Alle teamene i parallelloppdraget Framtidsbilder Trondheim sentrum 2050 viser at fortettingspotensialet for boliger i Midtbyen er lite i forhold til de negative konsekvenser det kan ha for de historiske kvalitetene. Team Pir II har på en interessant måte belyst hva ulike grader av fortetting innebærer, blant annet hvilke konsekvenser det får hvis man prioriterer vekst foran vern (radikal fortetting) i Midtbyen. Gevinsten ved en slik fortetting står ikke på noen måte i forhold til det byen vil tape av historisk karakter, kulturminner og menneskelige skala. Vi oppfatter historiske byer som attraktive når vi besøker andre land. Det er derfor mer hensiktsmessig at den største fortettingen av boliger og arbeidsplasser skjer i de andre delene av sentrum. Fortetting i Midtbyen må skje i mindre skala gjennom for eksempel onfill-/infillprosjekter og byreparasjon. Handel-, næring- og kulturtilbud som fremhever de historiske kvalitetene må prioriteres. Dette forutsetter høy utnyttelse av boliger i de andre sentrumsområdene langs fjord og havn, blant annet på Brattøra og Nyhavna – og gode forbindelser mellom disse områdene og Midtbyen. 

Team Asplan Viak viser en god balanse mellom vern og utbygging, og har en bevisst holdning til høyder. Også Team Rodeo mener man bør fortette i randsonen framfor i Midtbyen. De har mange gode forslag for skånsom fortetting i Midtbyen, særlig når det gjelder formgiving. De ulike delene av Midtbyen er svært forskjellige, og Midtbyen kan med fordel deles inn i egne soner eller områder som skal ha en særskilt strøkskarakter. Sentrumsområdene rundt Midtbyen har historiske bymiljøer og eldre forsteder som skal tas vare på, som for eksempel Møllenberg, Bakklandet og Ila. Det ligger imidlertid et stort utbyggingspotensial i sentrumsområdene rundt Midtbyen: Brattøra, Nyhavna, Marienborg, Elgeseter og Lerkendal, og arbeidet med å utvikle disse må intensiveres.

Kartet viser det totale fortettingspotensialet som sentrumsstrategien peker på, men det må tas mange forbehold. Byutvikling tar tid og det er komplekst å utvikle nye boligområder, og prosessene er enda mer komplekse i sentrumsområdene på grunn av for eksempel grunnforhold, havstigning, støy, luftkvalitet, hensyn til naboer, verneverdier, naturverdier, flytting av godsterminal, havnevirksomhet, og lange feste- og leieavtaler. Potensialet er i stor grad basert på teamenes forslag til parallelloppdraget Framtidsbilder Trondheim sentrum 2050.  Enkelte av forslagene er ikke i tråd med pågående planarbeid, og må følgelig tas som eksempler på løsninger for å illustrere et potensial. 

Til sammen peker framtidsbildene på muligheter for å fortette opp mot nye 1 750 000 m2 BRA i sentrum. Fortettingspotensialet er et kvalitativt vurdert og grovt estimat, og det må tas mange forbehold. Fortettingen skal sikre mulighetene for å etablere større bygningsmasser i sentrum, og bidra til målet om flere folk i sentrum. De nye bygningene kan huse kontorarbeidsplasser, handel, tjenesteyting og bolig. Trondheim sentrum skal sikres kapasitet til å ta imot større offentlige bygninger og infrastruktur, som kulturbygg, barnehager, skoler, helse- og velferdssenter, og universitet. Mulighetene for å bygge nytt skal være med å sikre at sentrum utvikler sin rolle som regionens viktigste handels- og kultursentrum. 

• Totalt fortettingspotensial: cirka  1 546 000m2 BRA, hvorav halvparten bolig.

• Boliger: cirka 11 0000 nye boliger (70 m2 per bolig)

• Beboere: cirka 22 000 nye beboere (to personer per bolig)

• Arbeidsplasser: cirka  38 000 (20 m2 per arbeidstaker)

Fordelt på de fem sentrumsområdene:

1. Midtbyen: 76 000 m2

2. Sentrum nord: 370 000 m2

3. Sentrum øst: 340 000 m2

4. Sentrum vest: 290 000 m2

5. Sentrum sør: 470 000 m2

En oppfølging av sentrumsstrategien kan være en gjennomgang av eiendommene fortettingen skal foregå på når det gjelder (i andel eller prosent): type grunneier (for eksempel privat boligeier, borettslag, utbygger, offentlig), dagens bruk, dagens planstatus i kommuneplanens arealdel, og om tomta er klar for utvikling eller om det krever omfattende tiltak/er avhengig av andre prosjekter.

