FramtidsTrondheim - Trondheim sentrum i går og i dag

Trondheim sentrum i går og i dag

Den grønne Midtbyen: Kalvskinnet med Den katolske kirke, Elgeseter bro, Marinen og Nidarosdomen i front. Foto: Carl-Erik Eriksson/Trondheim kommune

Trondheim sentrum i går og i dag

Denne delen handler om Trondheim sentrum i dag; inkludert avgrensning av planområdet, stedsanalyse, og viktige drivere og utfordringer for utviklingen av Trondheim sentrum i årene framover.

Planområdet: Trondheim sentrum

Planområdet for Framtidsbilder Trondheim sentrum 2050 med sentrumsstrategi dekker Midtbyen innenfor elveslynga, og de fire tilgrensende sentrumsområdene. Området er basert på avgrensningen for sentrumsformål i kommuneplanens arealdel. Vi definerer hele dette området som Trondheim sentrum. I arbeidet med strategien har vi delt sentrum opp i fem delområder: Midtbyen, sentrum nord, sentrum øst, sentrum sør og sentrum vest. Trondheim sentrum dekker et areal på 7,6 km2 (7 554 544 m2)

Stedsanalyse av Trondheim sentrum

Stedsanalysen av Trondheim sentrum (2018), som er utarbeidet av Byplankontoret, systematiserer kunnskap for å forstå den historiske utviklingen, dagens situasjon og muligheter i framtida - både for sentrum som helhet og de fem ulike sentrumsområdene. Stedsanalysen er et eget vedlegg til sentrumsstrategien.

Kulturminner i sentrum

Trondheims særpreg er i stor grad skapt av de bevarte fysiske minnene om fortida. Midtbyen og kulturmiljøene i de øvrige delområdene, er viktige identitetsbærere for hele byens og regionens befolkning. Deler av Trondheim sentrum er samtidig allerede de tettest bebygde områdene nordenfjells.

Midtbyens plassering i landskapet er vesentlig for å forstå byens over tusenårige historie. Cicignons storslåtte, barokke byplan fra 1681 er lagt over en middelalderstruktur som fremdeles er lesbar. Byplanen er samtidig uløselig knyttet til omkringliggende landskap og landemerker, herunder siktlinjene mellom byens maktsteder, som Nidarosdomen, Kristiansten festning, Munkholmen, Lade og Gløshaugen.

I og omkring Midtbyen finnes den høyeste tettheten av bevaringsverdig bebyggelse og kulturmiljøer, og i alle de fem delområdene ligger verdifulle kulturmiljøer, med viktige siktlinjer mellom. Hele Midtbyen og en rekke områder innenfor det større sentrum er markert som hensynssoner kulturmiljø i kommuneplanens arealdel.

Natur og kulturlandskap i sentrum

Det store naturskapte landskapsrommet, Nidarosdomen og Nidelva er karakteristisk for Trondheim sentrum. To høydedrag i øst og vest danner landskapsrommet som ligner en «skål» og Nidelva danner en elvekorridor i dalbunnen. Det flate området innenfor elveslyngen rett før Nidelva renner ut i Trondheimsfjorden i nord danner den historiske bykjernen; Midtbyen.

Bebyggelsen ligger som et teppe over landskapet og følger terrengformasjonene. I sentrum består bebyggelsen i hovedsak av større institusjonsbygg, brygger og bygårder mellom to og fem etasjer fra starten av 1800-tallet fram til i dag. Bygårdene er hovedsakelig eldre trehusbebyggelse og murgårder, med innslag av moderne bygninger.

Byliv og bomiljø i sentrum

22 163 personer bodde i sentrum i januar 2019 ifølge folkeregisteret. Det tilsvarer omtrent en av ni av dette årets 196 131 innbyggere i Trondheim. Relativt færre barn bor i sentrum enn i byen som helhet. Lavest andel bor i Midtbyen, der kun 3,6 prosent av husstandene var barnefamilier. Relativt flere personer mellom 20-29 år bor i sentrum enn i byen som helhet. Person per bolig kan være spesielt lav i sentrum av Trondheim hovedsakelig på grunn av to faktorer: Det er en overvekt med boligtyper med få bosatte per bolig, og det er for få folkeregistrerte i forhold til faktisk bosatte. I sentrum sør er det færrest bosatte per bolig. Dette kan være på grunn av en overvekt med studenter som bor i nærheten av Gløshaugen og som ikke har folkeregistrert seg i Trondheim. Rene studentbyer/studentboligområder står for 1 300 av boenhetene (29 prosent) i sentrum sør.Tallet på bosatte i sentrum er trolig rundt 25 000, og det reelle tallet kan være enda høyere.

