med brukernes forventninger og ønsker, samtidig som vi må beholde fagligheten som gjør at vi ikke blir et offer for dem som hevder seg aller best med sterkest decibel i mediestormen. Vi må sikre at de verdiene vi setter høyt - likeverd, rettferdighet og solidaritet med de svake blir ivaretatt. Og i tillegg må vi satse mer på folkehelse­arbeid. Vi bruker mindre på folkehelse enn veldig mange andre europeiske land, som Nederland, som klarer å satse mer enn oss til tross for at økonomien er stram. Og så skal det ny teknologi inn. Vi har hatt IT-teknologi i 40 år, men egentlig ikke utnyttet det godt nok slik at den enkelte kan få de beste tilbud skreddersydd sine egne behov.

Med dem som har høyest decibel, mener du enkeltpersoner som løper til mediene med sine historier? - Det behøver ikke være enkeltpersoner, det kan også være sterke pressgrupper, det kan være industrien, det kan være krefter som ønsker å utvikle helsetjenesten slik at den oppfyller andre mål enn det som blir sett på som disse fellesverdiene våre.

Du snakket om skreddersøm i helsetjenesten? - Det store innen medisinen nå er at man leter etter tilbud som passer deg som enkeltmenneske, basert på den genetiske sammensetningen du har. Det som på engelsk kalles «individualized» eller «personalized medicine». I utgangspunktet en flott ting, men som kan bli veldig kostbart.

Alt som er skreddersydd koster mer? - Ja, derfor må vi være forberedt på flere krevende prioriteringsdebatter. Vi vil ikke kunne klare å løfte alle de individuelle forventningene som ligger der.

Hvordan står det til med helsa til Ola nordmann, da? - Vi har aldri vært sunnere. Samtidig ser vi at noen andre land, som Nederland, Sverige, Frankrike, Singapore og Japan har høyere levealder enn oss. Nå er ikke levealder alene noe ensidig mål på kvaliteten på livet, men det er en indikasjon på hvordan man lykkes med det overordnede innen helsetjenesten.

Vi lever ikke av maten alene? - Omgang med venner, sosialt engasjement, å bry seg om sine medmennesker, utdanning - det er mange andre ting enn fysisk helse som spiller inn når vi snakker om god livskvalitet. Men skal man kunne ta del i alt dette, er det en forutsetning at helsa er god. Om det svikter, er det mange andre ting man ikke får tilgang på.

Vi tør verken spise sjokolademuffins eller grillpølser lenger i frykt for Alzheimer og lager drama over litt esel i kjøttbollene. Kan denne overdrevne frykten være sunn? - Der er det en fin balanse. Naturligvis skal vi reagere fornuftig på risiko. Men realiteten er nok at vi bør senke skuldrene litt, puste med magen og være opptatte av det Per Fugelli sier: ikke leve et liv i entall, ta vare på flokken din. Det tror jeg er veldig gode råd. Vi skaper lykke i fellesskap og må gløde for ting. Jeg synes også Arne Næss hadde et godt perspektiv når han sa at trivsel dreier seg om glød dividert med fysisk og psykisk lidelse. Hvis du har gløden - enten det gjelder musikk, litteratur, idrett, politikk eller frivillige organisasjoner, så er det kanskje den sterkeste garantien for en god folkehelse.

Vi lever stadig lenger - hvor gammel har du lyst til å bli i dagens Norge? - Jeg tror det er fint å bli gammel gitt at en har et godt og verdifullt liv. I vinter mistet jeg min mor, som ble 88 år. Hun fikk også demens. Om jeg når alderen til min mor, skal jeg være fornøyd med det. Jeg vil helst klare meg uten en demenssykdom, men hvis jeg får en slik diagnose, skal jeg ha mot til å gå inn i det slik hun gjorde. Vi må akseptere livet som det er og at det har en avslutning. Jeg vil selvsagt glede meg over en god helsetjeneste som kan hjelpe meg når jeg blir syk, men til slutt må vi være forberedt på å møte døden.

Spiser du sjokolademuffins? - Ikke så ofte. Men jeg må nesten fortelle at jeg selv er hjerteoperert, så jeg har gode grunner til å tenke nøye over hva jeg spiser. Jeg tror på forebygging slik en god folkehelse gir, men alt kan ikke forebygges. Vi er tre brødre som alle har hjertesykdom, og det fikk vi da vi var rundt 50. Og vi har levd ganske sunt og vært fysisk aktive.

Romfolk møtes med svensk omsorg. Dagsavisen 11. mai 2013 v/ Tore Letvik.

Mens Oslo-politikere vil hindre romfolk i å overnatte i parker og biler, møtes tiggere med omsorg av söta bror. I Göteborg kommune ble en egen førskole nylig åpnet for tiggernes barn. GÖTEBORG (Dagsavisen): Dagsavisen har tatt tempen på hvordan romfolk og tigging håndteres i skandinaviske storbyer. Ulikhetene er slående. Neste uke kan Oslo bystyre komme til å vedta et forbud som gjør at romfolk nektes å sove i parker og biler i den norske hovedstaden. 15. mai skal Oslo-politikerne også avgjøre om det skal innføres tiggerfrie soner og meldeplikt for tiggerne i den norske hovedstaden. Hjelpearbeidere vi møter i den svenske storbyen Göteborg reagerer med vantro over den harde linjen Norge møter «sine» tiggere med.

Med åpne armer. Fargerike barnetegninger dekorerer veggene når vi kommer inn i lokalene til førskolen i Matteuskyrkan i Djurgårdsgatan i Göteborg. Her får barn være barn innen varme, trygge og gode rammer, mens deres fattige foreldre forsøker å samle inn penger ute i byen. For å hindre at ungene må være med sine foreldre på tiggerferd rundt på gater og torg i Göteborg, har kommunen i samarbeid med hjelpeorganisasjonen «Göteborgs Räddningsmission» åpnet en førskole for barn av hjemløse romfolk. Göteborg kommune punger ut med to tredjedeler av utgiftene til førskolen, som er den første i sitt slag i Sverige. Gjennom å tilby en åpen førskole for tiggerbarna håper redningsmisjonen å knytte barnas foreldre til seg og på sikt kunne hjelpe dem inn i det svenske samfunnet. - Når man er i Sverige skal man ikke behøve å gå rundt og fryse og være sulten, sier lederen for hjelpeorganisasjonen, Emil Mattson til Dagsavisen.

Sunt å reagere. Ulrika Falk er koordinator i Göteborg Räddningsmission og jobber til daglig på førskolen for tiggerbarna. I alt ni barn i alderen 0-6 år er skrevet inn i førskolen til nå. - Vi snakker om mennesker som er i en svært vanskelig situasjon. Det finnes ikke jobb for barnas foreldre. De står med to tomme hender og behøver omsorg og omtanke, ikke restriktive regler og lover som gjør livet vanskeligere for dem, sier Falk. Hun rister på hodet over forslagene i Oslo om tiggerfrie soner, meldeplikt og overnattingsforbud i parker og biler. - De fleste av oss, både i Norge og Sverige, synes det er vanskelig å gå forbi mennesker som er i en situasjon hvor de må tigge til livets opphold. Jeg er av dem som mener det er bra at vi føler ubehag på grunn av dette. Det er et sunnhetstegn og viser at vi er medmennesker med følelser og engasjement. Jeg blir derimot grundig skremt av det jeg hører om mulige norske reaksjoner mot denne gruppen. Det burde et land som Norge holde seg for godt til, sier Falk.

Tjener mer i Oslo. Mona-Lisa Prutaneu og Ion Stan er ansatt hos Göteborgs Räddningsmission, og vet godt hvordan tiggerne har det. De kom begge fra Romania til Sverige med sine familier og bodde først med barn og ektefeller i biler og campingvogner. Helt til sosialtjenesten i Göteborg kommune grep inn og hjalp åtte av familiene å skaffe seg leiligheter. Med jobb hos redningsmisjonen og husrom endret situasjonen seg fullstendig, og nå vier de to sine liv til å hjelpe hjemløse tiggere og deres barn i Göteborg. De har også god kontakt med romfolk som tigger på gaten i Oslo.

- Mange romfolk kommer først til Göteborg, men reiser raskt videre til Oslo. De sier at de får mer penger der, sier Prutaneu. Hun forteller også at romfolk som reiser fra land som Bulgaria og Romania for å tigge i Oslo, sier at livet som tigger i Norge er så hardt at de fleste lar sine minste barn bli i sine opprinnelsesland. - De tør ikke å ta med barna til Norge, sier Prutaneu og Stan til Dagsavisen. Anders Nilsson er bysekretær for Socialdemokratarna ved avdeling for sosiale ressurser, trygghet og folkehelse i Göteborg kommune. Byen har rødgrønt flertallsstyre. Nilsson forteller at det tilhører sjeldenhetene at folk overnatter utendørs i byen, og at de ikke opplever at tiggere gjør fra seg i parker og på offentlige steder, som har blitt et problem i Oslo. - De fleste bor i leiligheter og vi opplever tilstanden som konstant. Vi venter ingen økning i antall tilreisende romfolk. De fleste göteborgere opplever riktignok tiggingen som problematisk, men det er ikke ulovlig å tigge og fra kommunens side har vi ingen planer om å endre våre regler for å regulere dette. De som tigger får fra 50-70 kroner om dagen i Göteborg, og betaler det meste i overnatting, men velger likevel å bli. Da kan man jo forsøke å forestille seg hvordan livssituasjonen må være der de kommer fra, sier Nilsson til Dagsavisen.

ULIKE LEVEKÅR

• • Göteborg er sammenlignbar med Oslo i befolkningsstørrelse og har hatt tilreisende romfolk i mange år. Anslagsvise tellinger i fjor antydet at antall tiggende romfolk der var omtrent 120 i fjor sommer, noe som er vesentlig lavere enn i Oslo.

  • Anslag over antall tilreisende romfolk som kom til Oslo i fjor har variert fra 1.000 til 2.000.

  • Selv om Göteborg har færre tilreisende romfolk enn Oslo, er tiggingen likevel en tydelig del av bybildet.

  • I Göteborg har bymisjonen nattherberger for mennesker i nød, samtidig som boligeiere leier ut leiligheter til romfolk for 50 kroner natten. Kun unntaksvis sover romfolk i parker og andre steder utendørs.

  • Men selv for de som har tak over hodet er livet svært vanskelig, og det finnes tilfeller hvor titalls personer sover på madrasser på gulvet i toromsleiligheter.

  • I Oslo kan få eller ingen romfolk få leid husrom slik som i Göteborg.

  • Den 16. april i år etablerte Göteborg kommune og Göteborg Räddningsmission en førskole for romfolkets barn. Tiltaket kan bli permanent fra 2014.

Jeg vil se mappa di. Dagens næringsliv 10. mai 2013. v/ Jonas Blich Bakken.

Det er mange som følger med på hva vi gjør om dagen - og om natten. Hvert andre år dobles mengden data i verden, og svært mye av dette handler om deg og meg - hva vi gjør, hva vi liker, hvor vi er og ikke minst, hvem vi er sammen med og kommuniserer med. Facebook og Google er kjent som de store innsamlerne, men de er bare toppen av isfjellet.

Større enn Facebook

Under overflaten lurer store fisker, og en av dem hevder selv å være større enn både Facebook og Google på mobil. Det er ikke så rart om du aldri har hørt om Flurry, for det hadde heller ikke en mobilforsker vi nylig snakket med. De følger med på lasset når du laster ned apper, og de vet mye om deg. Flurry oppgir selv at de henter inn 2,8 milliarder rapporter om bruk av apper, hver dag. De følger med på lasset når folk laster ned en av 300.000 apper, og er mestere i å sy sammen informasjonen fra alle disse kildene til rike profiler av brukerne.

Massiv «ikke-overvåking»

Da overvåkingen av norsk venstreside sto på som verst på 1970-tallet hadde folk som Jon Michelet personer etter seg som lyttet på samtalene hans og sjekket hvor han beveget seg. Det var ingen behagelig opplevelse, forteller Michelet. Han fant 140 sider detaljer om livet sitt i mappen sin hos Overvåkingspolitiet. Dagens overvåking er annerledes. Ingen mennsker lytter, men maskinene skriver ned mye mer enn et menneske noen gang kan gjøre. Vi registreres når vi surfer på internett, av appene på mobilen, av mobilselskapet, av bomringer, betalingsautomater og bonuskort. Nye teknologier kan gjøre det mulig å kjenne oss igjen når vi går inn i en butikk. Det er vanskelig å si hvor utvikllingen vil gå. Det kommende datalagringsdirektivet kan medføre at din posisjon lageres hvert andre minutt, hele døgnet. Men siden ingen mennesker ser på alt som samles inn, mener Høyre og Arbeiderpartiet for at dette ikke er overvåking. Det er noe annet enn før - og det favner om hele befolkningen.