Framtidsbildene for sentrum viser mulighet for nye 773 000 m2 bolig i sentrum brutto. I dag har vi 17 823 boliger i sentrum (2019). Regner vi med studentene og andre uregistrerte beboere, har vi i snitt 1,6 personer per bolig. Det totale antallet på bosatte er på rundt 27 000. Tallet på folkeregistrerte er 22 012. Det er et potensial for 11 000 boenheter og 22 000 bosatte, hvis vi vi regner med 70 m2 per boenheter og to personer per bolig. Vanligvis regnes det med 60 m2 per boenhet, men vi har valgt å regne med større boenheter for å ta høyde for flere barnefamilier i sentrum. Altså har vi et potensial for totalt i underkant av 50 000 bosatte i sentrum i 2050, og kapasitet til å ta rundt halvparten av befolkningsveksten i Trondheim - når vi skal fortette med kvalitet og få flere barnefamilier i sentrum. Å fortette med kvalitet er og at det er en viktig forutsetning for at mange flere skal ønske å bo i sentrum. Skal vi bo tettere og mer arealeffektivt enn i dag så stiller høye krav til kvalitet på alle skalaer fra bystruktur, til typologi, til boliger, gater og uterom. 

I saksframlegget til høringsforslaget anbefalte Kommunedirektøren et boligpotensial i Midtbyen på 710 boenheter, mens snittet til teamene i parallelloppdraget mente at det tilsvarende antallet var cirka 1 200 boliger. I de øvrige delområdene beregnet Kommunedirektøren et teoretisk fortettingspotensial forut for parallelloppdraget på cirka 13 400 boliger, mens forslagene i parallelloppdraget viste et potensial for cirka 15 400 boliger. Til sammen utgjorde dette et boligpotensial på 14 000–17 000 boliger. I den ferdige versjonen av sentrumsstrategien er fordelingen mellom bolig og andre formål 50/50. Høyder på bygg er også et viktig tema. Antall etasjer varierende, men i stor utstrekning er det brukt rundt 4-6 etasjer i beregningsgrunnlaget. I beregningen av fortettingspotensial er det brukt i snitt 70 m2 per bolig og i snitt to personer per bolig for å ta høyde for flere barnefamilier i sentrum. Hvis boligpotensialet skal økes, må man vurdere å bygge i parkområder ved Nidelvkorridoren, på jernbaneområder på Marienborg, i Trondheimsfjorden utenfor Ila pir, og på havneområdene på Ila pir, pir I og pir II, og Nyhavna må transformeres til en ny bydel. 

Midtbyen må forsterkes som byens hjerte. Dette bør gjøres gjennom å rette et sterkere søkelys på kultur-, idrett-, handels- og opplevelsestilbud i Midtbyen. Det kan være komplisert, og det krever sterk politisk vilje å få lokalisert boliger, aktiviteter og funksjoner til Midtbyen, på grunn av arealknapphet, store verneverdier og høye kvadratmeterpriser. Det er likevel her det er viktig å prioritere investeringer. Dette gjelder både offentlige og private aktører, og kommunen må samarbeide aktivt med private grunneiere, næringsliv og organisasjoner. Om Midtbyen skal opprettholde sin rolle som det naturlige sentrum og byens møteplass, må de store attraksjonene legges hit. I framtida vil Trondheim sentrum ha et rikere byliv og flere måter å bruke byen på, hvor fokus utvides fra Midtbyen som handelsdestinasjon til Midtbyen som destinasjon for opplevelser, arbeid, rekreasjon, service og bosted. Det er svært viktig å løfte fram og ruste opp den historiske bykjernen, Midtbyen. 

Trondheim kommune bør komme fram til en politisk konsensus der man ikke gir lov til større detaljhandelsutbygging utenfor sentrumskjernen og absolutt ikke store kjøpesentre. Utenfor bykjernen, hvor folk flest bor, bør man heller styrke det lokale tilbudet av daglig service og dagligvareforretninger. Kommuneplanens arealdel må strammes inn på dette området og enkeltvedtak som strider mot dette må unngås.Dette må strammes opp i kommuneplanens arealdel og dispensasjonspraksis. Det er allerede jobbet med dette temaet gjennom kommunedelplan for lokale sentrum og knutepunkt; et arbeid som skal videreføres inn rulleringen av kommuneplanens arealdel. 

