Helsepolitiske Nyheter 2012

Lenke 2020 Lenke 2019 Lenke 2018 Lenke 2017 Lenke 2016 Lenke 2015 Lenke 2014 Lenke 2013 Lenke 2012 Lenke 2011 Lenke 2010 Lenke 2009 og tidligere

Helsepolitiske Nyheter 2012:

Vi har kontaktet dem som kunne gitt Cathrine en bedre barndom. Bergens Tidende 8. desember 2012 v/ Ingrid Fredriksen og Ingunn Røren.

Det er nyttårsaften,snart blir det år 2000. Hjemme er det full nyttårsfest. Tiåringen tar på seg mørke klær og går stille ut. I en krapp sving legger hun seg i veibanen, med ansiktet ned i asfalten. Hun er usynlig. Så venter hun på at en bil skal kjøre over henne. Cathrine Langfjell Torsvik er ti år og utslitt. Hele dagen har hun kjent på at dette blir hennes siste dag. Hun må ta vare på mamma, på seg selv, handle mat, komme seg på skolen, passe på at det ikke begynner å brenne når mamma sovner med sigaretten i hånden. Mamma, som egentlig er så god, forsvinner mer og mer inn i pillerusen. Pappa, som pleide å løfte henne høyt opp og tulle med henne, er nesten aldri hjemme. Nå er det Cathrine og storesøsteren som må passe på alt. Cathrine orker ikke mer. Hvem visste hvordan Cathrine hadde det hjemme? Hvem kunne ha gjort noe? Hvorfor får ikke barnevernet på Askøy vite noe om jenten som må ordne opp selv mens mamma ligger sløv og ruset på sofaen? Oppveksten hennes er historien om noen som visste, noen som så tegn de ikke tolket. Ingen sa noe. Det er mange som må ha visst at noe var alvorlig galt hjemme hos oss, sier Cathrine. Ifølge loven har alle voksne et ansvar for å melde fra om barn de er bekymret for. Helsepersonell og lærere har plikt til å varsle når de mistenker omsorgssvikt. Cathrine gjør alt hun kan for å skjule forholdene hjemme. Minst én voksen kjenner til situasjonen, men sier aldri fra. Les resten av artikkelen her.

Mot en ny ledelseskultur i offentlig sektor. Tfnl 30. oktober 2012 v/ Knut Braaten.

Etter Gjørv-kommisjonen er det ikke lenger mulig å være uenig i at offentlig sektor er overstyrt og underledet, sa Spekters Lars Haukaas på torsdagens frokostmøte til Akademikerne, Psykologforeningen og Legeforeningen. Styrket medisin ledelse er et av Legeforeningens satsningsområder. Offentlig sektor er truet av for mange systemkrav. Resultatet blir ledere som i frykt for represalier ikke tør ta beslutninger. Vi må snu pyramidene, sa Legeforeningens president Hege Gjessing. Hun pekte på betydningen av å gi mer makt og ansvar til dem som arbeider nær pasientene, og hun minnet om at det er 15 år siden det kom en offentlig utredning som tok for seg ledelse i sykehus. Et anbefalt mål var blant annet å slanke byråkratiet. Men utviklingen har gått i motsatt retning. Av i alt 12335 nye årsverk i spesialisthelsetjenesten siden sykehusreformen ble innført i 2002, er 6145 ikke-medisinske stillinger. Les artikkel.

Tunge psykiatri-pasienter ruser seg fritt i sykehusboliger. Dagbladet 28. oktober 2012 v/ H. Hustadnes og H. Lillegård.

Narkomisbruket florerer. Livredde pleiere ved Strandveien Boliger i Asker føler seg maktesløse overfor utstrakt narko-misbruk, blant beboere med tunge psykiatriske diagnoser som paranoid schizofreni. Pleierne nektes å tilkalle politiet, hvis det ikke står om liv og helse. Blant beboerne er det folk som har angrepet personalet, og som har figurert i mediene i grove volds- og narkotika-saker. Nå har flere ansatte slått alarm om forholdene. De har innført et slags «rusamnesti». Beboerne bruker stoffer som de vil, vi nektes å melde det til politiet, og vi er til og med pålagt å rydde opp brukerutstyret etter dem, sier en ansatt Dagbladet har snakket med. IKKE RIGID: - Hvis pleierne skulle ha en for rigid holdning til rusmisbruk hos brukerne, vil mange kunne miste plassen sin og igjen stå i fare for å havne på lukket avdeling, sier avdelings-psykolog John Vegard Leinslie. Les mer.

Direktør Bente Mikkelsen innrømmer svikt. Dagens Medisin 23. oktober 2012 v/ Anne Grete Storvik.

Nå innrømmer Helse Sør-Øst-direktøren at fusjonsprosessen burde vært planlagt og gjennomført bedre.- De ansatte har måttet bære byrden, sier direktøren. Innrømmelsen fra Bente Mikkelsen, direktør for Helse Sør-Øst (HSØ), kommer i forbindelse med tertialrapporten som onsdag blir lagt fram i HSØs styremøte. Mikkelsen innrømmer også at de ansatte har måttet bære byrden ved de manglene som har vært. Kunne vært planlagt bedre. Hvordan utvidelsen av opptaksområdet til Ahus fra 1.januar i fjor har vært håndtert har fått massiv kritikk: Som et ledd i hovedstadsprosessen overtok Ahus ansvar for et pasientgrunnlag på 160.000 mennesker fra Oslo universitetssykehus (OUS). – Det er sikkert at overføringen av ansvaret for befolkningen mellom de to sykehusene kunne vært planlagt og gjennomført bedre, og at de ansatte har i stor grad måttet bære byrden ved manglene som har vært, sier Mikkelsen. Det er flere ganger blitt reist spørsmål ved om ansatte og pasienter er godt ivaretatt gjennom alle endringene som er gjennomført i hovedstadsområdet. I ettertid er det lett å se at planleggingen og gjennomføringen av omstillingen i hovestadsområdet har medført store endringer for mange ansatte i hverdagen, og dermed at forberedelsene og gjennomføringen har hatt svakheter, skriver Mikkelsen. Legeforeningen: - Ny informasjonsstrategi? I forberedelsene til etableringen av Oslo Universitetssykehus HF, kan vi konstatere at Helse Sør-Øst RHF undervurderte kompleksiteten i sammenslåingen. Helse Sør-Øst RHF både har og tar ansvar for at omstillingen ble mer krevende for de ansatte enn forutsett, sier Mikkelsen. Hege Gjessing, Legeforeningens president, sier til Dagens Medisin at innrømmelsen kommer litt seint: Støre har nettopp sagt på TV at det er ting i prosessen som ikke er bra. Vi i Legeforeningen er glade for at han har erkjent utfordringene. Og nå kommer Mikkelsen i etterkant og sier det samme. Hun er litt seint ut, for å si det sånn, sier Gjessing, og legger til: Vi får på en måte inntrykk av at de har laget en ny informasjonsstrategi. Tungt for Ahus-ansatte. Ansatte ved Ahus fortalte nylig til Dagens Medisin at medieoppslagene rundt fjorårets bemanningsproblemer, samt om flere dødsfall og feil ved Ahus går hardt inn på de ansatte ved sykehuset. Nylig kom en revisjonsrapport for helseforetakene i Helse Sør-Øst som avdekker svikt og mangler som i flere tilfeller har påvirket behandlingen og kan ha gjort pasienter sykere. Den for alle foretakene i HSØ nedslående rapporten og flere andre saker, har bidratt til å skape usikkerhet rundt pasientsikkreheten, mener Mikkelsen. I september trakk styreleder i Ahus, Leif Frode Onarheim seg, etter dødsfall, pasientskader og bemanningsproblemene ved Ahus.

31-åring døde etter keisersnitt på Ahus. Aftenposten 21. oktober 2012 v/ Tine Dommerud.

Ann Kristin Aas fikk en velskapt jente etter keisersnitt for to år siden. Fire dager etter inngrepet døde den nybakte moren. Ann Kristin Aas var nesten syv måneder på vei da hun i august 2010 ble lagt inn på Ahus med smerter i magen. 31. august ble datteren hun forløst med keisersnitt. Fire dager senere døde Ann Kristin Aas etter komplikasjoner som følge av keisersnittet og blodtap. Nå slår Helsetilsynet, ved Fylkesmannen i Oslo og Akershus, fast at Ahus brøt loven og forsvarlighetskravet i forbindelse med fødselen. At noe var galt, ble antydet allerede da Ann Kristin Aas bare var seks uker på vei. Hun var da til undersøkelse ved Ahus fordi hun hadde blødninger og smerter. Legene var bekymret for en tilstand der morkaken graver seg inn og forbi livmoren. Dette er farlig når barnet blir født fordi det oppstår store sår der morkaken har vært festet, og det blør voldsomt. Dette er en komplikasjon som kan skje hos kvinner som har tatt keisersnitt tidligere. Men da det nærmet seg fødselen, var det ingen som grep fatt i denne informasjonen. Les hele artikkelen her.

Slik gikk det da Knut Nærum besøkte privat helsetjeneste. Dagbladet 20. oktober 2012 v/ Knut Nærum.

Les hans rapport fra en kald skulder. Jeg skriver denne teksten i økter på tjue minutter med ti minutter pause. Ideelt sett tar jeg også en timinutters pause med ispose på venstre skulder, helst med ikke mer enn seksti minutters mellomrom. Grunnen til dette er at jeg har tastet på meg en betent muskel som i verste fall kan utvikle seg til frozen shoulder - en tilstand hvor det er vanskelig å ta på seg jakke uten hjelp. For å bekrefte denne diagnosen og utelukke et par andre har jeg vært gjennom en MR-skanning, den hvor man legger mesteparten av kroppen inn i et stort, hvitt rør og blir fotografert tvers gjennom og føler seg som science fiction. Da jeg i september kontaktet det offentlige helsevesenet, som jeg er en prinsipiell tilhenger av, for å be om MR, fikk jeg til svar at jeg ikke kunne ta plass i røret før jul. Derimot kunne jeg få samme undersøkelse foretatt på rappen på et privat institutt for 2200 kroner. Siden jeg er så heldig at jeg har råd, kastet jeg meg ut i det private, som jeg egentlig er mot. Denne beslutningen førte til en politisk debatt med meg selv: «Kan jeg, som mener helsevesenet bør være offentlig, kjøpe private helsetjenester? Er ikke dette å undergrave fellesskapet?». Denne debatten vant jeg, med følgende argumenter: 1) Jobben min består i hovedsak av å skrive, og hvis jeg bare kan bruke den ene hånda, vil arbeidsevnen bli drastisk redusert. Ti minutters pause her. Da vil jeg heller ikke kunne bidra med skatt til fellesskapet. I verste tilfelle - fullt klar over at jeg tar i litt nå - blir jeg ufør og dermed avhengig av offentlige ytelser. I denne sammenhengen ser jeg bort fra at mesteparten av min inntekt kommer fra TV-lisensen, som er en form for skatt, og at inntekten min dermed kommer fra fellesskapet. Jeg var villig til å ta noen argumentmessige snarveier for å vinne debatten. Jobb er jobb, tenkte jeg, og er vi ikke egentlig alle offentlig ansatte? 2) Hvis jeg kjøper meg ut av køen, blir det kortere kø for de som ikke har råd til private løsninger. På samme måte som det blir bedre plass på Tøyenbadet for hver riking som bygger basseng i hagen. 2) Hvis jeg kjøper meg ut av køen, blir det kortere kø for de som ikke har råd til private løsninger. På samme måte som det blir bedre plass på Tøyenbadet for hver riking som bygger basseng i hagen.

Slik hadde det seg at jeg en mandag ettermiddag lå i et science fiction-rør og hadde hodetelefoner hvor P1 ikke klarte å overdøve hylingen og duringen fra MR-maskineriet. Det var som jeg innbiller meg det må være når Skrillex (populær komponist og utøver av dunk-dunk-musikk) holder konsert i naboleiligheten. Nå har noen andre rykket fram en plass i den offentlige køen, tenkte jeg, men det var selvfølgelig rikmanns trøst. Jeg hadde tildekket urettferdige forhold med selvrettferdig argumentasjon. Jeg hadde kjøpt meg forbi. I en mer rettferdig verden skal jeg vente (men kanskje ikke over et kvart år), mens mennesker som trenger straksbehandling, får det. En fyr jeg kjenner var utsatt for en ulykke som fikk legen hans til å lure på om leddbåndet kunne ha røket. For at behandling og rehabilitering skal lykkes, må det settes i gang snarest mulig. Denne fyren fikk beskjed om at det var så lang venteliste for offentlig MR at det uansett ville vært for seint når diagnosen omsider kunne ligge på bordet. Dette sto gjengitt i en norsk avis for noen uker siden: En pasient fikk beskjed av en lege som var på jobb for det offentlige om at det var mange måneders ventetid for den behandlingen som ville sikre fortsatt førhet og arbeidsevne. Samme lege hadde imidlertid en privat praksis ved siden av, hvor samme behandling kunne gis umiddelbart, men da ville koste 50000 kroner. Det er antakelig ikke korrupsjon, det bare høres sånn ut. Ti minutters pause her og.

Med reine ord: Tilbudet skulle ha vært offentlig, og det skulle vært samkjørt, slik at de som trenger rask behandling får det, uavhengig av hvor mye penger de har. Når sånne som meg putter penger inn i et privat helsemarked, legger vi beslag på medisinsk kapasitet som burde vært tilgjengelig for alle. (Det er altså greit å kritisere Gahr Støre for å bruke private helsetjenester, men bare hvis man er motstander av at disse private tjenestene fins.) Fordelen med et offentlig helsevesen er at det ikke fins eiere som skal ta ut gevinst. Dermed blir det mer penger til behandling, og flere friske og arbeidsføre mennesker som kan holde de berømte hjulene i gang. Hvis et offentlig helsevesen ikke er mer samfunnsmessig lønnsomt enn et privat, må det være dårlig organisert. Hvilket er fullt mulig, men også mulig å gjøre noe med.

Frp vil at pengene følger pasienten: At syke folk kan kjøpe helsetjenester hvor de vil. Hvis det blir gjennomført, vil tilbudet styres av etterspørselen og ikke behovet. (Selv i det offentlige helsevesenet har det forekommet diagnosejuks, for at sykehusene skal få statlige refusjoner for de dyreste behandlingene.) Det er bare i et samfunn hvor alle behov er dekket at etterspørsel og behov er identiske. Frp står i denne saken altså på et kommunistisk standpunkt. Det er både urealistisk og svært lite likt dem. Alle pasienter og pårørende har sine historier. Noen av dem handler om feilvurderinger og tragedier. Det betyr ikke at hele sektoren er i krise. Et ord som sykehuskrise er først og fremst et politisk redskap i hendene på dem som ønsker privatisering, det vil si at noen bør tjene på andres bristende leddbånd. Derfor: For mange debatter begynner med det premisset at ting var bedre før. De var ikke det, ikke den gangen du måtte være rik for å være frisk. Så la oss ikke begynne enhver debatt med at ting er gått for langt. La oss heller debattere hvordan vi kan få ting til å gå mye lenger! Ti minutters pause med ispose. Sitt rett når du taster!

Helsetoppene tjente 1,3 millioner kroner i snitt. Aftenposten 19. oktober 2012 v/ Henning Carr Ekroll.

Sykehusene i Oslo-området har de siste årene gjennomgått en omfattende reorganisering. Hensikten er en mer effektiv drift og lavere kostnader. For å styre disse prosessene har Helse- og omsorgsdepartementet ansatt ledere som i fjor fikk langt bedre betalt enn statsråden selv: Helse Sør-Øst-sjef Bente Mikkelsen hadde i fjor en inntekt på 1,8 millioner kroner, mens Ahus-direktør Hulda Gunnlaugsdotter hadde en inntekt på 1,2 millioner. Til sammenligning hadde Anne Grete Strøm-Erichsen, som var helse- og omsorgsminister i fjor, en inntekt på like over én million. Helt øverst på på inntektstoppen finner vi Tore Prestegard, som er administrerende direktør i Sykehusapotekene. Han hadde en inntekt på 2,1 millioner i fjor, tett fulgt av Helse Vest-sjef Herlof Nilsen 2 mill. kroner. Den fulle oversikt over inntektene til helsetoppene finner du Her.

Foredrag på VELKON-2012 i Trondheim 3-4 okt. Tilgjengliggjort av MedITNor 12. oktober 2012.

Det er varslet større nasjonale satsinger på velferdsteknologi som vil se dagens lys i år og neste år. Velferdsteknologikonferansen 2012 - VELKON 2012 skal summere opp status for hvor vi står nå, hva satsingene vil innebære og hva framtida byr på.På årets konferanse har vi samlet et startfelt av aktører innen velferdsteknologi til å snakke om: 1. Dagens situasjon: Hva brukes i dag, gode eksempler på produkter og tjenester. 2. Framtida: Hva vil framtida bringe, nye produkter og måter å organisere på.3. Ytre rammer: Etikk, lovbestemmelser, myndighetsføringer, nettverk.4. Forskning: Hvilke områder forskes det på, hva er status og hva kommer.

Støre fjerner styreledere ved syv sykehus. NTB referert i Dagens Næringsliv 8. oktober 2012.

Helseminister Jonas Gahr Støre (Ap) fjerner styrelederne ved sju sykehus i Helse sør-øst. Kun to sykehus får beholde sine styretopper i regionen. Peder Olsen og Stein-Are Agledal blir fjernet fra sine styrelederverv, skriver Dagens Næringsliv. Olsen er i dag styreleder for Ahus, Sørlandet Sykehus og Vestre Viken. Agledal er styreleder for Sunnås, Sykehuset Vestfold, Sykehuset Telemark og Sykehuset Østfold. De to styrelederne som får fortsette i sine verv i Helse sør-øst er Stener Kvinnsland ved Oslo universitetssykehus og Bente Holm-Mehdell i Sykehuset Innlandet. Ble stilt spørsmål. Avisen skriver at grunnen til avgjørelsen har sammenheng med at det er blitt stilt spørsmål ved at ansatte i helseforetakene også er styreledere i sykehusene. Dette skal ikke minst ha blitt en aktuell sak etter at det ble avdekket farefull lav bemanning ved Ahus, ifølge DN. Les hele artikkelen.

Krever bedre og mer effektiv hjemmetjeneste. NRK1 5. oktober 2012 v/ Einar Y. Kosaka m.fl.

