Viktige utfordringer

Å se byen under ett

I Trondheim skjer mye av arealutviklingen i ytterkanten av byen. Siden 2011 er det bygd flest boliger øst i byen; på Ranheim, Lade, Strindheim og Brundalen – hvis en ser bort fra studentboligprosjektene på Lerkendal og Moholt. Samtidig blir kjøpesentrene på Lade/Leangen og på Tiller stadig mer utbygd med nye kvadratmeter og nye butikker, og de blir stadig mer tilgjengelige med bil sammenlignet med Midtbyen. Summen er at og transportsystemet blir mer bilbasert og Midtbyen taper markedsandeler av handelsomsetningen i konkurranse med kjøpesentrene i utkanten av byen. Da taper Midtbyen og sentrum – og byen som helhet. I hvor stor grad kommunen vil nå målene i plan for sentrumsutvikling avhenger av hva en gjør i resten av byen. Kommunen kan ikke bare se på sentrum og Midtbyen isolert gjennom tiltak og virkemidler for nå visjonen om et levende og attraktivt bysentrum, men må samtidig redusere byspredningen som skjer gjennom boligbygging i ytterkanten av byen, og gjennom utvidelse og nybygging av store, konkurrerende kjøpesentra utenfor sentrum. I tillegg må det offentlige gjennom Miljøpakken iverksette restriktive tiltak for å minske personbiltrafikken, og stimuleringstiltak for å fremme gåing, sykling og kollektivtransport.

Å møte internasjonale trender

Samtidig må planarbeidet ta høyde for internasjonale trender som kommer til Trondheim, og som vil bidra til nye utfordringer og muligheter for sentrumsutviklingen. En internasjonal megatrend er nettverkssamfunn og delingsøkonomi, der vi går fra å eie til å leie, fra å kjøpe produkter til å kjøpe tjenester og service, og fra å søke institusjoner og hierarkier til relasjoner, fellesskap og partnerskap. En annen internasjonal megatrend er kunnskapssamfunnet og demokratiseringen av informasjon og individualisering av mediene, samtidig som den teknologiske utviklingen stadig går raskere. Innenfor handelen ser vi økende netthandel og polarisering av forbruk der budsjett og luksus går fram, og mellommarkedet går tilbake. Innenfor bosetting opplever vi befolkningsvekst, økende migrasjon, urbanisering, gentrifisering og aldrende befolkning. Feminisering av samfunnet har også blitt et begrep ettersom flest kvinner tar høyere utdanning og flere kvinner enn menn bor i byene. Innenfor transport går vi fra privateide kjøretøyer med forbrenningsmotorer som drives av diesel og bensin til lav- og nullutslippskjøretøy med hydrogen og el som drivstoff, og førerløse biler, busser og ferjer som vi deler med andre.

Å lage et oppdatert styringsverktøy i Midtbyen

Midtbyen har imidlertid flere utfordringer knyttet til areal- og transportutviklingen i dag, som områdeplanen kan bidra til å løse. Midtbyplanen har vært avgjørende for styringen av Midtbyen siden fastsettelsen i 1981 fram til i dag. Planen har gitt mulighet for utvikling av både private eiendommer og offentlige arealer. Midtbyplanen stilte krav om oppfølgende bebyggelsesplan (detaljregulering) før bygging i Midtbyen. Grunnet mange nye detaljregulerings-/bebyggelsesplaner siden Midtbyplanen ble vedtatt i 1981, gjelder ikke denne planen for store deler av nordøstre kvadrant i Midtbyen i dag.

I oppfølgende detaljreguleringer har Midtbyplanens bestemmelser når det gjelder tilpasning til eksisterende utforming og høyder imidlertid ført til omfattende diskusjoner i enkeltsakene. Diskusjonene har vist at intensjon om tilpasning i Midtbyplanen fortsatt er aktuell, samtidig som planens bestemmelser ikke er klart nok formulert. Veileder for plan- og byggesaker i Midtbyen (2013) skulle tydeliggjøre kommunens retningslinjer og gjøre saksbehandlingen mer forutsigbar for utbyggere i Midtbyen. Da man startet arbeidet med Midtbyveilederen spurte politikerne Rådmannen om man trengte en ny juridisk områdereguleringsplan. Svaret fra Rådmannen var da nei. Veilederen har vært brukt både i saksbehandlingen i regulerings- og byggesaker, men er ikke en juridisk bindende plan. Allerede to år etter at Midtbyveilederen ble vedtatt, bestilte bygningsrådet en revidering av Midtbyplanen fra Prinsens gate og østover.