Publikumsrettede funksjoner i første etasjer skaper aktive fasader, og bidrar attraktive og levende gater og byrom, og er også et godt kriminalitetsforebyggende tiltak. Denne organiseringen anbefales hovedsakelig til det som omtales som bylivspunkt i strategi nummer to (vist som gule stjerner i kartet over). Utadrettede funksjoner, som for eksempel kantiner/kafeer, bør legges til bakkeplan. Dette kan bidra til aktivitet i førsteetasjer, gater og byrom, også etter arbeidstid. Boliger i første etasje bør unngås i handlegater, og bylivsgater- og punkter.

Barnefamiliene er viktige for sentrum. En bredt sammensatt befolkning i byens sentrumsområde skaper mangfold, sosiale bånd, et liv utenom arbeidstid og aktivitet hele året. Det er en velkjent utfordring å få barnefamilier til å bo i sentrum. Et viktig premiss for valg av bosted handler om skoler, barnehager og aktivitetstilbud - og logistikken dette medfører. Nærhet mellom ulike hverdagsaktiviteter er viktig. Det er derfor spesielt viktig å etablere barneskoler i sentrumsområdene, aller helst i gangavstand med trygge skoleveier, og at skolene utformes som deler av nærsentre med gode møteplasser. Bynære skoler gir barn og unge en tilknytning til sentrum, og viser samtidig at barn og unge er en ønsket del av bylivet.

Det må tilrettelegges for et hverdagsliv også i sentrum. Det må være tettest mulig blanding av de funksjonene som beboerne pendler mellom i hverdagen: bolig, barnehage, skole, dagligvarehandel, arbeidsplass, idretts- og fritidsarenaer. Det er også viktig at det er trygge og trafikksikre gangavstander for barn, mellom barnets hverdagsaktiviteter. Trondheim kommune bør investere i og bygge ny sosial infrastruktur før barnefamiliene kommer, for å gi et tydelig signal om at de er ønsket, i stedet for å vente med bygging til etter at barnefamiliene eventuelt har flyttet dit. 

Grønne områder: Kartet viser eksisterende parker, Nidelvkorridoren, turstier og andre grønne områder som både gir rom for rekreasjon og biologisk mangfold, og som enten må etableres eller styrkes, og knyttes bedre sammen. 

Byens parker, plassrom, veiter og gater er viktige uterom, møtesteder og transportårer for myke trafikanter – enten du bor i, jobber i, eller besøker sentrum. Sosiale møteplasser i nabolagene skaper byliv og eierskap til området. Å etablere gågatenett og oppholdssoner med lekemuligheter vil gi muligheter for sosial kontakt og fysisk aktivitet, som kan oppveie for mangelen på andre rekreasjonsområder i nærheten. Gatebruksplan og områdeplan for nordøstre kvadrant i Midtbyen er blant kommunens virkemidler for å oppnå dette.  Mange  innbyggere ønsker parker og byrom som er attraktive og inkluderende steder for folk i alle aldre. Et sammenhengende byromsnettverk der folk kan gå og sykle er bra for folkehelsa. Innbyggerne mener byrommene ikke bare skal se rene og pene ut, men være attraktive å besøke for alle generasjoner – uavhengig av bosted, og invitere til aktiv bruk.

Midtbyen har et uforløst potensial for nye byrom i bakgårder, hvor det finnes arealer som i dag er fylt med ulike ting, som tekniske anlegg, boder og søppelhåndtering. Gjennom arbeidet med ny områdeplan i Midtbyen kan dette potensialet bli gjort rede for, slik at bakgårdene kan bli endret til en sterkere del av byrommene og tilbudet til innbyggerne. Det kan i tillegg være et positivt tiltak for å øke andelen grønne og myke overflater (bynatur) i sentrum, og et godt bidrag til bedre håndtering av nedbør. Samtidig kan dette gjøre det mer attraktivt for barnefamilier å bo i sentrum, ettersom det er trygge ute- og lekearealer i forbindelse med boligene.

Mange innbyggere etterspør flere sitteplasser og benker i offentlige rom i byen. I Trondheim sentrum er det et mål at det skal være en benk minimum hver 200 meter. Benker er spesielt viktig for å skape en aldersvennlig by. Innbyggerne gir råd om konsekvente benkeinnkjøp (like benker i hele byen), flere benker i parker, at benker bør plasseres i områder uten støy og med beskyttelse mot uvær, varme benker oppvarmet med fjernvarme, benker som kan stå ute hele året og benker med nettilgang (smartbenker). Et tiltak for å få til dette kan være å utvikle en nettstasjonsbygning, som kan være en multifunksjonell løsning, med benk langs vegg, sykkelstativ, og uttak for strøm til boder.