Spredd informasjon

Hvor mange er det som overvåker oss, hvem er de og hva vet de? Undertegnede fant 22 apper på egen mobil som sender informasjon om meg til ulike reklamenttverk som jeg aldri hadde hørt om. - Låvedøra lukkes opp – du vet ikke hva de bruker av det, sier fagdirektør for teknologi i Datatilsynet, Atle Årnes. Apper som Angry Birds forteller deg typisk hva de selv gjør med dataene dine, men de sier ikke hvem de deler den med, og tar gjerne ikke ansvaret for hva som partnerne gjør med opplysningene. - Hvis de ikke informerer må du ta utgangspunkt i at de lagerer alt og ikke sletter det, sier Årnes.

Sjekk din mappe

Utviklingen har gått fortere enn noen kan få oversikt over. Derfor kan det være på tide å ta noe av kontrollen tilbake. I månedene som kommer vil DN.no kartlegge hva slags informasjon som lagres om oss på ulike tjenester. Dette er et stort arbeid, og vi trenger hjelp for å få best mulig oversikt. Hvem samler inn våre kontakter? Hvem vet hvor vi er, hva vi har sagt, skrevet og hva vi liker? DN.no inviterer nå til dugnad for å finne ut hva disse og andre selskeper vet om oss. Som borger i EU har du rett på innsyn, men bare i egne data. Vi ønsker hjelp til å kartlegge hvem som lagrer hva slags informasjon, og hvor lenge.

Dette ønsker vi å vite:

Som borger i EU har man rett til å se hva som er lagret på en selv. Vi jobber for å få ut dette fra egne journalister, men trenger mer bredde. Vi ønsker at flest mulig skal hjelpe oss med egne innsynsbegjøringer om de tjenestene de bruker, eller steder man vet at man er registrert. Se vår egen rapportside for hvordan du går frem.

Offentlig service i bedring. Dagens næringsliv 10. mai 2013 v/ Karin Lillian Fladberg.

Så sent som i 2008 var folk misfornøyde med de offentlige tjenestene, og tilfredsheten lå langt bak tilsvarende private. Så snudde det, skriver Dagens Næringsliv. Nå er offentlige tjenester snart like gode som private, mener brukerne. Om ikke lenge kan de gå forbi, ifølge undersøkelsen til Norsk Kundebarometer. – Offentlige tjenester fungerer stadig bedre. I løpet av kort tid er de i ferd med å ta igjen forspranget private bedrifter alltid har hatt. Det skulle ikke forundre meg om det offentlige snart går forbi, sier prosjektleder Pål R. Silseth ved Norsk Kundebarometer som er del av Handelshøyskolen BI. 5539 nordmenn er spurt om hvor godt fornøyd de er med bedrifter der de er faste kunder. Undersøkelsen omfatter 186 bedrifter og ni offentlige etater. Blant disse er Ligningskontoret, Nav, SFO, barnehager, Lånekassen og Renovasjon.

Stiger raskt

Tilfredsheten med de offentlige tilbydere stiger i rask takt, og de beste offentlige aktørene ligger allerede på samme nivå som de beste private. Folk er like tilfredse med sin fastlege som eierne av Mercedes-Benz, kunder av Finn.no, Apotek 1 og Interoptik. Den lokale renovasjonstjenesten scorer på linje med Vinmonopolet og Volkswagen. Lånekassen er på linje med Telenor, DnB, Elixia. Tilfredsheten med Trafikkstasjonen har raskt økt til samme nivå som Intersport, VG og Expert. – Dersom Skatteetaten hadde vært på samme nivå som ifjor, ville gjennomsnittet for de offentlige vært høyere enn for de 186 private. Dette er gode nyheter for befolkningen. Men det skulle da også bare mangle at det offentliges leveranser ikke skal være like gode som de private, sier Silseth til Dagens Næringsliv. Han sier vi ser en utskifting av mange av de gamle byråkratene. - Ungdom med andre vaner kommer inn. De gjør endringsprosessen lettere. De har endringsvilje og pågangsmot og er ikke bremseklosser, sier han.

Dette er bare starten

BI-studentene Elizabeth Hjønnevåg (30) og Siv Kristin Berg (23) er to av mange fornøyde brukere av offentlige tjenester. Begge har lang erfaring med Lånekassen, som på få år har fått vensentlig mer fornøyde brukere. – Jeg er egentlig veldig fornøyd med Lånekassen, sier Hjønnevåg. Berg samstemmer, og sier hun aldri har hatt noen problemer med Lånekassen. Begge verdsetter at de ikke lenger trenger sende inn papirer og dokumenter fra ulike instanser. Lånekassen ordner alt, alt går elektronisk og svar kommer umiddelbart eller innen få dager. – Vår visjon er å bli oppfattet som den mest moderne offentlige virksomheten i Norge. Dette er bare starten. Vi har fått en helt ny plattform for videreutvikling av tjenestene våre, sier administrerende direktør Marianne Andreassen (51) i Lånekassen, til Dagens Næringsliv.

Registrerer ikke vold mot barn. Dagsavisen 10. mai 2013.

At et så ressurssterkt land som Norge ikke fører statistikk over omfanget av vold mot barn, er rett og slett for dårlig. Det mener Unicef´s internasjonale toppsjef. Alle land må ta et selvstendig ansvar for å kartlegge forekomsten av vold og overgrep mot de svakeste i samfunnet, nemlig barna. Norge har bedre forutsetning enn de fleste andre land for å gjøre noe med dette på en skikkelig måte, sier Anthony Lage, Unicefs internajonale toppsjef til Dagsavisen. Vold og seksuelle overgrep mot barn er tabu, og noe vi helst vil slippe å se, og derfor kartlegger vi heller ikke, mener Lake. - At barna ikke behandles som en selvstendig gruppe er oppstiksvekkende, og en åpenbar mangel. I praksis vil det føre til at vold og overgrep mot barn "forsvinner" i voldsstatistikken og forblir usynlig, slik tilfellet er i dag, advarer Vibeke Blaker Strand, førsteamanuensis UiO. Dette er svært problematisk i lys av FNs barnekonvensjon artikkel 19. Der står det uttrykkelig a staten er forpliktet til å iverksette en rekke tiltak for å beskytte barn mot vold og overgrep. Mange barn blir dobbelt traumatisert. Først ved selve overgrepet de er utsatt for, og deretter når de skal sitte i en stor rettssal å forklare seg for dommere, advokater og andre tilhørere. I Norge slipper barn under 16 år å forklare seg i retten under hovedforhandlingen. Men dessverre viser Barnehusets årsrapport for 2012 at det også i Norge eksisterer motvilje mot å ersatte tradisjonelle avhørsformer med barnevennlige avhør. Mens loven setter en 2-ukers-frist for gjennomføring av dommeravhør i saker med mistanke om seksuelle overgrep, må barn utsatt for vold og overgrep i Oslo politidistrikt nå vente i 123 dager. Best er Asker og Bærum, der ventetiden er dobbelt så lang som hva loven krever - nemlig 26 dager. Globalt er det gjort studier som viser at en av fem kvinner, og hver tiende mann, har opplevd seksuelt misbruk.

Tenåringsjenter mest ensomme. Vårt Land 9. mai 2013 v/ Caroline T. Gilje.

Nesten en av tre barn og unge har slitt med ensomhet. Dette viser ny undersøkelse. Det tilsvarer 451.000 barn og unge mellom 8 og 19 år, ifølge undersøkelsen som er foretatt av Røde Kors og Ipsos. Størst er ensomheten blant jentene på videregående i Norge. Nesten halvparten i denne gruppen er ensomme.

Tabubelagt. Tallene viser at både jenter (19 prosent) og gutter (10 prosent) ofte forsøker å skjule at de er ensomme. Generalsekretær Åsne Havnelid i Norges Røde Kors er bekymret over at så mange barn og unge føler seg ensomme i det norske velstandsamfunnet. – Dette er et tabubelagt tema blant unge. Noen kan være ensomme i lengre perioder, mens andre kjenner på denne følelsen i kortere tid, sier hun til VG.

Humanitær utfordring. En av fem barn og unge opplever ofte eller av og til å bli holdt utenfor aktiviteter som de ønsker å delta i. Dårlige materielle levekår og lav utdanning øker risiko for sosial isolasjon og ensomhet. En liknende rapport ble lagt fram av Fafo i 2009. Den trakk fram både ensomhet og unges psykiske helse som to humanitære utfordringer i Norge.

Langt fra hotellstandard (Pasienthotellet). Bergens tidende 9. mai 2013 v/ Maj-Britt Dahl og Cathrine Krane Hansen.

Mugg, sopp og flassete murvegger møtte Rune Ommedal i pasienthotellet til Haukeland. Jeg er lettere oppgitt over at de kaller det pasienthotell. I beste fall er det ikke et herberge verdig en gang, sier Rune Ommedal fra Stavanger. Sønnen hans på 17 år er innlagt på hjerteavdelingen for utredning, og fra mandag til onsdag bodde faren på Haukeland Hotell, som drives av Medirest Norge på oppdrag fra Helse Bergen. Strien er flerret, og stykker av den er fjernet nede ved gulvlisten. Noen brune flekker eter seg oppover veggen.

Epost til direktøren. - Jeg er frisk og rask, og tåler å overnatte her. Men tenk hvis det kommer folk med luftveisproblemer. Jeg blir litt overgitt, sier han. For å komme til rommet sitt, tar han heisen ned fra resepsjonen, går gjennom en undergang før han kommer til en eldre bygning som er knyttet til pasienthotellet. Han betaler 680 kroner i døgnet, samme pris som alle andre. Da han sa i fra om forholdene til ansatte i resepsjonen, ba de ham sende mail til hotelldirektør Bjørn Hatland. Der skriver han: «Var i resepsjonen å snakket med to meget hyggelige damer ang. rommet mitt. Fikk beskjed om å sende bildene jeg viste dem på e-post til deg. Som du ser er det ikke mye hyggelig å komme til et sånt rom. Jeg er frisk og rask og bryr meg ikke så mye personlig, men er bekymret over at dette tross alt er et pasienthotell der det er potensielt syke mennesker som skal oppholde seg. Det er tydelig spor på råteskader som har forverret seg over lang tid, med tilhørende sopp og mugg avgasser. At terrassen ser grusom ut, og at varmeovnen ikke går an å temperaturregulere gjør det hele ikke bedre. Håper denne mail kan være til hjelp for å få utbedre dette. Og forventer at jeg ikke skal betale full pris for dette rommet.»

Stengte rommet. - Jeg er veldig glad for at vi fikk denne tilbakemeldingen. Vi stengte rommet og bestille straks håndverkere for å reparere det. Vi får gjerne ikke vite om slike ting, så det er greit at folk gir beskjed, sier hotelldirektør Bjørn Hatland. Rune Ommedal er ikke alene om å være misfornøyd med pasienthotellet. Ifølge gjesteomtalene på hotellets nettside er nærheten til sykehuset det mest positive ved Haukeland Hotell . I februar melder en svensk gjest at hotellet er «Bra städat. Trevlig personal. Bra frukost.» Men at det: «finns inget wi-fi om du inte har telefon med norskt nr... Väldigt slitet hotell.» Et eldre ektepar skriver i april: «dårlig rom med knøttliten tv, forferdelige hodeputer og stoler.» - Har dere fått flere klager på romforholdene? - Ikke på dette rommet, det kom veldig overraskende. Og jeg vet heller ikke om andre klager, sier Hatland.

Trolig lekkasje. Det omtalte rommet ligger i den gamle delen av pasienthotellet, som huser 33 av totalt 178 rom. Hotelldirektøren vet ennå ikke om det handler om muggsopp, men mener forholdene på Ommedals rom må skyldes lekkasje. - Dette er et bygg fra 1970 som skal totalrenoveres fasademessig, blant annet for å unngå lekkasjer, slik dette ser ut å handle om. Det er sykehuset som eier bygget og har ansvar for ytre vedlikhehold. Innvendig er det vi som har ansvar, og vi har en kontinuerlig vedlikeholdsprosess, sier Hatland. Teknisk sjef ved Haukeland universitetssykehus, Geir Brüggerb, er kjent med at det tidligere har vært problemer i det gamle byggets underetasje. - Vi har satt av to millioner til utbedringsarbeid der i år. Det skal innbefatte oppgradering av fasaden på den ene siden, samt skifte en del vinduer. Det er noen spesielle løsninger på dette huset som gjør at vi får en del fukt. Dette regner jeg med at vi skal få orden på etter hvert. Målet var å gå i gang i løpet av sommeren, men vi leter fortsatt etter entreprenører som kan ta oppdraget, sier Brügger. På vei hjem til Stavanger onsdag, fikk Rune Ommedal beskjed om at han slipper å betale for oppholdet på Haukeland hotell. Det er han godt fornøyd med. Men han synes det er rart om standarden han møtte bare eksisterer på rommet han fikk. - Jeg er ikke ekspert på dette, men når det er snakk om råte og fuktskader, virker det rart at det kun gjelder ett rom, sier han.

