1.9 Helsefag og Sykdomsbilde

Steen fortalte at Helsetilsynet i perioden 2008-2010 økte sin tilsynsaktivitet på legemiddelområdet i norske sykehjem. Tilsynet fant avvik fra lovkrav i 51 av 67 sykehjem. Avvikene gjaldt blant annet mangelfull tilrettelegging av legetjenesten, uklare oppgaver og ansvarsfordeling og lite kontroll med hvordan legetjenesten fungerte.

Merete Steen opplyste også at Helsetilsynet hvert år får om lag 2000 meldinger om uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten. 13 prosent av alle meldingene som ble registrert i 2010 gjaldt hendelser knyttet til legemiddelfeil.

Målet er å hindre feil bruk av legemidler. Hensikten med en slik veileder er å lage gode prosedyrer for legemiddelgjennomgang, som inkluderer tverrfaglig samarbeid og bidrar til standardisering av legemiddelbehandling. Et utkast av veilederen vil i høst bli sendt ut til aktuelle fagmiljø for innspill og kommentarer.

Målet med en legemiddelgjennomgang er å vurdere pasientens totale legemiddelbruk når det gjelder både diagnoser, effekt og bivirkninger.

Helse Nord var vert for årets nasjonale pasientsikkerhetskonferanse, som denne gangen ble arrangerert i Bodø 28.–29. september. Dette var fjerde gang at konferansen ble arrangert.

At vi ikke har et sentralt hjerteregister gjør at vi vet lite om både risikofaktorer for stumme infarketer og hva som karakteriserer dem, sier Øivind Kristensen, fagkonsulent for hjerte- og karsykdommer i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Vi vet fra Sverige at 12 % av dem som har et hjerteinfarkt, får et nytt infrarkt i løpet av et år, sier han. En annen hjertesykdom som kan oppstå uten symptomer er såkalt stum ischemi, innsnevring av lbodårene som gjør at hjertet ikke får nok oksygen, - en av de vanligste årsakene til etterfølgende hjertesvikt.

180.000 arbeidtagere kommer ikke på jobben i dag. På en vanlig arbeidsdag er nesten åtte prosent av oss borte fra jobben fordi vi er syke. Sykefraværet koster staten 36,6 milliarder kroner i året. Fastlege Hanne Undlien ved Vinderen legekontor sier at det alltid er en menneskelig faktor. Det er lettere å svare ja enn nå si nei, ikke minst i en travel hverdag med stress og sstor pågang. Jo mer faglig engasjert og oppdatert du er, og jo mer stolthet du har til arbeidet,jo stærre er sjansen for at du vil bruke litt ekstra tid og våte å ta konfrontasjoner. Alle leger får et rykte i lokalmiljøet. Får du ord på deg of å være lett på sykemeldingen, så får du kanskje flere pasienter som ønsker nettopp det. Nordmenns sykdomsvaner fascinerer internasjonle forskere, siden fraværet er svært høyt og meget varierende. I tillegg har innføringen av fastlegeordningen medført en voldsom tilgang av pasientdata, slik at det knapt er noen som blir grundigere analysert enn syke nordmenn. De nye tallene kommer frem i et omfattende forskningsprosjekt om sykefravær i Norge, som Frisch-senteret gjør på oppdrag fra Forskningsrådet. Forskerne har undersøkt 3,7 millioner sykemeldinger fra nesten 2 millioner nordmenn, noe som gir et unikt innblikk i hvorfor mange som ikke er på jobb i dag. Alle arbeidstagere som var borte fra jobben mellom 2001 og 2006 er med i datagrunnlaget. Legene har tidligere protestert kraftig på at de skal få skylden for høyt sykefravær. Forskerne gir legene rett i at mesteparten av forskjellene skyldes at noen fastleger har sykere pasienter enn andre, samt forhold ved arbeidsplassen. Men selv når forskerne tar hensyn til (korrigerer for) alle andre faktorerer som helse, inntekt, familiebakgrunn, yrke og utdannelse, så er det likevel betydelige forskjeller mellom legene.

Det totale sykefraværet gikk ned fra 7,1 til 6,3 prosent fra 2. kvartal 2009 til 2. kvartal 2010. Dette tilsvarer en nedgang på 10,7 prosent.

Det legemeldte sykefraværet gikk ned fra 6,3 prosent i 2 kvartal 2009 til 5,5 prosent i 2. kvartal 2010, noe som tilsvarer en nedgang på 12,3 prosent. Egenmeldt sykefravær holdt seg uendret på 0,8 prosent. Sykefraværet for menn har gått ned fra 5,7 til 5 prosent det siste året. For kvinner har andelen falt fra 8,8 til 8 prosent. Dette tilsvarer nedgang på henholdsvis 12,2 og 9,5 prosent. Siden 2. kvartal 2001, som var året da avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv første gang ble inngått, har sykefraværet gått ned 9,4 prosent.