Innbyggerne ønsker også mer vann i byrommene. En skriver at flere vannelementer i parker og byrom vil gi harmoniske omgivelser, og bidra til å redusere flom og regulere klima. En annen innbygger foreslår å bruke overvann som kunstnerisk element i byrommene. Kommunen mener dette er et godt innspill, og at blågrønne kvaliteter er viktige verdier og integrert overvannshåndtering er klimasmarte tiltak. Vi har store utfordringer med håndtering av regnvann. Lokal håndtering av regnvann vil være viktig og kan samtidig bidra til å bedre forholdene til byens grønne elementer, forsterke det biologiske mangfoldet og bidra med positive elementer i gatebildet, parker og lekeplasser i form av rennende vann og vannspeil når det regner. Dette kan fungere som del av sentrums flomvegsystem sammen med gateløp, som er et viktig tiltak ved ekstremværhendelser og flomsituasjoner.

Byrom og parker bør ha kvaliteter som ivaretar eller øker naturmangfoldet. Det mest gjennomgående rådet fra innbyggerne er mer grønt i form av tilrettelagte parker, naturområder, friområder og flere grønne områder. 

Miljødirektoratet anbefaler at det bør være maks 200 meter fra bolig til et lite grøntområde og maks 500 meter fra bolig til en grønn korridor med turvei eller et større grøntområde som marka. Det sammenhengende turvegnettet fra boligområdene og inn i marka, til strandsonen og til Nidelvkorridoren bør videreutvikles med utgangspunkt i eksisterende grønne forbindelser.

Trondheim sentrum bør etablere sammenhengende økologiske korridorer med turveger - blant annet en ny turveg over Brattøra og Nyhavna, som binder Ilsvika, Brattøra friområde og Ladestien sammen. Det eksisterer per i dag ikke tilrettelagte bydelsparker i potensielle transformasjons- og fortettingsområder på Marienborg, Brattøra, Nyhavna og Reina/Jarlheimssletta.

Bytrærne, og spesielt eldre trær og alleer,  er en viktig del av den grønne opplevelsen. Trærne er viktige som arkitektoniske elementer, romdannende element i brede gater, som kultur- og historieforteller, for mikroklima, helse og naturmangfold. For å sikre trærne gode nok vekstforhold er det viktig å avsette nok plass til trær, både over og under bakken. Krav om grønne tak, som kan fungere som biotoper (leveområder) for arter, bør også vurderes.

Trondheim sentrum bør få flere lekeplasser og nærmiljøanlegg, steder å leke og aktiviteter for barn i byrom. Sentrum har i dag tre store besøkslekeplasser som blir besøkt av hele befolkningen uavhengig av hvor de bor i byen; Ilaparken, Finalebanen på Elgeseter og Marinen i Midtbyen. Sentrum trenger flere lekeområder som til sammen gir et godt og variert tilbud for opphold, lek og rekreasjon. Anleggene bør ha god, lett og trygg tilgjengelighet for alle. Tilsvarende besøkslekeplasser bør etableres på Brattøra og Nyhavna. I tillegg bør sentrum få flere mindre lekeplasser med lekeutstyr og uformelle møtesteder for nærmiljøet, spesielt i Midtbyen. Nærmiljøanlegg bør vurderes i forbindelse med opparbeidelse av lekeplasser eller møteplasser for å ivareta helhetsperspektivet og gi et samlet bedre tilbud til større barn og ungdom. 

Barn og unge i juryen for idékonkurransen Barn i sentrum sier at de savner et godt tilbud som er gratis. «I dag drar man gjerne til byen for å handle, men det skulle vært en grunn å dra til byen dersom man ikke har penger også». Den unge juryen foreslår boder der det tilbys forskjellige aktiviteter som er tilgjengelig for alle. Barn og unge er også opptatt av at nye tiltak skal være innovative og skal kunne brukes til alle døgnets tider og årstider. Små hundremeterskoger, områder med en følelse av vill natur man kan gjemme seg bort i, er viktig for barns oppvekstmiljø. At barn og unge ønsker seg mer grønt og natur kommer også tydelig frem gjennom flere av medvirkningsprosessene, “en bit av bymarka” ned i sentrum er et ønske fra juryen i idékonkurransen Barn i sentrum. Barnas tips til de som planlegger byen er at det må satses på en by med tilbud for alle, som også er bærekraftig. 