Slik er Regjeringens nye budsjett (Revidert Nasjonalbudsjett). Aftenp. 7. mai 2013 v/ Karen Tjernshaugen og Lars M. Glomnes.

Klokken 10.45 tirsdag legger finansminister Sigbjørn Johnsen frem regjeringens reviderte budsjett for 2013. Her legger regjeringen opp til å bruke noe mindre oljepenger: - I lys av situasjonen i norsk økonomi er det riktig å holde igjen på bruken av oljepenger, sier finansministeren. Mindre enn i høst. Regjeringen bruker 28 milliarder kroner mindre enn det handlingsregelen tilsier, og foreslår å bruke 125 milliarder oljekroner i år. Dette tilsvarer 3,3 prosent av anslått kapital i Statens pensjonsfond utland, eller det såkalte oljefondet. Det er 0,7 milliarder kroner mindre en det ble lagt opp til i høst. - Ved fortsatt å holde igjen i budsjettpolitikken, lettes presset på kronekurs og konkurranseutsatt sektor. Samtidig reduseres risikoen for at bolig- og eiendomspriser skyter ytterligere fart, mener finansministeren.

Her alle er budsjettnyhetene:

• • Lavere skatt for næringslivet, høyere for oljesektoren: En av de siste dagenes nyheter har vært at Regjeringen gir 3,5 milliarder i skattelette til bedrifter på fastlandet. Regjeringen senker skatten for bedrifter og personlig næringsdrivende fra 28 prosent til 27 prosent. Til sammen vil Regjeringen styrke norske bedrifter med 3,5 milliarder kroner. Dette skal finansieres blant annet ved å tette skattehull mot utlandet. Samtidig skjerpes den effektive skattesatsen for oljeselskapene, slik at det samlede skattenivået holdes stabilt.

  • Lavere utgifter til sykelønn: I budsjettet vil det også gå frem at vi er blitt et friskere folk. 5 milliarder sparer Norge på lavere sykefravær, skriver NTB.

  • Dyrere bolig nr. 2: Regjeringen foreslår i revidert nasjonalbudsjett å gjøre det dyrere å eie en bolig nummer to samt å eie næringseiendom. Det gjøres ved at ligningsverdiene økes med 10 prosentpoeng til 60 prosent av markedsverdi.

    • Økt vrakpant: Regjeringen øker vrakpanten med 500 kroner fra 1. juli. Dette er tredje året på rad at vrakpanten økes med 500 kroner. Vrakpanten blir nå 3.000 kroner per bil, noe som er en dobling siden 2011.

    • Tigger-tiltak: Regjeringen setter av ti millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett til humanitære tiltak for tiggere. Pengene skal gå i en pott som gjør at frivillige organisasjoner og andre kan søke om midler til å iverksette akutte tiltak som dusj og toaletter.

    • Mer til barnevern: Regjeringen vil øke bevilgningen til det statlige barnevernet i revidert statsbudsjett. Ekstrapotten er på 174 millioner kroner. I fjor mottok om lag 52.000 barn og unge tiltak fra barnevernet.

    • Mer til tog: Regjeringen foreslår i det reviderte statsbudsjettet å øke bevilgningene til Jernbaneverket med 329 millioner kroner. Dermed blir NSB og Jernbaneverket bønnhørt. Den nye potten i revidert statsbudsjett skal ifølge regjeringen brukes til brannsikring av Oslotunnelen og tiltak på Ofotbanen i Nordland. Både NSB og Jernbaneverket har tidligere etterlyst flere midler til vedlikehold, ikke minst etter at Nasjonal Transportplan ble lagt fram i april.

    • Økte 22. juli-utgifter: Utgiftene etter terrorangrepet 22. juli er fortsatt betydelige. Regjeringen foreslår derfor en ekstrabevilgning på 416 millioner kroner i revidert statsbudsjett Ekstrabevilgningene skal blant annet brukes til arbeidet med økt sikring av departementene og til husleieutgiftene som departementene betaler for erstatningslokalene som er tatt i bruk.

    • Vil kutte Svinesund-kø: Toll- og avgiftsetaten får 20 millioner kroner ekstra i revidert budsjett for å utvide antall biloppstillingsplasser ved Svinesund grensekontrollstasjon. I tillegg skal et nytt bomsystem på området sørge for bedre orden på trafikken og mindre kø. Grensekontrollen skal også styrkes ved at det er satt av penger til å sette ut flere elektroniske kameraer på landeveis grenseoverganger.

  • IKT i helsesektoren: Videre foreslår Regjeringen 398 millioner kroner til tiltak i helse- og omsorgssektoren. Tiltakene følger opp stortingsmeldingene om morgendagens omsorg og folkehelse, blant annet foreslås det bevilgning til nye IKT-investeringer.

  • Skog og museum: Regjeringen foreslår også 250 millioner kroner til tiltak rettet mot skogsektoren, samt 172 millioner kroner til oppstart av fire store byggeprosjekter i universitets- og høgskolesektoren og nytt Nasjonalmuseum på Vestbanen.

  • Flere studentboliger: Regjeringen foreslår videre 100 millioner kroner til studentboliger. Det legger til rette for bygging av 400 nye studentboliger.

Fakta om revidert nasjonalbudsjett:

• Regjeringen bruker 28 milliarder kroner mindre enn det handlingsregelen tilsier, 125 milliarder kroner, eller 3,3 prosent av anslått kapital i oljefondet.

• Statsbudsjettets utgifter anslås til å vokse med 3,4 prosent reelt i år, mens den nominelle veksten i statsbudsjettets utgifter er på 6,5 prosent.

• Før jul la regjeringen opp til en vekst på 2,9 prosent i brutto nasjonalprodukt, nå anslås veksten til 2,6 prosent.

• Det foreslås 750 millioner kroner til en tiltakspakke for skogsektoren.

• Bevilgningene til Jernbaneverket øker med 329 millioner kroner.

• Det foreslås 416 millioner kroner ekstra til utgifter etter 22. juli-angrepene.

• Selskapsskatten senkes fra 28 prosent til 27 prosent.

• Den effektive skattesatsen heves for oljeselskapene.

• 70 millioner kroner ekstra bevilges for å få fortgang i IKT-arbeidet ved sykehusene.

Bare én av 329 vaksineofre har fått millionerstatning. Dagbladet 5. mai 2013 v/ Asle Hansen.

May Britt Hovlands kamp i retten kan få stor betydning for flere hundre som ble syke etter skolevaksine. I september 2011 knuste May Britt Hovland staten i Oslo tingrett, men Pasientskadenemnda anket. I dag, mandag 6. mai, starter ankesaken i Borgarting lagmannsrett. - Dette er den første ME-saken som er vunnet i en domstol. En del andre slike saker er stoppet i påvente av utfallet av denne ankesaken, og en del mennesker har ennå ikke meldt inn sine krav i påvente av endelig dom, sier Hovlands advokat Edmund Asbøll til Dagbladet. Asbøll tror det vil få stor betydning for en lang rekke vaksineofre dersom dommen fra tingretten blir stående og May Britt Hovland vinner mot staten.

Vaksineforsøk. 180 000 norske ungdomsskoleelever deltok i et gigantisk vaksineforsøk i åra 1988-1991 i regi av Statens institutt for folkehelse, nå Folkehelseinstituttet. En vaksine mot meningokokk B-bakterien, som forårsaker hjernehinnebetennelse, skulle utprøves. Staten frårådet de vaksinerte å oppsøke lege med «bagatellmessige bivirkninger» etter vaksinasjon. I dag nektes en lang rekke vaksineofre erstatning nettopp fordi de ikke oppsøkte lege med sykdomstegn i løpet av de åtte første ukene etter vaksinasjonen.

Smerte og utmattelse. ME-syke May Britt Hovland er en av 329 personer som har søkt Norsk Pasientskadeerstatning om erstatning fordi statens vaksineforsøk ødela helsa deres. - Jeg håper dette er slutten på en lang kamp, men jeg tør ikke slippe jubelen løs, uttalte May Britt Hovland etter seieren i Oslo tingrett. Etter at hun fikk meningokokk B-vaksinen på skolen som 17-åring i 1991 har hun hatt et liv med mye smerte og utmattelse. Hovland har samtykket til at Dagbladet omtaler saken hennes og trykker bilde av henne, men sier hun ikke har helse og ork til å bidra ytterligere før hun er ferdig med sitt partsinnlegg i Borgarting lagmannsrett. Advokat Edmund Asbøll tror det vil få stor betydning for de mange vaksineofrene om May Britt Hovland (39) vinner mot Pasientskadenemnda i lagmannsretten. - Jeg har ingen kommentarer til saken, utover at vi får avvente å se hva som skjer i lagmannsretten, sier direktør Rose-Marie Christiansen i Pasientskadenemnda til Dagbladet.

Legesønnen fikk millionerstatning. Den eneste av de 329 vaksineofrene som til nå har fått erstatning av Norsk Pasientskadeerstatning er sønnen til professor i barnesykdommer Ola Didrik Saugstad ved Oslo universitetssykehus. Legesønnen fikk 6,5 millioner kroner i erstatning i 2010. Saugstad har engasjert seg i ME-saken i en årrekke, etter at sønnen ble syk i 1991. Medisinprofessoren reagerer sterkt på at ME-syke med «klare saker» har fått avslag på krav om erstatning. - ME-saken kan ha skapt problemer for Folkehelseinstituttet ved at folk er blitt skeptiske til HPV-vaksine og svineinfluensavaksine. Det er uheldig for vaksinesaken i Norge at folk har mistet tillit til dem som skal forvalte vaksinene, uttalte professor Ola Didrik Saugstad til Dagbladet i 2010. Den ME-syke sønnen til medisinprofessor Ola Didrik Saugstad er den eneste som har fått erstatning fordi han ble syk av skolevaksina. Saugstad mener langt flere vaksineofre har krav på erstatning.

Høyres sugerørskapitalisme. Debattinnlegg i VG 4. mai 2013 v/ Styreleder i Manifest Analyse Magnus E. Marsdal.

Høyre vil åpne et marked for spekulasjon i offentlige veier, skoler og sykehus. Skal mine skattepenger gå til private aksjeutbytter? Onsdag 24. april: Høyres samferdselspolitiske talsmann Øyvind Halleraker står stolt ved siden av Erna Solberg og presenterer partiets nye transportplan: 17 veier skal bygges med OPS, som står for «offentlig-privat samarbeid».

Veiene blir «realisert raskere,» sier Halleraker. «Og vi tar ut gevinsten med en gang,» sier Erna Solberg. Spørsmålet er hvem hun mener med «vi»: Landets skattebetalende trafikanter, eller investorene som med OPS øyner muligheten for privat berikelse på fellesskapets bekostning?

Dette er OPS. Akkurat nå: Mens kommentatorer gjenforteller at Høyre har blitt mindre høyrevridd, behandler partiets landsmøte norgeshistoriens mest omfattende privatiseringsplan. Sykehusene våre skal bygges ut av kommersielle finansselskaper og entreprenører, så skal det offentlige «lease» bygget fra dem. Dette er OPS. Det samme skal skje med skolene. Og veiene. Og fengslene. Ifølge Høyres programforslag. Forrige gang Høyre forsøkte dette, uttalte LO-toppen Jan Davidsen at «OPS er bare en ny måte å privatisere på. Det er et tiltak for at private kapitalinteresser skal få melke de offentlige budsjettene.» Han fikk svar på lederplass i Finansavisen, av Trygve Hegnar: «Vi synes, for en gangs skyld, at Davidsen har et poeng.» (18.8.2004.)

Låner pengene. Trygve Hegnar påpekte at ingen låner billigere enn staten, fordi ingen er en sikrere betaler. Men med OPS tar private finansselskaper og entreprenører over hele prosjektet. De låner pengene. De bygger ut. Og sitter på en gullkantet kontrakt der fellesskapet plikter å betale leie over en periode som kan være fra 25 til 60 år. For investoren betyr OPS garanterte inntekter i mange tiår fremover. Fra verdens sikreste kunde. Hele veien uten anbudsrunder eller brysom konkurranse. Ikke rart investorene og deres lobbyister ivrer for offentlig-privat «samarbeid». Med dårlige tider i hele Europa, vil sikre inntekter fra verdens rikeste velferdsstat fremstå som et meget attraktivt bytte for profesjonelle profittjegere. Nordmenn som er vant til fellesskapsverdier, kan lett bli naive i en slik sammenheng.

