FrP
NA-FrP:(Resolusjon 2009)
Modernisering av Offentlig sektor med basis i en Fremskrittrettet samfunnsforståelse:
Vi ser stadig at selskaper med offentlig eierskap subsidieres med skattebetaleres penger.
Næringslivet danner selve grunnlaget for inntekter til vårt Fellesskap. At vi har et Felleskap som driver næring med skattebetaleres penger er derfor en meget uheldig samfunnsutvikling.
Denne rolleblanding bør FrP’s stortingsgruppe ta stilling til og rydde opp i.
Helhetstenkning må dominere ideologien til FrP’s moderne samfunnsforståelse. Vesentlig her er samfunnets og nasjonens vitale INFRASTRUKTURER for VANN, ENERGI, VARE/PERSON TRANSPORT, INFORMASJON og TELEKOMMUNIKASJON.
Disse vitale infrastrukturer er helt nødvendige for å binde et moderne samfunn sammen og må ha felles kjøreregler/trafikkregler som ikke er dominert av noen enkelt privat aktør. Disse kjøreregler må være i Fellesskapets hender uten profitt orientering.
Kun med felles kjøreregler kan likeverdig og rettferdig konkurranse oppnås i næringslivet, og dermed unngås dagens anarki hvor det er den sterkeste som tar seg til rette. Det er derfor essensielt å skille mellom Felleskap og Næringsliv.
Frp deler derfor opp den ideologiske samfunnsmodell i 3 viktige interesseområder for å skille de forskjellige eierskap, rettigheter og forpliktelser:
· BORGERE
· NÆRINGSLIV
· FELLESSKAP
Samfunnets infrastruktur som binder nasjonen og folket sammen, samt de uunnværlige naturressurser, må eies og forvaltes av fellesskapet.
Fellesskapet skal i hovedsak ikke drive næringsvirksomhet i konkurranse med næringslivet, men inneha bestiller-, kvalitet- og tilsynsrollen for å ivareta Fellesskapets eierskap og optimalt håndtere de lovpålagte funksjoner og tjenester.
FrP’s samfunnsmodell må klart skille mellom rollene til Borgere, Næringsliv og Fellesskap. FrP bør starte med å sette retningslinjer som gjør at man ikke sammenblander disse roller. Når Fellesskapet driver næring med fellesskapets midler, gir dette uheldig konkurransevridning, og må derfor unngås. Fellesskapets funksjoner skal primært inneha rollen som lovgiver og tilsyns- og kvalitetssikrer, samt bestiller av lovpålagte tjenester. Dette for å unngå dagens mange uheldige rolleblandinger som genererer interessekonflikter, inneffektivitet, lite konkurranse og mulig korrupsjon.
Fellesskapet skal sørge for regelstyrt likhet både for borgere og innen næringslivet. Dagens uheldige politiske og byråkratiske ”adelskap” må derfor reduseres kraftig.
For at markedsøkonomien skal fungere optimalt må Fellesskapet forvalte våre felles infrastrukturer og skille ut den tjenesteytende næring. Det er kun da man kan konkurrere på like vilkår.
Eksempler her er Telenor i telemarkedet som virkelig viser hvor galt det blir når man eier infrastrukturen og hevder man har rettferdig konkurranse med andre tjenesteleverandører, som på sin side må leie nett av Telenor nettopp i konkurranse med Telenor. Tilsvarende eksempler har vi også i kraftmarkedet og Bredbåndsmarkedet.
Oslo Fremskrittspartis fylkesårsmøte ber derfor Stortingsgruppen om å vise handlerkraft ved nå å vise veien til modernisering av offentlig sektor. Først og fremst bør det tas initiativ til et Forvaltningsorgan for samfunnets viktigste infrastrukturer. Man bør derfor allerede nå legge grunnlaget for prosessen med å splitte Telenor og NetCom slik at man får rettferdig konkurranse mellom de forskjellige teleoperatører. Med dette oppnås reelle og like nettleiepriser.
Staten representerer det offentlige fellesskap og må sørge for at det er demokratiske lover og regler for både borgere og næringsliv, og må selv primært inneha bestiller, kvalitetssikrer og tilsynsrollen.
"Nødvendig Tankeskifte for Bærekraftige Helse- og Omsorgstjenester"
De siste årene har vi gått inn i en helt ny situasjon hvor nesten all elektronikk har nettverkstilgang ( Pervasive computing ) og kravene til en UHILDET og fair samhandling danner basis for et paradigmeskifte hvor vi går fra "Back Office" automatisering ( dominert av fagsystemleverandører med forskjellige plattformer ) til "Front Office" automatisering ( Sky-tjenester og SmartPhone/Tablet applikasjoner ). Dette stiller helt nye krav til Management og kravspesifikasjon til software og utstyrsleverandører fra det offentlige mtp de lovpålagte tjenester !
SELVBEJENINGS-løsninger og SELVLEDELSE får en helt ny dimensjon og krever et TANKESKIFTE som har hovedfokus på Frontlinje-tjenestene og tvinger frem en helt ny organisatorisk struktur og kultur i det offentlige.
Tankeskiftet består i å få borgerne til å bli aktive og ansvarlige EIERE av vårt Fellesskap fremfor passive kliernter hvor alt forlanges ordnet av vårt Fellesskap ( Det er nemlig ikke bærekraftig lenger med tanke Eldrebølge og større krav til tjenestene) .
Samhandlingsreformen kan bli et viktig instrument til dette nødvendige Tankeskifte !
Har jobbet med interoperabilitet og samkjørings-standarder i en årrekke, men spesielt HELHETS-TENKNINGEN i OASIS Transformational Government Framework , TGF ( Forvaltnings-transformering) legger opp til et Web 2.0 tankeskifte fra eGov 1.0 til eGov 2.0 .
Foredraget tar også for seg innledningsvis hvorledes man sammenkobler Arbeids-prosesser og rutiner opp mot Avvik-Håndtering fra OMGIVELSES-teknologiske løsninger ( Autonom integrasjon vha XML-modellering )
Mer underlag finner du her:
http://www.omsorgsteknologi.no/difi
Jeg har også overssatt et OASIS TGF-introduksjonsdokument på norsk her :
http://www.oasis-open.org/committees/document.php?document_id=45932&wg_abbrev=tgf
Ledende helsepersonell i tjenesteutøvende yrker samt norske Høgskoler må komme på banen for å få til den nødvendige omstilling som trengs. Det er SAMARBEID og SAMHANDLING mellom Tjenestemottaker, Tjenesteutøver, Familie&Venner og Frivillige organisasjoner som danner basis i de nye Frontlinje-tjenestene gjennom bruk av Selvbetjening og Selvledelse
http://www.oasis-egov.org http://www.epr-forum.no
tGov: OASIS TGF - Transformational Government Framework:
( Forvaltnings-transformering )
Regjeringer over hele kloden møter nå et enormt press både på et nasjonalt, regionalt og lokalt nivå om å gjøre mer med mindre ressurser. Enten deres ønske er:
å øke standarden på utdannelsen for å møte kravene til den globale kunnskapsøkonomien;
å hjelpe økonomiene med å tilpasse seg finanskrisens omveltninger;
å løfte verden ut av fattigdom hvor mer enn en milliard mennesker fortsatt lever på mindre enn en dollar om dagen;
å muliggjøre overgang til et bærekraftig, inkluderende og lav-karbon samfunn;
å redusere skattenivået;
eller å kutte ned på offentlig forvaltning;
Enhver regjering står nå over for utfordringen med å nå sine politiske mål i et klima med økende offentlige utgifter og restriksjoner.
For å kunne respondere effektivt på disse utfordringer kreves det at regjeringer trenger å gjøre forvandlende/transformerende endringer fremfor inkrementelle.
Gjennom det meste av de to siste dekader forventet man at teknologien skulle være nøkkelen til å sørge for disse forvandlinger eller transformeringer. Nå som praktisk talt alle regjeringer betraktes som elektroniske forvaltninger( e-Gov) – med websider, e-tjenester og e-Gov strategier som sprer seg enormt rundt om på kloden selv i de minst økonomisk utviklede land – er det nå åpenbart at Informasjons- og Kommunikasjons-Teknologi (IKT) ikke lenger representerer noen vidunderkur alene. Mange lands erfaringer med e-Gov viser heller at økende IKT-kostnader blir bortkastede ressurser som ikke når den kritiske masse som forventet med brukere av elektroniske tjenester. Dessuten har investeringene en begrenset innvirkning på målsetningen til de offentlige kjernevirksomhetene.
Et økende antall regjeringer og institusjoner begynner nå å ta opp et mye bedre og et mer kompleks sett av kulturelle og organisatoriske endringer som trengs for at IKT skal kunne representere betydelige fordeler for offentlig sektor. Land som Storbritannia, Canada og Australia har alle nylig publisert strategier som skifter bestemt bort fra dagens e-Gov mot en mye mer radikal satsing på å transformere hele forholdet mellom offentlig sektor og brukerne av de offentlige tjenester.
Transformering av tjenester rundt innbyggere og virksomhets-brukere:
De fleste Forvaltninger er strukturert rundt et sett av vertikalt integrerte "siloer" - etater, avdelinger, departementer. For det meste er det disse siloer som Forvaltningen i velutviklede land nå har brukt milliarder av dollar på gjennom elektroniske løsninger siden 1990-tallet. Imidlertid er denne strategi for IKT-investeringer fundamentalt ikke kundefokusert fordi behovene til innbyggere, virksomheter og andre medfører også horisontal kontakt som bryter med dagens vertikale organisatoriske strukturer og hierarkier i Forvaltningen. Dette har uunngåelig resultert i svært liten grad av å kunne koordinere flere ønskelige e-Tjenester på tvers av silo-systemene for å tilpasse brukernes behov. Myndighetene i de industrielt utviklede land har nå måttet gripe tak i ”arven” med tusenvis av fragmenterte og silo-fokuserte web-sider: det er mer enn 270.000 av dem i offentlig sektor bare i USA, mer enn 9.000 i Tyskland og mer enn 3.000 i Storbritannia. Et økende antall offentlige Forvaltninger søker nå etter å gjøre et fundamentalt skifte mot en helhetlig og kunde-sentrert tilnærming som er drevet gjennom et helhetlig Forvaltningsnivå.
Dette skifte omfatter i disse banebrytende land en utvikling mot en kundesentrisk tjenestehåndtering med et felles tilgangspunkt (“one.stop service”) som leverer over et mangfold av kanaler.
“One-stop service” slik det brukes i TGF betyr ikke at alle offentlige tjenester må samles på ett fysisk sted eller gjennom en felles nettside. En typisk ”One-stop service” bringer sammen mesteparten av alt det innhold og de tjenester som folk flest benytter seg av. Den overlater til spesialist-tjenestene å involvere seg med sine kunder, enten gjennom spesifikke Tjeneste-kanaler eller gjennom “One-stop service”-steder som fokuserer på spesifikke sammenslåtte tjenester eller sektorer av kundebehov.