Innbyggere, og spesielt barn og unge, ønsker mer farger på bygg og i omgivelser. Gjerne gatekunst flere plasser i byen, representert både av profesjonelle og steder hvor barn og unge kan bidra, sier juryen for idékonkurransen Barn i sentrum. Farger gjør noe med mennesker, skriver en innbygger: Pynt byen med farger, som er både funksjonell og dekorativt på samme tid. Idédugnad med konkurranse på skolene og påfølgende utstillinger. Farger og gjennomtenkt kontrastbruk gjør at byen blir mer tilgjengelig for svaksynte. Fargebruken bør komme ved bruk av vegetasjon både vertikalt og på bakkenivå, skriver en annen innbygger. «Mer ”grønne” vegger og tak. La bygartnerne pryde veggene! Trondheim har vakre farger, og flott gammel bebyggelse. Oppgradere og bruke fargene i nyere bygg og uteareal. Mer farger! En veileder for fargesetting av hus i Trondheim er under utarbeidelse. Fra den kan huseiere og utbyggere velge farger fra en trondheimspalett. Mange synes gatekunstfestivalen på Ila i fjor var et fantastisk tiltak.» En annen innbygger foreslår ”å kjøre på” med gatekunstfestival i bydel etter bydel, og å starte med Elgeseter. 

For at det skal bli attraktivt for flere å bosette seg i sentrum, må området tilby boliger som ivaretar en variert etterspørsel avhengig av alder, livsfase, livsstil og ikke minst økonomi. Trondheim sentrum er pilotområde for aldersvennlig  byutvikling. Det framtidige behovet for boliger for eldre og pleietrengende kan i stor grad dekkes av vanlige leiligheter med universell utforming og med heis i bygget. Det må det bygges mange nok gode boliger med leiligheter i ulike størrelser og som har sentral beliggenhet. 

I dag er det mange sektorkrav som gjør det vanskelig å gjennomføre boligfortetting i sentrum. Disse må sees i sammenheng og bokvaliteten må vurderes helhetlig. 

Enkelte innspill mener kravene til uteoppholdsareal er så høye at det går på bekostning av god arkitektur og tilpasning til kvartalsstrukturen, og at kravene til private uteareal bør senkes for å oppnå ønsket kvalitet for nybygg og bruksendringer. Regnskapet for uteareal i sentrumsområder bør sees i sammenheng med nabolaget som helhet, og det i større grad være differensiert krav etter hva slags type område som bygges ut. Oslo har for eksempel fire kategorier etter tetthet og typologi, i tillegg til småhusplanen, mens Trondheim har tre kategorier. Dagens krav til uteoppholdsarealer i Midtbyen kan for eksempel reduseres fra 30 m2 per 100m2 bolig eller per bolig gjennom revidering av kommuneplanens arealdel der det er kort og trafikksikker vei til byrom eller park med gode oppholdskvaliteter. Det vil kunne gjøre det lettere  å bygge gode boliger i kvartalsstruktur. Det private uterommet må være støyskjermet. 

For å få til flere boliger i sentrum er det også nødvendig med redusert gjennomgangstrafikk og flere bilfrie nabolagsgater som vil gi redusert støy og bedre luftkvalitet. Oppgradering av nabolagsparker som vil kompensere for manglende uteareal i direkte tilknytning til boligen er nødvendig. Slike offentlige områder tilrettelagt for lek og aktivitet legger til rette for å  styrke samhold og identitet. Parker, byrom og grønne lommer kan på denne måten inngå i arealberegning uteromskrav, og kravet kan senkes ved transformasjonsprosjekter. Ved reduksjon av krav til uteareal for boliger i sentrum, må tilgang på park, byrom og grønne lommer samtidig vurderes. Redusert krav til uteareal bør henge sammen med krav om økt kvalitet på uterommene.

Havnefronten, kanalen og Nidelva er en unik ressurs for Trondheim, og det ligger et stort potensial for å åpne byen mer mot vannet. Mange innbyggere ønsker bedre tilgang til og mer bruk av kanalen og Nidelva. Byutviklingsprosjektet En blå tråd (2013-2017) knyttet byen og vannet tettere sammen gjennom en rekke midlertidige og mer varige fysiske tiltak i byrommene langs elva og kanalen. 