Glemte å fortelle. Det står sterke interesser bak Høyres offensiv for OPS. Høyres talsmann Halleraker sitter i et betalt verv som visepresident hos en europeisk lobbyorganisasjon som fremmer OPS på vegne av kommersielle interesser. Dette glemte han å fortelle velgerne. Under pressekonferansen 24. april unnlot også å nevne at OPS gjør regningen for fellesskapet mye større enn nødvendig. For det første belaster OPS-selskapet skattebetalerne med markant høyere rente på sine milliardlån enn staten vill hatt. «Renten kan faktisk være både ett og to prosentpoeng høyere for private investorer som må finansiere seg i markedet, og følgelig må finansieringskostnadene bli veldig mye større,» som Hegnar påpekte i sin leder.

Milliongaver. For det andre berikes OPS-investorene med store private utbytter fra felleskassen. Det er allerede tatt ut 180 millioner kroner i utbytte fra de tre prøveprosjektene med OPS på norske veier, som ble ferdigstilt med OPS i perioden 2005 til 2009. 120 millioner er hentet ut av Sundt AS. Som er blant de private giverne av milliongaver til Høyres partikasse. OPS kom til Europa med Margaret Thatchers parti. Storbritannia har forsøkt systemet Høyre lanserer som en av sine «nye ideer» i over 20 år. Mange prosjekter har endt i skandale og milliardregning til skattebetalerne. Londons konservative borgermester Boris Johnson uttalte i 2010: «I andre land kalles dette plyndring, her heter det OPS.»

Spekulasjonsobjekter. Den britiske Riksrevisjonen «uttrykker bekymring for at offentlig sektor betaler mer enn den skal» til OPS-investorene. De har gjort fellesskapets skoler, veier og sykehus til spekulasjonsobjekter. Aksjene i et OPS-selskap blir ofte solgt etter få år.

Den årlige avkastningen på slik spekulasjon har vært i gjennomsnitt 29 prosent. Langt over normal avkastning. Midlene som sluses over i private lommer blir ofte unndratt beskatning. Rundt 75 prosent av transaksjonene i finansmarkedet for OPS-prosjekter gjøres nå av store fond plassert i såkalte skatteparadis. Dette er sugerørskapitalisme. Med hjelp av politikere som «selger inn» OPS som nye nytt, smart og effektivt, får private banker, finansfond og storentreprenører installert forgylte sugerør i fellesskapets kasser.

Privat berikelse. Selvsagt er midlene i den norske felleskassen attraktive som forretningsmulighet. Å tro noe annet er bare naivt. Men jeg betaler skatt for å finansiere effektive fellesløsninger som gjør samfunnet bedre for folk flest. Jeg betaler ikke skatt for å øke fortjenesten til hverken Øyvind Hallerakers kone, Sundt AS eller utenlandske finansfond. At Øyvind Halleraker har skiftet stortingskomité, forandrer ikke det faktum at noen fortsatt har privat berikelse på fellesskapets regning som forretningsidé. Med tidenes mest omfattende privatiseringsplan i partiprogrammet, er Høyre fortsatt partiet for dem.

Omstridt rapport mener Ahus vil ha bedre kapasitet om syv år. Aftenposten 1. mai 2013 v/ Mathias Vedeler.

På tross av sterk befolkningsvekst mener SINTEF at Ahus vil ha behov for færre sengeplasser i 2020 enn i dag. Det har til tider stormet rundt Akershus universitetssykehus (Ahus) de siste månedene. Sykehuset hadde sprengt kapasitet i vinter og måtte blant annet ta i bruk en gymsal for å få plass til alle pasientene. I 2020 er det ventet at sykehuset vil ha ansvar for over 70.000 flere mennesker enn i dag, og mange har derfor fryktet at kapasiteten vil bli ytterligere presset i årene som kommer. Vil effektivisere Ahus. Et rapportutkast som Aftenposten har fått tilgang til, kommer nå imidlertid med en konklusjon som vil være overraskende for mange: Til tross for befolkningsveksten vil Ahus bare ha et begrenset kapasitetsbehov frem mot 2020. Rapportutkastet lander på at sykehuset kun vil ha behov for 24 nye sengeplasser (se fakta). Til sammenligning mener legenes tillitsvalgte at sengebehovet vil ligge på rundt 300.

Ahus manglet hele tiden mer enn 50 sykesenger i vinter. Kapasitetsproblemene skal løses ved blant annet å legge ned pasienthotellet, samt ta i bruk Ski sykehus. Rapporten mener også at behovet for sengeplasser i dag er høyere enn det vil være om syv år. Rapporten mener imidlertid at Ahus gjennom intern effektivisering, og ikke minst gjennom å overføre av mange pasienter til kommunene, vil kunne redusere kapasitetsbehovet betraktelig.

Frykter at de ikke får nye lokaler. Konklusjonen har gjort både ledelsen og de ansatte ved Ahus svært opprørt. De mener de sårt trenger nye lokaler og frykter at rapporten skal fungere som en effektiv stopper for dette. Rapporten – som ennå ikke er ferdigstilt – er godt over en måned forsinket etter langvarig strid mellom Ahus og Helse Sør-Øst om hva den skal inneholde og hvordan den skal presenteres. Rapporten har ikke rot i virkeligheten. Legetillitsvalgt ved Ahus, Ståle Clementsen, er svært frustrert over rapporten. - Det har så lite rot i virkeligheten at man nesten ikke kan ta det seriøst, sier han. Han mener den eneste løsningen på sykehusets kapasitetsutfordringer vil være å bygge nye lokaler eller redusere antall innbyggere som hører til sykehuset.

Jeg fatter ikke at helsekroner blir brukt på dette. Ahus brukte 3,7 mill. på kart som finnes gratis på nett. - Vi har en trang økonomisk hverdag og situasjonen i dag er vanskelig både når det gjelder antall senger, personell, intensivplasser, operasjonsstuer og billeddiagnostikk. Kapasitetsbehovet kommer til å stige med minimum 30 prosent de neste syv årene, og en så stor økning vil ikke være mulig på vårt nåværende sykehus, sier Clementsen. Han stiller også spørsmål ved objektiviteten til rapporten og viser til at den slår fast at det ikke vil være mulig å bygge ut sykehuset på kort sikt. - Dette er noe de må ha fått beskjed om fra Helse Sør-Øst, sier han. Hverken ledelsen ved Ahus, Helse Sør-Øst eller SINTEF ønsker å kommentere saken ettersom den endelige rapporten ikke er ferdigstilt.

Rapporten kan være riktig. Terje P. Hagen, professor og ekspert på helseøkonomi ved Universitetet i Oslo, opplyser imidlertid at behovet for sengeplasser ved norske sykehus er blitt kraftig redusert de siste 30 årene. - Dette er en trend som kommer til å fortsette. Avansert kirurgi gir større rom for dagbehandling, og ifølge planen skal kommunene fra 2016 være pålagt å etablere et akuttilbud. En del pasienter skal da ikke legges inn på sykehus, men stoppes på et lavere behandlingsnivå, sier han. Han legger til at man i Oslo planlegger å utvide kommunens akuttilbud med mellom 60 og 70 sengeplasser. - Hvis man tenker seg en tilsvarende økning i Ahus’ opptaksområde, er det ikke urealistisk at rapporten gir en riktig analyse, sier Hagen. Det er usikkert hva slags endringer den endelige rapporten vil inneholde i forhold til utkastet, men hverken ledelsen eller de ansatte ved sykehuset har store forhåpninger om at konklusjonen blir endret ettersom de har vært gjennom minst fire utkast uten at de har fått det som de vil.

De som ikke styrer Helse-Norge. Aftenposten 29. april 2013. Kronikk v/ lege Jørgen Skavlan.

Hvordan skal vi klare å bruke ressursene der de trengs og der vi alle kan få mest glede av dem? spør lege Jørgen Skavlan. Det er ikke fagmiljøene som setter agendaen for hva vi skal definere som sykdom og hva som skal behandles hvordan. Agendaen settes nå i styrerommene. Helsedemagogi er en kunstform her til lands. Ikke la deg lure av forførerisk retorikk og la det være klart med en gang: de rødgrønne er ikke allergiske for private løsninger og de grønnblå vil ikke gi fullt frislipp av private helsetjenester. Dagens regjering bruker mer penger på private løsninger enn noen før dem. En eventuell ny regjering vil ikke slippe kommersielle krefter helt fri, de vet at da vil det ikke være en nordmann igjen med meniskene på plass, på innsiden av knærne. Dessuten er høyresiden i norsk politikk historisk sett like store garantister for et godt offentlig og egalitært helsevesen som venstresiden, selv om overbudspolitikk og megafonbataljene prøver å dekke over dette.

Helse nest viktigst. Av alle livets elementer – bortsett fra kjærligheten – er helse den viktigste. Det forteller all forskning og erfaring. Men helse, som jeg har tidligere har presisert i disse spalter, sitter mest i hodet og mindre i kneet, og helsetjenester dreier seg om vår subjektive opplevelse av dem. Vi har, uansett hva noen måtte ønske å fortelle deg, en så lenge et av verdens beste helsevesener. Faglig er det fortsatt rimelig.

Robust og tåler skremselspropaganda. Men pasientene tåler propagandaen dårligere. Folk synes å tro at det er en tilfeldighet om man overlever et døgn på A-Hus eller Ullevål. Men over 80 prosent av alle som skrives ut av et norsk sykehus er fornøyd med behandlingen de får. Nesten 90 prosent er fornøyd med fastlegebesøket. Det finnes ikke et medisinsk system i verden som kan score 100 prosent, fordi dette handler om en subjektiv opplevelse av egen helse som møter andres behandling av dem. Det vil alltid finnes noen som opplever dette møte lite tilfredsstillende. I tillegg forekommer feilbehandlinger og køer – det ligger i fagets natur og er beklagelig hver gang. Køene kommer vi alltid til å ha. De er proporsjonale med opposisjonens indignasjon. Dessverre vil fly falle til jorden uansett hvor god flyindustrien måtte bli.

Ikke friskmelding. Mener jeg med dette å friskmelde norsk helsevesen? Langt derifra! Men vi må lære å skille hva som er hva. Vi er vanligvis godt fornøyde og blir altså stort sett friske av behandlingen vi får. Men de siste tiår har vi sett en eksepsjonell byråkratisering og kommersialisering – og ved det en distansering fra faget og individet. Ressurser brukes på nivåer og måter vi historisk aldri har sett maken til.

Agenda settes i styrerommene. Illusjonen om at det er fagmiljøene som setter agendaen for hva vi skal definere som sykdom og hva som skal behandles hvordan, er feil. Agendaen settes nå i styrerommene, i mediene og av opinionen. Ressurser brukes på nivåer og måter vi historisk aldri har sett maken til. Helsetjenesten styres i stor grad av mennesker som kan prisen på alt uten å kjenne verdien av noe. Som eksempel brukte Oslo universitetssykehus fra 2005 til 2011 over 3 milliarder kroner på konsulenter – hovedsakelig fra McKinsey. I tillegg har administrasjonene est ut og direktørtitler ser ut til å ha sittet løst i styremøtene. 3 tusen millioner kroner til eksterne konsulenter!? Hva kunne ikke disse pengene vært brukt til om faget i større grad fikk ta del i beslutningsprosessene? Legene og andre fagpersoner har ikke forlatt direktørkontorene og styrerommene frivillig, de syntes å ha blitt fortrengt av menn med kalkulator.

Kan aldri bli nok helsetjenester. Mens partiene overbyr hverandre, glemmer vi vår kanskje største utfordring, medikalisering og terapeutfisering. MR er i ferd med å bli vår tids Pariserhjul hvis drivstoff vil kunne bli Høyres nye behandlingsgaranti. Uansett hvor mye helse man tilbyr en velfødd befolkning så vil vi forbruke den – og enda litt til. Så hvordan skal vi stagge denne utvikling og greie å bruke ressursene der de trengs og der vi alle kan få mest glede av dem? Det snakkes det fint lite om, for det vinner ikke stemmer.

