Fellesskap om Kvalitet

Redaktør: Tor Haug

Felleskap om kvalitet skal bidra til å fremme det gode liv for eldre og funksjonshemmede.

Med jevne mellomrom får vi bekymringsmeldinger om klanderverdige forhold i helse- og omsorgstjenestene. Disse er brudd på faglig forsvarlighet i henhold til § 4 Lov om helsepersonell men også uttrykk for særdeles dårlig ledelse. Hvert år estimeres antall dødsfall på grunn av urenslighet, feilbehandling, feilmedisinering, feilfunksjonering av teknisk utstyr til rundt 2000 personer. Dette skyldes systemfeil og personfeil, uønskede hendelser som kunne vært unngått dersom helsetjenestene hadde hatt et skikkelig kvalitetssystem. Dette er nesten 10 ganger så mange dødsfall som forulykkede i trafikken.

I prinsippet er det Fylkesmannen som skal utøve det overordnede tilsyn, men hvordan skjer dette egentlig i praksis. Hvordan praktiseres det f.eks. i Oslo kommune? I tillegg til et kvalitetskontrollsystem som blir praktisert må det også være en aktiv tilsynsinstans utenfor kommunen som representerer en partsnøytral «second opinion» og som kan påpeke kvalitetssvakheter før ulykker eller uønsket hendelser finner sted. Fullt utbygget vil fellesskap om kvalitet åpne for elektronisk og samordnet tilsyn med alle kommunens tjenester.

Forutsetning for trygghet er også at alle som leverer eller har ansvar for tjenester har fokus på kjerneprosesser, sårbarhetspunkter og risikoforhold. Helse og omsorgstjeneste er forpliktet på den såkalte intern-kontrollforskriften. Denne krever at alle kommuner skal ha et kvalitetssystem hvor tjenestene er dokumenterte og sporbare. Men vi vet at kvalitetskontroll og standarder praktiseres vidt forskjellig i landets 430 kommuner.

Omsorgspersonellet må ”lære av egen suksess og av egne feil, men også lære av andres suksess og andres feil”. Læringsfokuset i kvalitetsarbeidet og faglig videreutvikling må i fremtiden bli mye sterkere fokusert enn hva vi har sett frem til i dag. Dette er også helt i tråd med føringene i St.meld. 25 (2005-2006), Omsorgsmeldinga. Her anføres det konkret, s. 25:

”For å forbedre kvaliteten på tjenestene er det ... lagt vekt på å øke kompetansen blant de som arbeider i omsorgssektoren. De senere år har det nasjonale kvalitetsarbeidet fokusert å etablering av nasjonale kvalitetsindikatorer, utarbeidelse av nasjonale faglige retningslinjer og etablering av nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Det er også et mål å fremskaffe et kunnskapsgrunnlag gjennom forskning og anvende dette til å videreutvikle tjenestene. Dette skal bidra til god praksis i helsetjenesten og motvirke uønsket variasjon i tjenestetilbudet.”

Forskrifter som ikke fremmer kvalitet – men tvert i mot hindrer kvalitet i tjenestene må fjernes.

Omsorgsteknologi omfatter også datastøtte til tjenestegiver fra en håndholdt liten enhet (kalt pda) som gir tilgang til all informasjon det kan være behov for i tjenesten. Enheten kan også motta rapport over utførte tjenester. Kvalitet er en integrert del både i beskrivelsen og i avrapporteringen.

Tjenestebeskrivelsen vil inneholde lenker til detaljerte beskrivelser. Tjenestegiver må selv kunne velge detaljeringsnivå på beskrivelsen.

Datastøtten må være utformet slik at alle tjenestegivere kan ha glede og nytte av den. Datastøtten må fremme og sikre kvalitet samt samarbeid mellom tjenestegivere. Avrappopteringen må være utformet slik at når tjenestegiver forlater brukeren skal all dokumentasjon være gjort – dokumentasjonsarbeidet skal ikke være belastende eller kreve etterarbeid.

Manglende lese- eller skriveferdigheter skal ikke hindre mennesker i å yte tjenester. Fremmedspråklige skal også kunne yte tjenester til brukere.

Taleteknologi vil kunne effektivisere tjenestegivningen og fjerne barrierer i arbeidslivet. Språkteknologi kan få fremmedspråklige i arbeid og skape kontakt med norske brukere.

Riktig utformet, og menneskelige hensyn ivaretatt vil tale og språkteknologi kunne tilby mange mennesker et meningsfylt arbeid som vil fremme integrasjon i samfunnet.

Fellesskap om kvalitet forutsetter standardisering

Grunnlaget for og forutsetningene for å realisere felleskap om kvalitet er standardisering og standarder som blir praktisert. Fellesskap om kvalitet forutsetter at både nye nasjonale standarder blir utarbeidet og at eksisterende blir tatt i bruk. Internasjonale standarder benyttes der disse dekker behovene.

Vi baserer løsningene på tre standardiseringsområder:

• 1. Standardisering av struktur og funksjonalitet i elektroniske mapper se 2.3.

  2. Digitale tjenester er basert på en åpen standard som innebærer fullstendig frihet i å velge komponenter fra ulike leverandører. Brukeren må kunne styre de digitale tjenestene ved hjelp av egen stemme.

  3. Tale- og språkteknologi for å motta oppgavebeskrivelser og rapportere utførte tjenester.

Taleteknologi kan i visse brukssituasjoner være nødvendig, i andre vil taleteknologi være et bedre brukergrensesnitt.

Taleteknologi omfatter stemmesyntese, talegjenkjenning og talestyring.

Talegjenkjenning forutsetter enten et begrenset vokabular hvor bruker leser inn sine valgord, eller komplett talegjenkjenning med de fleste dialekter.

Taleteknologi er nødvendig når forholdene gjør tasting vanskelig eller umulig.

For å operere de digitale tjenestene i boligen vil det være behov for talestyring. Brukeren må kunne styre funksjonene med sin egen stemme. Det er utenkelig at Anna på 80 år kan lære seg de ulike prosedyrene. Anna må også kunne betjene de automatiserte tjenestene fra f.eks. sengen.

Det er behov for hele spekteret av taleteknologi i forbindelse med tjenestegivning og bruk av pda på tjenestestedet. Når sykepleieren har forlatt Anna og avgitt rapport med stemmen er all dokumentasjon gjort.

Personer med lese og skrivevanskeligheter vil også trenge taleteknologi.

Taleteknologi forutsetter at struktur og funksjonalitet i mappene standardiseres. Dette omfatter bruk av pda i arbeidet, lese dokumenter, datastøtte i sin alminnelighet samt rapportere til myndighetene. Blindeforbundet vil gjerne ha en pådriverrolle i denne sammenheng. Blindeforbundet vil ha sterke argumenter når leverandørene av proprietære løsninger motsetter seg standardisering. Dette gjelder spesielt standardisering av struktur og funksjonalitet i pda-er.

Det er aktuelt å anvende språkteknologi for å oversette mellom språk når fremmedspråklige skal utføre arbeidet. På grunn av det forutsigbare og begrensede vokabularet i den enkelte anvendelse og arbeidssituasjon vil det ikke være spesielt vanskelig å realisere språkteknologi i de elektroniske mappene.