Sentrumsbeoerne er fordelt på 17 823 boliger. I Trondheim sentrum bor godt over halvparten i bygårder med tre etasjer eller mer. Sentrum har relativt få eneboliger og mange leiligheter i bygg med fem etasjer eller mer, sammenlignet med byen som helhet. Sentrum har relativt mange leiligheter som tradisjonelt har få personer per bolig. I gjennomsnitt bor det 1,24 folkeregistrerte personer per bolig i sentrum, men sannsynligvis er tallet 1,6 person per bolig på grunn av den store andelen uregistrert befolkning. Hele Trondheim har i gjennomsnitt 1,9 personer per bolig.

Omtrent 54 000 personer jobbet innenfor planområdet ved inngangen til 2019.

Byliv i krysset mellom gågatene Thomas Angells gate og Nordre gate. Foto: Trondheim kommune/Geir Hageskal

Dette finnes i sentrum i dag

Handel i sentrum

Midtbyen hadde en omsetning på 3,04 milliarder kroner mellom juli 2018-juni 2019, ifølge Trondheimsindeksen. Det tilsvarte omtrent 10 prosent av den totale handelsomsetningen i Trondheim på 31 milliarder kroner. Tyngdepunktet av handelen i Trondheim sentrum foregår i nordøstre kvadrant i Midtbyen og på Nedre Elvehavn. Sentrum har tre kjøpesentre: Trondheim torg, Byhaven og Solsiden, og i tillegg butikksenteret Mercur.

Kultur i sentrum

I sentrum er det over 30 store anlegg hvor kunst, kultur og/eller idrett er primæraktiviteten. I tillegg kommer funksjoner der kulturproduksjon- og formidling er en tilleggsaktivitet. Det er til sammen 36 byrom som brukes som kulturarenaer, og over tusen arrangementer i byrommene hvert år.

Rekreasjon og friluftsliv i sentrum

Parkene, friområdene, de grønne oppholdsrommene og transportårene langs strandsonen på Ila og Brattøra, langs Nidelva og opp Iladalen, båtforbindelsen fra sentrum og ut til Munkholmen og Midtbyrunden, nærturen rundt Midtbyen, er viktige områder og innfallsporter for rekreasjon og friluftslivsutøvelse i sentrum.

Byrom i sentrum

Torvet er det mest besøkte og mest brukte byrommet, og byrommet ved Studentersamfundet har flest syklister. Folk i byrommene synes at Bakklandstorget har de beste omgivelsene og at Vestfrontplassen er mest barnevennlig. Det viser de årlige byromsundersøkelser samlet i rapportene ”Folk i byen”, som systematisk registrerer antall forbipasserende, opphold og opplevd kvalitet i byrommene.

Barnehager, skoler og universitet i sentrum

I Trondheim sentrum ligger de kommunale barnehagene Ila, Iladalen, Ilsvika, Klæbuveien, Øya, Gartneriet, Krinkelkroken, Nedre Elvehavn, Svartlamoen, Voldsminde, Møllenberg, og de private barnehagene; Steinerbarnehagen i Ila, Andungen, Birralee, Barnas Hus, Midtbyen, Løkkan og Lademoen.

Trondheim sentrum består av deler av barneskolekretsene Ila, Singsaker, Bispehaugen og Lilleby. Ila skole er eneste kommunale skole innenfor planområdet. Kalvskinnet skole ligger også innenfor Trondheim sentrum, men er i dag ikke i drift som kommunal skole. Elever på ungdomstrinnet går på Sverresborg og Rosenborg. Steinerskolen, Birralee International School og Nidelven skole er private sentrumsskoler på grunnskolenivå. Steinerskolen har i tillegg videregående skole. Trondheim katedralskole, Bybroen og Thora Storm videregående skole ligger i Midtbyen. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet ligger både på Gløshaugen, Kalvskinnet, Midtbyen og integrert i universitetssykehuset St. Olavs på Øya.