Bruke ressursene riktig. I dag utreder og behandler vi normalitet og nekter å innse at uro og smerter er en del av det å være menneske. I stedet for å fokusere på hvordan vi skal dempe forbruket av helsetjenesten for å kunne bruke ressursene riktig, foreslår altså Høyre en behandlingsgaranti. Denne garantien skal få ned køene og dempe vårt rekordartede sykefravær. Ruter har transportgaranti. Kommer ikke bussen, kan du ta drosje. Ruter betaler. Illusjonen om at det er fagmiljøene som setter agendaen for hva vi skal definere som sykdom og hva som skal behandles hvordan, er feil. Er ventetiden innenfor rimelighet må du dog pent ta bussen, ellers hadde jo alle valgt drosje. Bussjåfører ville alle blitt drosjeeiere. Ruter ville ikke hatt penger til nytt materiell og offentlig kommunikasjon hadde forvitret. Oversetter du Høyres behandlingsgaranti til Ruterspråk sier de egentlig at, skal du først ut å reise, kan du selv velge drosje eller buss. Staten betaler. Samtidig leser vi i Dagens Medisin at det har vært femdobling i skulder og kneartroskopi, de siste årene. Opp mot 70 prosent av disse inngrep ansees å kunne være unødvendige. Slikt bør få noen hver til å tenke seg om før man åpner kranene ytterligere. Antitesen til fornuftig ressursbruk syntes å kunne bli behandlingsgaranti.

Allmenn helseforsikring. Når det gjelder effekten av en slik garanti på sykefraværet, så tror jeg det feilvurderes. Ordningen kan jo sees på som en slags allmenn helseforsikring. Garanti om rask behandling og sidestilte privat/offentlige tilbud. SINTEF har sett på hva slike ordninger betyr for bedriftene som har privat helseforsikring: Undersøkelsen vi har gjennomført viser ingen tydelig sammenheng mellom helseforsikring og utviklingen i sykefraværet.

Pragmatisme. Køfrie og private tilbud slo altså ikke inn på sykefraværet i bedrifter som hadde tegnet privat forsikring og ble sett på mer som et velferdsgode. Mer forbrukermakt og mer byråkrati innen helse er neppe svaret og flere velferdsgoder trenger vi faktisk ikke her til lands. På tide å få faget med på laget og samtidig se litt pragmatisme fra alle parter. Erna Solberg og Jens Stoltenberg er politikere og kan lære litt av Groucho Marx som sa: This is my principle, and if you don’t like it I have others.

Bestemor skal på GPS. Nationen 29. april 2013. Kommentar v/ Politisk redaktør Pernille Huseby.

Stadig flere eldre bruker teknologi i hverdagen. Nå kan også velferden bli teknologisk. Det skal nok bli flere «varme hender» i eldreomsorgen. Men flere av hendene skal være familie og frivillige. Og så skal flere roboter ordne opp - i form av såkalt «velferdsteknologi». Forleden hadde VG bilde av et eldre par på forsiden. Det handlet ikke om eldrebølgen. Men om sex og sjekking blant dem over 70. Oppslaget er kanskje et tegn på at VG har innsett at avisas papirlesere er i ferd med å bli godt voksne. Men det er også et tydelig signal om at eldre er mer mangfoldige enn vi tror. Og at de vil ha det beste ut av livet — til siste slutt. Om eldre mennesker nøyde seg med nærhet og omsorg fra hverandre, ville vi som samfunn ikke hatt noe problem. Men framtidas eldre vil ha et verdig liv — også når de begynner å trenge hjelp. Det er da vi kan snakke om samfunnsutfordringer. Da Jonas Gahr Støre la fram stortingsmeldingen «Morgendagens omsorg» nylig, var målet å løse noen av utfordringene som kommer med at de store etterkrigskullene står på terskelen til pensjonsalderen. De neste femti årene vil antallet pensjonister bli nesten doblet. Bare 2,5 yrkesaktive vil stå bak hver pensjonist.

Det er utfordrende rent økonomisk — forholdet mellom inntekter og utgifter i statskassa vil være et helt annet enn i dag. I tillegg vil vi ha behov for langt flere ansatte i helse- og omsorgssektoren. De 2,5 yrkesaktive per hver eldre må også fylle alle andre av samfunnets behov. Støres svar er å se mulighetene der vi andre ser problemene. Meldingen starter like godt med et sitat fra professor i helseøkonomi, Kåre Hagen. «Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen, men av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag». Det skal nok bli flere «varme hender» i eldreomsorgen. Men flere av hendene skal være familie og frivillige. Og så skal flere roboter ordne opp — i form av såkalt «velferdsteknologi».

Namsskogan er en av kommunene som har kommet lengst i å ta bruk denne typen teknologi. Ifølge Trønder-Avisa skal kommunen snart åpne en omsorgsleilighet som skal demonstrere hvordan mer og mindre avansert teknologi skal gjøre hverdagen enklere for eldre og de ansatte i eldreomsorgen. Bestemor skal ikke bare få GPS, som VG-kommentator Astrid Meland omtalte det nylig. Hun skal få fallsensor, trygghetsalarm, komfyrvakt og et nettbrett som minner henne om at hun har besøk i vente. I tillegg kan bestemor få alarm som gir beskjed hvis hun glemmer å låse ytterdøren. Hun kan få toalett som både vasker og tørker. Sensorer kan melde fra til familie eller hjemmehjelp dersom kjøleskapsdøren ikke har vært åpnet på lang tid.

I tillegg mener de som har kompetanse på hjelpetrengende eldre at det er en god idé med god, gammeldags merking: At det står «glass» på skapdøren der glassene skal være, og «kniv» i skuffen hvor kniver skal ligge. Klare farger og riktig belysning kan bidra til å holde orden og oversikt for et hode som begynner å bli glemsk. Teknologibruk blir avgjørende — kanskje særlig i Distrikts-Norge. Misforholdet mellom pleietrengende og antall ansatte i omsorgssektoren vil være utfordrende over hele landet. Men ekstra vanskelig i distriktene, med enda større skjevhet i befolkningssammensetningen (flere eldre og færre yngre i arbeidsfør alder) og store avstander.

Småkommunene blir allerede med samhandlingsreformen satt på prøve. Å inneha, rekruttere eller bygge opp rett kompetanse blir utfordrende. Omsorgsreformen bygges på de samme prinsippene om forebygging og tidlig innsats. I omsorgsmeldingen slås det fast at det er nødvendig å «utvikle en ny kommunerolle». Kommunene skal øke innsatsen på forebyggende og helsefremmende tiltak og bygge ut lavterskeltilbud. «Dette krever nye arbeids- og samarbeidsformer, nytt tjenesteinnhold og nye måter å løse oppgavene på. Noen av dagens tjenester skal flyttes nærmere der brukerne bor, og det utvikles nye kommunale tilbud både før, istedenfor og etter sykehusinnleggelse», står det i meldingen.

Slike omlegginger og utbygginger koster. I Perspektivmeldingen fra februar heter det at utgiftene knyttet til aldringen må finansieres enten ved å «øke inntektene i offentlig sektor eller finne fram til innsparinger som ikke undergraver de viktigste velferdsordningene». Det er stort sett kuttet til beinet i mange småkommuner. Tilbake står inntektsspørsmålet. Økte overføringer må til. Det vil til slutt presse fram at skattenivået ikke lenger kan være låst til dagens nivå. Verken med blåblå eller rødgrønn regjering. GPS-en vil spare oss for en del. Helt uten kostnad er den likevel ikke.

Barnløshet er ingen sykdom. Aftenposten 26. april 2013. Kronikk v/ dr.philos Monica Wegling.

Diskusjonen om surrogati og assistert befruktning vekker mye følelser og sterke meninger. Det har særlig vært de etiske aspektene ved å leie en livmor og betenkeligheter omkring det som beskrives som å klusse med skaperverket som har vært tema i debattene. Det som imidlertid er blitt tatt for gitt i de fleste sammenhenger er at ufrivillig barnløshet – infertilitet – faktisk er en sykdom som kan behandles. Infertilitet sees på som et klinisk fenomen man kan velge å gjøre noe med eller ikke. Og hvis man velger sistnevnte alternativ er det som regel grunnet i religiøse eller moralske argumenter. Oppfatningen av barnløshet som behandlingsverdig diagnose har også ført til at staten har påtatt seg ansvar for behandling. Det er da ikke snakk om hvorvidt de infertile skal få behandling, men hvor mange forsøk de skal få dekket. Det er imidlertid grunner til å sette spørsmålstegn ved selve grunnlaget for debatten, nemlig om infertilitet faktisk er en sykdom, om vi skal oppfordre til behandling og om slikt skal tilbys i det hele tatt.

Er sorg en sykdom? Man skal være varsom med å stille seg til doms over andres opplevelse av sorg. Mange infertile par erfarer sorg og traumer på grunn av manglende evne til å få egne barn, og sterke vendinger er benyttet for å beskrive dette. På tross av at enkelte opplever sin infertilitet som livets tragedie, må vi kunne minne om at livet faktisk er ubehagelig av og til. Vi kan ikke forvente den fullkomne lykke, heller ikke at vi skal få alt vi ønsker oss. Vi må godta at selv om flertallet er i besittelse av et gode, betyr ikke det at alle har krav på det samme. Vi kan ønske oss det, men vi kan faktisk ikke stille krav om det. Dette er et sentralt poeng når det gjelder å videreføre eget arvestoff, slik reproduksjon av seg selv jo er.

Er det en sykdom å være i mindretall? Dette gir igjen et samfunn der normaltilstander – selv om de kan være i mindretall – gjøres til sykdom. For selv om flertallet av befolkningen kunne få barn betyr ikke det at mindretallet – de som ikke kan få barn – er syke eller behandlingstrengende. Ved å påberope seg sykdomsstatus fordi man ikke kan reprodusere seg selv, ser vi dessuten at den infertile selv bidrar til å styrke sorgen. Når man lever seg inn i forestillingen om at man er syk og behandlingstrengende, og sogar krever behandling på statens regning, vil den barnløse bidra til å gjøre denne normaltilstanden til avvik og gjenstand for medisinsk behandling. Dette er kanskje et av de viktigste problemene ved definisjonen av infertilitet som sykdom. Det bidrar til å skape en sykdomskultur der normalitetsbegrepet innsnevres og de som faller utenfor denne rammen gjøres til pasienter. Ved å sykeliggjøre tilstander som faktisk ikke er helsemessig truende bidrar vi til å skape en tilværelse med flere pasienter, mer sykelighet og mer behandling. Derfor må vi diskutere hvorvidt sorg og skuffelse over at livet ikke ble helt som man hadde tenkt seg skal medisineres og behandles.

Definisjonsmakten og normalitetsbegrepet. Når den infertile påberoper seg behandlingsbehov og pasientstatus er man også med på å opprettholde en normal som er til forkleinelse for andre, nemlig de frivillig barnløse. Ved å insistere på at kjernen i en kjernefamilie er barnet, er bidrar man til å innsnevre normalitetsbegrepet og å forsterke følelsen av avvik for de som ikke har barn. Den infertile definerer hva som er normalt, og sørger for at de i utgangspunktet lykkelige barnløse antas å være syke, ha et ikke fullverdig liv og er deprimerte. Dette er et poeng som åpenbart ikke engang er blitt vurdert i det man må kunne si er en rimelig egoistisk kamp mot det som er naturlig for mange; å leve et fullverdig liv uten egne barn.

Innvendinger. Nå vil den opplyste straks innvende at ufrivillig barnløshet faktisk er en diagnose, fastsatt av Verdens helseorganisasjon (WHO) 30. november 2009. Da vil jeg minne om at hvis man eksempelvis leser i Norsk medisinsk ordbok fra 1930, redigert av tidligere helsedirektør Karl Evang, vil man finne at både homoseksuell kvinne (Tribade), arbeidsskyhet (Timor laboris) og drøvtygging (Ruminatio) ble regnet som sykelig og behandlingsverdige tilstander, begge oppført under kategorien nevroser, psykopati. Dette anses så vidt jeg vet ikke lenger som sterkt behandlingsverdige tilstander og illustrerer at en diagnose ikke en urokkelig sannhet. Snarere må en diagnose sies å reflektere hvordan helse og normer til enhver tid blir oppfattet. Det sier seg selv at hverken WHO eller medisinske tradisjoner og praksis kan ta hevd på noen objektiv sannhet, og diagnosegrunnlaget for infertilitet fremstår derved som ganske tvilsom. Den ivrige vil videre innvende, betimelig nok, at praksisen med assistert befruktning allerede er utbredt og lovlig. Man vil hevde at å argumentere imot dette er å kjempe en tilbakelagt kamp, at man er gammeldags og bakstreversk. Det er ikke annet å gjøre enn å slutte seg til deler av observasjonen: Surrogati og assistert befruktning er sannsynligvis kommet for å bli. Men for det første mente man en gang det samme om lobotomi (uten sammenligning forøvrig), uten at praksisen av den grunn var irreversibel. For det andre ville det være sørgelig om vi ikke skulle kunne drøfte etiske og politiske sider ved diagnoser og metoder innen medisinen, selv om de både er utbredt og til dels akseptert.

