EPR-forum prosjektet: "Mulighetenes Eldreomsorg"

Litt om EPR-forum sitt Sosiale Entreprenørskap i Fellesskapets regi:

Sosialt entreprenørskap er å introdusere nye løsninger på sosiale problemer og gjøre disse løsningene tilgjengelige for flest mulig gjennom åpne nøytrale "not-for prfit" organisasjoner som søker mekanismer for felles og internasjonale samkjørings- og integrasjons-regler. Som alt entreprenørskap er sosialt entreprenørskap først og fremst handling og har lite med politikk å gjøre. Det som gjør sosialt entreprenørskap mer «politisk» er at i en velferdsstat som Norge så kommer det ofte i berøring med offentlige myndigheter. Og da er det utrolig viktig å skille det offentliges forvaltnings-rolle og næringslivs-rolle.

Noen hevder at det er et demokratisk problem at organisasjoner som oss gjennom OASIS og EPR-forum ønsker å bidra til at sosiale entreprenører kan løse problemer velferdsstaten sliter med. Vi betrakter de sosiale utfordringene fra sidelinjen og kan ikke vente lenger på at det offentlige selv skal finne løsningene. Mange av oss har ikke et langt nok liv igjen til å vente på disse løsningene. De som opplever utfordringene i dagens helse-Norge har enda mindre tid. I mangel av offentlige løsninger presser det seg frem initiativ fra mange som har jobbet med samhandlings-problematikk og IT-integrasjon sammen med "beste praksis" av prosesser og rutiner. Vi i EPR-forum og gjennom OASIS representerer et slikt initiativ for nye løsninger der hvor det offentlige så langt er kommet til kort.

Politikerne og byråkratene ønsker løsningene, men det viser seg stadig at de dessverre ikke vet hvordan og derfor overlater det til markedskreftene alene.

Næringsdepartementet har annonsert en studie for å vurdere potensialet for bruken av sosialt entreprenørskap i Norge. Den anerkjennelsen og positive holdningen som ligger i disse utsagnene og initiativene er oppmuntrende. Men det er ikke først og fremst utformingen, men utførelsen av politikken som i dag bremser fremveksten av nye sosiale løsninger. Samhandlingsreformen blir bare tomme ord hvis man ikke vet hvorledes den skal realiseres.

Det bør også presiseres at Sosialt Entreprenørskap kommer ikke i stedet for offentlige, ideelle eller private organisasjoners løsninger. Det er et ingenmannsland, eller kanskje bedre et «allemannsland», hvor den offentlige, ideelle og private sfære overlapper hverandre. I dette området hvor alle de tre sektorene kjenner at de kommer til kort, kan de sosiale entreprenørene finne nye løsninger ved å kombinere nye og eksisterende metoder. Ansvaret til det offentlige, motivasjonen til de ideelle, og effektiviteten til det private må utnyttes ved å legge til en ny idé eller metode på toppen som kan gjøre enorm forskjell for mennesker som hittil ikke har blitt sett eller nådd.

Dagens statlige støtte til entreprenører går primært til de som er forretningsorienterte med tradisjonelle mål og markeder. Innovasjon Norge bør gjøre et nytt forsøk på å finne en ordning som inkluderer de som også har sosiale mål. Mens vi venter på det, kan flere organisasjoner bistå med det de er gode på, litt startfinansiering og råd om forretningsutvikling.

En annen utfordring er anbudsreglene i det offentlige. Disse reglene er laget for å fremme kvalitet og prisgunstige tilbud, men for å unngå å ta risiko på helt nye løsninger, velges ofte veletablerte tilbydere. Med dagens manglende måling av effekt risikerer vi at kvalitet og pris ikke sier noe om de sosiale resultatene man får. Nye tilbud som virker strålende vil dermed lett kunne tape for etablerte som ikke virker like godt.

Det foregår allerede mange forsøk på sosial innovasjon i det offentlige. Vi blir gjerne opprette et laboratorium, med uttesting av effekter og utrulling av resultater. Og det uten at Nav, Sykehus, Sykehjem, Barnevernet, Rusomsorgen, Skolen eller andre får ukvemsord hvis det ikke fungerer.