Helse- og velferdssentre i sentrum

I sentrum er det flere helse- og velferdssentre. Kommunen drifter følgende helse- og velferdssentre: Ilevollen, Ilsvika, Hjorten, Buran og Laugsand. I tillegg har kommunen Øya helsehus og Helsevakt. E. C. Dahls driftes i dag som et kommunalt helse- og velferdssenter, men dette avvikles i 2021. Helse- og velferdssenteret Trondhjems Hospital ligger også innenfor strategiområdet. Dette driftes av en privat stiftelse. I tillegg er det en rekke boliger innenfor sentrumsområdet som driftes av private stiftelser/sameier, som er aldersklausulert.

Mobilitet i sentrum

I dag reiser trondhjemmere over 14 år i gjennomsnitt 3,4 ganger per dag. Midtbyen er målpunkt for rundt én av sju reiser i Trondheim, ifølge en spørreundersøkelse om reisevaner i 2017. Formålet med reisene er at cirka tre av ti skal på jobb i Midtbyen, to av ti skal handle eller oppsøke tjenestetilbud, og tre av ti har formålet besøk/fritid/idrett. To av tre som jobber og sju av ti som handler i Midtbyen reiser med miljøvennlige reisemidler; gange, sykkel og kollektivtrafikk - noe som langt høyere enn snittet i Trondheim.

Drivere og utfordringer for utviklingen

Vi blir stadig flere folk i Trondheim by, noe som medfører økt transportbehov. Samtidig med dette skal vi utvikle en by det er lett å leve miljøvennlig i. Usikre drivere som økonomisk og teknologisk utvikling, befolkningsvekst og klimaendringer i form av uforutsigbar havstigning og mer ekstremvær gir oss mange muligheter, men krever samtidig aktiv handling fra kommunen side.

Sentrum har flere utfordringer og problemstillinger knyttet til areal- og transportutviklingen, som sentrumsstrategien bør bidra til å løse: Å redusere transportbehovet gjennom å begrense arealutvikling utenfor sentrumskjernen, øke boligbyggingen i sentrumsområdet, få flere barn og barnefamilier til å bo i sentrum, ta vare på viktige kulturhistoriske verdier og oppnå ambisiøse klimamål. Internasjonale trender som kommer til Trondheim vil bidra til nye utfordringer og muligheter for sentrumsutviklingen.

Redusere transportbehovet i Trondheim som helhet

Om lag 50 prosent av klimagassutslippene i Trondheim kommer fra transport. Totalt er det 520 000 daglige reiser blant voksne i Trondheim. Litt over halvparten av disse reisene foregår med bil, 25 prosent med kollektiv, 9 prosent med sykkel og 13 prosent med gange. 64 500 av de daglige reisene ender i Midtbyen, som dermed er målpunkt for rundt én av sju reiser i Trondheim.

For å nå kommunens ambisiøse klimamål om 80 prosent utslippsreduksjon av klimagasser innen 2030 (sammenlignet med 1991-tall) og målet om nullvekst i personbiltrafikken må vi redusere transportbehovet. Byutredningen viser at lokalisering av boliger og arbeidsplasser gir betydelige utslag på endringer i transportarbeidet (antallet reisende x gjennomsnittlig reiselengde) som følge av befolkningsøkningen fra 2016–2030. Det såkalte kompaktalternativet for arealbruken, der 90 prosent av befolkningsøkningen skjer i sentrumsområdene, har størst positivt utslag på transportarbeidet. Utslaget vil bli enda større i et 2050-perspektiv fordi befolkningsøkningen da vil utgjøre en større andel sammenlignet med eksisterende innbyggere. Samtidig er det svært krevende å bygge byen innenfra og utover, og vil kreve mye av alle aktører som er involvert i byutvikling.

De fire arealealternativene i Byutredningen (2017).