Sorg og prinsipper. Det er viktig å anerkjenne følelsen av den sorg og det savn de ufrivillig barnløse opplever. Allikevel mener jeg at organisasjonene og de ufrivillig barnløse selv er med på å forsterke det sørgelige ved tilstanden, ved å terpe på savnet etter barn fremfor å se det som noe positivt. Det betyr ikke at vi skal underkjenne sorgen. Men vi kan sette grenser for i hvilken grad friske mennesker skal behandles og bli vår felles helsetjeneste til byrde. Dermed risikerer vi å såre en gruppe mennesker, men noen ganger kan det faktisk være viktig å heve debatten over individnivå og over på det prinsipielle plan. Selv om det kan gjøre vondt for enkelte.

Støre inviterer til en større folkehelsedugnad. Aftenposten 25. april 2013. Lederartikkel v/ Tine Dommerud.

Befolkningen i ni andre land lever lengre enn nordmenn. Helseministeren starter alltid dagen med en tur opp trappene til kontoret, neste år ønsker han å trappe opp satsingen på mer fysisk aktivitet. Jonas Gahr Støre vil ha oss opp av sofaen og tilbake på pallen. Helseministeren vil ha hele befolkningen på lag i mobilisering for bedre folkehelse. Han mener alle har et ansvar for at samfunnet blir sunnere, og ønsker derfor at folk på tvers av sektorer og offentlige, private og frivillige aktører skal engasjerer seg; gjøre det enklere å sykle til jobb, beholde 15-åringer i organisert idrett, samtidig som ikke-organisert idrett skal settes pris på. - Det viktigste arbeidet for folkehelse foregår i lokalsamfunnet, der vi lever livene våre – i barnehager, på skolen, på arbeidsplassen, i idretten og i nærmiljøet, sier Støre.

Satsing på barn og unge. I tillegg til å satse på tilbudet til barn og unge vil han forby transfett og lover store kampanjer som skal få oss opp av sofaen. - Folkehelsemeldingen beskriver et terreng, og politikerne skal tegne en kurs gjennom dette terrenget, sier Støre.

Han mener terrenget blant annet er preget av:

• • Flere eldre

  • Sykdomsbyrden flyttes fra de smittsomme sykdommene til de ikke smittsomme

  • Flere lever lenger, og flere blir uføre

Helseministeren er overbevist om at det viktigste for bedre folkehelse er å styrke det forebyggende arbeidet.

- Målet for folkehelsen er bedre livskvalitet, sier statsråden. Støre mener vi må sette oss tydelige nasjonale mål for folkehelse:

• • Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder (10. plass i dag)

  • Flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller i befolkningen

  • Skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen

Samfunnsansvar. Selv om Støre mener at den enkelte har et ansvar for egen helse, mener han også at folkehelse er et samfunnsansvar. - Som politikere har vi rett og plikt til å vedta lover og regler om blant annet avgifter som legger til rette for gode helsevalg. Vi kan vedta avgifter på sukker, 18-årsgrense for tobakk. Jeg vil slå ring rundt denne retten, men i vårt utviklede samfunn har vi allerede strukket denne strikken ganske langt, og det er ikke sikkert forbud er veien å gå for å få til de store endringene.

Fysisk aktivitet. I tillegg til å styrke skolehelsetjenesten og helsestasjonene vil Støre ha større fokus på fysisk aktivitet. Han vil gjennomføre kampanjer om fysisk aktivitet for å øke kunnskapen om fysisk aktivitet i befolkningen og helsekonsekvenser ved fysisk inaktivitet. - Vi vet at 1 av 5 åtteåringer er overvektige, og at dagens 15-åringer sitter mye stille. Vi ønsker å sette i gang kampanjer, slik vi har gjort med røyking og alkohol, for at befolkningen skal forstå verdien av å bevege seg. Jonas Gahr Støre er ikke så opptatt av dem som går Birken, han er opptatt av dem som kan øke fysisk aktivitet med fem minutter pr. dag, og kanskje komme opp på de anbefalte 30 minuttene pr. dag. - Når kommer en times fysisk aktivitet pr. dag på skolene som både lærere og leger har ønsket seg i årevis? -Vi skal nå gå tydelig i den retningen. . Men både det og skolemat kommer. Det er jeg sikker på.

Transfett. Eneste forbud i Folkehelsemeldingen, er forbud mot transfett. Forskning har vist at inntak av mer enn 5 gram transfett pr. dag gir en økt risiko for hjerte- og karsykdom med cirka 25 prosent. Sammenhengen mellom transfettforbruk og risiko for hjerte- og karsykdom er godt dokumentert. - Danskene har allerede forbudt dette farlige plantefettet, og vi legger oss på samme linje.

Helsesøstertjenesten. Helsesøstrene gir tjenester til ¼ av Norges befolkning – over 1,2 millioner barn og unge, og deres foreldre. Beregninger fra Helsedirektoratet viser at tjenesten mangler minimum 859 helsesøsterårsverk, i tillegg til flere hundre årsverk for leger og fysioterapeuter. Aftenposten har tidligere avdekket at helsestasjoner i Oslo ikke kan tilby hjemmebesøk hos nybakte foreldre. Tidsskriftet Sykepleien utførte nylig en undersøkelse blant drøye 1500 helsesøstre. 7 av 10 opplyste at de ikke hadde tid til å utføre lovpålagte oppgaver. Flere helsesøstre forteller at de må avvise barn i krise. Tilsyn tyder på at kommunene i for liten grad styrer tjenesten eller har kontroll på at barn får det tjenestetilbudet de har rett på.

Aftenposten har tidligere skrevet at syv av ti helsesøstre ikke får tatt seg av de unge godt nok, og helsesøstre i Oslo kan ikke alltid besøke nybakte foreldre. Støre erkjenner at helsestasjon og skolehelsetjeneste er et grasrottilbud som i stor grad når barn og unge, - Det er bedre å bygge friske barn enn å reparere syke voksne. De syke voksne skal få hjelp, men både samhandlingsreformen og andre retningsreformer handler om tidlig innsats og forebygging, sier han.

Behov for å bli sett. Helsesøster Anette Slettevold på Kampen skole i Oslo har daglig 17 barn innom når hun er på skolen. Hun opplever alt for ofte at hun ikke har tid nok til dem som kommer. - Dette er godt nytt. Det er viktig å se barna, og gi dem et godt tilbud. Mange barn og unge har et behov for å bli sett. Hvis vi får bedrer tid til å høre på dem vil hjelpe mange. Fjerdeklassingene Agathe Eun Brenna Hove og Elise Kristine Lytomt Harwiss synes det er fint med helsesøster. - Man kan gå til henne og snakke om alt. Både hvis man feiler noe eller hvis man har en vond følelse inni seg, sier niåringene. De vet at mange vil snakke med helsesøsteren. - Noen ganger på torsdag ser jeg at noen barn har banket på og er lei seg. Da er det dumt at Anette ikke er her, legger Elise til.

Heleministeren foreslår forbud mot transfett. Aftenposten 25. april 2013. Lederartikkel v/ Tine Dommerud.

Når helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre legger frem Folkehelsemeldingen, er det et eneste forbud; nemlig forbud mot transfett.

Forskning har vist at inntak av mer enn 5 gram transfett pr. dag gir en økt risiko for hjerte- og karsykdom med cirka 25 prosent. Sammenhengen mellom transfettforbruk og risiko for hjerte- og karsykdom er godt dokumentert. - Danskene har allerede forbudt dette farlige plantefettet, og vi legger oss på samme linje. sier Støre. Pepperkakedeig flyter i usunn palemolje. Flere matprodusenter fjerner nå palmeoljen fra sine varer, men pepperkakedeigen og de ferdige pepperkakene er stappet med den usunne oljen.

Flere matprodusenter fjerner nå palmeoljen fra sine varer, men pepperkakedeigen og de ferdige pepperkakene er stappet med den usunne oljen. Transfett er oppvarmet plantefett blandet med nikkel og hydrogen. Det finnes både i flytende og i fast form. Oppvarmingsprosessen gjør at fettet harskner mye langsommere enn annet fett. Dessuten er det billig å produsere. Det er bevist at transfett fremmer betennelser i blodåreveggen, og dermed utvikling av hjerte- og karsykdommer. Forskning viser at transfett øker det dårlige kolesterolet og senke det gode kolesterolet. I tillegg øker transfett risikoen for kreft.

• Transfett er oppvarmet plantefett blandet med nikkel og hydrogen. Transfett finnes både i flytende og i fast form.

• Oppvarmingsprosessen gjør at fettet harskner mye langsommere enn annet fett. Dessuten er det billig å produsere.

• Transfett er bevist å fremme betennelser i blodåreveggen, og dermed utvikling av hjerte- og karsykdommer.

• Forskning viser at transfett øker det dårlige kolesterolet og senke det gode kolesterolet. I tillegg øker transfett risikoen for kreft

Støre ber de gamle hjelpe de eldre. Aftenposten 19. april 2013. Lederartikkel v/ Tine Dommerud.

Ifølge Jonas Gahr Støre ligger Norge på verdenstoppen i frivillighet. Det vil han utnytte i eldreomsorgen. Helse- og omsorgsministeren legger i dag frem stortingsmeldingen: Morgendagens omsorg. Et av hovedtrekkene i meldingen er å samarbeide med frivillige i langt større grad enn i dag. Støre ønsker også å rekruttere flere og inviterer unge pensjonister og andre som er aktive i frivillige organisasjoner, til å møte eldre hjemme og på institusjoner. - Frivillighet er en viktig ressurs. Jeg ønsker å sette samarbeidet mellom frivillige og kommunene i bedre system, sier Støre.

115 000 årsverk. Man regner med at frivillig arbeid i dag utgjør 115 000 årsverk. Bare 10 prosent av den norske frivilligheten skjer innen omsorssektoren, selv om Støre viser til at mange av disse deltar allerede i besøkstjeneste, i ungdomsarbeid, og noen allerede på kommunale institusjoner. Jonas Gahr Støre mener det er både behov og muligheter for å samarbeide med frivillige også for å styrke livskvaliteten for de eldste.

Ensomhet og passivitet. NHO frykter at Arbeiderpartiet vil «belønne» offentlig ansatte for at de ikke er med på det store pensjonsforliket.

- Vi vil se nærmere på støtte til utviklingen av ulike former for eldre og seniorsenter. Dette er tiltak som forebygger ensomhet og passivitet. Eldresentrene når svært mange og utløser en betydelig frivillig innsats på lokalt plan, sier Støre. Statsråden besøkte nylig Ammerudhjemmet, som samarbeider aktivt med frivillige. Der møtte han en eldre kvinne som alltid har hatt glede av musikk, og som sammen med frivillige kan fortsette å dyrke denne hobbyen.

- Det handler om å gi eldre et meningsfylt og sosialt liv, med gode møteplasser, slik de har hatt gjennom et langt liv i lokalmiljøet, sier Støre og trekker frem at de ansatte ved Ammerudhjemmet alltid spør nye beboere: Hva slags liv har du levd? Svaret på det spørsmålet gir gode føringer for god omsorg.

Fortjener ros, ikke ris. Norsk idrett er avhengig av frivillig innsats. For å legge til rette for de frivillige, som fremdeles skal bidra ulønnet, ønsker Jonas Gahr Støre å støtte kommunene i å ansette frivillighetskoordinatorer. De skal koordinere, mobilisere og organisere frivillighetsarbeidet. Hans tanke er at de frivillige skal bidra til å berike livet til eldre, aktivisere og kople opp mot nærmiljøet. Støre erkjenner at arbeidet med å rekruttere frivillige ikke kommer av seg selv og vil hjelpe kommunene med styrke, rekruttere og veilede frivillige. Han forteller at et flertall av kommunene har meldt et behov for å samarbeide tettere med frivillige innenfor helse- og omsorgssektoren, men bare et mindretall av kommunene har satt dette i system.

Supplement. - Men det er viktig å presisere at de frivillige ikke skal ta over kommunens ansvar, og de frivillige skal supplere tilbudet til de eldste, men ikke erstatte noen ansatte, understreker Støre. - Det er mange oppgaver frivillige kan gjøre, kanskje gå tur med en dement, eller bare snakke med en som er alene, være medmenneske. Den frivillge kvaliteten og egenarten er unik og ulik private eller offentlige tilbud, fortsetter han. - Hvor avhengig er myndighetene av de frivillige for å tilby god alderdom?

Knapt noen reformer i Ap-program. Vi tar Norge videre. Det er mottoet for et Ap-program som knapt inneholder reformer. Jens Stoltenbergs parti vil fortsette i samme spor og videreføre den politikken de fører i dag. - I Norge har vi alltid hatt tradisjon for frivillig arbeid, og jeg tenker at vi er så heldige at vi kan satse på dette arbeidet videre. Jeg tror mange ønsker å bidra, og ved å ansette frivillighetskoordinatorer vil det bli enklere å organisere dette. - Er det i en erkjennelse av at helsepersonell ikke kan yte nok omsorg du ønsker de frivillige på banen? - Dette er en optimistisk melding som tar tak i mulighetene. Jeg tror de frivillige ønsker å bidra. De vil være med på å løfte kvalteten på den samlede omsorgen. Og en gyllen erfaring er at den frivillige er minst like tilfreds som den som mottar tilbudet.