Sterk nedgang i bygg og anlegg. Samtlige næringer hadde en nedgang i sykefraværet fra 2. kvartal 2009 til 2. kvartal 2010. Blant de større næringene var nedgangen sterkest innenfor bygge- og anleggsvirksomhet samt informasjon og kommunikasjon, med henholdsvis 16,9 og 15,3 prosent. Offentlig administrasjon hadde den minste nedgangen med 7,8 prosent.

Størst nedgang i Telemark. Fordelt etter arbeidssted gikk sykefraværet ned i alle fylker.Fortsatt er det Finmark som har det høyeste nivået på sykefraværet, med 8,3 prosent, mens Rogaland har det laveste med 5,1 prosent. Sykefraværet i privat sektor hadde sterkest nedgang, med 11,2 prosent. Statlig forvaltning (inkludert helseforetakene) og kommunal forvaltning hadde nedgang på henholdsvis 8,2 og 10,7 prosent. Innenfor statlig forvaltning var nedgangen i undervisningsnæringen (universiteter og høgskoler) på 9,2 prosent, mens nedgangen i helse- og sosialnæringen (i hovedsak helseforetakene) var 8,4 prosent. Innenfor kommunal forvaltning var nedgangen også sterkest i undervisningsnæringen (grunn- og videregående skoler), med 12,8 prosent, mens helse- og sosialtjenester gikk ned med 9,1 prosent. Nivået på sykefraværet var lavest i privat sektor og i statlig forvaltning – 6 prosent i begge. Kommunal forvaltning hadde det høyeste sykefraværet, med 7,8 prosent. Sterk nedgang i alle aldersgrupper. Det hevdes ofte at sykefraværet er høyere i Norge enn i andre land. Det er ikke lett å trekke sikre konklusjoner om dette siden det er vanskelig å finne sammenlignbar sykefraværsstatistikk mellom land. Dette er nærmere omtalt i en artikkel i tidsskriftet Samfunnsøkonomen nr. 3-2010.

NAV publiserte også 21. september 2010 en kommentarartikkel når det gjelder sykefraværet.

Det har nå vært en sterk nedgang i sykefraværet to kvartaler etter hverandre.Det kan være flere årsaker til at sykefraværet nå er på vei ned. Noe av nedgangen kan sees i sammenheng med situasjonen på arbeidsmarkedet. Det er kjent fra tidligere forskning at sykefraværet ofte går ned når arbeidsledigheten stiger. Det er også mulig at det sterke fokuset på sykefraværet har ført til at både leger og partene i arbeidslivet har blitt mer bevisste på sine roller, sier arbeids- og velferdsdirektør Tor Saglie. Angst og depresjoner er blant de hyppigste årsakene til langtidsfravær. Hvert femte tapte dagsverk skyldes en psykisk lidelse. Det er stor interesse for å lære mer om sykefravær og psykisk helse blant arbeidsgivere. Det viser blant annet NAVs arbeidsgiverkurs ”Sees i morgen”, som har vært fulltegnet over hele landet. Målet er å skape gode og inkluderende arbeidsplasser hvor man legger til rette for at medarbeiderne skal holde seg friske og i jobb, sier Saglie. Ved psykiske helseproblemer kan sykmeldinger bidra til å forsterke opplevelsen av sosial isolasjon og passivitet. Dette kan gjøre det enda vanskeligere å komme tilbake på jobb, sier Saglie. Arbeids- og velferdsdirektøren understreker hvor viktig det er at både arbeidsgiver, arbeidstaker, NAV og helsetjenesten samarbeider om tiltak for å forebygge sykefravær og for å gjøre det enklere for den sykmeldte å komme tilbake i jobb, enten helt eller delvis. Nesten en av fire av de sykmeldte er nå delvis sykemeldt. Andelen med gradert sykemeldinger gikk opp fra 21 prosent i 2. kvartal 2009 til 23 prosent i 2. kvartal 2010. Dette er en ønsket utvikling fordi kontakten med arbeidsplassen er svært viktig. Sykefraværet falt mer for menn (-14 %) enn for kvinner (-10,8 %). Sykefraværet gikk mest ned for unge menn i aldersgruppene mellom 20-29 år. Blant kvinner var det aldersgruppene mellom 20-34 år som hadde den største nedgangen. Sykefraværet for kvinner er på 7,1 prosent og for menn er sykefraværet på 4,3 prosent. I næringer som er dominert av privat sektor har sykefraværet har gått mest ned. Bygg- og anleggsbransjen har hatt den største nedgangen i sykefraværet på 18,3 prosent. Deretter følger informasjon og kommunikasjon med en reduksjon på 17, 3 prosent og jordbruk, skogbruk og fiske med en nedgang på 15,3 prosent. Helse og sosiale tjenester har det klart høyeste sykefraværet på 7,7 prosent, mens bergverksdrift og utvinning har det laveste med 3,2 prosent.

Sykefraværet er nå gått ned 12,3 prosent siden inngåelsen av IA-avtalen i 2001. Et av målene i IA-avtalen er å redusere sykefraværet med 20 prosent. Oslo er det fylket som ligger nærmest måloppnåelsen med en nedgang på 19 prosent, mens Nord-Trøndelag har den minste nedgangen med 1,5 prosent.