Geir Arbeidsside:

Nye organisasjons- og ledelsesformer ved integrering av systemer menneske-maskiner.

Bruk av ny IKT innebærer også at ledelsesforholdene vil bli annerledes. Allerede på slutten av 1950-tallet ble det publisert en berømt artikkel av forfatterne Thomas L. Whisler og Harold J. Leavitt med den visjonære tittelen «Management in the 80ties», Harvard Business Review 1958, november – desember.

Forfatterne drøfter bruk av ny og spennende informasjonsteknologi og mulige organisatoriske konsekvenser i et tidsperspektiv frem til 1980-tallet. De spår at fremtidens organisasjonsstruktur blir mer lik en "leder-pool" på toppen med høyt kvalifiserte personer. Organisasjonsstrukturen kan utformes lik en kirkeklokke med en fotball på toppen, - et oligarkisk ekspertvelde hvor toppledelsen kan knyttet tett til seg nødvendig stabskompetanse, dvs. den ønskede spesialistkompetanse i økonomi, i data, juss osv. som de selv måtte ønske. Et viktig poeng for topplederne i denne artikkelen til Whisler og Leavitt var å knytte nært til seg den nødvendige elektroniske fagekspertise som de nye fremstormende datateknologene representerte. Moderne EDB-informasjonssystemer, som det på slutten av 1950-tallet ble kalt, og fremholdt i fremtidsvisjonen til Whisler og Leavitt, innebærer at toppledelsen kan holde seg fullt ut orientert om hva som skjer nedover i pyramiden og ta de nødvendige kvalifiserte beslutninger. Konkret innebærer den nye teknologien muligheten for større grad av desentralisering, men også sentralisering dersom dette er ønsket i henhold til gjeldende ledelsesfilosofi. Teknologien åpner følgelig for nye reelle valgmuligheter.

I kjente fagtidsskrifter som Datamation og andre snakket man i fullt alvor og med stort hybris (overmot) om å skape MIS (Management Information Systems), og flere løp også linen fullt ut: Total Integrated Management Information Systems (TIMIS) var det ambisiøse målet. I slike integrerte elektroniske opplegg så man for seg at alle vitale data var tilgjengelige hvor som helst i organisasjonen, dvs. såkalte on-line/real-time systemer hvor avstand i tid og geografi var opphevet (i dag kalles dette gjerne sanntidssystemer). Beslutningene i et slikt opplegg kan tas med større profesjonalitet på toppen ved hjelp av informasjonstilgang fra en sentralisert database. Dette resulterer bl.a. også at viktigheten av å ha en omfattende mellomledelse og administrative saksbehandlere reduseres. Datateknologien innebærer muligheten for et redusert antall mellomledere ved at toppledelsen (oligarkiet på toppen, dvs. formelle ledere med nødvendige EDB-eksperter og andre planleggere samt økonomikyndige) kan kommunisere teknologisk med det utførende plan i organisasjonen, måle avvik og varselsignaler i forkant før problemer oppstår, og gjøre nødvendige endringer fordi man har tilstrekkelig data tilgjengelig raskt nok til å få en komparativ konkurransefordel i beslutningsprosessen fremfor konkurrentene. I denne tenkningen så man også for seg en sterkt utflating av organisasjonen, rett og slett fordi det var behov for færre ledelsesnivåer og saksbehandlere.

Konsekevenser for helsetjenesten. Forslag til pilotprosjekt.

De visjonære innspill som på 1950-tallet fikk stor oppmerksomhet er ikke blitt systematisk videreført i moderne offentlig forvaltning i Norge. Man har ikke trengt i dybden på hva det vil innebære å utvikle hensiktsmessige systemer basert på integrering av «menneske og maskin». Teknologi har i hovedsak blitt betraktet som et slags «nødvendig ad-on», - en prolongering av eksisterende saksbehandlingsrutiner hvor IKT utelukkende ble sett på som en teknisk effektivisering av staus quo.

Og den eneste virkelig brede redegjørelse for organisering og ledelse i helsetjenesten ble utformet på slutten av 1990-tallet av det såkalte Steine-utvalget, NOU 1997, nr. 2 «Pasienten først!». Etter den tid er systematisk tenkning om organisasjons- og ledelsesforhold vært høyst fragmentarisk. En klar begrensning i Steine-utvalget var at man ikke i nevneverdig grad problematiserte forholdet mellom organisering og ledelse i forhold til bruk av moderne informasjonsteknologi. Likeledes var helsetjenestens meget viktige ressurs, merkantilt ansatte, svært stemoderlig omtalt. Fokuset var nærmest ensidig rettet mot profesjonsforholdene mellom lege og sykepleier i somatiske sykehus. Med utgangspunktet i Hagen-utvalgets anbefalinger er det behov for en praktisk utredning omkring bruk av IKT knyttet til organisasjons- og ledelsesforhold hvor også IKT-kompetansen til merkantilt ansatte aktualiseres. Ikke minst gjelder dette også spesifikt i kommunehelsetjenesten nå når Samhandlingsreformen skal realiseres fra 1.januar 2012. I mange år har vi sett at den såkalte Larvik-modellen er blitt realisert i mange kommuner. Det innebærer en utflating av kommuneorganisasjonen med færre ledelsesnivåer (jfr. tonivå-modellen) hvor kommunens menneskelige ressurser primært knyttes opp mot tjenesteytingen ut mot brukerne. Dette reformarbeidet har bare delvis blitt en suksess. I viktige bakgrunnsdokumenter er ikke IKT løftet frem som en vesentlig dimensjon i nødvendig effektiviseringsarbeid og i tjenestekvaliteten til kommunens innbyggere. I flere kommuner har man gått for langt i bestrebelsene på utflating av organisasjonen, med frustrasjon som konsekvens og at prosessen delvis er blitt reversert. Med Hagen-utvalget ser vi muligheten for et nytt pådriv når det gjelder å kartlegge og analyser hva som er hensiktsmessig organisering og ledelse i kommuner hvor fokuset er konkret rettet mot hensiktsmessig bruk av moderne IKT. Dette resonnementet understøttes også av viktige føringer som ligger i Omsorgsmeldingen, St.meld. 25 (2005 – 2006) «Mestring, muligheter og mening» hvor det klart påpekes behovet for å tenke nytt og innovativt både når det gjelder kommunens administrative arbeide, engasjement av frivillighet og de mer helseorienterte logistikkprosesser.

Forslag: Iverksetting av et pilotprosjekt med fokus på utredning av organisasjons- og ledelsesforhold i norsk helsetjeneste med hensiktsmessig bruk av moderne IKT.