Trondheim kommune bør legge til rette for trinnvis utbygging av Hjertepromenaden – en visjon om at man skal kunne gå hele veien rundt Midtbyen langs Nidelva og kanalen. Promenaden skal være tilgjengelig for alle; gående, syklende, barnevogner, rullestoler. For turister kan traséen bli en attraksjon i seg selv, og for byens befolkning et sted for rekreasjon, friluftsliv og opplevelser. Ved å øke byens tilgang til vannet og lage en naturlig opplyst promenade, skapes mange spennende muligheter med hensyn til å gjøre mer ut av severdigheter, gode møteplasser og næringsliv langs veien. Innbyggerne foreslår trapper ned mot elva, lyssetting, fiskeplasser tilrettelagt for alle, forlenging av Nidelvstien til sentrum, gangsti på flytebrygger langs bryggerekka. Man må tilrettelegge for naturopplevelser uten at det forstyrrer dyre- og plantelivet. 

I en tettere by vil det være ekstra viktig å ta vare på de store, sammenhengende grøntområdene. Nidelva har et stort potensial som grøntområde, aktivitetsområde og forbindelse i byen. Nidelvkorridoren fungerer som en økologisk korridor; et leve- og spredningsområde for planter og dyr. 

Nidelva har i tillegg status som nasjonalt laksevassdrag. Nidelvkorridoren er svært viktig for å opprettholde et rikt naturmangfold i Trondheim. Korridoren har også kontakt med både Bymarka og Strindamarka gjennom Leirelvkorridoren. Det er elvestrengen med relativt kontinuerlig kantvegetasjon, næringsrikt jordsmonn og stabilt nivå av arter over tid som gir disse store naturkvalitetene. Arealinngrep og forstyrrelser fra menneskers aktiviteter er blant de største truslene mot naturmangfoldet i Nidelvkorridoren. I en eventuell elveplan kan man se nærmere på hvor det kan tilrettelegges for menneskelig aktivitet og hvor bevaring av og/eller tilrettelegging for naturmangfold skal veie tyngst. Naturen i Nidelvkorridoren bør noen steder bevares og skjermes for naturens egenverdi og andre steder bør elvas karakter i ulike delområder løftes frem og tilgjengeliggjøres.

«Naturen gjør oss friske, vi vet at grønn natur øker menneskets velvære. Ved å koble viktig infrastruktur for gående og syklende med natur, bidrar det til større muligheter for rekreasjon i hverdagen. Når Trondheim blir tettere, blir naturen desto viktigere – både for folk, men også for sin egen del – naturens egenverdi. Det er derfor viktig med en balanse mellom menneskelig bruk og bevaring av økosystemer». Team Lala Tøyen 

Flere innbyggere ønsker mer vann i omgivelsene, blant annet gjennom flere kanaler på Nyhavna. En innbygger foreslår å lage noen kanaler bare 20 cm dype, og la vindmøller varme/fryse vannet (for bading/skøyter). Løsninger med nye kanaler må sees i sammenheng med endrede vannivå og naturlige variasjoner samt tiltak knyttet til oppsamling av regnvann.  En annen innbygger foreslår å utnytte de kanalene som allerede finnes heller enn å lage nye, ved å anlegge gangveier og parker langs dem. 

Trondheim har gjennom byvekstavtalen forpliktet seg tilnullvekst i personbiltrafikken til tross for forventet høy befolkningsvekst. Midtbyen bærer preg av mye gjennomgangsstrafikk, som utgjør en andel på 50 prosent, ifølge telllinger gjennomført av Statens vegvesen. Denne trafikken må reduseres, samtidig som det må være forutsigbare og enkle prinsipper for kjøremønster. Reduksjon av personbiltrafikk gjennom Midtbyen krever omfattende tiltak og vil ha virkninger for de nærmeste sentrumsområdene. Gjennom gatebruksplanen for Midtbyen skal vi vurdere ulike løsninger, og beregne trafikk, støy og luftkvalitet for disse. 

I årene framover vil Trondheim sentralstasjon videreutvikles med ny stasjonsbygning og bedre tjenester. Fram mot 2050 vil det kunne bli flere metrobusslinjer, et mer moderne trikketilbud og økt kapasitet og frekvens på Trønderbanen, og dette vil bidra til at flere reiser kollektivt. Fram mot 2050 vil det også  kunne bli autonome fartøyer både på land og til vanns. For eksempel foregår det testprosjekter med autonom ferje i kanalen og selvkjørende minibusser. 

Trøndelag fylkeskommune foreslår i scenariet “Mobilitet” for sine framtidsbilder for Miljøpakken å etablere én digital portal for alle transportformer, som byens innbyggere og besøkende har tilgang til. Formålet med portalen er at det blir enkelt og billig å dele kjøretøy, spesielt klimavennlige og arealeffektive transportformer. Systemet er behovsbasert og kjører kun på bestilling, og utfyller allerede eksisterende kollektivtilbud.