Hjemmetjenesten i Norge har for lite ressurser, for få ansatte og for mange oppgaver, ifølge dem selv. Nå krever politikerne mer kompetanse og et mer variert tilbud. Over 130.000 mennesker er avhengige av hjemmesykepleie eller hjemmehjelp i Norge. Allikevel er det ikke alle som får den hjelpen de trenger, og den siste uken har NRK kunnet fortelle om pasienter som ikke har vært ute av huset det siste året, om pasienter som sendes i skytteltrafikk mellom hjemmetjenesten og sykehus, og at pasienter får dårligere hjelp uten pårørende. Nå krever opposisjonen forandringer i Helse-Norge, slik at også de hjemmeboende får et verdig tilbud. «Å gjøre en god jobb er bare å glemme. Går hjem fra jobb med en følelse av å aldri strekke til.» Anonym pleier. Sykere pasienter trenger mer hjelp hjemme. Flere av dem som har deltatt i NRKs undersøkelse har pekt påsamhandlingsreformen som en av grunnene til økt arbeidspress og sykere pasienter. Kari Kjos, helsepolitisk talskvinne i Frp mener at hele reformen bør revurderes. Hele artikkelen.

Ansatte stjal fra sykehjem. Dagsavisen 5. oktober 2012 v/ Ingrid Hvidsten og Bente Rognan Gravklev.

En person med en ledende rolle ved Hovseterhjemmet er anmeldt for å ha stjålet penger fra både brukere og eierselskapet Attendo. Personen har selv innrømmet å ha stjålet både fra selskapet Attendo og fra brukere ved Hovseterhjemmet i Oslo. Det er foreløpig uklart om det dreier seg om tyveri, underslag eller begge deler, og hvor lenge det har pågått. Vi vil virkelig understreke at den personen det handler om har vært veldig kompetent og verdsatt i sin faglige rolle. Vedkommende jobber ikke lenger ved Hovseterhjemmet, sier pressesjef i Attendo, Charlotte Morén.

Insisterer på å friskmelde Helse-Norge. Dagsavisen 5. oktober 2012 v/ Ingeborg Huse Andersen.

Freder Bente Mikkelsen. Forsvarer sykehusmodell. Vil forbedre helsa vår. Gahr Støre benekter at Helse-Norge er i krise.Allerede to uker inn i ny jobb murrer det rundt helseminister Jonas Gahr Støre (Ap). Helse Sør-Øst, som har ansvaret for helsa til 2,7 millioner av oss, mangler styringskontroll, ifølge en ny revisjonsrapport. Akershus universitetssykehus (Ahus) jobber med å stable seg på beina etter flere mistenkelige dødsfall og svak bemanning. Midt i dette anklages Støre for å fortelle om det som går bra i stedet for å ta fatt i det som går dårlig. Beskytter de ansatte. Rosemaler du Helse-Norge? Det har jeg lyst til å rette opp i. Rosemaling tjener ingen. Min oppgave er å ta tak i problemene, men jeg yter urettferdighet til de 100.000 som jobber i sykehussektoren om jeg nører oppunder et bilde om at alt er krise, for det er det ikke. Likevel vet jeg at det opprører mange at du risikerer å bli skadet og dø på et norsk sykehus. Og det har vi jo sett ved Ahus de siste årene? Ja. Hvert tilfelle av skade og dødsfall er ett for mye. Det hjelper ikke den som sitter der og har mistet noen, enten det er i legevaktkø eller feilbehandling, at vi er på toppen av statistikken når det gjelder pasientsikkerhet. Derfor må vi ha en brutal åpenhetskultur der vi får fram feil for å lære av dem.

Støre vil ikke kommentere TV 2s legevakt-avsløring. TV2 1. oktober 2012.

Mandag kveld kunne TV 2 Nyhetene avsløre at én av fem som jobbet alene på legevakt søndag kveld var uerfarne turnusleger. Helt nye tall TV 2 har fått tilgang til viser at 85 prosent av norske legevaktsleger som var på vakt søndag kveld, jobbet helt alene. Og det som bekymrer forskerne som har hentet inn tallene mest, er at én av fem leger som jobbet alene, var uerfarne turnusleger. Siden torsdag har helseminister Jonas Gahr Støre (Ap) hatt muligheten til å kommentere TV 2s avsløring, men han har takket nei. I flere reportasjer har TV 2 avslørt kritikkverdige forhold ved bemanningssituasjonen ved norske legevakter. Frp-leder Siv Jensen har derimot veldig lyst til å kommentere saken. Frp-leder Siv Jensen mener helseministeren må rydde opp. Dette er en veldig alvorlig avsløring fra TV 2. Det er jo slik at legevakten er det mest naturlige stedet for de fleste av oss å oppsøke ved akutt sykdom. Da er det helt avgjørende av vi er trygge på at vi får forsvarlig medisinsk hjelp når det behovet inntreffer. Støre nekter å snakke med TV 2 om denne saken. Er det hans ansvar å rydde opp? Det er uten tvil hans ansvar, men han skal få tre forslag til løsning fra meg. Det første er at vi får satt ned en uavhengig kommisjon, som kan få snudd alle steinene i helsevesenet. Nå har vi sett mange skandaler og avsløringer. Det understreker behovet for å få en usminket sannhet på bordet, sier Jensen til TV 2. Les hele artikkelen.

Verdighetsgarantien. Forskrift for en verdig eldreomsorg

Verdighetsgarantien, vedtatt 12. oktober 2010, sikrer grunnlaget for et godt tjenestetilbud for eldre. Forskriften er en oppfølging av eldreforliket med KrF og Venstre. Sammen med en styrket kommuneøkonomi og en bedre tilskuddsordning til sykehjem og omsorgsboliger, er garantien et viktig bidrag i regjeringens arbeid for en bedre eldreomsorg, sier statsminister Jens Stoltenberg. Regjeringen vedtok i dag en ny forskrift hjemlet i kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven om en verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien). Tilliten til eldreomsorgen er avhengig av at vi sikrer et tjenestetilbud basert på at den enkelte skal få en verdig alderdom og gis muligheter til en livsutfoldelse i samsvar med den enkeltes muligheter og grunnleggende behov, sier Stoltenberg.Når innholdet i en verdig eldreomsorg presiseres og klargjøres gjennom verdighetsgarantien, klargjøres rettstilstanden for de eldre. Klage og tilsynsmyndighetene må sikre at verdighetsgarantien etterleves av kommunene. Det vil også være enklere for den enkelte å vurdere om en klage kan føre frem. Forskriften gir en beskrivelse av eldreomsorgens verdigrunnlag, samtidig som den angir tiltak det skal legges til rette for i tjenestetilbudet, slik som for eksempel riktig og forsvarlig boform, lindrende behandling og en verdig død, faglig forsvarlig oppfølging av lege og annet relevant personell, samtaler om eksistensielle spørsmål osv. Utbyggingen av eldreomsorgen er et langsiktig prosjekt, derfor har regjeringen gjennom budsjettfremleggene som etterfulgte avtalen satt i gang en rekke tiltak for å styrke kommuneøkonomien generelt og tiltakene i Omsorgsplan 2015 spesielt. Veksten i kommunesektorens samlede inntekter i perioden f.o.m. 2007 t.o.m. 2011 utgjør i 2011-kroner om lag 27,1 mrd. kroner og veksten i frie inntekter utgjør om lag 12,3 mrd. kroner i samme periode. Med bakgrunn i avtalen mellom regjeringspartiene, KrF og Venstre ble Omsorgsplan 2015 styrket med til sammen 55 mill. kroner i 2009. Tilsvarende ble Omsorgsplanen styrket ytterligere med 50 mill. kroner i 2010. Styrkingen har blant annet gått til kompetansehevende tiltak, omsorgsforskning og den kulturelle spaserstokken. Den videre utvikling av eldreomsorgen må ha fokus på innholdet i tillegg til fokus på kapasitet. På samme måte som andre brukergrupper er eldre en uensartet gruppe med ulike behov og ønsker. En kvalitativt god eldreomsorg fordrer at tjenesten er bygget opp rundt et verdigrunnlag som så langt som mulig sikrer den enkeltes integritet og verdighet. Dette betyr å kunne beholde retten til et privatliv, retten til selvbestemmelse, rett til individuelt tilpassede tjenester og mulighet for aktiv medvirkning og retten til kvalitativt gode tjenester. Det er et mål for eldreomsorgen å sikre den enkeltes trygghet og muligheten for et meningsfylt liv.

Raskere å skifte en bleie enn å flytte folk til toalettet. NRK http://www.nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8336790

En stor undersøkelse viser at bare 19 prosent av pleierne har nok tid i hjemmesykepleien. Ikke ute av huset på ett år. Pasienter har ikke vært utendørs på ett år. Det sier en ansatt i hjemmesykepleien i en spørreundersøkelse NRK har gjennomført. Mange pasienter får verken frisk luft eller sosial kontakt fordi pleierne ikke har tid nok. Over 130.000 mennesker er avhengige av hjemmesykepleie eller hjemmehjelp i Norge. Nå varsler ansatte i hjemmetjenesten om det mange av dem kaller uverdig omsorg i hjemmene. 847 pleiere over hele landet har svart på en omfattende spørreundersøkelse NRK har gjennomført i samarbeid med Fagforbundet. Bare 19 prosent av pleierne svarer at de alltid har tid nok til arbeidsoppgavene. Undersøkelsen viser at lite tid går ut over aktivisering, frisk luft og sosial kontakt med pasientene. Kun 26 prosent av pleierne svarer at gamle og syke får dekket sine behov for sosial kontakt og aktiviteter. Og i de anonyme kommentarene forteller pleierne om konsekvensene for de gamle og syke: «Har ikke pasientene pårørende som stiller opp, får de ikke dekket behovene sine.» «Det er KUN det helt nødvendige som blir utført.» «Det er raskere å skifte en bleie enn å forflytte folk til toalettet. Så de får ofte ikke toalettbesøk, men heller en bleie.» «Jeg går stadig med dårlig samvittighet for bare halvgjort jobb.» Les hele nyhetsinnslaget: Ikke ute av huset på ett år.

Kirurgiske sjekklister virker. Dagens Medisin 29. sept. 2012 v/ Mari Rian Hanger.

Helse Bergen og Helse Vest innførte sjekkliste for Trygg Kirurgi i 2009-2010. Dette er et tiltak for å bedre sikkerhet, teamarbeid og kommunikasjon ved kirurgi. Under Pasientsikkerhetskonferansen fortalte fagutviklingssykepleier Arvid Steinar Haugen fra Helse Vest fortalte om forskning som har vært gjort på dette.Vi ser at sjekklister virker, når de blir riktig brukt, sa Haugen. Færre infeksjoner. Haukeland hadde et prosjekt på Kvinneklinikken, der de ønsket å forebygge uønskede hendelser, komplikasjoner og infeksjoner. Etter å ha innført sjekklisten sank infeksjonsinsidensen med 70 prosent. I 2010 var infeksjonsinsidensen 13,1 prosent, mens den i 2011 var 3,9 prosent. Dette er ikke et forskningsprosjekt. Men likevel viser det helt klart at det er mulig å gjøre endringer som er til pasientens beste. Det er også vanskelig å si sikkert om det var selve sjekklisten, eller tiltakene rundt innføringen av dem, som ga dette gode resultatet, sier Arvid Steinar Haugen.

Vilde har 20 selvmordsforsøk, men får ikke behandling. TV2-nyhetene 29. sept. 2012.

Hun har fått diagnosen kronisk suicidal og ber om langsiktig behandling. – Det er alltid pasientene som har «feil» eller «misforstått», sier Vilde. Jeg har vært gjennom en del traumer og jeg har fått diagnoser. Posttraumatisk stresslidelse og så har jo de satt kronisk suicidal på meg, sier Vilde (20) til TV 2. Hvor mange ganger har du forsøkt å ta ditt eget liv? Jeg vet ikke helt. 20–30 ganger, sier hun. For kort tid siden forsøkte Vilde å ta sitt eget liv to ganger i løpet av bare noen få dager. Men legene mente hun ville ha det bedre hjemme i en tom leilighet enn på sykehuset. Du må klare deg selv. Det verste er jo det at når du er så nærme å dø at du får motgift på stedet, og du kommer inn og får beskjed om at du er ikke dårlig nok. Du må klare deg selv. Du blir avfeid, sier 20-åringen. Som mange andre psykisk syke opplever hun at hun ikke blir hørt slik hun har krav på, og legene vet alltid best. Du føler du snakker til døve ører. Det er alltid pasientene som har «feil», eller pasienten som har «misforstått», eller vi som er vanskelige. Jeg har fått høre det veldig mye at jeg er vanskelig, sier hun. Les hele artikkelen her: Vilde har over 20 selvmordsforsøk. Les også tankevekkende artikkel fra 2009: Norsk psykiatri beskrives som livsfarlig.

FrP Krever gransking av ventelistejukset. VG 29. sept. 2012.

Ventelistejuks gjør vondt verre for mennesker som har alvorlige lidelser og som trenger behandling, sier Siv Jensen. Denne uken kunne TV 2 avsløre omfattende triksing med ventelister for psykiatriske pasienter i Hedmark og Oppland. Men juks med ventelister foregår sannsynligvis over hele landet. – også for andre pasientgrupper – slik TV 2 avslørte i vinter når det gjaldt operasjonskøer ved Oslo universitetssykehus. Frp krever nå en granskning. – Vi vil ha en uavhengig gjennomgang av hele helsesektoren, for det har vært så mange avsløringer og skandaler, at det krever en gjennomgang, sier Siv Jensen. Helseminister Jonas Gahr Støre vil ikke kommentere saken i dag, men henviser til Helsedirektoratet.

– Dette er svært alvorlig. Pasientrettighetslovgivningen er gitt for å sikre at pasienter får en forsvarlig og god behandling, sier assisterende helsedirektør Bjørn Guldvog. år det brytes er det en risiko for at de ikke får den behandlingen de skal ha. Og her har vi en forventning om at det umiddelbart ryddes opp i dette, legger han til. Helsedirektoratet mener ventelistetriksingen er lovbrudd. – Det er ikke lovlig slik det er vist i reportasjen. Helsedirektoratet vil skrive til de regionale helseforetakene og be dem forsikre seg om at dette praktiseres i tråd med regelverket og gi oss tilbakemelding hvis de er usikre på om det skjer. Les også: Alle vet om triksingene. Tillitsvalgte slår alarm og triksing.

Vi har deltatt på en del norske seminarer og konferanser opp gjennom de siste 10-årene hvor man kan få inntrykk av at det bare er i Norge man sliter med bærekraft i sammfunnets Helse- og omsorgstjenester. Det er ikke riktig. Utfordringer knyttet til feilbehandling og mangelfull IKT-håndtering er et gjennomgangstema i hele Europa. De siste årene har vi gått inn i en helt ny situasjon hvor nesten all elektronikk har nettverkstilgang (PERVASIVE computing) og kravene til en UHILDET og fair samhandling danner basis for et paradigmeskifte hvor vi går fra "Back Office" automatisering (dominert av fagsystemleverandører med forskjellige plattformer) til "Front Office" automatisering ( Sky-tjenester og SmartPhone/Tablet applikasjoner ). Dette stiller helt nye krav til Management og kravspesifikasjon til software og utstyrsleverandører fra det offentlige mtp de lovpålagte tjenester !SELVBEJENINGS-løsninger og SELVLEDELSE får en helt ny dimensjon og krever et TANKESKIFTE som har hovedfokus på Frontlinje-tjenestene. Tankeskiftet består i å få borgerne til å bli aktive og ansvarlige EIERE av vårt Fellesskap fremfor passive kliernter hvor alt forlanges ordnet av vårt Fellesskap ( Det er nemlig ikke bærekraftig lenger med tanke Eldrebølge og større krav til tjenestene) .Samhandlingsreformen kan bli et viktig instrument til dette nødvendige Tankeskifte! En viktig idé i dette reformarbeidet er at man skal skape helsekommunale kompetansesentre hvor man samhandler tverrfaglig og kommuneovergripende. En slik ambisjon vil man imidlertid aldri klare å få til på en effektiv måte uten bruk av moderne IKT hvor datasystemene på en hensiktsmessig måte kommuniserer med hverandre.

Har jobbet med interoperabilitet og samkjørings-standarder i en årrekke, men spesielt HELHETS-TENKNINGEN i OASIS Transformational Government Framework , TGF ( Forvaltnings-transformering) legger opp til et Web 2.0 tankeskifte fra eGov 1.0 til eGov 2.0 .

Mer underlag finner du her:

http://www.omsorgsteknologi.no/difi

Jeg har også overssatt et TGF-introduksjonsdokument på norsk her :

http://www.oasis-open.org/committees/document.php?document_id=45932&wg_abbrev=tgf

Ledende helsepersonell i tjenesteutøvende yrker samt norske Høgskoler må komme på banen for å få til den nødvendige omstilling som trengs. Det er SAMARBEID og SAMHANDLING mellom Tjenestemottaker, Tjenesteutøver og Familie&Venner som danner basis i de nye Frontlinje-tjenestene gjennom bruk av Selvbetjening og Selvledelse.

Mvh

Hans A. Kielland Aanesen og Geir Lahnstein

www.epr-forum.no ( www.oasis-egov.org og www.oasis-open.org )

Helseministeren hevder Ahus hele tiden meldte om forsvarlig drift. Aftenposten 19. september 2012 v/ Tine Dommerud og Sofie Gran Aspunvik.

Bemanningssituasjonen ved Ahus har vært tema for statsråd Anne-Grete Strøm- Erichsen i to år. Flere ganger har hun forsikret Stortinget om forsvarlig drift. I juli i år meldte fylkesmannen i Oslo og Akershus om uforsvarlige forhold ved Ahus. Det kom som en overraskelse på helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. Heller ikke Ahus kjente seg igjen i beskrivelsen, og skriver i et tilsvar 3. september i år at det ikke er grunnlag for å hevde at driften har vært uforsvarlig. Les hele artikkelen.

Dement kvinne lå ett døgn uten mat og drikke. Aftenposten 13. september 2012 v/ Tine Dommerud og Pål V. Hagesæther.