EPR-forum med sitt Sosiale Entreprenørskap har satset og satser på å gjøre de store endringer for mange enkeltmennesker.

Vår påstand er at samfunnet begår en mye større risiko ved ikke å prøve disse sosiale åpne plattformbaserte felleskapsløsninger som igjen kan resultere i nye velfungerende kommersielle løsninger.

Mulighetenes Eldreomsorg

Prosjekttittel:

Utredning av standardiserte metoder ved bruk av velferds-teknologi som kan tas i bruk for å kunne møte positivt den kommende eldrebølgen, innen feltet aldring og demens. Dette for å skape bedre samhandling mellom tjenesteyter, tjenestemottaker og tjenestemottakers sosiale nettverk.

Introduksjon:

Distribuerte helsejournaler, medisinsk utstyr, sensorer og varslere samt videokonferanseutstyr muliggjør at både leger, sykepleiere og annet helsepersonell på en hensiktsmessig måte kan dele de samme pasientopplysninger. Konkret betyr det at tjenestemottakers lege ved hjelp av videokonferanseutstyr og avlesning av medisinsk utstyr i boligen eller kroppssensorer på personen kan undersøke pasienten, stille diagnose og effektuere et individuelt tilpasset behandlingsopplegg.

Slike standardiserte teknologiske metoder gir mulighet for å viske ut det tradisjonelle skillet (fragmentering) mellom tjenesteutøverens spesifikke fagorientering samt det sosiale nettverket til tjenestemottaker.

Nye mulige strukturelle endringer i pleie og omsorgstjenestene innebærer at selve behandlingsbegrepet må endres. Behandlingsopplegget må skifte fra periodisk omsorg til autonomt/kontinuelig omsorg ivaretatt av samarbeidende team hvor fokuset er knyttet til interaksjon mellom mennesker og den moderne velferds-teknologien.

Se illustrasjone "Omsorgsbehov & Omsorgsnivåer" og "Kostnader pr dag for basis rom og sykepleie" under.

Illustrasjoner:

I stedet for bare å ha fokus på tjenesteutøver så vil fokus også være på den velinformerte tjenestemottaker og/eller dennes nettverk. Autoriserte helsearbeidere samt tjenestemottaker med sitt nettverk vil ha tilgang til de nødvendige delte distribuerte elektronisk helsejournaler i sanntid.

Det offentlige trenger felles "kjøreregler" for å kunne samhandle:

Det må stilles krav til uavhengighet (interoperabilitet) i en samkjørende offentlig overbygning. Her må felles kjøreregler benyttes. Det kan ikke benyttes "Iåste" (proprietære) data-regimer i offentlige overbygningen hvis det skal bli fair konkurranse mellom de tilknyttede dataløsninger.

Dagens globalisering krever internasjonale "åpne" og tjenesterelaterte standarder for samhandling og samkjøring.

Internasjonale standardiserte kjøreregler er en forutsetning for at formålet med Samhandlingsreformen skal kunne imøtekommes.

En tydelig analogi til IKT-infrastruktur er veinettet:

"Hvorledes hadde det vært å kjøre bil hvis hver enkelt bilprodusent hadde laget sine egne trafikkregler som benyttes på et felles veinett ?"

( Se fig Morgendagens trafikklys?)

Dagens samkjøring i IKT-verdenen representerer akkurat et slikt anarki hvor det kun er den sterkestes rett som gjelder fordi Fellesskapssamfunnet frem til nå har sviktet og ikke har vært i stand til å lage felles ”kjøreregler” ( "åpne" standarder).

Tjenesteorientert arkitektur er et ”moteord” i dataverdenen som ofte misbrukes. Arkitektur som bygger på "felles kjøreregler" og anvendelse av ny Web services modellering i sann tid må anvendes til samfunnets beste. Forprosjektet skal vise et eksempel på en virkelig tjenesteorientert arkitektur med åpne "kjøreregler" med standardiserte og igjenbrukbare funksjons-modeller med formål å organisere og administrere tjenestene under et felles, åpent og felles regelstyrt regime.