Byutviklingspolitikken i Trondheim er endret siden Midtbyplanen ble vedtatt. I 1981 var politikken å henvise arealkrevende utbyggingsprosjekter til avlastningssentra og holde utnyttelsen i Midtbyen på daværende nivå. I dag er den vedtatte politikken at byen skal bygges innenfra og utover, samtidig som det grønne preget og det historiske bybildet skal tas vare på. Midtbyens arealer skal utvikles både gjennom fortetting og transformasjon av eksisterende byrom og bebyggelse, og gjennom bevaring av viktige kulturminner over og under bakken.

Flere folk gjennom høyere tetthet av boliger, arbeidsplasser, butikker, turistdestinasjoner, kulturarenaer, arrangementer, serveringssteder, og tilbydere av service og tjenester vil bidra til å nå visjonen om et enda mer attraktivt og levende bysentrum. Samtidig må man finne en balanse mellom bevaring av uerstattelige kulturminner og identitetsbærere, og forutsigbare rammer for utvikling. Rådmannen ser derfor nødvendigheten av et oppdatert styringsverktøy gjennom en ny juridisk bindende områdereguleringsplan med revurderte bestemmelser for nordøstre kvadrant i Midtbyen.

Å finne balanse mellom utvikling og bevaring

Den viktigste utfordringen i planarbeidet er altså å lage gode rammer for utvikling og samtidig bevare eksisterende særtrekk og kulturminner i nordøstre kvadrant i Midtbyen.

Innenfor planområdet er det få ledige tomter for utbygging. Å rive verneverdig bebyggelse og erstatte dem med nye bygg er ikke ønskelig, og kun aktuelt etter en brann. Fortetting gjennom ny bruk og bygging på tak og i bakgårder, og ny bruk, tilpasning og transformasjon av eksisterende bebyggelse, er derfor det mest aktuelle temaet i områdeplanen. En slik infill-fortetting legger stort press på eksisterende strukturer og den verneverdige bebyggelsen i Midtbyen. Nye og endrete bygninger kan bidra til å redusere særpreget og de kulturhistoriske verdiene. Byantikvaren oppfatter at mange viktige kulturminner er truet, og ønsker å bevare eksisterende bygninger og kvaliteter gjennom å regulere til bevaring. Bygningshøyder og verdien av gårdsrommene blir også en viktig problemstilling i planarbeidet.

I Midtbyplanen ble det lagt inn mange vernehensyn og intensjon var en gradvis fornyelse av bebyggelsen, gjennom både å bevare og videreutvikle Midtbyens særpreg og helhetsmiljø. Det var spesielt viktig å beholde Trondheims karakter som treby. Fire områder er regulert til spesialområde bevaring (hensynssone kulturmiljø) gjennom Midtbyplanen, men kun bryggene i Fjordgata og Kjøpmannsgata ble regulert til bevaring i nordøstre kvadrant i Midtbyen. I sitt stadfestelsesbrev pekte Miljøverndepartementet på at enkelte kvartaler i nordøstre kvadrant burde vært regulert til bevaring, da det var store konsentrasjoner av ikke-fredet bevaringsverdig bebyggelse her. Departementet ba om at dette ble tatt opp til nærmere vurdering. Samtidig var det sikret i planen at all verneverdig bebyggelse som var vist i det vedlagte “Antikvarisk utvalgs kart fra 1976” ikke kunne rives, men skulle bevares. I dag er det byantikvarens kart for antikvarisk verdifull bebyggelse som legges til grunn. Dette kartet har blitt revidert i 1991 og 2010, men kartet er fremdeles ikke juridisk bindende. En ny områdeplan gir mulighet for et sterkere vern av kulturminner, og en tydeligere forutsigbarhet for hvor og hvordan man kan utvikle området gjennom å bygge nye og endre eksisterende bygninger og byrom, og verne eksisterende bygninger og byrom.

Å løse arealbrukskonflikter i byrom og bygninger

En annen utfordring er arealbruk i byrom og bygninger. Det er uttalt ønske fra næringslivet om å utnytte Midtbyens arealer bedre gjennom mer hensiktsmessige, større og sammenhengende flater til handel, kontor og bolig. Bygningsrådet bestilte i sitt møte 27.5.15 en revidering av Midtbyplanen for å legge til rette for en mer effektiv arealutnyttelse der det er hensiktsmessig, og samtidig gi et tydeligere vern av de byggene det er naturlig å gi dette til.