Kvinnen døde av blodpropp fire dager etter at hun ble skrevet ut. Akershus Universitetssykehus har selv meldt om 11 unaturlige dødsfall det siste halvannet året. Sykehuset fikk samtidig ansvaret for 160 000 flere innbyggere. Den første tiden slet de med bemanning. Statens helsetilsyn, ved fylkesmannen i Oslo og Akershus, mener at sykehuset sviktet kvinnen. De burde ha gitt henne mat og drikke da de forsto at operasjonen ikke ble iverksatt, og at hun burde vært operert tidligere. Ifølge Helsetilsynet er lårbensbrudd hos eldre pasienter en alvorlig tilstand som er forbundet med økt dødelighet, sykelighet og funksjonstap. Internasjonale retningslinjer anbefaler operasjon innen 24 timer. Ventetid over 48 timer er uakseptabelt. Ahus-pasienten fikk ikke smertestillende den første natten, hverken vann eller mat det første døgnet, og hun ventet i mer enn to døgn på sykehuset før hun ble operert, og tilsynet mener dette er avvik fra god medisinsk praksis. Svikt. Aftenposten skrev i går at Ahus sviktet på en rekke områder da en kvinne på 20 år døde etter en rutinemandeloperasjon i fjor. Bare uker før den unge kvinnen døde ble den eldre kvinnen utsatt for manglende behandling og uforsvarlig pleie ved Ortopedisk avdeling, ifølge helsetilsynet. Pasientombud Thorne mener begge sakene skyldes manglende rutiner og interne retningslinjer, men han bebreider ikke de ansatte. - Når skulle de satt seg ned og laget rutiner? De hadde mer enn nok med å behandle pasientene. Disse to sakene viser at pasienter og pårørende ved Ahus har måttet betale for sammenslåingen og overføring av pasientgrunnlag av sykehusene i Osloregionene. Det var ikke nok ansatte, sier Thorne. Mye øyeblikkelig hjelp. Ahus forklarer at den eldre kvinnen ble liggende uten drikke og uten operasjon med at det var stor pågang av øyeblikkelig hjelp den kvelden hun ble innlagt. Sykehuset opplyser også at det ikke var tilgjengelig utstyr. Denne forklaringen aksepterer ikke Fylkesmannen, og mener at behandlingen av kvinnen avviker så mye fra god praksis at det er brudd på forsvarlighetskravet. - Fylkesmannen vil understreke at stor pågang av øyeblikkelig hjelp pasienter, eller kapasitetsproblemer på et sykehus, ikke i seg selv gir grunnlag for å gi enkeltpasienter uforsvarlig behandling, skriver tilsynet. De mener Ahus må organisere sin drift slik at enkeltpasienter kan gis forsvarlig helsehjelp, selv ved stor pågang av øyeblikkelig hjelp. Fylkesmannen mener det er et systemansvar at det ikke er tilstrekkelig utstyr på plass slik at operasjoner kan utføres, og krever at Ahus kommer tilbake med forslag for å unngå noe tilsvarende.

• • 2003 vedtok Stortinget å bygge nye Akershus universitetssykehus (Ahus) i Lørenskog.

  • En del av forutsetningen var at sykehuset skulle overta ansvaret pasienter fra Groruddalen og Follo.

  • 1. oktober 2008 åpnet Ahus, som et av Norges største akuttsykehus.

  • I 2009 ble de fire oslosykehusene – Ullevål, Rikshospitalet, Radiumhospitalet og Aker sykehus – slått sammen til Oslo universitetssykehus.

  • I 2011 ble ansvaret for 160 000 pasienter overført fra Oslo-sykehusene til Ahus.

  • Samtidig skulle Ahus å få overført personell. Det gikk ikke etter planen.

  • Sykehuset har derfor hatt for lav bemanning, og har slitt med køer og korridorpasienter.

  • Sykehuset har også hatt store problemer med datasystemene

  • Fylkeslegen i Oslo og Akershus har slått fast at Ahus i deler av 2011 drev uforsvarlig, og at minst tre dødsfall kan relateres til for lav bemanning.

  • Også Pasientombudet og Helsetilsynet har uttrykt sterk bekymring

  • Det siste halvannet året har Ahus selv meldt 11 unaturlige dødsfall til politiet.

  • Ifølge en rapport fra Fylkeslegen ble det i perioden januar til september 2011 registrert ni unaturlige dødsfall. Tre av dem kan skyldes for lav bemanning.

  • I samme periode ble 20 pasienter betydelig skadet av behandling ved sykehuset.

  • Camilla Nymoen (20) døde da hun skulle fjerne mandlene i september 2011.

  • Ewans Kiiru (1) døde som følge av dehydrering i februar 2011, etter at han ble lagt inn på grunn av mageproblemer.

Helse-Norge gjenninnfører TELEFAKSEN. NRK nyheter 13. september 2012. Katrin Hellesnes, Ellen Sporstøl og Paal Wergeland.

Verktøyet burde være et ”must” for offentlige anbudskonkurranser av utstyr og systemer til den norske helsesektor!

Verktøyet gjør det mulig for Offentlige fagpersoner innen helsesektoren(uten programmeringsbakgrunn) å stille funksjonskrav til leverandører av elektroniske hjelpemidler som er nettverksbaserte. Dette uavhengig av teknologi og plattform.

OASIS-Prosjektet er sponset av Oracle(Java-divisjon) og IT & Integration og er en del av bidraget til OASIS TGF (Transformational Government Framework )

EPR-forum ( i samarbeid med BI ) planlegger nå kurs i anvendelse av verktøyet fra høsten 2012 !

Ta gjerne kontakt med hans@eprforum.no eller geir.lahnstein@bi.no ( Kontaktinformasjon også angitt øverst på hjemmesiden )

Må vente ukesvis på strålebehandling. Aftenposten 6. mai 2012. Tine Dommerud og Morten Uglum.

Uhelbredelig kreftsyke kan dø mens de venter på behandling som kan forlenge livet. Det er en måneds ventetid for strålebehandling ved Oslo universitetssykehus. Strålebehandling kan minske kreftsvulster eller holde dem under kontroll, og forlenger livet for mange pasienter. Brit Strandrud (65) har uhelbredelig hjernekreft. Hun er en av mange som venter på livsforlengende strålebehandling ved Oslo universitetssykehus. I slutten av februar ble hun syk. Først trodde de det var slag, men ganske raskt ble det konstatert svulst i hjernen. Etter en operasjon ved Drammen sykehus skulle hun til viderebehandling ved OUS. Første innkalling var 14. april. På grunn av problemer med CT-maskin og lang ventetid, er behandlingen fremdeles ikke satt i gang. Les hele artikkelen: Kvalitet, service.

Politikk som ikke virker. Dagens Næringsliv 2. mai 2012. Kronikk v/ Jan Davidsen, Leder av Fagforbundet

Privatisering av velferdstjenester gir hverken bedre kvalitet eller billigere tjenester. Det viser erfaringene fra Sverige og Danmark. 25. april skriver leder i Høyre, Erna Solberg, at det offentlige i større grad bør overlate velferdstjenestene til private tilbydere. Hun opphøyer kampen for valgfrihet til viktigst. Det bør bekymre alle som setter kvalitet og velferd til alle høyere enn marked og valgfrihet for de fp. Problemet med Solbergs artikkel er at konklusjonene ikke har støtte i fakta. Hun presenterer løsrevne eksempler samt noen faste Høyre-slagord. I Fagforbundet har vi over tid arbeidet systematisk med disse spørsmålene, og konklusjonen er klar.: Privatisering gir hverken bedre kvalitet eller billigere tjenester. Fra Høyere og festen av høyresiden blir vi stadig fortalt hvor positivt dette skal være for tilbudet, men noe empirisk belegg for påstandene har de aldri kommet med. Ifjor ble imidlertid grundige rapporter og privatiseringens konsekvenser lagt frem både i Sverige og Danmark. I Sverige vakte en rapport fra den næringslivsvennlige institusjonen Studieförbundet Näringsliv och Samhälle (SNS) stor oppstandelse da den kunne påvise at de siste 20 åenes privatiseringsjag i Sverige ikkehadde gitt de lovede effektene, hverken på kvalitet eller økonomien. I rapporten har noen av Sveriges fremste forskere gjennomgått all tilgjengelig dokumentasjon på privatiseringens konsekvenser. De positive resultatene høyresiden hadde lovet, kunne ikke påvises. Det samme kom man til i Danmark, der Anvendt kommunal forskning (AKF) gikk gjennom dansk og internasjonal forskning på samme tema. Den marginale økonomiske besparelsen som kunne anes, forsvant når man kontrollerte for nedgangen i kvalitet. Dessuten har ingen av undersøkelsene tatt høyde for de betydelige transaksjonskostnadene som er knyttet til privatiseringsprosessen. Tall fra EU viser at disse kan bli så mye som opptil 29 prosent av kontraktsverdien.

Forskningen kan imidlertid påvise to forhold: 1) At selskapene i sektoren jevnt over har større profitt enn ellers i næringslivet, b) At betingelsene for de ansatte blir dårligere ved privatisering. Med andre ord er de ansatte med på å betale for at store konsern skal hente penger ut av omsorgssektoren. Den svenske Carema-skandalen viser hvordan noen av disse konsernene kanaliserer profitten ut til skatteparadiser. Et sentralt poeng i Solbergs innlegg er valgfrihet. I Fagforbundet tror vi ikke på at innbyggerne er særlig opptatt av å få velge logoen på omsorgsarbeidernes uniformer. Bredde og valgfrihet i tilbudet, derimot, er det ingenting i veien for å sikre innen offentlig drift. Offentlig drift av offentlige oppgaver gis også mulighet til å koordinere forskjellige aktørers bidrag til den enkeltes omsorg. Vi er overbevist om at mange bestemødre gjerne vil slippe å stadig komme på anbud, med den usikkerheten det medfører.

Det er også slik at mange som trenger omsorg, er dårlig rustet til å shoppe i det omsorgsmarkedet Solberg vil skape. Erfaringer fra Sverige viser at omtrent fire prosent av brukerne benytter seg av muligheten de får til å bytte tilbyder. I Fagforbundet bryr vi oss ikke bare om disse fire prosentene, men også om de resterende 96 prosentene. Det finnes dokumentasjon på at de ansatte er taperne i en privatiseringsprosess. For Fagforbundet er det uforståelig at politikere kan være komfortable med ordninger der hardtarbeidende helsepersonell kan tape over én million kroner i pensjon som en konsekvens av privatisering.

Solberg gir inntrykk av å være opptatt av situasjonen til de ideelle organisasjonene i omsorgssektoren. Det er vi også. Aktører som Kirkens Bymisjon utgjør et verdifullt supplement til den offentlige omsorgen. Krikens Bymisjon har et verdigrunnlag vi vet at en del av brukerne setter pris på. Det samme verdigrunnlaget gjør at Kirkens Bymisjon nekter å bruke svekkelse av de ansattes betingelser som et konkurranseelement. Derfor skvises slike aktører ut av sektoren, noe som burde vært et tankekors for Solberg. Fagforbundet mener det er på tide å anerkjenne at kvaliteten på omsorgen til brukerne først og fremst utvikles i møte med helsepersonell. Vi ønsker oss politikere som tar beslutninger på solid, faktabasert grunn, som ikke vil kutte i pensjoner for å gi profitt til store firmaer og som verdsetter og leger til rette for videreutvikling av kompetansen til de ansatte.

Mener sykehus skriver ut pasienter tidligere enn før. Aftenposten 28. april 2012. v/ Westerveld og Dommerud.

Mange kommuner synes samarbeidet med sykehusene er blitt dårligere. Samhandlingsreformen skulle føre til at kommune og sykehus samarbeider bedre om pasientene. Sykepleierforbundet tror det motsatte har skjedd. Fra 1. januar 2012 fik kommuner et økonomisk ansvar for pasienter som er for friske for å ligge på sykehus og for syke for å bli sendt hjem Kommunene må betale kr. 4000 per pasient i døgnet de ligger på overtid på sykehuset. Hensikten er at kommunene raskere skal ta imot pasientene når de er ferdig behandlet. Vårt inntrykk er at dennemodellen ikke har fungert etter det som var intensjonen, sier Eil Gunhild Bye, leder i Sykepleierforbundet. Hun forteller at stilbakemeldingene er at samarbeidet faktisk var bedre før samhandlingsreformen. Før hadde de fleksible ordninger. Lokalsykehuset ringet og sa fra når det nærmet seg at pasienten var ferdigbehandlet. Så avtale kommune og sykehus det som passet, sier Bye. Mer rigid: Det de hører om, er kommunene som får beskjed om at en pasient er utskrivningsklar bare timer før den skal skives ut. Sykehuset ringer og sier at nå er pasienten etter kriteriene utskrivningsklar, dere må ta imot, hvis ikke må vi fakturere. Dette oppleves rigid og er nok spesielt vanskelig for små kommuner, sier Bye. Forrige helg fortalte Aftenposten at flere kommuner ikke har nok kapasitet til å ta seg av alle de utskrivningsklare, selv om de har fått midler fra staten til det. I Nes kommune havner pasienter på korridoren i sykehjemmet etter at de er skrevet ut fra sykehus fordi kommunen ikke klarer å ta unna alle pasientene de får. Bye er bekymret for at kommunene ikke klarer å gi et godt nok tilbud til de øvrige eldre i befolkningen når de føler et stå sterkt press på hele tiden nå ha ledige plasser stående til de utskrivningsklare. Men de har jo fått penger til bygge opp et tilbud til de utskrivningsklare? Ja, men realiteten i mange kommuner er at de har det sykehjemmet de har. Det er ikke gjort over natten å bygge opp et nytt tilbud. Når man da vet at det koster 4000 kroner per døgn om man ikke finner plasser til de utskrivningsklare,så gjør nok mange alt de kan for å unngå den regningen, sier Bye. Statssekretær Ragnhild Mathisen (Ap) mener at terskelen for å skrive ut pasienter fra sykehus ikke er blitt lavere. Tvert imot er det nå gjennom forskrift etablert tydelige vilkår for når en pasient er utskrivningsklar, og forskriften regulerer også hvordan prosessen mellom sykehus og kommuner skal være, sier hun. Et ledd i samhandlingsreformen er å få pasientene som er ferdig behandlet i sykehus over til kommunen. Kommunen har tilsammen fått 560 millioner kroner til å ta imot de utskrivningsklare pasientene.

Må skru hardere til. Drammens Tidende 28. april 2012. v/ Silje Sjursen Skiphamn.

Vestre Viken ligger an til 120 millioner i minus. Hvis det ikke blir orden på økonomien i Vestre Viken, blir det heller ikke noe nytt sykehus. Dette var den klare beskjeden fra den nye styrelederen i helseforetaket. I går ledet Peder Olsen sitt føste styremøte på Ringerike sykehus. Vestre Viken har en usunn økonomi. Vi bruker altfor mye på drift og for lite på investeringer, sa han. Ti alt overmål er vi i underskudd på driften. det må vi få kontroll på raskt. Det er helt umulig å komme utenom hvis vi skal bygge nytt sykehus om noen år. Adm.dir. Nils Fr. Wisløff orienterte styret om økonomien. Så langt i år ligger helseforetaket an til å gå med 120 millioner kroner i udnerskudd i 2012. Hver måned bruker sykehusene rundt 11 millioner for mye. Kontroll gir frihet: Vi klarer ikek kå nsu dette over natten. Men vi bør sette oss ett mål: Vi må bringe driften ned på riktig niviå, sa Olsen. Til DT forteller han at dette først og fremst skal skje gjennom god drift. Susessfaktoren her er lederne nærmest pasientene. De må kjenne rammene sine og føle at de har firhet til å løse opgavene sine inenfor disse, sier Olsen. Beslutninger bør tas så nær som mulig, der de får virkninger. Friheten ligger i kontroll. Han man brukt opp pengene, har man ikke lenger handlingsrom. Klar i 2015: Styret ble også orientert om det videre arbeidet med nytt sykehus. En prosjektgruppe i Vestre Viken starter nå arbeidet med en utviklingsplan. Den skal både omfatte innholdet i sykehustilbudet og det bygningsmessige. I tillegg skal alternative tomter for nytt sykehus utredes. Ett av alternativene skal være en sammenslåing av sykehusene i Drammen og Kongsberg. I 2015 skal det nye sykehuset i Østfold stå klart. Straks de flytter inn, må vi ha så gode planer at det bare er å gå i gang her, sa Olsen. Følge nøye med: Selv om det har vært planer om nytt sykehus i Buskerud i 20 år uten at noe har skjedd, er den nye styrelederen optimistisk. Dette kommer til å bli noe av. Det finnes det ikke tvil om. Det er bare en ting som kan ødelegge, og det er at vi ikke fått skikk på økonomien, sier han. Kristin Ørmen Johnsen tok til orde for at styret bør følge ekstra nøye med på prosessen framover: Jeg er opptatt av at styret skal være med hele veien sett i lys av den prosessen som har vært, sa hun. Høyt sykefravær: De ansattes representanter i styret bekymret seg over det høye sykefraværet i Vestre Viken. Det lå i mars på 8,7%. Det betyr at det er mange som er borte fra jobben hver dag, og mange avdelinger, sa Hilde Kr. Arnesen. Hun fikk støtte fra Runhild Vestby: Jeg vil gjerne vite hva det høye sykefraværet koster. Er det arbeidsrelatert? Er det for lav grunnbemanning på enkelte steder? Wisløff mente det ikke var noen grunn til å krisemaksimere: Jeg mener vi bør ha is i magen i forhold til enkeltmåneder. Sykefraværet kan påvirkes av for eksempel når influensaen bryter ut. Jeg vil ikeklage store fortolkninger basert på én måned, sa han.

Fra møte med ny styreleder: Peder Olsen ledet sitt første styremåte i Vestre Viken i går. Han er også styreleder ved Akershus universitetssykehus og Sørlandet sykehus. Jeg ser på dette både med ydmykhet og entusiasme. Vestre Viken er ennå et ungt helseforetak, men har veldig stort potensial. Dette blir veldig spennende, sa Olsen da han innledet møtet. Han er den fjerde styrelederen i Vestre Vikens drøyt to år lange historie. Først ut var Bente Mejdell, som ble erstattet av Helge Bryne eter ni måneder. Da Bryne trakk seg med umiddelbar virkning, ble Kristin Ørmen Johnsen satt inn som erstatter. Hun er nå vanlig styremedlem. Jeg setter særlig på at Kristin forsetter i styret. Det vil bidra til kontinuitet og være til glede for oss alle, sa Olsen. Den tidligere direktøren ved Sentralsykehuset i Hedmark er ansatt som konserndirektør i Helse Sør-Øst. Jobben hans er å ære styreleder for tre helseforetak. Olsen trengte ikke lang betenkningstid da han ble spurt itl tross for foretakets elendige økonomi. Vi ser piler som peker rett vei, dette kommer til å gå, sier han til DT. Vestre Viken skal nå utrede byggingen av nytt sykehus. En av føringene fra regjeringen er at somatikk og psykiatri skal samlokaliseres. Olsen er psykiater, men ønsker ikke å si hva han mener om samlokalisering. Jeg har ingen mening om det før vi ser hva utredningene sier, sier han.