Klarer ikke å bli enige om bioteknologi. Aftenposten 6. april 2013. Lederartikkel v/ Karen Tjernshaugen m/fl.

Sp-leder Liv Signe Navarsete, her på partiets landsmøte, har sammen med helseminister Jonas Gahr Støre forsøkt å finne en løsning på bioteknologi-striden i regjeringen. Nå er lovendringene som Ap og SV ønsket seg lagt på is. Statsministeren ga helseminister Jonas Gahr Støre (Ap) og Sp-leder Liv Signe Navarsete i oppdrag å knekke regjeringens bioteknologi-nøtt. Det har de ikke klart. - En seier, sier Navarsete. Arbeiderpartiet og Senterpartiet står knallhardt mot hverandre i flere betente spørsmål som egentlig skulle vært løst denne våren.

Etter mange måneders knallharde forhandlingsrunder innrømmer Regjeringen nå for første gang overfor Aftenposten at de ikke kommer til å fremme forslag for Stortinget om endringer i bioteknologiloven. - Selvsagt er det det. Vi er årsaken til at det ikke blir lagt frem noe, sier Navarsete. Hun roser Støre for jobben han har gjort, men sier imidlertid at det vanskelig for Sp å kompromisse på verdispørsmål.

- Vi mener det går en grense for hvor mye vi skal tukle med naturen. Disse sakene vekker stort engasjement i oss. Det berører oss dypere enn andre mange spørsmål. - Støre gir uttrykk for at Ap vil få gjennomslag i fremtiden? - Det må han ha lov å tro. Ap kan ha flertall med andre partier på dette. Jeg er fornøyd med situasjonen slik den er nå, sier hun.

Steilt mot hverandre. Da stortingsgruppene til Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet skulle se på spørsmålene om eggdonasjon, assistert befruktning for enslige og tidlig ultralyd i fjor høst, var det plent umulig å bli enige, og spørsmålet ble rett etter jul ble løftet opp til Statsministerens kontor for å løse floken.

Men også da partilederne Jens Stoltenberg (Ap), Liv Signe Navarsete (Sp) og Audun Lysbakken tok tak i problemene, var det umulig å komme til enighet.

Eggdonasjon kan bli lovlig i Norge. Spørsmålet om eggdonasjon bør bli lovlig i Norge skaper trøbbel både for den rødgrønne regjeringen og en eventuell ny, borgerlig regjering. Men det ligger an til flertall på Stortinget for å si ja. Til slutt ble tidligere i år gjort det opp til helseminister Jonas Gahr Støre (Ap) og Sp-leder Liv Signe Navarsete (Sp) å ta diskusjonen i havn.

Etter det Aftenposten erfarer, har de to regjeringstoppene stått steilt mot hverandre – og nå innrømmer Støre at det ikke kommer til å komme forslag til lovendringer fra Regjeringen. - Regjeringen fremmer politikk som tre partier står bak, og her er det ikke slik, selv om det er vel kjent hva Arbeiderpartiet mener, sier Støre til Aftenposten.

Startet i 2009. Han vil ikke garantere at det kommer en stortingsmelding. - På egnet måte vil regjeringen sikre at det kommer en gjennomgang av bioteknologiloven i denne perioden. I hvilken form vil jeg ikke si noe om nå, sier Støre. Flere godt informerte kilder tror heller ikke det vil komme noen stortingsmelding: Jo lengre tid som går før en løsning er på plass, jo større er sjansen for at alt droppes.

Manglende spørsmål. En spørreundersøkelse i 2010 viste at vi er positive til eggdonasjon, surrogati og gentesting. Kan vi stole på tallene? Stortinget ba Regjeringen om en evaluering av Bioteknologiloven allerede i 2004, og i 2008 slo daværende statssekretær Kari Henriksen (Ap) i Helsedepartementet fast at det ville komme året etter. Evalueringsarbeidet ble satt i gang sommeren 2009, og har nå vart i snart fire år.

Misnøye i Ap. For Arbeiderpartiet vil det bli et stort prestisjenederlag ikke å få gjennomslag for tre ting stortingsgruppen i august i fjor ga regjeringen en tydelig beskjed om å fikse. Ja til å oppheve forbudet mot eggdonasjon. Ja til å åpne for assistert befruktning for enslige. Ja til tidlig ultralyd i offentlig regi. Håkon Haugli, som er helsepolitisk talsmann for Arbeiderpartiet, er svært utålmodig etter å få gjennomslag for en liberalisering når det gjelder bruken av gen- og bioteknologi. Arbeiderpartiets stortingsgruppe har klare vedtak og en klar forventning om at disse utkvitteres av Regjeringen. For oss handler det om å hjelpe folk som ikke så lett får barn. Det er grunnleggende bra at folk får barn i Norge, og at de som trenger hjelp får det, sier Haugli til Aftenposten.

Uheldig med utsettelse. Senterpartiets landsstyre slo allerede i november i fjor fast at partiet ville si tre ganger nei til de vanskelige bioteknologi-sakene, og i løpet av helgen er det ventet at partiets høyeste organ, landsmøtet, vil si et like klart nei til alle tre sakene.

Sp vurderer dissens om bioteknologi. Ap og SV sier ja til eggdonasjon, tidlig ultralyd og assistert befruktning av enslige. Sp sier tydelig nei. Ingen ser kontruene av et kompromiss. SV er på linje med Ap og sier ja, men med en del forbehold når det gjelder innføring av tidlig ultralyd.

Surrogati-opprør i Senterpartiet: Stemmer imot sin egen regjering. Flere stortingsrepresentanter varsler at de vil stemme imot at surrogatikjøp i utlandet ikke skal straffes. Uenigheten er så stor at mye nå tyder på at selv ikke stortingsmeldingen regjeringen tidligere har lovet å gi Stortinget, kommer.

Sp-seier. - Dette er et område som ikke ligger i Soria Moria, og det er et område vi har ulikt syn på i Regjeringen. Derfor har vi valgt ikke å legge frem noe, sier Sp-leder Liv Signe Navarsete.

Assistert befruktning:

• I Norge kan assistert befruktning utføres på kvinner som er gift eller samboer med en mann eller kvinne.

• Enslige kvinner kan ikke få assistert befruktning i Norge.

• Heller ikke enslige menn eller homofile par kan få assistert befruktning i Norge fordi eggdonasjon og surrogatmorskap ikke er tillatt.

• Ap og SV vil åpne for assistert befruktning også for enslige, mens regjeringspartner Sp sier nei.

Eggdonasjon:

• Å ta egg av fra én kvinne, befrukte det, og sette det inn i en annen kvinnes livmor.

• Ikke tillatt i Norge i dag, men tillatt blant annet i Danmark og Sverige.

• Kvinnen som skal donere egg må først gjennom en hormonbehandling.

• Sæddonasjon, det vil si at sæd fra en donor brukes til å befrukte egg, er tillatt i Norge i dag, men donoren har ikke mulighet til å være anonym.

• Ap og SV vil oppheve forbudet mot eggdonasjon, mens Sp sier nei.

Tidlig ultralyd:

• I Norge tilbys gravide under 38 år i utgangspunktet kun én ultralyd i ca. uke 18. Tidlig ultralyd kan gis i tillegg når spesielle kriterier er oppfylt.

• Gravide kan også kjøpe ekstra ultralydundersøkelser på privatklinikker.

• Ved tidlig ultralyd rundt uke 10–12 kan blant annet indikasjon på Downs syndrom avdekkes.

• Sverige, Danmark og en rekke andre europeiske land tilbyr tidlig ultralyd til alle gravide.

• Ap vil tilby alle gravide tidlig ultralyd i offentlig regi. SV sier ja på bestemte vilkår. Sp sier nei.

Simpelt og urovekkende om prioritering ang. dyre medisiner. Aftenposten 17. mars 2013. Lederartikkel v/ Harald Stanghelle.

Debatten de to siste ukene om det offentlige skal betale for bruk av nye kreftlegemidler har vært svært urovekkende. Til tider har debatten forfalt til simpel sjikane av helsedirektør Bjørn Guldvog. Det er trist og det illustrerer at vi har langt igjen til helsemyndighetene har en bred, nødvendig ryggdekning i samfunet og i politikken for i visse tilfeller å si nei til svært dyr behandling. Før helgen gjorde helsedirektøren det kalrt at staten ikek vil betale for medisinene Ipilimumab mot føflkk-kreft og Abirateron mot prostatakreft. Begge ble vurdert for dyre og med for liten effekt. En grunn til den stive prisen, på opp mot en million kroner hvert år, var at Helsedirektoratet sa nei til å holde rabatterte priser hemmelige. Vi er bekymret for tonen i kritikken dette vedtaket utløste, og for hvor lett viktige prinsipper og ekte dilemmaer ble omgått av sentrale politikere og samfunnsaktører. Høyres nestleder Bent Høie omtalte innstillingen fra Guldvog som «helt absurd». Kreftforeningen mente helsedirektøren drev med «juks». Dagsavisens sjefredaktør Arne Strand kalte Guldvog «en gjerrig prinsipprytter». Og etter noen stormfulle dager sørget helseminister Jonas Gahr Støre (Ap) for at Ipilimumab nå blir bredttilgjengelig gjennom et fremårig forsknignsprosjekt.

En slik særbehanadlingav dette legemiddelent lsøer en politisk floke for Støre. Det er også gode nyheter for de rundt 100 pasientene som nå fatter et svært forståelig håp om at livet kan forlenges noen dyrebare måneder. For en liten andel av disse kan det vare opp mot to år. Vi er bekymret for at etsystem for gode prioriteringer i spesialisthelsetjenesten er blitt stt tilbake som følge av politisk unnfallenhet. Vi vil likevel understrke at Helsedirektoratet bare gjorde jobben sin da de sa nei. Helsedirektøren la, slik han bør gjøre, vekt på det generelle poenget atfraværav klare prioriteringer fører til urettferdighet ved at prestisjefag, sterke pasientorganisasjoner og kommersielle interesser ellers lettvint vinner på bekostning av svake grupper. Videre er han av Stortinget forpliktet til å vurdere at «kostnadene står i rimelig forhold til tiltakets effekt. Og de to aktuelle legemidlene koster betydlig mer for et vunnet leveår enn det helsemyndighetene normalt godtar i henhold til normene for slikt som er utviklet i Norge.

Vi mener dessuten helsedirektøren uten tvil har rett i sitt nei til hemmelige priser på rabatterte legemidler. Det ville redusere konkurranse, hindre ettersyn av helsetjenestens ressursbruk og øke sjansene for misbruk av offentlige ressurser. Det er oppsiktsvekkende at lederen av kontroll- og konstitusjonskomiteen Anders Ånundsen (Frp), av alle, ikke ser dette og omtaler Helsedirektoratets standpunkt som «helt håpløst». Det er heller ikke riktig, som mange kritikere har hevdet, at helsedirektøren har neglisjert rådet fra sin egen ekspertgruppe. Gruppen som i januar konkluderte med at det var medisinsk forsvarlig å ta i bruk Ipilimumab, avholdt seg helt fra å vurdere kostnadene. Den luksusen hadde ikke helsedirektøren, og den luksusen har ikke vi som samfunn fremover i møte med en sterk vekst i nye, dyre kreftlegemidler. Det politiske miljøet beso ikke denne prøven. Mange evnet ikke en gang å vedgå det smertefulle, men likevel åpenbare: At selv i verdens rikeste land kan ikke alle alltid få de dyreste legemidlene for å forlenge livet med noen måneder. Vi er bekymret for at det skjøre arbeidet med å utvikle et system for gode og forutsigbare prioriteringer i spesialisthelsetjensten er blitt satt tilbake som følge av denne politiske unnfallenheten.

Latterliggjør Jens Stoltenbergs eldreløfter. Aftenposten 18. mars 2013 v/ Lars M. Glomnes.

Jens Stoltenberg har løpt fra løftene sine i eldreomsorgen, sier Høyre-leder Erna Solberg. Høyre-lederen langer ut mot hvordan hun mener Stoltenbergs mål fra tidligere valgkamper stadig har blitt vannet ut. - At de så frimodig løper fra løftene sine, det hadde vi ikke trodd, sa Solberg i sin tale til sentralstyremøtet i Høyre mandag formiddag. For å underbygge påstanden peker hun på Arbeiderpartiets valgløfter fra 2007, 2009 og 2011. - De lovet først 12.000 nye plasser. Dette ble så til 12.000 nye og rehabiliterte plasser. Siden ble det tilskudd til 12.000 nye og rehabiliterte plasser, og så omsider tilsagn om tilskudd til 12.000 nye og rehabiliterte plasser, sier Solberg.

