Link tjenestemapper

Tjenestemappene som overbygninger og fundament i infrastrukturen

Vi har hittil beskrevet Annas tjenestemappe som en nærmest frittstående mappe. Det er selvsagt ikke tilfelle. Annas tjenestemappe fungerer gjennom en felles overbygning som gir grunnlag for alle andre tjenestemapper innen en organisatorisk valgt enhet.

Alle tjenestemapper – sykepleierens tjenestemappe, hjemmehjelpers tjenestemappe, avdelingens tjenestemappe og tilstøtende mapper fungerer på samme måte som tjenestemappen til Anna fungerer. Den enkelte medarbeiders tjenestemappe inneholder bare det som er nødvendig for å utføre tjenestene med ønsket kvalitet. Hjemmehjelperens tjenestemappe inneholder bare det hjemmehjelperen trenger, osv. Dette prinsippet er viktig for å unngå unødig spredning av informasjon.

Tjenestemappene settes i sammenheng når det etableres en overbygning som knytter tjenestemappene sammen og danner en helhet, det er dette som blir infrastrukturen.

Alle tjenestemapper er basert på den samme standardiserte struktur og funksjonalitet. Oppbyggingen av strukturen i mappene er tredelt – dokumenter, rutiner og tjenester. Disse kaller vi styrekort – de styrer behandlingen i de elektroniske tjenestemappene og danner sammenhengen mellom mappene i overbygningen.

Overbygningen representerer et felles regime som sikrer samhandling og har flere formål:

· Sørger for at tjenestemappen presenterer datastøtten overfor brukeren i ønsket format. Eksempel er et format tilpasset små nett-pc-er som pda.

· Det er overbygningen som kobler inn og ut deler av relevante systemer ved behov. Eksponeringen må være systemeierens ansvar.

· Oppdateringer må skje i fagsystemene og ikke i overbygningen.

· Tilkoblinger av programvarer og data skjer på kommando (on demand). Tilkobling på kommando er det motsatte av permanent tilkobling. Dette lar seg gjøre gjennom ”løst koblede applikasjoner”.

Integrasjon gjennom overbygninger er løsninger som internasjonale standardiseringsorganisasjoner forfekter.

Oppbygging av tjenestemapper og andre elektroniske mapper er grunnlaget for hvordan service orientert arkitektur blir realisert i vårt forslag til infrastruktur. Mappene er bygd opp gjennom de tre typer styrekort samt standardiserte sammenhenger. Standardiseringen omfatter også funksjoner som går igjen fra styrekort til styrekort, fra mappe til mappe – eller fra anvendelse til anvendelse.

Den teknologiske realiseringen speiler oppbygging av mappene. Styrekortene er avanserte maler(templater) som er sentrale i systemarkitekturen. Vi mener at styrekort er et mer betegnende begrep enn templater.

Helt sentralt i serviceorientert arkitektur er hvordan datasystemer og hjelpemidler blir gjort tilgjengelig for brukerne.

I årene som kommer vil det være tvingende nødvendig å gjennomføre omstrukturering som muliggjør samhandling på tvers av organisatoriske, geografiske og teknologiske skillelinjer. Dette er nødvendig for å effektivisere og samkjøre offentlig sektor. Dette gjelder også kommunale helse- og omsorgstjeneseter i samspill med andres tjenester.

Realisering av tjenestemappene i infrastrukturen

Dialog og eksperimentering

Realisering av infrastrukturen forutsetter at en funksjonsstandard eksisterer. Det finnes et utkast men dette må revideres . Prinsippene i standarden må vises og overprøves med alternative layout. Disse må gjennomgås og diskuteres med representanter for fremtidige brukere.

Vi vet av erfaring at brukerne ikke kan forholde seg til en standard som bare består av ord og illustrasjoner. Forutsetning for at brukerne skal ha en begrunnet oppfatning om løsningens brukbarhet er at de kan se hvordan tjenestemappene vil se ut. Vi trenger altså tjenestemapper som brukerne kan fylle med innhold for både å danne seg en mening om utformingen og hvordan regelverket vil fungere. Disse tjenestemappene kaller vi demonstratorer. Demonstratorene skal helst kunne fortsette som kjørbare applikasjoner.

Fasen vil altså bestå av prøving og feiling. Etter at prøvestandarden er utarbeidet kan vi velge verktøy som passer best.

Fasen må også omfatte innsamling av muligheter og valg av taleteknologi. Små nett-pc-er (pda) vil om kort tid ha taleteknologi som standard funksjon.

Sammenstilling av anvendelser gjennom eprArena

Utvikling og tilpassing av applikasjonene skal skje i elektronisk verksteder som vi kaller eprArena. Styrekort og komponenter fra verkstedet vil nyttes til å generere strukturer og funksjoner som representerer oppbyggingen av de elektroniske mappene i brukersituasjonen.

EprArena vil organisere og tilpasse overbygninger som alle er bygd på de samme prinsippene.

· Overbygningen utøver et regime (regelverk) for hvordan tilknyttede ekspert og fagsystemer eksponerer forretningslogikk og data. Overbygningen må være nøytral og ikke proprietær, mens de underliggende systemene kan være basert på hva som helst av plattformer.

· Det er sammenhengen mellom beskrivelsesreglene og oppbygging av overbygningen som gjør det mulig å generere anvendelser gjennom gjenbruk av et stort antall applikasjons komponenter.

EprArena vil bli stilt til rådighet for sertifiserte organisasjoner som en åpen overbygning med åpne kildekoder. Dette betyr at de standardene som blir anvendt i overbygningen også vil være åpne standarder med åpne kildekoder.

Arenaen anvendes for å sy sammen, tilpasse, kvalitetssikre og prøve ut nye anvendelser. Arenaen vil også bli en arena for læring samt utprøving av prinsipper for ledelse, delegering og ansvar under digitale forutsetninger.

Realisering av infrastrukturen

Infrastrukturen forutsetter at styrekortene i mappene er utviklet og fungerer i henhold til minimumskravene. Som nevnt innledningsvis mener vi at hjemmebasert helse og omsorg vil være en god pilot.

I neste omgang kan kommunale sykehjem og tilstøtende tjenester legges til.

Vi tror at når den første anvendelsen kan demonstreres vil andre piloter følge etter. Det mest nærliggende er anvendelser som dekker andre kommunale tjenester. Disse vil også være basert på tjenestemapper.

Generelle konklusjoner

Overbygningen må tillate at et mangfold av systemer kan leve og fungere i samspill med medarbeiderne. Bygges denne dimensjonen inn i overbygningen, vil «gamle systemer» få fornyet funksjonalitet og dermed forlenget levetid.

Offentlig sektor vil ha store gevinster (funksjonelt og økonomisk) ved å anvende overbygninger som har en standardisert oppbygging. Overbygningene må være basert på internasjonale kjøreregler og etablerte standarder. Et viktig poeng er at overbygningen ikke skal stille bestemte krav til IT-arkitektur eller plattformer i tilknyttede systemer.

I årene som kommer vil det være tvingende nødvendig å gjennomføre omstrukturering som muliggjør samhandling på tvers av organisatoriske, geografiske og teknologiske skillelinjer. Dette er nødvendig for å effektivisere og samkjøre offentlig sektor. Dette forutsetter overbygning som danner infrastruktur som datasystemene må tilpasse seg for å få til samspill mellom disse. En total utskifting av dagens systemer er urealistisk, både med tanke på kostnader og tidsforbruk. Fagsystemer av forskjellig alder, bygd på ulike plattformer og fra forskjellige leverandører, må kunne samkjøres. Svaret på denne utfordringen vil være hybride dataløsninger som gjør bruk av eksisterende fagsystemer gjennom en overbygning. En slik overbygning vil være nødvendig for å oppnå en serviceorientert forvaltning.

Dagens leverandøreide IT-systemer er ofte plattformavhengige, og må betraktes som ”statiske” løsninger som påtvinger brukerne en rigid måte å jobbe på. Løsningene gir liten frihetsgrad med sikte på endring av arbeidsprosesser og rutiner. Fleksibilitet står sentralt i en serviceorientert infrastruktur. Omprogrammering og utvikling av nye systemer blir uakseptabelt dyrt, og setter den enkelte etat i en vanskelig situasjon når nye endringer må gjennomføres. Fleksibilitet står sentralt i serviceorientert arkitektur.

Infrastruktur er et offentlig ansvar. Infrastrukturen må derfor finansieres av det offentlige. Vi tror ikke at det offentlige vil finansiere denne infrastrukturen før vi gjennom eksempler kan demonstrere infrastrukturens muligheter. Infrastrukturen er en generisk struktur som kan anvendes på mange anvendelsesområder og som ikke kolliderer med andre infrastrukturer. Det er urealistisk å ha en infrastruktur som skal gjelde på alle områder – selv om det er teknisk mulig. Deler av ”teknologien” er tilgjengelig i dag, slik at en tilnærming til løsninger kan starte omgående.

Når den første anvendelsen er realisert, vil anvendelsen omfatte alle de grunnleggende mekanismene og funksjonene som man vil finne i anvendelser som er basert på elektroniske mapper. Det vil si at det er duket for å ”snekre” andre anvendelser innen kommunal sektor og andre tjenesteområder. Den første anvendelsen antas å dreie seg om hjemmebasert helse og omsorg.

Mulighetenes eldreomsorg og vil være en slags ”bjelleku” for andre anvendelser. Vi ser frem til at det utvikles anvendelser for etaters eget arbeid. En kombinasjon av NAV og Skatteetaten vil være en ønsket kombinasjon. Begge etater satser på SOA som fremtidige løsninger.

Med tjenestemapper som regime og grunnlag for å bygge infrastruktur i elektroniske utviklingsverksteder har vi en unik mulighet som det er realistisk å realisere:

”Det skal være enklere å følge standarden enn å la være”.