Alarm om unge funksjonshemmede på sykehjem. NTB, Dagbladet 25. april 2012.

Ingen unge personer med nedsatt funksjonsevne bør mot sin vilje bo i institusjoner beregnet på eldre, sier Strøm-Erichsen. Tall fra SSB viser at det bor fire ganger flere unge funksjonshemmede i alders- og sykehjem enn hva helsedepartementet trodde. Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) slår alarm og ber Helsedirektoratet om å gjennomgå tallene og legge fram en korrekt rapport i løpet av 14 dager. De siste årene har departementet basert seg på det nasjonale helseregisteret IPLOS som har anslått tallet på unge i aldershjem til rundt 130. I 2010 var det en økning til 166 som man trodde var forbigående. Onsdag ble helseministeren klar over at SSB har et tall på 458 personer mellom 18 og 49 år som mot sin vilje bor på alders- eller sykehjem. De høye tallene fra SSB bygger imidlertid også på det nasjonale helseregisteret IPLOS. Derfor har helseministeren slått alarm og gitt Helsedirektoratet 14 dager på å klargjøre de faktiske forhold. I en melding fra departementet skriver helseministeren at hun onsdag ble gjort oppmerksom på at tallene kan være høyere enn tidligere antatt. Det er en usikkerhet vi ikke kan leve med og jeg ser svært alvorlig på denne saken, sier Strøm-Erichsen. Ingen unge personer med nedsatt funksjonsevne bør mot sin vilje bo i institusjoner beregnet på eldre. Vi har tatt kontakt med brukerorganisasjonene og skal holde et møte om tallgrunnlaget straks Helsedirektoratet har levert sin rapport, sier helseministeren.

Gamle pasienter flyttes fra sykehus og havner på gangen. Aftenposten 21. april 2012. v/ June Westerveld.

Pasienter som skrives ut fra sykehus, men som trenger tilsyn, koster mange kommuner dyrt. Pleietrengende blir plassert i korridorer og på dobbeltrom på sykehjem. Bare for Oslo kommune kan budsjettet sprekke med 60 millioner kroner i år. Fra 1. januar i år måtte nemlig kommunene betale sykehusene for pasienter som er ferdigbehandlet, men som ikke kan sendes hjem uten tilsyn. Prisen er 4000 kroner pr. pasient. Dette er en del av samhandlingsreformen som inntrådte i år. Mellom et materialrom og et pasientrom, inne i et hjørne, er to skjermbrett plassert. Bak skjermbrettet står en seng, pent redd opp. En jakke henger på en kleshenger festet til skjermbrettet. Dette er «hjemmet» til en 84 år gammel mann fra Nes på Romerike. Han ble utskrevet fra sykehuset til en korridorseng på sykehjemmet. 84-åringen orket ikke å snakke med Aftenposten der han tok formiddagskaffen på dagligstuen, men tillater at vi tar bilder av kroken hans. Undertøy og skjorter ligger pent i en kommode, og helt inntil sengen kan besøkende sitte i en lenestol.

Nettene verst: De ansatte på sykehjemmet forteller at nettene er verst for korridorpasientene, men at de gjør alt de kan for å skjerme dem for bråk. Noen forstyrrelser blir det likevel, på et sykehjem med 90 prosent demente er det mange som traver i korridorene om natten. 84-åringen ligger et stykke fra nødutgangen, og over sengen hans er det en grønt skilt med pil som lyser hele natten. Fordi det tekniske ikke er planlagt for korridorpasienter, må 84-åringen ringe i en gammeldags bjelle hvis han trenger hjelp om natten. Tone Thorsen, kommunaldirektør for helse og velferd i Nes kommune, er ikke glad for at hver etasje på sykehjemmet i Nes har korridorsenger. Men hun forteller at de pårørende foretrekker en slik plass for sine fremfor hjemsendelse. Vi har hittil i år måttet betale en regning på 660 000 kroner for pasienter vi ikke har hatt kapasitet til å ta i mot. I tillegg har vi brukt én million på å kjøpe eksterne sykehjemsplasser, forteller Thorsen. Hun forteller at dette er langt mer enn det de hadde forventet. Vi har ikke kapasitet til å holde unna på samme måte som før. I tillegg til store regninger har vi måttet ha ti personer på overbelegg i institusjon. De bor i korridoren, på dobbeltrom og bak skjermbrett.

En helt ny hverdag: Thorsen opplever at samhandlingsreformen er kommet for fort - og med for stort trykk. Helseministeren beroliget kommunene ved å si at dette var en retningsreform som skulle tas over lang tid. Men vi så en helt ny hverdag allerede fra 1. januar. Vi var ikke forberedt på at det skulle slå så hardt ut. Også sykehusene har forventninger til et kommunalt tempo som ikke er gjennomførbart. Thorsen forteller at de opplever å få utskrivningsklare pasienter like før helger og i helger. Det er en tanke om at kommunesystemet skal matche døgndriften som er på et sykehus. Men sånn er det ikke i vår verden.

60 millioner i underskudd: Flere kommuner som Aftenposten har vært i kontakt med, deler Thorsens bekymring. I Oslo var det en kraftig økning av utskrivningsklare pasienter de første månedene av året. Økningen er urovekkende høy, og hvis den fortsetter, vil budsjettene for samhandlingsreformen sprekke så det suser. Våre beregninger viser at vi vil kunne gå med mer enn 60 millioner i underskudd, sier Anniken Haugli (H), byråd for helse og sosiale tjenester i Oslo. Hun forteller at pasientene som skrives ut nå er i mye dårligere helsetilstand enn de var tidligere. Oslo har nå etablert en uavhengig tvistenemnd, hvis det oppstår uenigheter mellom kommunen og sykehus om hvem som er utskrivningsklare eller ikke.

Vanskeligere å få plass: I Ski kommune forteller ordfører Anne Kristine Eikebråten (H) at samhandlingsreformen gjør det vanskeligere å få sykehjemsplass. Vi har klart å ta til oss alle utskrivningsklare pasienter. Men baksiden av medaljen er at vi må la sykehjemsplasser stå tomme i påvente av pasientene fra sykehusene. Det går igjen ut over de som søker om sykehjemsplass hjemmefra og som kanskje ville fått det før, men som nå får avslag på grunn av plassmangel. I Frogn kommune har de nå begynt å bruke dobbeltrom på kortidsavdelingen for å ta unna køen, det samme har de gjort i Skedsmo.

Pasientombud: En uverdig situasjon. Dette fører bare til at man flytter korridorpasientene fra sykehus til sykehjem. Det er en uverdig situasjon for pasientene, sier pasientombud i Akershus, Knut Fredrik Thorne. Han forteller at de får tilbakemeldinger fra mange ansatte i kommunene som opplever at tilbudet de gir til pasientene er for dårlig. Det handler mye om hjemmetjenesten hvor kommunen ikke har folk med god nok kompetanse til å ta seg av dem som er svært syke når de blir sendt hjem. Ifølge Thorne har de i løpet av året fått mange henvendelser fra eldre som har fått avslag på sykehjemsplass og som opplever at terskelen for å få plass har blitt enda høyere. Vi har også eksempler på eldre demente som er blitt flyttet mellom fire forskjellige korttidsplasser i løpet av en måned fordi kommunen ikke hadde noen fast langtidsplass til dem. Også pasientombud i Oslo, Anne-Lise Kristensen har inntrykk av at stadig flere syke eldre sliter med å få fast sykehjemsplass. Det har vært mangel i mange år, men nå ser det ut til å bli enda vanskeligere. Hvis kommunen ikke har et tilbud til de utskrivningsklare så må de heller betale regningen, det er ikke greit at man forskyver problemet og lar det gå ut over syke eldre som trenger sykehjemsplass, sier Kristensen.

Samhandlingsreformen inntrådte 1. januar. Den krever blant annet at kommunene skal ta ansvar for pasientene i sitt område når de er utskrivningsklare fra sykehus. Kommunene må betale 4000 kroner pr. døgn pr. utskrivningsklar pasient. Dette er pasienter som er for friske til å være på sykehus, men for syke for å sendes hjem. Eksempler: Kols-pasienter med forverring av tilstanden, pasienter som legen mener ikke trenger innleggelse på sykehus, men som likevel trenger hjelp og oppfølging. Eldre pasienter med ubehag eller smerter i magen. Pasienter som vurderes av lege til ikke å være alvorlig syke, men som bør observeres eller utredes videre. Pasienter med kjente hjerteproblemer og smerteanfall. Kreftpasienter med forverring av smerter. Flere av disse pasientene vil trenge utredning og hjelp til å håndtere smerter.

Helseanalytiker avviser OECDs vurdering av helsekostnader. Nationen 21. april 2012. v/ Eva Aalberg Undheim.

Helseutgiftene i Noreg vert skildra som kjempehøge, men justert for prisnivået for helsetenester, stemmer det slett ikkje. Tvert om ligg helseutgiftene våre då under snittet for dei vestlege EU-landa. Det seier analytikar Terje L. Møinichen-Berstad. I ein artikkel som vert publisert i tidsskriftet Samfunnsøkonomen i dag, argumenterer han for at OECD-tala norske styresmakter har basert helsebudsjett, helseføretaksreform og andre store endringar i sjukehusstruktur på, er feiltolka. Statssekretær Robin Kåss (Ap) i Helsedepartementet avviser påstandane og held fast på at Noreg ligg på europatoppen i pengebruk på helse. Trekk vurderingar i tvil: Frå statsbudsjettet for 2012 går det fram at Noreg i 2009 brukte i overkant av 229 milliardar kroner på helseføremål, eller om lag 47 4000 kroner per innbyggjar. "Sammenlignet med andre OECD-land er det bare USA som bruker mer penger per innbygger", heiter det i statsbudsjettet. Det er ein vanleg påstand frå fagmiljøa i helsesektoren, helseøkonomar og politiske miljø at Noreg har høgare ressursbruk til helsetenester enn andre land, seier Møinichen-Berstad, som meiner tala er feil. Det er skrike opp om at ting kostar for mykje og at det vert produsert lite helse. Det kan sjølvsagt vere gode faglege argument også har spela inn for endringane som er gjort, men vurderingane som er gjort på kostnadssida er det i alle fall god grunn til å trekkje i tvil, seier han. Ut frå prisjusterte tal han har sett på, er det til dømes ikkje grunn til å seie at helseføretaksreforma har redusert kostnadsnivået på produksjon av helsetenester. At privat modell ikkje automatisk er av stor verdi for effektiviteten i helsesektoren, stemmer også godt med konklusjonen i ein av OECDs eigne rapportar frå 2011, påpeikar han. Noreg har lågast vekst: I artikkelen "Helseutgiftene i Norge sammenliknet med andre land" presenterer Møinichen-Berstad utrekningar som syner at volumet av helsetenester per innbyggjar i Noreg er mindre enn snittet per innbyggjar i dei vestlege EU-landa. For å kome på nivå med land som Frankrike, Tyskland, Sverige, Østerrike, Sveits og Nederland, må helseutgiftene aukast med minst 10 prosent. For å verte best i Europa må auken vere på minst 20 prosent, skriv han. Han syner til at volumet av helsetenester kan aukast på to måtar: Ved å kjøpe fleire tenester, eller ved å redusere kostnadsnivået på produksjonen av tenestene. Vi har høgt kostnadsnivå, men det er i hovudsak forklart med det generelle lønsnivået vårt. I artikkelen syner han også at Noreg har hatt ein lågare vekst i helseutgiftene per innbyggjar det siste tiåret enn alle andre OECD-land. Det har påverka volumet av helsetenester, men ikkje kostnadsnivået. Nedleggingar kan vere feil: Han seier utviklinga på Nordfjord sjukehus kan vere eit godt døme på korleis helsetenestetilbodet i Noreg sakkar bakut. I Nordfjordeid vart fødeavdelinga vedteken nedlagt i fjor. Vart det gjort for å spare pengar, var det feil. Kanskje øydelegg vi no eit helsesystem som eigentleg leverte mykje helse for lite pengar, seier Møinichen-Berstad. Det som skil Møinichen-Berstad sine tal frå dei rådande OECD-tala, er at han mellom anna korrigerer for lønsnivået i Noreg og tek omsyn til at lønningar betyr meir for helseutgiftene enn for BNP. Løn utgjer hovuddelen av helseutgiftene i Noreg. Den viktigaste innvendinga mot OECD-tala er at prisnivåjusteringa deira ikkje tek høgd for at norske løningar er høgare enn lønningane i andre land.

Lokalsjukehus kan vera lagt ned på feil grunnlag. Nationen 21. april 2012. v/ Hilde Lysengen Havro.

Tilbod ved lokalsjukehus kan vera lagt ned på feil grunnlag, fryktar leiar i Folkebevegelsen for lokalsykehusene, Bente Øien Hauge. Dei siste åra har fleire lokalsjukehus mista viktige tilbod, som akuttenester og fødetilbod. Bente Øien Hauge krev at helsepolitikarane ryddar opp og at Stortinget så raskt som overhovudet mogleg får alle fakta på bordet. Sjukehus-Noreg er under eit enormt press som følgje av sparekrav. Til grunn for innsparinga ligg det påståtte overforbruket av sjukehustenester, seier Hauge. I fjor vart legeberedskapen fjerna frå fødetilbodet ved fire lokalsjukehus. Regjeringa argumenterte då med faglegheit, men det synte seg at det ikkje var høgare risiko ved desse sjukehusa, tvert om. Diverre er konsekvensen at kvinner har mista det lokale fødetilbodet, og det på feil grunnlag frå Regjeringa, seier Hauge. Ho seier Folkebevegelsen for lokalsykehusene ikkje har fått svar når dei har konfrontert departementa med denne kunnskapen. Det er på høg tid at regjeringa tek ein reell diskusjon om sjukehusøkonomi og strukturendringane som er pressa gjennom. Om grunnlaget for den harde økonomiske linja er feil, må det rettast opp. Det må få fylgjer for kutta som no går føre seg rundt om i landet, seier Hauge. Ho er ikkje overraska over analysen frå Terje L. Møinichen-Berstad. Sidan eg vart aktiv i sjukehuskampen i 2003 har eg mista dei fleste illusjonar om openheit og redelegheit i sjukehuspolitikken, seier Hauge.

Krever ny runde om helseutgifter. Nationen 21. april 2012. v/ Terje L. Møinichen-Berstad.

Brei politisk semje om opprydding etter tvil om helsetal. Fleire parti på Stortinget reagerer kraftig på at tala som ligg til grunn for politikarane sine helsevedtak kan innehalde store feil, slik Nationen skreiv i går. Høgre, Senterpartiet og KrF krev opprydding i talgrunnlaget. Førestillinga om at Noreg har høge helseutgifter samanlikna med OECD er ein vesentleg premiss for den helsepolitiske diskusjonen. Om premissen er feil, vil det få følgjer for helsepolitikken, seier leiar av helsekomiteen på Stortinget, Bent Høie frå Høgre. Han får støtte frå Senterpartiet og KrF sine helsepolitiske talskvinner. Det er utruleg at regjeringa bruker ein retorikk om at Noreg ligg på topp Europa i helseutgifter. Fleire forskarar har den siste tida synt at dette ikkje stemmer, seier stortingsrepresentant for KrF, Laila Dåvøy. Misvisande frå regjeringa: Regjeringa har fleire gonger uttala at Noreg bruker dobbelt så mykje på helse som EU-landa. Helseanalytikar Terje L. Møinichen-Berstad har funne ut at helseutgiftene i Noreg ligg under nivået elles i Vest-Europa, når norske prisar på helsetenester blir lagt til grunn. Her kan du lesa artikkelen hans i Samfunnsøkonomen der han redegjer for utrekningane. Møinichen-Berstad uttalte til Nationen i går at tala styresmaktene har basert budsjett, reformer og endringar i sjukestruktur på, er feiltolka. Dåvøy krev at Regjeringa ryddar opp. Det er misvisande å framstille Noreg som eit av dei landa som bruker mest på helse, om det faktisk ikkje stemmer, seier Dåvøy. Departementet må gå ein runde på kva OECD-tala inneheld, og korleis dei kan brukast, seier Kjersti Toppe (Sp). Ein tankevekkar: Statssekretær i Helsedepartementet, Robin Kåss (Ap) sa til Nationen fredag at det ikkje er nokon grunn til å tvile på OECD-tala. Det for lettvint av Kåss å avvise innvendingane, seier Høie. Kjersti Toppe seier analysen Møinichen-Berstad har gjort er ein «tankevekkar», og reagerer på at Kåss seier kvalitet på helsetilboda har vore det viktigaste bak helsereformene. Økonomien har vore medverkande i kutt rundt om på lokalsjukehusa. Dei som seier noko anna er ikkje ærlege. Alle som har aksjonert mot kutta får støtte av nye ekspertar som seier at me har tenkt feil, og brukt feil tal og argumentasjon for helsediskusjonen, seier Toppe. Høie seier han ikkje er overraska over Møinichen-Berstad sin analyse, som syner lågare vekst i helseutgiftene. Eg kjem til å be Stortinget sin utgreiingsseksjon om at dei går inn i utrekninga og tala, og finn ut kva som er det beste samanlikningsgrunnlaget, seier Høie.

Helsetjenesten mangler dirigenter. Aftenposten 20. april 2012. Kronikk v/ Bjarne Hjeltnes og Geir Sverre Braut.