Øke andelen boligbygging i sentrum

Byutredningen viser at spredt arealutvikling gir et større transportbehov. I tillegg kan økt boligutvikling bidra til å styrke handelstilbudet lokalt. Å øke andelen arealutvikling i sentrumsområdet vil derfor være et viktig grep både når det gjelder transport og ønsket om økt handel i Midtbyen. Siden 2011 er det bygd flest boliger øst i byen; på Ranheim, Lade, Strindheim og Brundalen – hvis en ser bort fra studentboligprosjektene på Lerkendal og Moholt. De siste ti årene er det bygd cirka 1 400 boliger i sentrum. Størstedelen av disse boligene er bygd ved Lerkendal, Nedre Elvehavn, Elgeseter og i Ilsvika. De siste ti årene har det blitt bygd 150 boliger i sentrum i planer med færre enn ti boliger.

I vedtatte og igangsatte reguleringsplaner med ti boliger eller mer, er det registrert et potensial på cirka 6 700 boliger i Trondheim sentrum. Den største planen er Nyhavna med et anslag på potensial for 3 100 i boliger. Sammen med Nyhavna er det rundt 5 150 mulige boliger i sentrum øst i eksisterende planer. I tillegg kommer boligutbygging i fortettingsprosjekter med mindre enn ti boliger, og større planer som ikke er påtenkt ennå. Boligbyggingen i Trondheim blir også innvirket at det totale tilbudet i hele Trondheimsregionen, både i form av antall planlagte boenheter, og type boliger som planlegges

Samtidig blir kjøpesentrene på Lade/Leangen og på Tiller stadig mer utbygde med nye kvadratmeter og nye butikker, og de blir stadig mer tilgjengelige med bil sammenlignet med Midtbyen. Det gjør at transportsystemet blir mer bilbasert og Midtbyen taper markedsandeler av handelsomsetningen i konkurranse med kjøpesentrene i utkanten av byen. Da taper Midtbyen og sentrum – og byen som helhet.

I hvor stor grad kommunen vil nå målene i plan for sentrumsutvikling avhenger av hva en gjør i resten av byen. Kommunen kan ikke bare se på sentrum og Midtbyen isolert gjennom tiltak og virkemidler for å nå visjonen om et levende og attraktivt bysentrum. Vi må samtidig redusere byspredningen som skjer gjennom boligbygging i ytterkanten av byen, og utvidelse og nybygging av store, konkurrerende kjøpesentra utenfor sentrum. I tillegg må det offentlige gjennom Miljøpakken iverksette tiltak for å minske personbiltrafikken, og stimuleringstiltak for å fremme gåing, sykling og kollektivtransport.

En internasjonal megatrend som vil påvirke arealbruken vår, er nettverkssamfunn og delingsøkonomi. Trenden er i tråd med FNs bærekraftsmål, der vi går fra å eie til å leie, fra å kjøpe produkter til å kjøpe tjenester og service, og fra å søke institusjoner og hierarkier til relasjoner, fellesskap og partnerskap. Man ser raske endringer i handelsvaner på nett og i butikk. Innenfor transport går vi fra privateide kjøretøyer med forbrenningsmotorer, til lav- og nullutslippskjøretøy med hydrogen og el som drivstoff, og førerløse transportmiddel som vi deler med andre.

Få flere barn og barnefamilier i sentrum

I dag har sentrum en lav andel barnefamilier. I Midtbyen er kun 3,6 prosent av husstandene barnefamilier. For barnefamilier er det viktig med riktige boligtyper og -priser samt nærhet til arbeidsplass, lekekamerater, barnehager, skoler, lekeplasser, grøntområder og sammenhengende områder uten motorisert trafikk. Det er god tilgang på barnehageplasser, de fleste av disse ligger utenfor elveslyngen rundt Midtbyen. Plan for friluftsliv og grønne områder viser en underdekning av lekeplasser, nærmiljøanlegg og parker i sentrum.