Harselerte med tabbe. Hun fortsatte med å vise til regjeringens pressemeldings-blemme om temaet fra 8. oktober i fjor, der det stod: «Det er veldig viktig å skrive «tilsagn om», og ikke bare tilskudd. Tilskuddet utbetales først når bygget står ferdig. Fra vi gir tilsagn til alle tilskudd utbetales går det 5 år. Vi vil aldri klare å gi tilskudd til 12.000 plasser, derfor «tilsagn om tilskudd til 12.000 plasser», stod det notert som en intern beskjed i en pressemelding som ved en feiltakelse ble publisert. - Dette løftet har åpenbart skapt mye forvirring, kommenterte Solberg.

- Høyres modell er dyrere og dårligere. Støre advarer mot Høyres planer for mer helse-privatisering. Høyre-lederen viste også til et løfte fra 2007 om en fast hjemmehjelp for eldre, og til Stoltenbergs løfte fra 2005-valgkampen, om at norske bassenger skulle fylles. - Det er det mange som ikke er, sier Solberg.

Liten skrift. - Mener du det er snakk om dårlig gjennomføringsevne, eller har Stoltenberg snakket mot bedre vitende? - Når de lover så mye, og kommer med liten skrift etterpå, så har de enten lovet mer enn de visste de kunne gjennomføre, eller ikke satt seg godt nok inn i hva som faktisk kreves fra starten av. Om det er snakk om det ene eller det andre, får de svare på, sier Solberg til Aftenposten. - Kommer du til å stå om noen år, slik du mener Stoltenberg står nå? - Vi forsøker å være moderate i det vi lover, og vite at vi kan gjennomføre ting. Det finnes ting vi vil komme til å la være å love, fordi vi ikke er sikre på om det kan gjennomføres, sier Solberg. Hun vil ikke garantere noe. - Det er sikkert punkter der jeg også vil møte meg selv i døra, for man kan ikke få til alt, sier Høyre-lederen.

Finpusser lyseblå profil. Egne løfter. Angrepet kom da Solberg la frem sine forslag til endringer i eldreomsorgenHøyre holder stø kurs i sitt nye partiprogram. Bare massiv velgerflukt eller akutt pengemangel kan rokke ved Solbergs moderate linje. * Eldre skal få velge hvem som skal komme hjem til dem for å hjelpe til i hverdagen. * Det skal være et mål at de som ønsker det skal få bo hjemme så lenge som mulig. * Høyre vil organisere arbeidshverdagen slik de ansatte og beboerne ønsker det, og vil åpne for fleksibel turnus dersom det er enighet på arbeidsplassen. * En aktiv alderdom er med på å gi en verdig alderdom. Vi vil at aktivitet skal være like viktig å prioritere som pleie.

Lover turnus-kamp. Hun brukte også dagen til å advare fagforeningene. Dersom de ikke går med på å la langsiktige dispensasjoner legge til rette for mer fleksible lokale turnuser der det er enighet, vil en borgerlig regjering endre arbeidsmiljøloven. - Dette er så viktig at vi må gjøre noe. For deler av omsorgssektoren er det nødvendig, hvis vi ikke kan komme til enighet. De må være klar over at vi vil ta dette på alvor, og får vi det ikke til på andre måter, må vi endre loven, sier Solberg. I dag kan arbeidsgivere og arbeidstakere lokalt bli enige om turnus, og få ett års dispensasjon fra arbeidstakerorganisasjonene sentralt. LO-leder Roar Flåthen har tidligere vært svært negativ til en slik liberalisering, men det biter ikke på Solberg. - Vi trenger mer stabilitet, sier hun. - Du vil ha en fireårsdispensasjon? - Ja, eller lengre.

Faren er dødssyk på grunn av sykehustabbe. Aftenposten 17. mars 2013 v/ Mathias Vedeler.

Nå begrenses erstatningsbeløpet fordi han ikke har lenge igjen å leve. Begrunnelse: Norsk Pasientskadeerstatning regner ikke med at han vil leve mer enn i tre år. En tabbe på sykehuset koster «David» livet. Nå får Ronny Johnsens far lav erstatning fordi Norsk Pasientskadeerstatninger regner med at han snart skal dø av kreft. Kravet til hans kreftsyke far var 1,5 millioner kroner, mens tilbudet fra Pasientskadeerstatningen var kr. 181.000. I dag har kreften spredt seg til vitale organer, og han har fått vite av legene at han kommer til å dø. Hvis han hadde blitt utredet da han skulle, ville han sannsynligvis blitt frisk, ifølge sakkyndige. Jeg tar dette som en grov fornærmelse. Det er et beløp som er så lite at det er mer en provokasjon enn det er til hjelp for min far, hvis du ser det i sammenheng med saken og feilen som har skjedd, sier Davids sønn, 37 år gamle Ronny Johnsen. Han er rasende både på sykehuset som har gjort feilen også på loven, som gjør det mulig å gi faren erstatning for en kort periode (tre år) og ikke for en lengre periode i frykt for å gi skadelidte overkompensasjon. Når de har påført ham så store helseskader at han mister muligheten til et øknomisk verdig liv i de tre årene som NPE gir erstatning for, er det minste han kan kreve en helt ordinær gjennomsnittslønn for de tre årene, sier Johnsen. De 181.000 er erstatning for «tapt livsutføldelse». Årsaken til at erstatningsutmåling ble såvidt lav er knyttet til at David er selvstendig næringsdrivende og ikke godt nok kunne sannsynliggjøre inntekstmuligheter og tap av disse. Ronny Johnsen mener at David burde få minst 1,5 millioner kroner,og han vil kreve at dette utbetales direkte av Vestre Viken helseforetak, som har ansvaret for Drammen sykehus der feilen skjedde. David ble offer for en datafeil ved Drammen sykkehus. Fra dataproblemet først ble oppdaget, gikk det over halvannet år før helsevesenet skjønte alvoret, og David forble «glemt» av sykehuset. NPE sier de har fulgt lovverket. Det er en forferdelig situasjon denne pasienten er blitt satt i. Vi tilstreber derfor, innenforde muligheter lovverket gir oss, å ta menneskelige hensyn. Det er Stortinget som må vurdere eventuelle endringer i erstatningslovgivningen, skriver avdelingsdirektør i Norsk Pasientskadeerstatning, Anne-Mette Gulaker. Halfdan Aass, fagdirektør i Vestre viken helseforetak, sier at de igjen ønsker å beklage saken dypt, og at de har stor forståelse for «familiens fortvilte situasjon». Når det gjelder erstatning for pasientskader, behandles disse av NPE for alle helseforetak. Det er i dette systemet en ankemulighet dersom man er uenig i utfallet, sier Aas. Førsteamanuensis Morten Kjelland beskriver lovbestemmelsen som gir David betaling i perioder, som «relativ hard». Man befinner seg i et vanskelig og sensitivt grensesnitt t mellom juss, medisin og etikk. Kjelland påpeker at saken kan utfordre folks alminnelige rettsfølelse. Antall erstatningssaker mottatt hos NPE øker. I 2012 var det 4500, mens det i 2007 var 3087 saker. Rundt en tredjedel får medhold av saker som fremmes for NPE.

Kampen om det gode eldrelivet. Dagsavisen 15. mars 2013 v/ Tom Henry Vestreng.

SMARTHUS: Kampen Omsorg+ er mye mer enn et omsorgssenter for eldre. Her styres det meste av høyteknologi, og gir beboerne muligheten til et bedre og enklere liv.

• • Kampen om det gode eldrelivet

Hvis du ønsker å vite hvorfor helsevesenet koster så mye i dette landet, bør du se på innslaget fra USA, hvor omtrent 10 prosent av alle helseutgifter går til unødvendige tester og behandlinger. En stor del av dette finansieres jo gjennom skattebetalerenes midler.

Høyre vil ha 48-timers garanti for diagnostisering. NTB-melding i Aftenposten 26. januar 2013.

Høyre vil at det skal gå maks 48 timer fra du fatter mistanke om en sykdom til du er i gang med å få en diagnose. Fredag lovte Nikolai Astrup i Oslo Høyres årsmøte at dersom Høyre kommer i regjering skal dette gjennomføres. Bakgrunnen for lovnaden er en kø med 300.000 nordmenn som venter på sykehusbehandling, hvorav mange venter på å få stilt en diagnose. - Ikke alle får stilt diagnose tidlig nok. Ikke alle er like handlekraftige eller har råd til å kjøpe seg ut av køen. Vi kan ikke ha et system som er basert på at noen kan betale for svar, mens andre ikke kan det, sier Astrup som viser til Danmark hvor ingen må vente lenger enn to døgn fra mistanken om kreft oppstår til diagnostisering starter. - Med Høyre i regjering skal ingen måtte vente lenger enn to dager, og alle skal være i gang med diagnostisering innen 48 timer. Og behandlingen skal selvfølgelig være betalt av det offentlige, lover han.

Nordmenn blant de sunneste og går sjeldnere til legen. Aftenposten 26. januar 2013 v/ Tine Dommerud.

Nordmenn går ikke like ofte til legen som andre europeere. Nordmenn går i gjennomsnitt 5,2 ganger til legen per år. Snittet er 6,3 konsultasjoner per person i de andre europeiske landene. Det viser en rapport fra i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). - Sverige og Finland har riktignok færre konsultasjoner enn oss, men det skyldes sannsynligvis at sykepleiere i disse landene tar seg av flere av konsultasjoner i primærhelsetjenesten enn det som er vanlig i de andre europeiske OECD-landene, sier Anne Karin Lindahl til forskning.no Hun er avdelingsdirektør ved Kunnskapssenteret. OECD-rapporten inneholder sammenliknbare data fra 35 europeiske land.

Norge gjør det bedre på alle indikatorer om befolkningens helsetilstand. Det gjelder forventet levealder, selvoppfattet helsetilstand, forekomst av diabetes og aids og dødelighet på grunn av hjertesykdom, hjerneslag, kreft og trafikkulykker.

Flere fødselsskader. I tillegg har Norge størst nedgang i antall pasienter som dør på sykehus på grunn av hjerneslag. Også overlevelse etter fem år ved brystkreft, livmorhalskreft, tykktarmskreft og endetarmskreft er Norge godt over det europeiske OECD-gjennomsnittet. Når det gjelder fødselsskader, skårer Norge litt dårligere enn gjennomsnittet av alle europeiske OECD-land for normalfødsler, men bedre enn snittet for kvinner som har kompliserte fødsler.

Mest penger, men lavere vekst. Norge og Sveits er de to europeiske OECD-landene som bruker mest penger på helsetjenester når man justerer for kjøpekraft. Norge plasserer seg litt over gjennomsnittet for helsetjenestenes prosentvise andel av totalt brutto nasjonalprodukt med sine 9,4 prosent mot 9,0 prosent for EU-landene i OECD. I perioden 2000-2009 har norske helseutgifter hatt lavere årlig vekst enn gjennomsnittet for alle europeiske OECD-land. Veksten har vært på henholdsvis 2,9 og 4,6 prosent.

Minst støtte til piller. Når helseutgiftene fordeles mellom ulike typer tjenester, skiller Norge seg ut fra andre europeiske OECD-land på to områder: Norge har høyest andel av helseutgifter til langtidsbehandling, og den laveste andelen til legemidler og medisinsktekniske hjelpemidler. Norge, Sverige og Danmark har få sengeplasser, og klart færre enn det europeiske OECD-gjennomsnittet. Liggetiden i de skandinaviske landene er også blant de korteste i Europa. Health at a Glance er en rapportserie fra OECD som utgis annethvert år for samtlige OECD- land. Rapporten fra 2012 sammenlikner helsetilstand, helsevaner og helsesystemenes struktur, prosesser og resultater i de europeiske OECD-landene.

iDoctor: Kan en SmartTelefon være fremtidens "medisin"? TNBC News (Rock Center) 10. februar 2013.

Dr. Eric Topol har en resepten som kan forbedre hele din families helsekontroll samtidig som den gjør medisinsk behandling billigere. Som en av verdens fremste kardiologer hevder han at nøkkelen er SmartTelefonen. Topol har blitt den fremste eksperten på den eksplosive utviklingen innen trådløs medisin.

Dr. Nancy Snyderman rapporterer.

"iDoctor: Could a smartphome be the future of medicine"

http://video.msnbc.msn.com/rock-center/50582822#50582822

Samhandlingsverktøyet for offentlig system-integrasjon/engineering CAM-Templating er nå et EU-tilknyttet prosjekt. European Commission 15. januar 2013.