Helse-Norge. Dette er kjernen i vår uro: Fravær av et system som sikrer kvalitet i grenseflaten mellom pasient og behandler – et system med pasienten og ikke byråkraten i fokus. Den ene av oss har måttet følge sine to sønner den siste veien av deres korte liv, med tett kontakt med helsetjenesten. Den andre har i en årrekke hatt sitt hovedvirke knyttet til tilsyn med den samme helsetjenesten. Vi har begge helsefaglig utdanning, og vi har i flere tiår arbeidet med utdanning av helsepersonell på ulike nivåer. Selv om våre utgangspunkter er ganske ulike, ender samtalene våre alltid opp i en felles uro for sviktende profesjonalitet og mangelfull faglighet i styringen av tjenestetilbudet. Denne kronikken handler om denne uroen. Døde ung: Kristian døde 18 år gammel etter 15 dager i koma. Han var et offer for blind vold. Øyvind døde 27 år gammel av en sjelden kreftsykdom i strupen. Begge fikk oppleve god behandling og kyndig, omsorgsfull sykepleie. Men de møtte også leger som gjorde grove feil og sykepleiere som manglet kompetanse i basal sykepleie. De møtte gode rutiner som ble fulgt, men midt i dette også en forunderlig mangel på rutiner og evne til oppfølging. Kristians hodeskade var så alvorlig at utfallet var gitt. Øyvinds kreftsykdom viste seg å være så aggressiv at det bare kunne bli et utfall. Likevel kunne Øyvind blitt spart for mye smerte og engstelse hvis kvaliteten på behandlingen var sikret på en bedre måte. Dette er kjernen i vår uro: Fravær av et system som sikrer kvalitet i grenseflaten mellom pasient og behandler - et system med pasienten og ikke byråkraten i fokus.

Yte omsorg: Og det er da nettopp også i grenseflaten mellom pasient og behandler at godheten av kvalitetssystemet står sin endelige prøve. Både Kristian og Øyvind ble utsatt for nyutdannede sykepleiere med manglende kompetanse i grunnleggende sykepleie, som å administrere legemidler, sikre frie luftveier, ivareta personlig hygiene og holde det ryddig rundt pasienten. Det hjelper lite om nyutdannede sykepleiere kan gjøre rede for teoretiske omsorgsmodeller når de ikke er i stand til yte omsorg i form av god pleie til alvorlig syke og døende. Hvor er den kliniske lederen som kan rettlede og følge opp nyutdannede? Pusteproblemer: Etter en stor operasjon hvor Øyvind fikk fjernet en del av luftrøret fikk han store pusteproblemer. Dette ble tolket som et utslag av angst. Han ble gitt beroligende legemidler, men pusteproblemene ble bare verre. Vakthavende lege gjorde ikke grunnleggende undersøkelser som å lytte på lungene eller ta røntgenbilde. Først da han ble blåfarget av oksygenmangel, ble han tatt på alvor og gitt livreddende behandling. Lungene var da i ferd med å klappe sammen. Dette er en fryktet komplikasjon ved store kirurgiske inngrep i luftveiene, noe som burde være kjent for både leger og sykepleiere. At oksygenapparatet ikke var der det skulle, gjorde situasjonen enda mer kritisk. Det gikk 14 dager på intensivavdeling og enda en uke på vanlig sengepost før han kunne utskrives. Uforskammede sykepleiere: Øyvind er hjemme og venter på strålebehandling når han får store blødninger og lammelser. Ambulansen kjører han til akuttmottaket på et av de store sykehusene i Oslo. Her blir han møtt av uvillige og uforskammede sykepleiere, som beklager seg over at de må jobbe overtid. Ambulansepersonalet må påse at vakthavende lege blir hentet. Forskjellen på akuttmottaket på dette sykehuset og akuttmottaket på et av de andre store sykehusene i Oslo, hvor Kristian ble tatt imot etter sin fatale hodeskade, er enorme. Igjen et eksempel på manglende faglig fokus i den daglige, kliniske ledelsen, med derpå manglende prosedyrer som fører til svikt i omsorgen for den enkelte pasienten.

Ansvarlig leder: Spesialisthelsetjenesteloven fastsetter at det skal være en ansvarlig leder på hvert nivå. Hva er de sentrale oppgavene for denne lederen? Hva er vedkommendes ansvar? Etter vår oppfatning er kjernen i dette ansvaret å sørge for at personellet vet hva som er god faglig praksis på nettopp dette tjenestestedet. Lederen må også sikre at rammebetingelser og rutiner er etablert og blir oppfulgt slik at den forventede praksis er synlig både for ansatte, pasienter og pårørende. Pasienter som er lagt inn for diagnostikk og behandling i spesialisthelsetjenesten vil oftest møte en rekke ulike typer personell og ha behov for ganske sammensatte tjenester. Dette medfører ikke bare samordningsutfordringer av logistisk art. Utfordringene knyttet til faglig samordning er sannsynligvis enda større. Frem til vår tid har faglig forsvarlighet bygd på klare profesjonssøyler. Legene, sykepleierne osv. har for en stor del selv hatt makten til å definere hva som er god praksis. Dette har gitt grunnlag for en faglig stolthet som i det alt vesentlige er et gode. Men når ulike fagtradisjoner skal spille sammen, krever det et tydelig lederskap som har tilstrekkelig autoritet til å sørge for at ulike profesjonelle tradisjoner kan møtes med pasientens beste som mål. Symfoniorkester: Et litt enkelt bilde kan kanskje være sykehusposten som symfoniorkester. Det trengs en tydelig og dyktig dirigent, med klare faglige mål, for å sikre at individualistiske musikere med virtuose egenskaper kan spille sammen til andres og egen glede. Slike dirigenter er mangelvare på klinisk nivå i den norske helsetjenesten i dag. Øyvind var avhengig av sondeernæring, men de nokså innviklede prosedyrene for dekning av utgifter etter trygdelovgivningen, viste det seg at sykehuset hadde begrensende kunnskaper om. Her var det også mangel på gode rutiner. Det overordnede mønsteret var det samme på de to sykehusene. Meget god behandling, gode rutiner og forekommende personale på intensivavdelingene, der viktigheten av tydelig ledelse og virkningsfulle prosedyrer på et tverrfaglig grunnlag er forstått. På sengepostene varierte dessverre standarden for mye. Dette tolker vi slik at forståelsen av tydelig klinisk ledelse ikke er like god der det tverrfaglige behovet ikke er like entydig som ved intensivbehandling.

Tøffe NAV-krav har gitt fire ganger så mange i jobb. Aftenposten 19. april 2012 v/ Thomas Boe Hornburg.

Tove Are Wallmann (19) slet lenge med skole og jobb fordi han synes det er skummelt å snakke med mennesker. Med støtte fra attføringsbedriften Grep i Telemark, og etter tøffe krav fra Nav, svarer PC-reparatøren nå til og med på telefoner fra kunder. Norge er blant de landene i OECD som satser mest på arbeidsmarkedstiltak og Stortinget bevilger i år over syv milliarder kroner til tiltaksplasser. I nær alle de siste store velferdsreformene – som Nav-reformen, arbeidsavklaringspenger og IA-avtalen – har slike tiltak stått sentralt. Men hvilke av virksomhetene som står for tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne, klarer faktisk å få folk i jobb? På oppdrag fra Høyre slår Stortingets utredningsseksjon nå fast at hverken Arbeidsdepartementet eller Nav vet hvilke leverandører som lykkes – og mislykkes. De fører ikke statistikk. De tallene som faktisk finnes stammer fra NHOs bransjeorganisasjon Attføringsbedriftene. De avdekker store forskjeller i hvor mye valuta for pengene Nav får i de ulike fylkene når det gjelder tiltaket «arbeid med bistand». Innenfor denne kategorien, et tiltak som forventes å gi en høy andel i arbeid, viser NHO-tall at bunnfylket Sogn og Fjordane kun får 15 prosent i jobb. Telemark derimot får nær syv av ti i jobb etter at samme tiltak er fullført. På bedriftsnivå er forskjellene enda større. De beste får ni av ti i arbeid, mens de dårligste mislykkes i mer enn ni av ti tilfeller. Dette er oppsiktsvekkende og urovekkende tall. De avdekker svært store forskjeller, sier Torbjørn Røe Isaksen, Høyres arbeidspolitisk talsperson. Han får støtte fra Attføringsbedriftene som mener store forbedringer er mulig på kort tid.

Tøffe krav fra fleksibelt Nav: Blant «vinnerne» i Telemark er ikke overraskelsen over de store forskjellene like stor. De har selv vært langt nede på listen. Men for tre år siden satte Nav Telemark, med direktør Terje Tønnessen i spissen, i gang en snuoperasjon. Stikkordene er klare krav, belønning til dem som lykkes og fleksibel omgang med et finmasket regelverk. Men det begynte med et sjokk.For en tirsdag i begynnelsen av juni i 2009 kalte attføringsleder Anne Britt Holtren på Grep inn sine mellomledere. På møtebordet lå den nye marsjordren fra Nav. Kravet fra Nav, som står for halvparten av Greps inntekter, var at andelen brukere som virksomheten lyktes med å få i jobb etter gjennomført tiltak, måtte opp fra det daværende nivået på 24 prosent til 80 prosent. Hvordan i alle verden skal vi klare dette, stønnet flere over bordet. Noen fryktet for jobbene sine. Men etter hvert virket det motiverende på alle i organisasjonen at vi ble møtt med så tøffe krav, forteller Holtren. Vi var jo egentlig flaue over at bare en av fire kom i jobb. Tre år etter er Grep i mål. Nær åtte av ti av dem som har vært igjennom tiltaket arbeid med bistand går nå over i ordinær jobb, helt eller delvis. Hårete krav fra Nav har gått hånd i hånd med et Nav som tøyer reglene slik at tiltakene skreddersys den enkelte. Ventetid mellom tiltak er helt fjernet. Både Nav og Grep pleier tett kontakt med det næringslivet som tar inn Greps brukere – og som deretter ansetter dem, som for eksempel sjåfører, butikkarbeidere eller assistenter i barnehager og på sykehjem. Noen får også ordinær jobb i Grep etter å ha tatt fagbrev som sveiser. Holtren beskriver reisen Grep har vært igjennom slik. Før var vi så «omsorgsfulle». Vi visste ikke hva godt vi kunne gjøre for alle dem med vonde historier som kom hit. Nå snur vi alle steiner for å få svar på ett eneste spørsmål: Hvordan kan vi få deg tilbake i jobb, hva er dine ressurser? Stolt reparatør: Slik ble det plass i arbeidslivet til Tov Are Wallmann (19) også. Han som falt ut av skolen og ikke kom i jobb fordi det kan være tøft å møte folk, lærte seg å reparere PC-er på Grep. Så fikk han, med bistand fra Grep, fotfeste hos Nettopp IT, som nå har fire ansatte. Tov fjerner virus, reinstallerer programvare og bytter defekte deler. Å levere ferdige PC-er ute hos kunder ble for tøft. Det måtte han slutte med i fjor. I februar begynte han å ta telefoner fra kunder. Det likte han dårlig, han var redd. Men nå går det greit, sier Tov: Jeg er stolt over at jeg klarer det, at også jeg er i arbeid.

Fakta. Arbeid med bistand: 1. Ett av arbeidsmarkedstiltakene som Nav finansierer og som gjerne leveres av en attføringsbedrift som Grep. 2. Innebærer at en person med nedsatt arbeidsevne i inntil tre år får hjelp til å prøve seg i det ordinære arbeidslivet. 3. I forkant av slike tiltak gjennomfører Nav en arbeidsevnevurdering av den enkelte. 4. Det er ca. 212.000 personer med nedsatt arbeidsevne i Norge. 5. Av disse deltar ca. 60.000 personer på et arbeidsrettet tiltak, som f.eks. arbeid med bistand.

250 milliarder brukt på helse i 2011. NTB referert i Nationen 19. april 2012.

Det tilsvarer 50.000 helsekroner per innbygger. Økningen i totale helseutgifter har vært jevn de siste årene, men målt i faste priser viser de foreløpige tallene en svak nedgang fra 2010 til 2011, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. I prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) sank helseutgiftene med 0,2 til 9,2 prosent fra 2010 til 2011. Flesteparten av helsemidlene går til medisinsk behandling, som sykehustjenester, lege, tannlege og fysioterapi. Dette er felles for alle OECD-landene. I Norge utgjorde disse tjenestene om lag 50 prosent av helseutgiftene i 2011, et tall som har holdt seg stabilt over tid. Norge er det landet som bruker størst del av helsekronene på sykehjemstjenester og hjemmesykepleie, men denne andelen varierer mye. I Norge var denne andelen i 2009 på 27 prosent, mot 24 prosent i Danmark og 21 prosent i Nederland. Til sammenligning brukte Sverige kun 7 prosent på sykehjemstjenester og hjemmesykepleie. Kun USA bruker mer penger enn Norge på helse per innbygger. Her til lands ligger vi omtrent på snittet for OECD-landene med 9,2 prosent av BNP til helseutgifter. De endelige tallene fra 2009 viste at USA tronet klart øverst med sine 17,4 prosent. De foreløpige tallene viser at det offentlige finansierte 85,6 prosent av helseutgiftene i Norge i 2011. Det er en økning fra 81,3 prosent i 1997 og jevnt med tallene fra våre skandinaviske naboland. Se Statistisk Sentrallbyrå: http://www.ssb.no/helsesat/

Kutter medisinutgifter. Asker og Bærum Budstikke 19. april 2012 v/ Kine Thorsen.

Bærum sykehus bruker stadig mer penger på legemidler. Nå granskes medisinbruken for å kutte kostnader. En akselrerende medisinsk utvikling sørger for at utvalget av legemidler til bruk i sykehusbehandling blir stadig både bedre og bredere, men også dyrere. Mange av de nye kreftmedisinene er dyre. Mellom kr. 25.000 og 30.000 for en behandling er ikke uvanlig. Det merkes på sykehusbudsjettet. Målsettingen er «å finne tiltak som bedrer kostnadsutviklingen på de områder det er størst mulighet til å påvirke». Det skriver lokalsykehuset i en redegjørelse til styret i Vestre Viken. Her tenker vi for eksempel på om man bruker antibiotika intravenøst eller som tabletter, hvorav det første er mye dyrere, men ikke alltid nødvendig, forklarer klinikkdirektør på Bærum sykehus Jardar Hals. Et annet tiltak er å begrense bruken av ny og dyr bredspektret antibiotika. Mer velprøvde varianter som har vært på markedet en stud, og som er billigere, kan være like gode i mange behandlingssituasjoner påpeker Hals. Han mener tiltakene ikke vil slå negativt ut overfor pasientene. For eksempel er det mindre komplikasjoner med tabletter enn intravenøs, mindre resistensutvikling ved utprøvende «eldre» antibiotika osv. sier Hals. Når det gjelder kreftmedisin er de styrt av nasjonale retningslinjer. Mens det stadig blir billigere for deg og meg å hente ut medisiner på blå resept, øker sykehusenes legemiddelutgifter kraftig. Summen vi betaler for legemidler i Norge har stått temmelig stille de siste seks årene. Totalt har utgiftene ligger på rundt 17- til 18 milliarder kroner. Det inkluderer både sykehus, resepter og legemidler pasientens selv kjøver, sier Steinar Madsen ved legemiddelverket. Det som har skjedd er at sykehusenes legemiddelutgifter har økt gnske kraftig i denne perioden,samtidig som prisen på legemidlene vi får på blå resept har gått ned. Men totalsummen er omtrent den samme, sier Madsen. Årsaken er at sykehusene i stor grad bruker nye og kostbare legemidler. Det har vist seg at det er vanskelig å oppnå rabatt på disse legemidlene mot for eksempel kreft, leddgikt go multippel sklerose fordi de ikke er konkuranse og man ikke har et reelt annet alternativ, sieer Madsen. Sykehusene er i en vanskelig situasjon, for når det kommer til nye legemeidler har de en slags forpiktelse til å gi den beste behandlingen. Legen er her i en vanskelig situasjon i krysningen mellom økonomi og pasientbehandling.

Mer frisk luft i helsesektoren. Aftenposten 19. april 2012. Flemming Hegerstrøm, Hospital IT.

Hvorfor er helsesektoren så lite oppfinnsom? Hvorfor skjer det ingen store forbedringer i det stadig dyrere norske helsevesenet? ar jobbet mye med nyskapning i sektoren. Det mest slående er hvor stort potensialet ennå er. Dette trass i at en tredel av kommuneøkonomien og 42 prosent av årsverkene er knyttet opp til helse- og sosialtjenester. Hvorfor får vi ikke en mer effektiv pengebruk i omsorgen? Innenfor medisin og sykehusteknolog står utviklingen aldri stille. Ingen pasienter klager på det. Eldrebølgen kommer. Den krever mer hjelp, mer pleie. Penger bare til drift: I dag brukes omsorgspengene nesten bare til drift. Kommersielt næringsliv har en tommelregel som sier at 5 til 20 prosent av årlig omsetning skal pløyes tilbake til nye løsninger. Men helsesektoren overlever uansett. Internt snakkes det mest om de ansattes kår i helsebedriftene. I altfor liten grad om kundene: alle oss andre. En dyrekjøpt erfaring fra finanssektoren på 1980- og 1990-tallet var at kunder og innovasjon ble glemt, til fordel for daglig drift og sterk kostnadsvekst. Vi husker resultatet også. Samtidig så vi at innovatører med billigere og mer effektive løsninger fikk fotfeste. Dagens elektroniske tjenester – tenk på nettbankene – fikk skyvekraft fra krisene. Helsesektoren har ikke opplevd noe sammenbrudd, bare at det knaker. Få ser på den manglende effekten av stadig høyere budsjetter som et problem ved selve systemet. En dag risikerer vi dessverre å se bunnen av kassen. En lukket verden: Mine kolleger i andre bransjer tror nesten ikke det de ser i helsesektoren: En lukket verden, umåtelig skeptisk til leverandørene. De samme leverandørene som gjør hverdagen deres mulig. Offentlig helseforvaltning er preget av mange år med slik mistro. Hva verre er: Sektorens skepsis blir sett på som et pluss internt. Min venn Arve Lystad, overlege og i mange år leder i Folkehelsa, bekrefter at det er «en del av kulturen». En norsk bedriftsleder vet at et foretak som samarbeider dårlig med leverandørene sine neppe er liv laga. En god leverandør er for dem en god samtalepartner, altså en bidragsyter til egen suksess.