BREDBÅNDSUTBYGGING:

Er vi i stand til å lære av tidligere manglende standardisering ?

Kaos av kommunikasjonskabler på 1930-tallet i New York:

( Dagens Bredbånds-infrastruktur går i samme retning ) Dagens kaos av forskjellige koblingskontakter

Eller må vi gjøre nye feil ?

Morgendagens trafikklys ?

Prosjektets Hovedmål og Delmål:

Forprosjektet skal vise hvordan velferds-teknologiske løsninger muliggjør og forbedrer både tjenestekvalitet og økonomi i pleie- og omsorgstjenestene av eldre og demente på tvers av profesjonsgrupper og behandlingssteder( både hjemme og på institusjoner). Denne type pleie og omsorg kan håndteres betydelig mer hensiktsmessig gjennom nye internasjonale standardiserte metoder under begrepet ”Overbygningsbasert TEMPLATING”.

Templat-begrepet:

Med et TEMPLAT forstås Brukerkontroll gjennom prosesser-bare STYREKORT som håndterer informasjon og logikk i underliggende fag- og ekspertsystemer. En TEMPLAT-analogi er dashbordet i bilen som gir muligheter til å styre og påvirke tilstander for bilen uten å ha kjennskap til motor, mekanikk, elektronikk mm som er skjult for bruker. Det er også viktig å forstå at Templatet benyttes i sann tid, mens de tjenesteutøvende menneskene er i selve arbeidsprosessen. Et TEMPLAT/STYREKORT er XML-definert og er bygget på standardiserte byggekloss-elementer/objekter definert under EPR-eDevice og EPR-eFolder standardene.

Se EPR-eDevice sine Templat-byggestener her:

Node-objektene i EPR-eDevice standarden er basisen i TEMPLATENE: EPR-eDevice standardens Templat-OBJEKTER:

Med slik standardisert TEMPLATING oppnås sanntids-løsninger med informasjonsteknologisk samhandling, integrasjon og samkjøring på dagens Internett-baserte infrastrukturer. Dette gir blant annet mulighet for automatisk varsling og respons til profesjonelle tjenesteutøvere både i regi av offentlige og private tjenestetilbydere i nært samarbeid med tjenestemottakerens sosiale nettverket.

Selve Templatingen består av 2 nivåer:

1. Definere gjenbrukbare TEMPLATER med individuelle kjøreregler for avvikshåndtering med tanke på arbeidsrutiner og respons . Avvikshåndtering vurderes utfra grenseverdier fra omgivelses- og kropps-sensorer.(Scenario Composing)
2. Prossessering av definerte TEMPLATER i en SAMKJØRENDE Overbygningsportal.(Scenario Sheduling)

Forprosjektet skal ta for seg samarbeidsprinsipper for morgendagens eldre innenfor feltet ALDRING & DEMENS ved å forberede realisering av tjenestedrevet TEMPLATING. Samarbeidsprinsippene innen de helse- og velferdsdrevne arbeidsprosessene skal inkludere metoder som kan benyttes både av det OFFENTLIGE og PRIVATE samt inkludere de FAMILIE-ansvarlige tilknytningene.

EPR-forum har fokus på 3 mål i tidsmessig rekkefølge:

1. Data-BUSs-interoperabilitet i Omgivelsesteknologi
2. TEMPLATING nivå 1: EPR-eDevice engine
3. TEMPLATING nivå 2: EPR-eFolder engine

Dette forprosjekt tar for seg forberedelse til spesifisering av mål 2 og 3 med fokus på ett Templat-eksempel.

Det primære Hovedprosjektet vil være å lage EPR-eDevice og EPR-eFolder engines.

EPR-eDevice håndterer interfacingen til OMSORGSTEKNOLOGI

EPR-eFolder håndterer en mappe-organisering av TEMPLAT-registre for gjenbruk

Noen Templat-eksempler:

1. Sporing av dement:

2. Fall/Bevegelse av dement: