Teknisk beskrivelse

De digitale tjenestene er integrert med de personlige tjenestene.

Redaktør: Hans Aanesen

Tilstandshåndteringen i de digitale tjenester består av scenariobaserte sammenhenger av grenseverdier og målinger definert av fagpersonell i de personlige tjenestene.

Omgivelseskontrollen fungerer gjennom en overbygning som binder internettkommunikasjon og omgivelseskontrollen sammen. Overbygningens tilknytning til omgivelseskontroll vil fungere gjennom ett uttall forskjellige tynne servere som samkjører.

Overbygningen kan derfor oppfattes som et system som administrerer og integrerer en rekke selvstendige serverprogrammer. Noen av de viktigste serverprogrammene er:

    • Sikkerhetsserver (autorisasjons og tilgangskontroll, sikkerhet)

    • Loggserver (som registrerer og logger alle hendelser)

    • Prosesserver for å styre omgivelseskontroll i seg selv

    • Audioserver (lyd og taleteknologi)

    • Videoserver ( IP-kameraer, video, TV mm)

Scenarier kobler hendelsesrelasjoner og funksjoner i serverne sammen.

Eksempel:

Anna er mottar hjemmebasert pleie og omsorg. Hun har en datter som heter Liv. Stemmen til Liv lyder over høyttaleren: Mor, det virker som om du har lagt deg. Vinduet i 2.etasje er ikke lukket. Dette utløses av to følere – en i sengen og en i vinduet i 2. etasje. Lydmeldingen er lest inn av Liv og kommer fra multimedia-serveren.

Scenariene kan brukerne og fagpersonell selv utforme uten programmerings- kunnskap.

Sensorer (elektroniske følere) og pådragsnoder (utløser handling) er sentrale i et system for omgivelseskontroll som håndterer forskjellige funksjonsområder.

Et omgivelses-kommandosenter ( Se fig 7 )skal kunne håndtere kontroll og styringstjenester i klientens bolig, bil eller via påmonterte kroppssensorer som monitoreres både lokalt eller fjernt ved hjelp av kommunikasjon via PC-er eller mobiltelefoner (PDA-er). ( Se Fig 6)

Fig 6: Tilgangsstruktur

Det er viktig å forstå hvilke parametere brukere og tjenestepersonell må forholde seg til ved dannelse av scenarier.

Her er noen eksempler på omgivelsesparametere som benyttes i scenariobaserte digitale tjenester. De er inndelt i 3 hovedtyper:

    1. Sensorer: (Omgivelsesinnganger)

      • Temperature sensors ( ºC )

      • Fuktighet-sensors ( % RH )

      • Trykk-sensor ( Bar)

      • Dimme-sensor ( % )

      • Hastighets-sensor ( m/s )

      • Spennings-sensor ( Volt )

      • Strøm-sensor ( Amp)

      • Lysstyrke-sensor ( Lux)

      • Forbruk-sensor ( kWH )

      • Effekt-sensor ( kW )

      • Bryter-sensor ( på/Av )

      • Detektorer :røyk, gass, varme, lekkasje, bevegelse, trykkfall ( Aktiv/Passiv)

      • Pulser ( Teller )

    2. Pådrag/ Aktuatorer: (Omgivelsesutganger)

      • Spennings-pådrag ( Volt )

      • Nivå-pådrag ( % )

      • Dimmer-pådrag ( % )

      • Rele-pådrag ( På/Av )

    3. System og GUI Verdier: (Interne SW-verdier)

      • Termostat setpoint ( ºC )

      • Alarmgrenser

      • Klokke

      • Timer Event

      • Intervaller

      • Steppverdier

Med kroppssensorer kan vi i dag også måle fysiologiske tilstander hos både menneske eller dyr sammen med tilstander som bevegelse, åpent vindu, vekt i sengen osv

Når det er pådrag/aktivatorer styrer de lys, åpner og lukker låser, åpne eller lukke vanntilførsel i forbindelse med radiatorer eller lekkasjer samt sette i gang eller stoppe motorer.

Vi har også sensorer som identifiserer et objekt (f.eks. via ”RFID tag” , iButton, ID-kort etc ) som kan være nødvendig med tanke på sikkerhetsaspekter.

Slike avlesninger av sensorer kan også gjøres gjennom trådløs kommunikasjon.

I dagens omsorgsteknologi er video og lyd viktige enheter gjennom rimelige IP-kameraer med eller uten mikrofoner

Gjennom pådrag/aktivatorer kan man stille inn og fjernkontrollere kameraer med innstilling på f. eks avstand og vinkel.

Høyttalere og mikrofoner kan benyttes i internkommunikasjonsløsninger og Digitalt tv-apparat kan benyttes til interaktiv kommunikasjon med familie, venner og omsorgspersonell.

Normalt i dag er betjeningspaneler som benytter Internet-protokollen (TCP/IP) viktige brukergrensesnitt. Slike ”tynne” klienter kan være:

    • Pc og pda – på stedet eller i avstand

    • Programmerbare enheter – f.eks et alarmsmykke som brukes i omsorgstjenesten

    • Trykkfølsom skjerm/panel

    • Stemmestyring for å kunne betjene og gi ordre til systemet uten å måtte ”taste”

    • Taleteknologi (stemmesyntese) for å motta oppgavebeskrivelser og rapportere utført arbeid (en utvidelse av omgivelseskontrollen som forutsetter FOU-aktiviteter)

I våre piloter benyttes sensorer og pådragsnoder som produseres for bilindustrien og er knyttet til en standardisert ”bus-teknologi”. Dette innebærer at investeringskostnadene blir lave. Det sier seg selv at omgivelseskontroll basert på teknologi som masseproduseres for bilindustrien må bli rimeligere enn en teknologi som er fremstilt for et begrenset marked.

Noen eksempler på aktuelle funksjonsområder: ( Se fig 7 )

    • kroppssensorer

    • kamerakontroll overvåkning

    • mediesenter ( musikk, TV, video, bildealbum, spill osv. )

    • belysning

    • oppvarming

    • ventilasjon

    • luftkjøling

    • måling og kontroll av Elektrisitet, Vann og Gass

    • sikkerhet (Innbrudd, lekkasje, Røyk )

    • bekvemlighet og komfort

Fig 7: Omgivelses-kontroll