Krev innovasjon: Dagens skepsis i helsesektoren gjør at man i meget liten grad inviterer fagfolk fra næringslivet. De blir sjelden spurt om å holde foredrag og seminarer, enn si delta i styrer eller være med i viktige debatter om omsorg etter 2015. Faktum er at flere store helseorganisasjoner har som et statutt at slik kontakt ikke får forekomme. Hadde norsk oljeindustri valgt en slik praksis, ville produksjonen ha opphørt innen en måned. Innovasjon og næringsutvikling handler om å krysse vitenskap, kunnskap og kompetanse. Den kryssingen må skje uopphørlig. Helsesektorens instinkter gjør at den går glipp av dette. Mitt råd er: Krev innovasjon. Prøv ny teknologi. Den finnes, eller kan skapes – bare bestillingen kommer.

Norge trenger flere hvite uker. Nationen 17. april 2012 v/ Stortingsrepresentant Kjersti Toppe (Sp).

Helsedirektoratet oppfordrer oss i en stor kampanje til å gjennomføre hvite uker, det vil si alkoholfire uker. Jeg mener kampanjen er god og nødvendig fordi den fokuserer på at vi drikker for mye og mer enn før. Alkoholkonsumet i Norge har siden 2000 økt med over 17% ifølge Statistisk Sentralbyrå. Når regjeringen snart legger fram sin rusmelding vil jeg gjøre det jeg kan for at vi iverksetter konkrete tiltak for å begrense alkoholbruken og skadevirkningene. Vi må føre en restriktiv politikk i forhold til produsentenes mulighet ti markedsføring, advarselsmerking av alkohol og skjenketider. Det helsefaglige opplysningsarbeidet må prioiriteres sterkere, vi må ansvarliggjøre voksne og fokusere på barn og unges omgang med alkohol. I 2010 anslo Kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk at så mye som en tredjedel av korttidsfraværet kan skyldes alkohol. Det er snakk om imellom 1-2 millioner arbeidsdager som årlig går bort i bakrus. Jeg vil derfor også oppfordre næringslivet og arbeidslivets organisasjoner til å gjøre en større innsats for å redusere alkoholinntaket i befolkningen. Sykefraværet for lettere psykiske lidelser har økt de siste årene og forskerne ser dette i sammenheng med alkoholmisbruk. I aviser, magasiner og næringslivskretser er alkohol en livsstilsmarkør som gir status. Jeg mener vi er i ferd med å få en elitekultur som normaliserer et overforbruk av alkohol, i motsetning til tidligere tiders nøkternhetsideal der alkoholen var forbeholdt spesielle anledninger i moderate mengder. Og samfunnsstøtter som Einar Gerhardsen og andre sto fram som totalavholdne. I da kan så mye som hvert tidende dødsfall i Europa direkte tilskrives alkohol. I nærmere 80% av voldstilfellene i nordiske land er alkohol involvert i flge Statens institutt for rusmiddelforskning.

Vestre Viken får ny styreleder igjen. Asker og Bærum Budstikke 16. april 2012 v/ Kine Thorsen.

For fjerde gang siden oppstarten i 2009 får Vestre Viken ny styreleder. Konserndirektør Peder Olsen i Helse Sør-Øst ble denne uken utpekt som ny styreleder i Vestre Viken. Han blir den fjerde styrelederen siden foretaket ble dannet i 2009. Han tar over etter Kristin Ørmen Johnsen. Hun har selv varslet at hun ikke ønsker å gå på en ny periode som styreleder. For meg ble arbeidsmengden rett og slett for stor, sier Ørmen Johnsen, som til daglig er rektor for høyskolen i Buskerud. Hard økonomisk hverdag: Hun avviser overfor Budstikka at hun trekker seg på grunn av foretakets dårlige økonomiske resultater. Etter å ha gått med dundrende økonomisk underskudd i fjor, skal Vestre Viken omstille for 330 millioner i løpet av 2012 og kutte 200 årsverk. Voksende økonomiske utfordringer var hovedbegrunnelsen da Ørmen Johnsens forgjenger, Helge Bryne, trakk seg i august i fjor. Påtroppende styreleder, Peder Olsen, starter i jobben 1. april og er oppnevnt for en toårsperiode. I tillegg til ny styreleder er Asker-politiker Hildur Horn Øien (KrF) oppnevnt som nytt styremedlem, mens tidligere Asker-ordfører Morten Strand går ut av Vestre Viken-styret. Kristin Ørmen Johnsen fortsetter som ordinært styremedlem.

Ny metode kan redde slagpasienter. Dagbladet 15. april 2012 v/ Hilde Marie Tvedten.

Slagbehandling i ambulansen halverer tida det tar å behandle pasienter med hjerneslag, viser nuy forskning. Nå vil Norsk Luftambulanse prøve det ut i Norge. Hjerneslag er en av de største årsakene til invaliditet og død i Norge. Norske myndigheter har som mål at minst 20% av pasientene med hjerneslag skal få såkalt trombolysebehandling, som løser opp blodproppen i hjernen. Denne behandlingen har best effekt når det gis kort tid etter hjerneslaget, aller best de første to timene. Nå viser en ny forskningsstudie i The Lancet Neurology, at slagbehandling i ambulansen kan omtrent halvere tida de tar før behandlingen gis. Prøves ut i Norge: Trombolyse kan ikke gis uten at pasienten først får en CT-skanning for å avklare hva slags hjerneslag det er snakk om. Sykehusene har jobbet bra med å korte ned tida før pasientene får behandling, men den store effekten får vi først når behandlingen flyttes ut til pasienten, sier Hans Moren Lossius, professor og forskningssjef ved Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Vi ønsker å sette inn de første slagambulansene med CT-skannere i noen norske områder allerede i 2013. Men det endelige målet er etter hvert å få CT inn i luftambulansehelikopteret, sier han. Snakker med sykehuset: Du ser for deg en løsning der CT-undersøkelsen tas hos pasienten, og tolkes av nevrolog på sykehuset per telemedisin. Anestesilegen som bemanner ambulansen gir trombolysebehandling på stedet. Det viktigste funnet i denne studien er at slagambulanser er praktisk gjennomførbart, sier professor Lars Thomassen ved Haukeland sykehus. Ved hjerneslag går om lag to millioner hjerneceller tapt hvert minutt. Ved å korte ned tida til behandlingen med 40 minutter, reddes 80 millioner hjerneceller. Det kan bety forskjellen på å klare seg selv og å være pleietrengende. Ved Haukeland er de i ferd med å sette i gang en forskningsstudie for å prøve ut et nytt medikament for trombolysebehanlding. Det nye medikamentet krever bare en injeksjon, og er enklere enn dagens behandling. Vi prøver det ut fordi det ser ut til å ha bedre effekt, men det passer også veldig godt for behandling i ambulanse, sier Thomassen. Det er det samme prinsippet som lå bak da vi begynte med behandling av hjerteinfarkt-pasienter i ambulansene, ved å sende EKG-registreringen direkte til sykehuset. I Bergen-området antar vi at slagambulanser kan lønne seg for dem med mer enn en halvtimes kjøretid fra sykehuset.

Overleger truet med sparken. Dagbladet 15. april 2012 v/ Hilde Nyfløt.

Dagen etter at de hadde stått frem i media og fortalt om det de mente var uholdbare arbeidsforhold, fikk spesialistkirurgene ved Oslo universitetssykehus skriftlig advarsel og trussel om oppsigelse. En alvorlig arbeidsmiljøkonflikt ved seksjon for overekstremitet og mikrokirurgi ved Oslo universitetssykehus har beviselig gått ut over tilbudet til pasientene, med stryking av operasjoner, fristbrudd og økende ventelister. Dagbladet fortalte i fjor at seks av sju overleger ved seksjonen ikke orket tanke på å fortsette i jobbene sine, at de var bekymret for pasientene, og at demente eneste løsning var at lederen måtte gå. Etter dette mottok tre av overlegene skriftlig advarsel og trussel om oppsigelse. Legene mener de også tidligere er blitt oppfordret av ledelsen til å slutte. Orket ikke jobbe lenge: En av disse legene, Karl Hetland, valgte å pensjonere seg et år før planen fordi «det ble så mye rot at jeg ikke orket å jobbe lenger». Han var med på å starte seksjonen for hånd- og mikrokirurgi. - Jeg ble lei meg, etter 30 år i jobben er de litt seint å få advarsel på grunn av oppførselen min. Dårligere statistikk: Saken er nå meldt til Statens helsetilsyn, og de resterende overlegene har stevnet sykehuset for retten, som har gitt sjukehuset frist til 30. april med å svare. Seksjonen er landsfunksjon for barn med medfødte misdannelser i hånd og arm, og påsying av avkappede kroppsdeler. De er Nord-Europas største enhet for mikrokirurgi. I fjor var tre av de sju overlegene sjukemeldt i en eller flere perioder. Helbredelsesraten for påsydde fingre var 59% i fjor. Tidligere har vellykkede operasjoner ligget mellom 73 til 80 prosent. Dette skyldes at ledelsen har satt inn vikarer uten den kunnskapen vi har på akutte skader for å kompensere for dette sykefraværet, fremfor å løse konflikten, sier Hetland. 70 støttende kolleger: Konflikten startet som et samarbeidsproblem mellom overlegene og seksjonslederen, som sykehuset har full tillit til. Etter at overlegene fikk advarselen skrev rundt 70 andre ansatte på et brev til ledelsen hvor de ba om at advarselen ble trukket tilbake samt beklagelse. «I motsetning til hva ledelsen synes å mene, har de gjennom sitt aktive og gode teamarbeid bidratt til nettopp et godt arbeidsmiljø», st r det i brevet. Klinikkleder for kirurgi og nevrofag, Olav Røise, sier han har jobbet mye med å løse konflikten siden han ble konstituert som leder i slutten av januar. Vi har engasjert profesjonelle konfliktløsere for å løse dette. Dette er et nederlag for arbeidsgiver, og det er veldig beklagelig.

Rettspsykiatri i krise. Dagbladet 11. april 2012 v/ John Olav Egeland.

Rettspsykiatrien har skutt seg selv i hodet. Spørsmålet om Breiviks tilregnelighet ligger nå helt åpent. Foran et fulgeberg av kameraer, mikrofoner og spisse albuer sladde to psykiaterne en villkatt ut av sekken. Breivik var ikke psykotisk, bevisstløs eller psykisk utviklingshemmet da han begikk massemord. Han har ikke en alvorlig psykisk lidelse med betydelig svekket evne til en realistisk vurdering av omverdenen. Han var heller ikke psykotisk da han ble undersøkt. Kort sagt: Breivik var tilregnelig da han utførte terrorhandlingene. På den anne side: Det er høy risiko for gjentatte voldelige handlinger. Psykiaterne Terje Tørrissen og Agnar Aspaas er ikke i tvil om den konklusjonen de la fram i går. Samtidig er det et iskaldt paradoks at Breivik og hans verste fiender sammen har vunnet fram i kravet om at han er tilregnelig. Mer alvorlig er det at de to rapoprtene fra de sakkyndige ikke kan forenes rent faglig De to som var først ute, Torgeir Husby og Synne Sørheim, km til at Breivik led av paranoid schizofreni med grandiose vrangforestillinger, tankeforstyrrelser og total mangel på medfølelse. Med få ukers mellomrom kommer neste team av psykiatere til en helt annen diagnose, også den blir mest sannsynlig stemplet som godkjent av Den rettsmedisinske kommisjon. Resultatet blir da at retten sitter med to faglige rapporter som er like forenlige som ild og vann. Det er ikke noe nytt at rettspsykiatere stiller ulike diagnoser. Denne gangen er det likevel en avgrunn mellom de to rapportene som ikke kan avfeies med fraser om faglig uenighet og behovet for debatt. Det skjer i en sak hvor spørsmålet om tilregnelighet er et kjernepunkt, både i den rettslige prosessen og i folks forståelse av drivkreftene bak politisk terror. Vi er vitne til hvordan et møysommelig oppbygd rettspsykiatrisk system rystes i grunnvollene. Det er ikke de minste rart at folke stiller spørsmål ved rettspsykiatriens metoder, diagnoser og vitenskapelighet.

Helseministeren ber om folkets hjelp til nytt datasystem i helsesektoren. VG 8. april 2012 v / Øyvind Gustavsen

Kommunen anklages for lovbrudd etter å ha overtatt driften av «Adecco-sykehjem». Aftenposten 10. mars 2012 v/ Hanne Mellingsæter.

Ansatte jobbet 84 timer i uken. Sykepleiere sov i kjelleren. Adecco Helse ble avkledd av NRK i februar i fjor, og Oslo kommune overtok umiddelbart driften. At Ammerudlunden nå skal ut på anbud igjen, vekker sterke reaksjoner hos de ansatte. Vil ha ro på Ammerudlunden Brutalt med ny konkurranseutsetting. Nå mener Arbeidstilsynet at Oslo kommune har brutt arbeidsmiljøloven på veien mot en ny anbudsrunde. Ved endringer som har betydning for arbeidsmiljøet, skal man gjøre noen risikovurderinger og eventuelt sette inn tiltak. Det kan ikke vi se at er gjort i dette tilfellet, sier avdelingsleder Pål H. Lund i Arbeidstilsynet Oslo til Aftenposten. Verneombudene forteller at omstillingen skaper uro, usikkerhet og utrygghet for de ansatte. Alvorlig og trist: Vi legger oss ikke opp i om man velger å konkurranseutsette eller ikke. Men loven krever at når man gjør tiltak som åpenbart har betydning for arbeidsmiljøet, så skal man vurdere konsekvensene. Det kan ikke vi se at er gjort, derfor mener vi at det er et brudd på loven.

Arbeidstilsynet har funnet flere avvik: a) Manglende rutiner og utføring av risikovurdering i forkant av endringen, b) Manglende vurdering av arbeidsmiljømessige konsekvenser i forkant av politiske vedtak, c) Manglende medvirkning av ansatte og deres representanter. Tone Tellevik Dahl (Ap), leder i bystyrets helse- og sosialkomité, mener saken er alvorlig. Byrådet er mer interessert i å få sykehjemmet ut av kommunens hender enn å være en ordentlig og seriøs arbeidsgiver. I tillegg bryter de avtalefestede rutiner, noe som gjør saken enda mer alvorlig og tirst. Jeg mener kommunen burde lagt vedtaket om konkurranseutsetting på is, slik at de ansatte fikk ro. Eldrebyråd Aud Kvalbein (KrF) må svare for seg innen 19. mars: Vi har fått en tilsynsrapport som vi skal svare på innenfor fristen som er gitt. Dette skal behandles på en skikkelig måte. Jeg kan ikke si noe mer om dette akkurat nå. Kvalbein viser til at bystyret allerede i 2001 vedtok å konkurranseutsette Ammerudlunden, noe det fortsatt er politisk flertall for. Og selv om det kommunale foretaket Omsorg Oslo tok over driften etter Adecco-skandalen i fjor, er ikke sykehjemmet i orindær kommunal drift, påpeker hun. Byråden understreker at det hele tiden har vært en forutsetning at sykehjemmet skal ut på anbud igjen så snart som mulig. Hvorfor kan dere ikke vente med den nye anbudsrunden? Det har med konkurransemarkedet å gjøre. Omsorg Oslo har overtatt driften av sykehjemmet uten at det har vært en konkurranse inne i bildet og da får du ikke testet markedprisen. Hvis det går lang tid, får de nærmest en offentlig støtte og det er den situasjonen vi ikke kan ha. Tone Tellevik Dahl mener det blir helt feil av byrådet å «klamre seg til et gammelt vedtak»: Vi som har ansvar for eldreomsorg bør kunne legge kriterier som ro og stabilitet til grunn før man setter i gang en omfattende proses. Det går an å bruke hodet og tenke på hva slags tumulter de ansatte og beboerne på Ammerudlunden har vært igjennom, sier hun. Søker seg vekk: De ansatte beskriver en meget vanskelig tid etter fjorårets avsløringer om ulovlig drift. I Arbeidstilsynets rapport kommer det frem at verneombudene tror den nye, varslede anbudsprosessen vil føre til sykemeldinger og at fagpersoner søker seg vekk. Tre søkere har allerede trukket sine søknader tilbake, som en direkte konsekvens av kjennskap til at sykehjemmet skal konkurranseutsettes på ny, kommer det frem i rapporten fra Arbeidstilsynet.

Høyre i spagat om nytt sykehus. Drammens Tidende 9. mars 2012 v/ Ragnhild Ask Connell.

Sterke krefter i partiet Høyre drar sykehussaken i hver sin retning. Drammen Høyre vil ha en bastant uttalelse der de vil ha flertall i fylkespartiet med se på nytt sykehus i elvebyen. De advarer mot nye runder i lokaliseringsspørsmålet. Forslaget møter liten forståelse på bege sider av Drammen. LIer, Røyken og Hurum har gått sammen for å foreslå at en utredning av nytt sykehus på strekningen Asker-Drammen. I øvre Eiker er ordfører Fjerdingstad (H) krystallklar på at hun ikke kommer til å støtte et drammensalternativ. Etter at Gullaug ble skrinlagt som sykehustomt, ønsker regjeringen å se på en utvidelse og sårt tiltrengt oppgradering av sykehus i Drammensregionen. En mulighetsanalyse viste at det er mulig å få til et moderne, samlokalisert områdesykhehus på Bragernes. Regjeringen krever imidlertid at det skal utredes minst to andre tomtealternativer i tillegg.

1200 pasienter står i revmakø. Drammens Tidende 9. mars 2012 v/ Silje S. Skiphavn.

Revmaavdelingen ved Drammen sykehus er opptil to år forsinket med kontroller. Ialt sto 1200 pasienter i kø ved utgangen av 2011 for å bli innkalt ti kontroll. Dette har fått sykehuslegene til å varsle Fylkesmannen etter flere flere varsler til ledelsen i Vestre Viken. Vi har vanskelig for å stå medisinsk ansvarlige for våre pasienter da de ikke får time til medisinsk prioritert tid, skriver overlegene. Hovedårsaken til den lange ventetiden er mangel på leger. Revmaavdelingen har i mange år hatt ventelister både for nye pasienter og «gamle» pasienter. Etter at regjeringen har pålagt helseforetakene å få ned antall brudd på tidsfristen for nye pasienter, har ventetiden for kontroller blir enda lenger. Vi sier til pasientene at de må ringe hvis de får økende sykdomsaktivitet. De som ikke maser havner bakerst i køen og går glipp av behandling. Slik skal det ikke være, sier overlege Yngvill Bragnes. Overlegene håper bekymringsmeldingen til Fylkesmannen skal gi dem minst én ekstra legestilling. En lignende situasjon ved Haugesynd sanitetsforening revmatismesykehus førte til to nye legehjemler. Vi trenger flere folk. Og vi har ferdig utdannede spesialister som gjerne vil jobbe her. Avdelingssjef Mai Bente Myrvold sier hun tror at tallene overlegene opererer med i brev til Fylkesmannen er for høye. Det er vanskelig å anslå omfanget, men det ernok ikke flere ennn rundt 100 som har ventet over ett år på kontroll ved revmatologisk poliklinikk.

Raskere ut av sykehuset. Asker og Bærum Budstikke 9. mars 2012 v/ Kine Thorsen.

Etter innføring av Samhandlingsreformen er stadig færre pasienter blitt liggende på sykehuset etter at de er ferdig behandlet. Etter at den nye reformen trådte i kraft ved nyttår, er det kommunene som har det økonomiske ansvaret for pasienter som er ferdig behandlet på sykehuset, men som ikke friske nok til å sendes hjem. Foreløpig tall fra Vestre Viken viser at Asker og Bærum langt på vei har klart å ta unna for pasientstrømmen fra sykehuset. Dette er helt klart bra. Sykehuset skal gi god behandling, men er ikke det beste stedet å være når utredning og behandling er avsluttet. Her er det ingen aktiv rehabilitering av pasienter eller aktivt fokus på det å klare seg eller komme seg tilbake til eget hjem, sier Christiane Furuholmen på Bærum sykehus. At utskrivningsklare pasienter blir liggende kan også betyr lenger ventelister for andre pasienter. Antall pasienter som blir liggende på sykehus eter at de er ferdig behandlet er neste halvert sammenlignet med begynnelsen av fjoråret. Jeg tenker at de økonomiske insentivene i samhandlingsreformen har virket, og jeg ser at kommunen står på for å finne gode løsninger, sier Furuholmen. Mens en reduksjon i antall utskrivningsklare pasienter betyr at fakturaen til kommunene krymper, kan det for sykehuset ende med økonomisk baksmell. Da Vestre Viken gjennomgikk regnskapene for januar kom det frem at «Bærum sykehus har en utfordring i forhold til oppnåelse av inntektsbudsjettet (32 mill. kroner) for utskrivningsklare pasienter». Det er lagt inn en antagelse i budsjettet om at det vil være utskrivningsklare pasienter som blir liggende på sykehuset også i 2012. At det da blir færre enn antatt, betyr en tilsvarende reduksjon i inntekter, sier Furuholmen. Du kan si at isolert sett er det et problem for sykehuset, men samtidig er det dette vi ønsker. Vi vil ikke ha pasienter som ikke skal være her, sier Furuholmen. Nye mottaksplasser. Bærum kommune har iverksatt flere tiltak for på bedre pasientflyten, sier kommunalsjef Bovild Tjønn. Kommunen har blant annet beregnet økte kostnader itl hjemmebaserte tjenester, har bedret til gangen på hjelpemidler og er i ferd med å etablere en mottaksavdeling for utskrivningsklare pasienter på Henie Onstad rehabiliteringssenter. I tillegg vurderes det fire mottaksplasser ved Løkka Bo- og behandlingssenter på Rykkinn. Vi har representanter fra tildelingskonteret på sykehuset hver dag som er i tett dialog med sykehuset, opplyser Tjønn. Også i Asker kommune iverksettes tiltak. Eksempelvis forsterkede korttidsplasser, forsterkede hjemmebaserte team og opprettelse av plasser på Søndre Borgen for bedre å kunne ivareta pasienter etter utskrivning, opplyser direktør Aud Hansen. Asker og Bærum kommune har fått tildelt statlige midler til tilsammen 23,5 millioner øremerkede kroner for å dekke opp for den ekstra kostnad de blir påført ved at kommunene skal betale kr. 4000 fra første dag for utskrivningsklare pasienter.

Slagpasienter blir liggende i timesvis uten tilsyn. Aftenposten 6. mars 2012 v/ Tine Dommerud.

Minuttene teller ved hjerneslag, men flere sykehus lar pasientene vente. I Bærum risikerer eldre å vente inntil seks timer. Statens helsetilsyn peker på lovbrudd ved ni av 29 tilsyn i behandlingen av eldre med hjerneslag. Dette gir uakseptable ulikheter i behandlingstilbudet til en sårbar gruppe. Og det kan medføre at noen pasienter kommer ut av sykehusoppholdet med en større funksjonssvikt enn de ville hatt ved behandling på et annet sykehus, sier direktør Lars E. Hanssen i Statens helsetilsyn.

Tre timer: Et av sykehusene som hadde avvik, er Bærum Sykehus, der tilsynet mener pasienter med symptomer på slag ikke får forsvarlig behandling. Gjennomsnittlig tar det tre timer før pasientene blir mottatt ved slagenheten. Ved flere anledninger ble pasientene møtt av en medisinstudent eller turnuslege. Heller ikke Ullevål sykehus sikrer forsvarlig behandling av eldre pasienter med hjerneslag de første 24 timene, ifølge tilsynet. Rapporten viser at flere pasienter med hjerneslag ikke blir behandlet i slagenhet de første 24 timene, og at det kunne ta inntil tre døgn før slagpasientene ble overført til slagposten, og at noen slagpasienter ble lagt på andre avdelinger hvis det var fullt belegg. Tilsynet gikk gjennom 20 pasientjournaler og oppdaget at enkelte pasienter ble liggende flere timer i akuttmottaket uten å møte en lege. Tilsynet kontrollerte kun eldre over 80 år, men Bærum sykehus svarer det ikke er grunn til å tro at det er forskjell i behandlingen av de over og under 80 år. Det er imidlertid ikke mulig å svare konkret på dette spørsmålet, fordi det ikke er gjort tilsvarende undersøkelser for de under 80.

Helsetilsynet er bekymret: Dette innebærer en fare for at pasientene kan få mangelfull og forsinket behandling. Det er også til hinder for en helhetlig behandling av pasienter med hjerneslag, skriver Helsetilsynet i rapporten. I tillegg til at pasientene ble liggende uten legetilsyn, fikk Bærum sykehus også kritikk for at det ikke ble fulgt vanlig prosedyre for mistanke ved slag, blant annet når det gjaldt å dokumentere blodtrykk, puls og respirasjon. Asker og Bærums Budstikke omtalte avvikene for kort tid siden, og fylkeslege Petter Schou sa til avisen at tre timer ikke bare er litt, men superkritisk, for pasientene. Vi oppfatter det som alvorlig at det er en så betydelig forsinkelse for pasientene, understreket Schou. Direktør Lars E. Hanssen i tilsynet mener behandlingstilbudet til eldre slagpasienter er forsvarlig de fleste steder. Samtidig avdekket de en relativt omfattende styringssvikt når det gjelder slagbehandling i noen helseforetak. Vi forventer at de regionale helseforetakene og det enkelte helseforetak bruker sine styringsmidler til å styrke kapasiteten for spesialisert slagbehandling, sier Hanssen.

Bærum sykehus har ordnet opp: Bærum sykehus behandler flere enn 400 slagpasienter årlig. Avdelingssjef Niels Kristian Thybo ved medisinsk avdeling mener de har kontroll på situasjonen, og at det er trygt å reise til sykehuset. Han forsikrer at sykehuset har gjort tiltak som vil rydde opp i dette, blant annet er slagbehandlingen organisert annerledes. – Seksjon for geriatri, slag og rehabilitering har gjort et omfattende arbeid for å lukke det nevnte avvik. Avviket var begrunnet i lang ventetid i akuttmottaket og utilstrekkelig dokumentasjon for hva som var gjort med pasientene i denne tiden. Behandlingen på slagenheten ble vurdert til å følge de nasjonale retningslinjer. Omfattende tiltaksplan er utferdiget i samarbeid med akuttmottaket og medisinsk avdeling og er sendt Helsetilsynet den 29. februar 2012, sier Thybo.

Pasienter skjønner ikke sykehusbrev. Aftenposten 5. mars 2012 v/ Halvor Hegtun.

Sykehusene skriver så kronglete brev at pasientene ikke skjønner sine rettigheter, sier Oslos helse- og sosialombud Anne-Lise Kristensen. Det kan hjelpe de mest ressurssterke til å ta seg frem i køene. Jeg hr erfaringer som bekrefter at ansatte og ledelse ved Oslo universitetssykehus har mangelfull forståelse og respekt for pasienters rettigheter, sier Anne-Lise Kristensen. Det gjelder både retten til utredning innen 30 dager, retten til fritt sykehusvalg og retten til en konkret behandlingsfrist for pasienter med prioriterte behov. Hun utdyper dette i sin årsrapport som offentliggjøres denne uken. I samtaler med pasienter avdekkes mye frustrasjon over brevene som sendes til pasientene. Problemet kan enten være at pasientene ikke får den nødvendige informasjonen om hvilken rettigheter de har. Brevene er i hvert fall ikke skrevet slik at pasientene oppmuntres til å ta vare på sine rettigheter. Brev kan også være så vanskelig formulert at folk rett og slett ikke skjønner dem. Kristensen sier at pasienter som klager kommer foran andre pasienter med samme lidelser og hjelpebehov er en klart ulovlig praksis, i strid med kravet til medisinskfaglige vurderinger og etisk svært betenkelig. Hun tror problemene bunner i at systemene for pasientrettigheter og budsjetttildeling ikke er tilpasset hverandre. Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen sier at man har samarbeidet med helseforetakene om å lage nye brevmaler. De var ferdige i 2010 og skulle nå være tatt i bruk de aller fleste steder.

Klinikksjef Olav Røise ved OUS forsvarer ventelistetriksingen: Han mener at triksingen kan være samfunnsøkonomisk fornuftig. Når vi må overføre en pasient til en privat institusjon, så er det vi som må betale de kr. 250.000 det koster. For den samme summen kan vi operere tre i eget sykehus. Når vi opererer noen foran i køen, så er dette åpenbart et etisk problem, men vi er ikke sikre på at det nødvendigvis er en juridisk feil håndtering.

Fikk vite at pasienter klaget seg frem i kø.. Aftenposten 4. mars 2012 v/ Helene Skjeggestd og Anders M. Johansen.

"Det betyr rett og slett at denne pasienten som benyttet sin valgfrihet (...) rykket frem i køen ved det ordinære sykehuset som vedkommende sognet til, til skade for en annen pasient, som, uvitende om dette, ikke rykket frem i køen." Dette sa stortingsrepresentant Michael Tetzschner (H) i en stortingsdebatt til helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen 9. februar i år. Innlegget ble holdt under en debatt om fritt sykehusvalg der Høyre-politikeren viser til at ordningen er kun for de pasientene som kjenner sine rettigheter.I Stortinget svarte helseministeren: "Jeg synes det har vært mange interessante innlegg i denne debatten, men jeg må si at jeg ikke kjente meg helt igjen i siste innlegg". En liten måned senere kunne TV 2 avsløre at ved Oslo universitetssykehus (OUS) hadde tillitsvalgte og ansatte varslet om samme praksis som Tetzschner var bekymret for: Pasienter som kjenner sine rettigheter og klager, blir prioritert foran andre. Det er en praksis ansatte ved OUS kaller uetisk. Det var en alvorlig påstand jeg kom med, og jeg kunne belegge den. Det eneste hun hadde å si, var at dette var en virkelighet hun ikke kjente seg igjen i. Det kan bety at hun ikke visste om dette, eller at jeg tok feil eller løy. Å undersøke dette nærmere hadde vært en annen og mer konstruktiv måte å behandle dette enn å avvise det, sier Tetzschner. Kjent i lang tid: Han forteller at det var gjennom hans bakgrunn som styreleder ved det psykiatriske sykehuset Oslo hospital han fikk opplysninger om konkrete eksempler på at sykehus rydder plass til pasienter som klager og ønsker å bytte sykehus når fristen for behandling brytes. - Systemet er sånn at helseforetakene ikke har lyst til at pasientene skal bruke sykehusvalget. De vil heller behandle selv, så de slipper å betale for behandlingen ved andre sykehus. Dette har vært snakket om i lang tid. Det er på tide at vi får en helseminister som tar disse problemene alvorlig, sier Tetzschner. Ikke det samme: Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen understreket fredag at hun kun kjenner saken ved OUS gjennom mediene. Politisk rådgiver Tord Dale (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet holder fast ved at det som ble sagt 9. februar, ikke hadde noe med situasjonen ved OUS å gjøre. "Departementet har hatt et aktivt arbeid over lengre tid for økt bruk av fritt sykehusvalg, færre fristbrudd og bedre informasjon til pasienter om deres rettigheter. Innlegget som refereres, omhandlet ordningen fritt sykehusvalg og ikke forhold knyttet til fristbrudd og HELFO ved Oslo universitetssykehus", skriver Dale i en e-post til Aftenposten. Han understreker: "Departementet har hatt en rekke møter med tillitsvalgte om forhold ved OUS, men de tillitsvalgte har ikke tatt opp de forholdene som ble beskrevet på TV 2 torsdag. Når det gjelder den konkrete saken på TV 2, er det viktige nå at OUS og fylkeslegen undersøker saken grundig og gjør de nødvendige tiltak."

• • På TV 2 torsdag sto flere ansatte ved Oslo universitetssykehus frem og fortalte at det har foregått omfattende og systematisk triksing med ventelister ved sykehuset.

  • Målet skal ha vært å spare penger.

  • I går kunne Aftenposten vise til en e-post-korrespondanse fra juni 2010 som viser at det i lang tid har vært frustrasjon blant de ansatte ved sykehuset.

  • Tall som Aftenposten har hentet inn fra HELFO, viser at 60 prosent av de som klager, rykker frem i pasientkøen.

Rydder plass til pasientene som klager.. Aftenposten 2. mars 2012 v/ June Westerveld m.fl.

Hvis sykehusets ledelse har gitt instruks om at pasienter som klager skal prioriteres foran andre med lik rettighet, har de instruert om et lovbrudd. En leder som har gjort det, kan vanskelig bli sittende, sier fylkeslege i Oslo og Akershus, Petter Schou. Også styreleder ved Oslo universitetssykehus, Stener Kvinnsland, sier det er svært alvorlig dersom ledelsen ved OUS har stilt seg bak praksisen om å prioritere fristbruddpasienter etter økonomiske hensyn. - I så fall er det noe administrerende direktør må undersøke og gå raskt inn i, sier han. I går sto en rekke ansatte ved Oslo universitetssykehus frem i TV 2 og fortalte at det har foregått omfattende og systematisk triksing med ventelister ved sykehuset med ett mål for øye, å spare penger. Rettighetspasienter (se fakta) som har klaget på at behandlingsfristen har vært brutt, er blitt løftet frem i køen slik at sykehuset ikke behøver betale dyr behandling for dem ved andre sykehus. Ifølge de ansatte har denne praksisen vært instruert fra høyeste hold av ledelsen ved sykehuset. Rydder plass: Tall fra HELFO bekrefter inntrykket av at sykehusene finner plass til pasienter som klager. Og det gjelder ikke bare Oslo universitetssykehus, men hele landet. I fjor klaget 2200 pasienter til HELFO på at fristen som var satt for deres behandling, var brutt. HELFO tar så kontakt med sykehuset og gir dem en dags frist på å finne time innen 14 dager. Klarer ikke sykehuset det, finner HELFO hjelp til pasienten ved et annet sykehus, også i utlandet, på det ansvarlige sykehusets regning. I over 60 prosent av tilfellene klarte sykehusene likevel å finne en plass til pasienten innen 10 dager etter at HELFO ringte. I en flere e-poster som Aftenposten har fått tilgang til, kommer det frem at det i flere år har vært stor frustrasjon blant de ansatte på at ledelsen presser dem til å skyve pasienter som har klaget fremover i køen. - Dette tyder jo helt klart på at sykehuset da rydder plass til den som har klaget, til fordel for en annen som står i køen. De har jo ikke ledig, ubrukt kapasitet, sier Petter Schou. Han vil nå granske ventelistesaken ved Oslo universitetssykehus. Ledelsen har visst: Både nåværende og tidligere ledelse ved OUS benektet i går i en høring i Stortinget at de har kjent til praksisen. Det overrasker de ansatte som varslet. - Jeg har selv informert mine klinikkledere om praksisen, sier klinikktillitsvalgt Christian Grimsgaard. Dette bekreftes også av avdelingssjef ved plastisk-kirurgisk avdeling ved Rikshospitalet, Kim Tønseth. - Dette har vi fått beskjed om fra ledelsen ved flere anledninger, generelt og i konkrete saker, muntlig og skriftlig, sier Tønseth. Han forteller at avdelingssjefene har jevnlige møter med hele ledelsen, både administrerende direktør, fagdirektører og klinikkdirektører. Det er i disse møtene Tønseth og flere av hans kolleger har tatt opp problemet. Aftenposten har også fått tilgang til mailkorrespondanse hvor en i sykehusets ledelse ber en avdeling finne plass til en konkret klagepasient, selv om det ikke er ekstra folk til å behandle flere. Rekonstruksjon av bryst: Tønseth forteller at ordningen blant annet gjelder brystkreftopererte som står i kø for rekonstruksjon av bryst. Køen er lang, og kapasiteten er for liten. - Prisen for å rekonstruere et bryst i et privat sykehus er ca. 250 000 kroner. Her på sykehuset kan vi gjøre det for 90 000. Samfunnsøkonomisk er det derfor mye gunstigere å behandle nesten tre pasienter for prisen av hva én pasienter koster ved privat private institusjoner. Sykehuset har derfor valgt å behandle pasienten som klager for å slippe regningen fra Helfo, selv om denne pasienten blir behandlet før andre som har ventet lengre. Spørsmålet er de etiske konsekvensene, og de juridiske forholdene, nemlig at pasienter som ikke klager må vente lenger. Administrerende direktør Bjørn Erikstein fastholdt i går at han ikke kjenner til at sykehusets ledelse har instruert til denne praksisen, men sa imidlertid at han nå umiddelbart skal gjennomgå rutinene for å sikre at håndteringen av regelverket er i tråd med regelverket.

Ulovlig triksing med ventelister ved Oslo-sykehus. TV2 1. mars 2012 v/ Taalesen, Aaserud og Normann.