Kommunen skal jobbe strategisk for å omprioritere fra privatbil til myke trafikanter. Man skal kunne kjøre privatbil til utkanten av sentrum, men derfra skal man helst bevege seg på byens eget mobilitetsnettverk med kollektivtransport, sykkel, gange og annen mikromobilitet. I planleggingen av sykkelvegnettet må man ta hensyn til den forventede økningen i antall syklister, og sørge for at trafikksikkerheten til syklister og andre myke trafikanter blir ivaretatt. Det må planlegges gode og trafikksikre gangveger til og fra holdeplasser, og særlig til og fra holdeplasser for metrobuss. Tilgjengeligheten for bevegelseshemmede må blant annet sikres gjennom tilstrekkelig hc-parkering.

Trondheim sentrum trenger samtidig flere forbindelser til Midtbyen for å tilrettelegge for at besøkende velger myke mobilitetsformer. Blant annet flere bruer over Nidelva og Kanalen. Flere bruer er imidlertid ikke uten videre bra for biologisk mangfold. Dette gjelder særlig for Nidelvkorridoren sør/oppstrøms for Nidareid bru. Flere bruer over Kanalen kan også hindre båttrafikken, og alle nye bruer må være åpningbruer.

For at sentrum skal bli et attraktivt sted for barnefamilier, må langt større deler av sentrum prioriteres for opphold og myke trafikanter, og det bør etableres flere bilfrie områder i sentrum. Reduksjon eller fjerning av biltrafikk skaper trygge byrom og gatetun hvor barna kan sendes ut for å leke, og  er en forutsetning for godt bomiljø. Utvidet boligsoneparkering og fjerning av gateparkering er et annet virkemiddel for å få gatene til å oppleves som trygge for beboerne, spesielt de med barn. Bedrifter med private parkeringsplasser på gateplan i sentrum bør flytte disse til parkeringshus, slik at arealet kan tilgjengeliggjøres for annen bruk som bidrar til byliv. Begrensede, men forutsigbare parkeringsmuligheter som prioriterer de som kjører sammen eller deler, kan i framtida gjøre det enklere og mer effektivt å kombinere bruk av ulike felles transportmidler, framfor å eie og kjøre egen bil. Skal en jobbe mot å begrense privatbilbruk, må tilbudet for alternative transportmetoder være tilstede i sentrumsområdene. Å være mobil uten behov for bil blir bare viktigere og viktigere da bilbasert mobilitet medfører mange ulemper for de som skal bruke sentrumsgatene uten bil. Kollektivtilbud, mobilitetshub, sykkel med låne- og delemuligheter, parkeringsutvikling og mikromobilitet blir viktige utviklingstema de neste årene. 

Trondheim sentrum trenger et nytt system for bylogistikk; vare- og tjenestetransport, og avfallshenting. Klimabudsjettet viser behovet for en kraftig økning i bruk av nullutslipps vare- og nyttekjøretøy for å nå Trondheims klimamål i 2030. Transportsystemet for varer og tjenester må ha god kapasitetsutnyttelse, stor fleksibilitet, og må bruke kollektive prinsipper. 

Vareleveringshuber/samlastingsterminaler bør plasseres i utkanten av sentrumsområdet med nullutslippsleveranser til sentrumskjernen. Å knytte slike terminaler til hovedveier og togstasjoner vil være fornuftig, for deretter at varene fraktes “last mile” på mindre elektriske kjøretøy etter en optimalisert rute. Et nytt og innovativt vareleveringsystem for sentrum vil kunne bidra til at sentrumsbutikker får konkurransefortrinn og en bedre klima- og miljøprofil. Å tilrettelegge for økt bruk av mindre elektriske kjøretøy, som el-biler og el-varesykler for varelevering, vil medføre færre lastebiler, mindre støy og mindre klimagassutslipp i sentrum. Det vil være behov for areal til disse samlastingsterminalene og annen nullutslippsinfrastruktur, som for eksempel energistasjoner med hurtiglading for el-, biogass- og hydrogenkjøretøy. Det er allerede igangsatt et arbeid med å etablere en slik terminal i Brattøra-/Nyhavna-området.