Flere boliger, arbeidsplasser, butikker, service- og tjenestetilbud, undervisningsarenaer, kulturarenaer, serveringssteder og utesteder i de samme eller nærliggende bygninger, og mer bruk av de offentlige byrommene til festivaler, arrangementer, salg og uteservering kan føre til flere arealbrukskonflikter.

At stadig flere bor utenfor Midtbyen og sentrum har gitt større avstand mellom bolig og arbeidssted. Det gjør at stadig flere reiser stadig mer og lengre i hverdagen. Det har gitt følger for byrommene i Midtbyen – både gatene og plassene. Gatene har gått fra å være like mye møteplass for mennesker som transportårer, til å bli mellomrom og barrierer, som det er tungvint eller farlig å krysse. I de mest trafikkerte gatene er det vanskelig å føre samtaler på grunn av støynivået. Trottoarsonen med trerekker, møbler og belysning, som utgjorde skillet mellom kjørefeltene og fortauene – og mellom de store hellene og brosteinen – har forsvunnet mange steder i Midtbyen. Det sikre skillet mellom fotgjengere og kjøretøyer er enten innlemmet i kjørebanen eller tatt i bruk til parkering. Til tross for enkelte gågater er det arealet fotgjengerne har til disposisjon blitt mindre enn før. Fordeling av gatetverrsnitt for ulike trafikantgrupper og forslag til ny gatebruk bør imidlertid først og fremst løses gjennom arbeidet med revideringen av Gatebruksplanen for Midtbyen fra 20017.

I planarbeidet må en se på muligheten for ny, fleksibel bruk av eksisterende bygningsmasse og større utnyttelse av bakgårder. En revurdering av reguleringene for arealbruk i Midtbyen vil være en del av arbeidet med områdeplanen. Arealbruksformålene i en ny plan bør i utgangspunktet være svært fleksible, men vurderinger om lokalisering, omfang og krav knyttet til boligetableringer vil være et særlig tema i planarbeidet. Retningslinjene i Midtbyveilederen kan brukes som et utgangspunkt. Det vil også være viktig å se på hvordan retningslinjer for arealbruk kan understøtte målet om levende, attraktive og tilgjengelig byrom, og undersøke om deler av byromsstrategien Byrom i sentrum kan forankres juridisk som bestemmelser.

Å oppklare ulike tolkninger av begreper om utforming

Utviklingen i retning av større og mer sammenhengende flater til handel, kontor og bolig gir konsekvenser for bybildet: De store enhetene sprenger målestokken i det tradisjonelle bildet av Midtbyen med mindre enheter og lavere høyder. I behandlingen av plan- og byggesaker har det blitt gjort en rekke tolkninger av begreper i Midtbyplanen: Nidarosdomens rolle i landskapet, gatestruktur og gatebilde, tilpasning til bebyggelse, trehusbyen og bryggerekkenes betydning er begreper som har blitt drøftet.

Politikerne ønsker også at den veiledende byggehøyden på fire etasjer i gjeldende Midtbyplan skal revurderes gjennom eksempelvis å differensiere den i ulike områder i byen.

En revurdering av bestemmelsene i Midtbyplanen om høyder, utnyttelse, byggelinjer, volumoppbygging, fasader, gårdsrom, tak og takoppbygg, farger og hjørner må gjøres som et ledd i arbeidet med områdeplanen. Retningslinjene i Midtbyveilederen kan brukes som et utgangspunkt.

Å lage et mer attraktivt bo- og oppvekstmiljø

I dag er det mindre attraktivt å bosette seg og å bli boende i Midtbyen for barnefamilier. Det utfordrende å få til nye gode bomiljøer i en allerede tett Midtby med hyblifisering, høy flytteandel, knapphet på trygge og gode utearealer, i rød støysone, og med få barnehager og uten et offentlig skoletilbud. En fortetting med flere beboere vil bety mer behov for offentlig tjenestetilbud, uterom, avfallshåndtering, parkering for sykkel eller bil.

For å sikre gode og stabile bomiljøer må en legge til rette for en balanse mellom boliger og andre sentrumsfunksjoner. Uterommene må være attraktive, levende og tilgjengelige – og trygge for barn. I arbeidet med områdeplanen må flere av de gjeldende bestemmelsene til uteareal og støy i kommuneplanens arealdel revurderes for å kunne få inn flere boliger i Midtbyen.