Det er ikke hvor alvorlig pasientens tilstand er som avgjør hvor raskt pasienten får behandling, men hvor mye penger sykehuset sparer på det. TV 2 kan avsløre at ledelsen ved Oslo universitetssykehus i flere år systematisk har trikset med ventelistene for å spare penger. Flere leger står nå frem og forteller om en praksis de kaller medisinsk uetisk. Ifølge Norges fremste ekspert på helsejuss er den også lovstridig.

Trikser for å spare penger? Oslo universitetssykehus (OUS) skal spare 800 millioner kroner i år og nesten 1000 årsverk skal bort.

TV 2 har i gjentatte reportasjer fortalt om den vanskelige situasjonen ved sykehuset, og kan torsdag avsløre at ledelsen ved OUS i flere år systematisk har trikset med ventelistene for å spare penger. Det hele foregår slik:

Pasienter på venteliste er kategorisert enten som en rettighetspasient eller ikke. Rettighetspasientene skal etter loven prioriteres og har rett på helsehjelp innen en viss frist. Les hele artikkelen: Ulovlig triksing med ventelister.

Ungdom hopper av helsefag. Dagsavisen 29. februar 2012 v/ Sturla S. Hansen og Martin Moland.

Mange unge søker seg til helse- og sosialfag, men de aller fleste hopper av. Det nye helsearbeiderfaget på videregående har bidratt til at vi får færre hender til å møte eldrebølgen. Helse- og sosialfag er det mest populære yrkesfaglige studieprogrammet. I 2008 var det omtrent 5.000 søkere, men det hjelper fint lite når de aller fleste hopper av utdanningen før de skal ut i lære. Under 600 av de 5.000, mindre enn 14 prosent, startet i lære som helsefagarbeider to år senere. Les mer: Hopper av.

Fire av fem barn blir friske av leukemi. Aftenosten 4. februar 2012 v/ Tine Dommerud.

Tilfredse med hjemmesykepleien. Aftenposten Aften 10. januar 2012 v/ Ingvild Sahl.

86 prosent av brukerne er fornøyde med hjemmetjenestne i Oslo utført av Sentio Research Norge på oppdrag fra Helse- og velferdsetaten. Nordre Aker som ifjor kommer best ut, mens Nordstrand kommer dårligst ut. Agnes Holter (90 år) kan ikke få rost hjelperne nok. Sammen med et stort flertall av brukerne av hjemmetjenesten i Oslo er hun strålende fornøyd med hjelpen hun får. De private aktørene kommer best ut i undersøkelsen. Mens 93% er fornøyde med sin private leverandør, er 86% av brukerne av kommunale tjenester fornøyd. Men bildet er ikke bare rosenrødt. Ifølge undersøkelsen er bruker som får mer enn 4 timer bistand fra hejmmesykepleien i uken mindre tilfredse enn brukere som har mindre behov for hjelp. Personer under 67 år er også oftere misfornøyde med hjelpen til personlig stell enn eldre brukere. Eldrebyråd Aud Kvalbein tror at fritt brukervalg i hjemmetjenesten har bidratt til å heve kvaliteten. Når flere leverer samme tjenester, plukker de opp ideer og lører av hverandre. Samtidig er det viktig at burkerne har mulighet til å velge en annen leverandør, dersom de ikke er fornøyd med tilbudet de har, sier Kvalbein.

Ammerudlunden sykehjem skal ut på nytt anbud. Groruddalen avis 11. januar 2012 v/ Byråd for eldre Aud Kvalbein (KrF).

Det er nå besluttet at Ammerudlunden sykehjem skal ut på nytt anbud snarest mulig. Omsorg Oslo KF overtok driften av Ammerudlunden i mars 2011 fordi Adecco hadde brutt kontrakten med Oslo kommune. Omsorg Oslo KF ble dannet i forbindelse med at bystyret for ca. ti år siden vedtok å ville prøve konkurranseutsetting av sykehjemsdrift. Bl.a. ønsket da de ansttes organisasjoner at også kommunen selv skulle kunne legge inn anbud i slike konkurranser. De partiene som prinsipielt er imot anbud på sykehjemsdrift, mener at det bare er privatdrevne sykehjem som har brutt arbeidsmiljøloven og turnusbestemmelsene. Det er dessverre ikke tilfelle. Både private og kommunale sykehjem har brutt loven. Sosialistisk styrte Trondheim kommune ble i høst anmeldt for 26.100 brudd på arbeidsmiljøloven i eldreomsorgen. Også i andre byer, inkludert Oslo, har kommunale sykehjem brutt loven. For å sikre motbrudd på arbeidsmiljøloven har Oslo kommune nå mer fokus på lønns- og arbeidsforhold. De som kritiserer at private firmaer drifter sykehjem, sier at ansatte afår dårligere løsnns- og pensjonsforhold. Lønnsforhold er en sak mellom de ansatte, deres organisasjoner og de aktuelle sykehjemsdrifterne. Som i privat næringsliv for øvrig, vil noen tjene mer enn de ville gjort i kommunen, mens andre vil tjene mindre. Byrådet ønsker at Oslos sykehjem skal være driftet av både kommunen, av ideelle aktører og andre private firmaer. Dermed vil vi få en variasjon i sykehjemsdriften som utnytter kreativiteten fra ulike miljøer. I samspillet mellom disse tre typer driftener er det allerede kommet opp mange gode ideer for hvordan man kan skape gode hjem for beboere på yskehjem. Byrådets måle r at kvaliteten ved sykehjemmene skal være god og bli enda bedre. Dete er sykehjemsbeboerene og deres behov som skal være i sentrum for driften, for det er ders hjem.

Sykehustopp til Roma på kurs i fem måneder. Drammens Tid. 7. jan. 2012 v/ Torunn Havnaas og Silje S. Skiphamn.

Mens sykehusene må kutte, drar direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst på fem måneders Nato-kurs i Roma til 350 000 kroner. Mikkelsen er direktør i Helse Sør-øst som har ansvaret for sykehustjenestene på Østlandet. Fra februar til mai i år skal hun gå på seniorkurset til NATO Defence College i Roma. NATO Defence college er en militær høyskole. På pensum på seniorkurset som Mikkelsen skal følge står blant annet global sikkerhet, NATO før og nå, transatlantisk samarbeid og kriseledelse. Forsvarsdepartementet betaler kursavgiften. Helse Sør-øst dekker bolig, kostgodtgjørelse og reisekostnader under oppholdet. Prisen for oppholdet er beregnet til 350 000 kroner. I tillegg beholder hun lønnen sin.

Riktig og viktig: Jeg tror dette studieoppholdet både vil utfordre meg, samtidig som jeg er trygg på at jeg får kunnskap og innsikt som vil være verdifull når jeg kommer tilbake som administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF etter sommeren, sier Mikkelsen til dt.no På spørsmål om kurset er relevant for å lede Helse Sør-Øst henviser hun til styreleder Frode Alhaug. - Helse Sør-Øst er en stor virksomhet med en omsetning på 60 milliarder kroner. Studieoppholdet ved Nato Defense College har svært høy kvalitet, og vi ser det som riktig og viktig å la administrerende direktør få anledning til ytterligere å utvikle seg som leder gjennom dette studieoppholdet. Det mener jeg er en god investering for Helse Sør-Øst, sier Alhaug. Les mer om Nato Defence College Virker mer som ferie enn kurs Drammens Tidende har de siste ukene skrevet at sykehusene i Vestre Viken må kutte 330 millioner i år. Så tøffe er kuttene at fylkeslegen er redd for at det kan gå utover kvaliteten i tilbudet til pasientene. Styret i Vestre Viken uttalte også i forbindelse med budsjettet for 2012 at de er svært bekymret for økonomien. Også i Oslo har det vært turbulent i forbindelse med omorganisering. Tom Henri Hansen, foretakstillitsvalgt for Den norske legeforening i Vestre Viken, mener Bente Mikkelsens studieopphold sender uheldige signaler. – Jeg synes det sier noe om tanker om egen storhet og liten evne til selvkritisk refleksjon, sier han. – Jeg tror ikke hennes lederegenskaper blir noe bedre. Det virker mer som ferie enn kurs. Hansen viser til at kursmidlene for de ansatte ved sykehusene Mikkelsen er sjef for flere ganger er blitt skåret kraftig ned. Han mener hun burde gått foran med et godt eksempel. – Men for all del; det virker ekstremt komfortabelt å oppholde seg i Roma på denne tiden av året, sier Hansen. – Hva er det du sier? Skal hun på NATO-kurs i Roma? Anne Grete Bjelland, ansattrepresentant for Norsk Sykepleierforbund i styret i Vestre Viken, tror nesten ikke det hun hører. – Dette er helt feil signal å sende når de ansatte verken får kompetanseheving eller andre stimuli, sier hun. Også Hilde Kr. Arnesen, foretakstillitsvalgt for Sykepleierforbundet og styremedlem (bildet), er kraftig provosert. – Det går bare ikke an. Dessuten er timingen helt feil. Vi står midt i en vanskelig prosess bestemt av Helse Sør-Øst. Da trengs det oppfølging og stabilitet, mener hun.

Nå er en anledning: Er det et godt signal å dra på et slikt kurs i en slik situasjon, Bente Mikkelsen? - Det blir aldri en helt perfekt timing for å være borte en periode. Jeg har ved flere anledninger drøftet opplegg for selvutvikling med både nåværende og tidligere styreleder i henhold til de mål styret har satt for administrerende direktør, men har tidligere ikke funnet anledning. Nå har vi etablert en solid ledelse i det regionale foretaket, og vi ser at omstillingene i regionen tar form med strategiprosesser i flere helseforetak. Vi har også fått på plass permanent ledelse ved sykehusene som er involvert i hovedstadsprosessen. Ut fra dette har jeg vurdert at det nå er en anledning for å ta permisjon, sier Mikkelsen. Politikere reagerer Stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen (Fremskrittspartiet) fra Buskerud sier til NRK det vitner om dårlig dømmekraft når helseforetakene samtidig må spare penger. Kurset er sikkert bra, men en toppleder bør i utgangspunktet ha disse kvalifikasjonene. Det høres umusikalsk ut for meg, sier Knudsen til NRK. Per Olaf Lundteigen (Sp) blir provosert over det han hører. – Dette er sterkt å høre. Jeg har vært på styremøter i Vestre Viken der ledelsen forteller de ansatte at de må spare penger. De kan ikke videreutdanne seg eller gå på kurs fordi de må spare penger, sier Lundteigen til NRK.

Bente Mikkelsen i Helse sør-øst. Leder i Klassekampen 9. januar 2012.

Det bør ikke overraske noen at både tillitsvalgte og politikere reagerer kraftig på at administrerende direktør Bente Mikkelsen i Helse sør-øst skal tilbringe det neste halvåret på kurs i Roma mens sykehusene står midt i et mareritt av en omorganisering. Det er som kjent lurt å la de høye hester stå når det er tale om personalsaker. Og vi ser heller ingen grunn til å tvile på Mikkelsens forsikring om at "dette studieoppholdet vil utfordre meg". Likevel er det på sin plass å påpeke at hvis det er utfordringer Mikkelsen leter etter, kan hun like godt bli hjemme: Oslo-sykehusene må i år kutte 800 millioner kroner og 1000 årsverk. Sykehusene i Vestre Viken, som også ligger under Helse sør-øst, må kutte 330 millioner kroner. Samtidig sjangler fusjonen ved Oslo Universitetssykehus videre som Helse-Norges mest uhåndterlige omstillingsprosess. Om tidspunktet for avreise er opprørende, er målet for dannelsesreisen like uforståelig. Mikkelsen skal delta på seniorkurs ved Romas Nato Defense College. På timeplanen står Natos historie, internasjonale organisasjoner, internasjonal sikkerhetspolitikk og krisehåndtering. Helsepolitikkens omkved har de siste årene vært at vi må prioritere mye hardere enn før. At det offentlige tar seg råd til å svi av 350.000 kroner på et slikt pensum - i tillegg til å dekke Mikkelsens millionlønn i fem måneder - tyder på at dette prinsippet først og fremst er ment til bruk lenger ned i organisasjonene. Sykehusreformen i 2001 gjorde sykehusene til selskaper, og sykehussjefene til konsernsjefer. Selv om Bente Mikkelsens årslønn på to millioner kroner er Helse-Norges høyeste, er hennes fortelling ikke unik. De siste ti årene er helsedirektørenes lønninger tredoblet. Det er ikke overraskende at lønnsfesten og selskapstenkningen også har skapt en kulturendring blant helsetoppene. Da Jens Stoltenberg i forrige uke møtte næringslivseliten på NHOs årskonferanse, oppfordret han til måtehold når sjefene forhandler fram årets lønnsøkning. Tilfellet Mikkelsen er nok en påminnelse om at Stoltenberg bør være vel så opptatt av å holde sine egne sjefer i ørene.

Bente Mikkelsen i Helse sør-øst. Leder i Nationen 9. januar 2012.

Midt i en krevende omstillingsprosess ville styret i Helse Sør-øst sende topplederen, administrerende direktør Bente Mikkelsen, på et fem måneder langt kurs i Roma. Ikke overraskende ble kursplanene møtt med massiv kritikk, ikke minst blant de anstte i helseregionenn som står foran store omstillinger. Blant annet har det samme styret pålagt Oslo universitetssykehus å redusere kostnadene med 800 mill. kr., samt å kutte 1000 årsverk i løpet av 2012. Mandag avlyste Mikkelsen kursplanene. Det er en avgjørelse det står respekt av, og som vi ser at hun er i stand til å lytte til sine ansatte. Hun trakk riktig konklusjon, å reise vekk fem måneder nå ville gitt gale signaler overfor de mange som står i en vanskelig arbeidshverdag i helseregionen. Samtidig er ikke problemet at det er for mye etter. og videreutdannign i norsk arbeidsliv, snarere tvert imot. det er positivt at både arbeidstakere, ledere og styrer er opptatt av å heve kompetansen i virksomheten. Derfor bør det være om for studieavbrekk, også for toppledere, selv om det alltid vil være vanskelig å finne et optimalt tidspunkt for slike studiepermisjoner. Men det bør være krav til relevans for lederens oppaver i virksomheten. Internasjonal sikkerhetspolitikk synes ikek å ha særlig relevans for Mikkelsens oppdrag som helsedirektør. Det er betenkelig av verken styret eller helsledepartementet hadde innvendinger mot Mikkelsens studieplaner. Også Tine har innvildet sin toppleder en stiduepermisjon som minner mest om et sabbatsår. Lemfeldig styring av vledernes studier kan sette ordningene for etter. og videreutdannign i vanry.

Ville valgt operasjon i utlandet. Dagens Næringsliv 7. januar 2012 v/ Jacob Schultz.

Norges fremste prostatakirurg, Bjørn Brennhovd, skjønner godt at folk drar til utlandet for å bli operert. Han ville gjort det samme om han selv hadde vært rammet. Jeg hadde dratt til utlandet for å operere prostatakreft, hvis jeg hadde hatt ressursene, sier Brennhovd som jobber ved Radiumhospitalet. Investor Stein Erik Hagen fortalte i et intervju med DN nyttårsaften at han drar til sykehuset Johns Hopkins i USA for å operere bort kreftsvulsten i hans prostata. Operasjoner med de beste kirurgene i USA koster 50.000 dollar, rundt 300.000 kroner. Stein Erik Hagen har fått kreft. Brennhovd har forståelse for Hagens valg. – Det er kortere ventetider, man får ofte det nyeste utstyret, de mest erfarne kirurgene, bedre organisering, en god oppfølging og man slipper blant annet å vente på å kunne ta MR-undersøkelser, sier han. MR står for «magnetisk resonans» og er en teknikk for å fremstille bilder av kroppsvev hos mennesker, slik at svulsten kan identifiseres. MR ved Radiumhospitalet er nå flyttet og lagt til Ullevål sykehus. Brennhovd ønsker ikke å kritisere sin egen ledelse, men legger ikke skjul på at ting kan bli bedre. – Alt bør strømlinjeformes og organiseres i et senter og team, slik man har sentre for brystkreft. Hvis man tar en PSA-blodprøve hos en fastlege og den er høy, så bør man komme på et senter, ta vevsprøver, ta MR, snakke med kirurg og stråleterapeut. Ønsker man operasjon, bør man få det kjapt, sier Brennhovd.

Slik er det ikke i dag. – Det kan ta flere år fra man får tatt blodprøve til man får kommet til urolog. Det burde ikke være så tungvint, sier han. – Dette er et håndverk der hver kirurgs erfaring er avgjørende. Det er flinke folk i utlandet og flinke folk i Norge. Vi sier at vi er på samme nivå, men utstyret kan være nyere andre steder. Da Vinci-roboten som vi benytter til operasjonene fikk vi installert i desember 2004. Nå får vi snart ikke reservedeler fordi maskinen er gammel. Vi jobber med å få tak i penger til en ny robot med fire armer istedenfor to, sier han.

I USA testes mange unge menn for prostatakreft jevnlig, slik at sykdommen også bli oppdaget tidligere. Brennhovd mener løsningen er å involvere private klinikker som Aleris og Volvat mer. – Min personlige mening er at man bør la pengene følge pasienten, slik at han kan velge hvor han vil gjøre det. Man må bruke det private som ikke har lange ventelister, sier Brennhovd. – Det er veldig vanskelig å få tak i hvor pengene fra det offentlige blir av, legger han til.

Uakseptabelt psykiatrikutt. Lederartikkel i Aftenposten 5. januar 2012.

Ni unge pasienter som er rammet av psykoser for første gang, er blant dem som står i fare for å miste deler av bo- og behandlingstilbudet for at Oslo Universitetssykehus skal nå målet om å spare 450 millioner kroner i iår. Ungdommen som opplever å bli rammet av en psykose, har i 20 år kunnet få hjelp ved Magnusgate døgnrehabiliterering på Tøyen. Fellesarealer pluss ni små leiligheter har vært den fysiske rammen på veien tilbake til samfunnet, I løpet av 18 måneder får de unge pasientene med de tunge diagnosene hjelp til å kune klare seg i egen leilighet, samtidig som de også får nødvendig behandling. men fra 1. februar 2012 skal Magnusgate døgnrehabiliteirng legges ned. På det sparer OUS 5,5 millioner kroner.

La meg slippe sykehjem. Aftenposten 5. januar 2012 v/ Berit Risebro.