Innenfor bosetting opplever vi i internasjonal sammenheng befolkningsvekst, økende migrasjon, urbanisering, gentrifisering og aldrende befolkning. I Trondheim sentrum er den sterkeste befolkningsveksten forventet i aldersgruppene over 67 år. Det er forventet en viss nedgang i aldersgruppen 20–44 år, på grunn av lavere innflytting til kommunen over tid. Det er stor usikkerhet knyttet til veksten blant barn og de mest mobile gruppene. Dette gjelder særlig personer i starten av 20-åra, og relativt flere personer mellom 20-29 år bor i sentrum enn i byen som helhet. Feminisering av samfunnet har også blitt et begrep ettersom flest kvinner tar høyere utdanning og flere kvinner enn menn bor i byene – dette er en trend som også kan komme til Trondheim i årene fram mot 2050.

Ta vare på viktige eksisterende kulturhistoriske verdier

Trondheims særpreg er i stor grad skapt av de bevarte fysiske minnene om fortida. Midtbyen definerer det historiske sentrum av byen, og er en identitetsbærer for hele byens befolkning. Området inneholder mange av de mest sentrale enkeltelementene som er kulturminner etter Trondheims tusenårige historie, og Midtbyen har synlige spor etter alle sentrale faser: Middelalderbyen med stenkirkene, kirkeruinene og gatestrukturen til veitene; Cicignons velbevarte og tydelige barokke byplan fra 1681, med brede gater og Torvet i sentrum; Bryggene i Fjordgata og Kjøpmannsgata; De store 1700-talls trepaleene; Den gamle institusjons- og industribebyggelsen på Kalvskinnet; Trebyen som oppsto etter bybrannene i 1841 og 1842; Forseggjorte bygårder, institusjons- og forretningsbygg i mur fra de siste 200 årene med høy arkitektonisk verdi. I dag er det flere pågående planer og prosjekter som jobber med å videreføre og ivareta kulturverdier i sentrumsområdet. Samtidig finnes det flere eksempler på at kulturhistoriske elementer går tapt som følge av manglende kunnskap og vedlikehold.

I kraft av den kulturhistoriske helheten som Midtbyen representerer, og Trondheims rolle i norgeshistorien, er byområdet vurdert som av nasjonal interesse. Midtbyen er markert som hensynssone for kulturminner i kommuneplanens arealdel. Midtbyen inneholder en rekke fredede bygninger og flere spesialregulerte bygninger og miljøer, og Cicignons byplan er et nasjonalt kulturminne. Midtbyen er Trondheims fremste og mest verdifulle kulturmiljø, med meget høy verdi også i nasjonal sammenheng. Midtbyen har en sammenhengende trehustradisjon fra den tidligste bydannelsen og frem til 1845, en tradisjon som ble videreført i randsonene etter dette. Veiter med bebyggelse i mur og tre utgjør kvartalenes indre struktur, i kontrast til Cicignons byplans rette og brede gater. I andre deler av sentrumsområdet finner man lystgårder, karakteristisk trehusbebyggelse, kirkebygg og nyere tids kulturminner, som eksempelvis bunkere fra andre verdenskrig.

Oppnå ambisiøse klimamål

Klimaet er i endring: Temperaturen og nedbøren vil øke og havet vil stige. En ny rapport fra FNs klimapanel (september 2019) viser at havstigning skjer raskere og vil ha større omfang enn hva tidligere kunnskap har lagt til grunn. Estimater for konsekvenser av klimaendringer vil ha stor usikkerhet knyttet til seg, både hva gjelder tid og omfang. Trondheim kommune har derfor laget en ambisiøs klimaplan. EU har gitt Trondheim stemplet “smart by” og FN har gitt merkelappen “centre of excellence” for smart og bærekraft byutvikling, og byen skal være med å gå foran i bærekraftig byutvikling i Europa. Viktige tema er energieffektive bygninger, lokalklimatisk komfort med sikker overvannshåndtering, havnivåstigning, blå og grønne kvaliteter, og klima- og miljøeffektive transportformer. Klimatilpasning og spesielt klimasårbarhet når det gjelder havnivåstigning og stormflo er grundig vurdert i planlegging og gjennomføring av byutviklingsprosjekter i kystnære områder, slik som Ila, Brattøra og Nyhavna i sentrum. Kommunens utfordringer vil ligge i å finne frem til riktige handlinger og tiltak i de ulike områdene til riktig tidspunkt for å nå målene.