Et nytt system for varelevering- og tjenestetransport vil kreve tilrettelegging der varene og tjenestene skal leveres. Dette kan være dedikerte parkeringsplasser og/eller lossesoner for nullutslipps vare- og tjenestebiler samt infrastruktur for lading av elektriske kjøretøy. Trøndelag fylkeskommune foreslår i scenariet “Mobilitet” for sine framtidsbilder for Miljøpakken å innføre enkle løsninger for hjemtransport av varer, som for eksempel å distribuere dem automatisk gjennom et kanalsystem i bygningene til riktig leilighet. Trøndelag fylkeskommune foreslår også å suge søppel direkte ut fra leilighetene og ut i felles containere som varetransportørene tar med på returen.

Trondheim har et svært sentralt havneområde ut mot Trondheimsfjorden. Det må gjøres klare valg for hvilken type havnevirksomhet det skal tilrettelegges for. Det må gjøres en avveining mellom byens ønsker og behov for sentrumsutvikling, og havnas samfunnsrolle når det gjelder sjøtransport. De store havnearealene må videreutvikles til å bli mer effektive og kompakte. Det er kamp om plassen og det er derfor viktig å effektivisere eksisterende havnedrift. Havneaktivitet og boliger i samme område er sjeldent en god kombinasjon fordi det er store motsetninger i behovene hos brukerne. Havnen må derfor innpasses i byen på en måte som gjør de negative konsekvensene, knyttet til trafikk og støy, så lave som mulig for folk. Det må lages gode overgangssoner mellom havn og by. Dette er særlig viktig mellom boligområder og næringsområder som genererer støy, spesielt på natta. I overgangssonene kan det etableres næring som ikke lager støy og annen arbeidsplassintensiv virksomhet. Randsonen bygges opp med funksjoner som både har en tilknytning til havna og byen. 

«Brattøra har potensial til å fylle mange viktige roller i byen, men det er kamp om plassen!» Team Pir II 

Brattøra med havna og jernbanen med godsterminal, gir dette viktige byutviklingsområdet en karakter av et transport- og logistikknutepunkt. Her er vi også tett på sentralstasjonen og den forventede befolkningsveksten og føringer om fortetting ved kollektivknutepunkt peker i en annen retning. Brattøra er den mest sentralt beliggende arealressursen vi har i sentrum. Utfordringen ligger i å avveie om Brattøra skal være et attraktivt sted å bo og arbeide, eller om området hovedsakelig skal være et logistikknutepunkt. Jernbanesporene, godsterminalen og Nordre avlastningsvei er en stor barriere som deler opp Brattøra og skiller området fra Midtbyen. Skal Brattøra bli et attraktivt sted å bo og arbeide er det viktig å flytte godsterminalen. Det bør utredes om havneområdene Ila pir, Pir I og Pir II bør beholdes og videreutvikles som havn, eller om de bør transformeres til en ny og levende bydel. Det må etableres gode overganger mellom sentrumsformål og havn. 

Mange innbyggere ønsker bedre kontakt mellom beboerne og de blågrønne områdene i byen, fjorden og Nidelva. Å etablere flere offentlige badeplasser i strandsonen kan være en av flere fine måter å bedre kontakten på. 

Trondheim sentrum har en kystsone mot fjorden med potensial for flere leke- og rekreasjonsarealer og  opphold ved vannet. Mulighet for bading bør utredes. Mange steder er strømforhold og vannkvalitet begrensende faktorer.. Badeplassene bør tilrettelegges med tydelig og enkel adkomst, og med gode oppholds- og badekvaliteter. Slike kvaliteter kan være, sanitæranlegg eller mobile toaletter, parkmøbler, griller, besøkslekeplasser, avfallshåndtering, informasjonstavler og trapper ned til vannet for enkel tilgang til bading. 

På grunn av arealknapphet er det naturlig å vurdere etablering av nærmiljøanlegg eller andre aktivitetsanlegg i grøntarealene ved badeplassene. Badeplasser er naturlige portaler inn til strandsonen og bør kobles til grønne korridorer som går fra marka til fjorden. Brattøra har et privat sjøbad for medlemmer. Det kan være  potensial for å utvikle en urban, offentlig badeplass på Nyhavna (havnebad). Badeplassen kan bidra til å skape en sammenheng mellom strandsonen og Nidelvkorridoren; et lett tilgjengelig og attraktivt aktivitetsområde inn til de ulike delene av de grønne områdene i sentrum. Det er også mulighet for å etablere en offentlig badeplass med vannadkomst i Ilsvika med gode oppholdskvaliteter. Her kan badeplassen fungere som en kobling mellom Trondheimsfjorden og den grønne korridoren opp Ilabekken; en attraktiv aktivitetsportal for helårsbruk. Innbyggerne foreslår badebrygger, stupetårn, flytebrygger, og flytende, oppvarmede badebasseng og badstuer i fjorden.